48590950507 dd138d616b k

Onsdag 18.08

Tid: 12.15-13.00
Sted: Bystyresalen, Arendal kultur- og rådhus

Aktivisme og mot aktivisme kan ha et preg av politisk ekstremisme. Gjelder de samme grensene for høyre- og venstremobilisert aktivisme?

Ytringsfriheten sikrer mangfold i det politiske ordskiftet, og i et demokrati skal det være plass til både aktivisme og opposisjon. Men hvor går grensen? Når vold benyttes som et virkemiddel til å fremme eget politisk syn eller markere motstand mot andres, har det et preg av politisk ekstremisme.

Hvordan oppfattes politiets rolle i offentlige politiske markeringer? Det forkommer kritikk av politiets bruk av makt eller ressursbruk i forbindelse med enkelte politiske markeringer. Politiet forklarer innsatsen med vern av liv og helse, hindre ordensforstyrrelser, og samtidig tilrettelegge for ytringsfrihet.

Politiet er politisk nøytralt, men går grensene ved barrikadene? Kan retorikken før, under og etter en markering være med på å legitimere vold som virkemiddel i det offentlige ordskiftet, og har politikerne et ansvar her? Hva skjer når man kaller aktivistgrupper for voldelige ekstremister? Kan forventningen om vold være et mål i seg selv for enkelte aktivister? Hvordan påvirker voldsaspektet det offentlige ordskiftet?

I trusselvurderingen fra 2020 forventer PST politisk motiverte voldshandlinger mot politiske meningsmotstandere, det forventes at voldsbruken vil vedvare i 2021. Er dette en demokratisk utfordring?

PANELSAMTALE:

PLATTFORM - Norsk institutt for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme inviterer følgende fagpersoner til panelsamtale:

  • Ingunn Foss (H) - Justiskomiteen
  • Marie Benedicte Bjørnland - Politidirektør
  • Sindre Bangstad - Forsker ved KIFO og Forsker II ved ARKIVET / Plattform
  • Lars Erik Berntzen - Postdoktor ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen og en av Norges fremste eksperter / forsker på ytre høyre, aktivisme og polarisering
  • Moderator: Omar Sadiq, leder i PLATTFORM

Arrangør: PLATTFORM - Norsk institutt for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

Tid: 13.15-14.00
Sted: Bystyresalen, Arendal kultur- og rådhus

«Barn som vokser opp i lavinntektsfamilier skal ha de samme mulighetene og den samme friheten til å skape sin egen fremtid som alle andre. De skal få god omsorg, bo trygt, kunne etablere stabile vennskap i oppveksten og føle seg verdifulle i samfunnet», slår Regjeringen fast. Men er dette tilfelle?

Å vokse opp i fattigdom, er å være på utsiden av samfunnet fra den dagen man er født. Å ikke ha råd til bursdagsgaver, kino eller en tur i svømmehallen med gjengen. Å smøre leverposteien så tynt som overhode mulig. Å fryse på beina. Å se at mamma eller pappa alltid er bekymret. Statistisk sentralbyrå viseross at personer født inn i lavinntektsfamilier har økt fare for å bli hengende etter på flere levekårsområder.

For at et demokrati skal fungere, må det bygges på en grunnmur av sosial rettferdighet. Når forskjellene i samfunnet øker, øker også faren for at denne grunnmuren slår sprekker. Oppvekst i vedvarende lavinntekt er derforer dobbelt katastrofalt. Først og fremst for dem som berøres direkte - men også for det storsamfunnet som tillater at det skjer. Professor Andrés Rodríguez-Pose ved London School of Economics forklarer den voksende misnøyen i Europa som «hevnen fra stedene uten betydning».

Ofte er problemet lenge usynlig. For hvem ser det barnet som ikke har mulighet til å møte opp, enten det gjelder bursdag, leirskole, skidag eller fritidsaktiviteter? Det er vanskelig å snakke høyt om noe man skammer seg over, og det er skambelagt å være fattig i Norge. Den nobelprisvinnende økonomen Amartya Sen påpeker hvordan fattigdomsskam fører til sosial isolasjon som igjen har en forsterkende effekt på selve fattigdommen. Ivar Lødemel, professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, sier det slik: «Føler du skam, så ønsker du å være usynlig. Slik forsvinner også evnen din til å gjøre noe med den fattigdommen du er rammet av».

Siden 2006 har antall barn i befolkningen vår økt med 2,7 prosent, mens antall barn i lavinntektsgruppen har økt med 70,8 prosent. Nesten 12 prosent av norske barn, eller over 115.000 individer, vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. Og dette er tall fra før koronaen traff oss.

Som samfunn kan vi ikke akseptere at ett av ti barn vokser opp på utsiden av fellesskapet. ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, Røde Kors og FN-sambandet ønsker med dette å invitere til en bred tverrpolitisk samtale om reelle politiske løsninger på vår nasjons fattigdomsproblematikk.

Medvirkende:

  • Kristine Storsletten Sødal. Direktør, ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.
  • Birgit Amalie Nilssen. Programansvarlig, ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.
  • Kaisa H. Suckow. Filmskaper, Uavhengig.

Med forbehold om endringer.

Arrangør: ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, Røde Kors og FN-sambandet

Tid: 14.15-15.00
Sted: Bystyresalen, Arendal kultur- og rådhus

Hva vet vi i dag om rasistisk språkbruk mot asiater som følge av pandemien? Hvordan ligner og skiller disse fordomsuttrykkene seg fra rasisme under andre historiske samfunnskriser? Hvordan ligner og skiller den seg fra jødehat og muslimhat?

Hva er freds- og menneskerettighetssentrenes rolle i arbeidet med forebygging? Hvordan arbeider sentrene? På hvilke områder lykkes de, og hvilke områder ikke?

Medvirkende:

  • Yohan Shanmugaratnam. Journalist og forfatter.
  • Solveig Hessaa-Swinto. Fagkoordinator for inkludering og mangfold, ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.
  • Solveig Moldrheim. Undervisningsleder, Raftostiftelsen.
  • Vibeke Moe, Stipendiat og prosjektleder, HL-senteret.
  • Justine Nguyen, aktivist og samfunnsdebattant.

Med forbehold om endringer.

Arrangør: ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, Narviksenteret, Nansen Fredssenter, Det Europeiske Wergelandsenteret, Raftostiftelsen, HL-senteret og Falstadsenteret

Tid: 15.30-17.00
Sted: Bystyresalen, Arendal kultur- og rådhus

Hvordan oppleves den offentlige samtalen om rasisme i Norge i dagens samfunn? Hvilke ulike erfaringer, perspektiver og virkelighetsforståelser finnes iblant oss i et samtalelandskap der frustrasjon, usikkerhet, norsk nasjonalidentitet, levde erfaringer ignoranse, doktorgrader og kommentarfelt utfolder seg om hverandre?

Rasisme og dens konsekvenser har på ulike måter hatt større plass i vår kollektive bevissthet det siste året. Drapet på George Floyd og de påfølgende opptøyene i USA, rasisme mot norske asiater knyttet til COVID-19 og 20-årsmarkerkingen for drapet på Benjamin Hermansen i 2001 er noe av det som har blitt snakket om. Samtalene har foregått i aviser, på digitale scener, i klasserom og i kommentarfelt, men er vår opplevelse av samtalen lik? Hvor står vi i 2021 i arbeidet med å «snakke om det» – og hva kan vi gjøre for at denne kollektive samtalen kan bli bedre og mer fruktbar?

Gjennom en folkedialog inviterer Nansen Fredssenter til en øvelse i nettopp dette. Samtaleformen inviterer til en annen type samtale enn en debatt eller panelsamtale. Alle oppmøtte er velkomne til å dele erfaringer og lytte til hverandre på en ærlig, utfordrende og åpen måte, der personlige erfaringer, refleksjoner og meninger er i fokus framfor tall, fakta og argumentasjon. Samtalen fasiliteres av en dialogfasilitator som ledsager prosessen, men tar ingen styring på samtalens innhold.

Arrangør: Nansen Fredssenter