Englandsfarere - 80 år etter

Prosjektet «Englandsfarere – 80 år etter» har hatt som mål å utvikle ny kunnskap om overfartene som gikk fra Sørlandet i mindre sivile båter til Storbritannia under krigen, hedre menneskene som deltok og gjøre deres historie kjent. Nesten 100 personer i minst 23 sivile båter, bl.a. sjekter, utførte denne flukten fra Sørlandet i 1940-41. Disse er også kjent som “Englandsfarere”.

Prosjektet kom i gang vinteren 2018, da Jarle Føreland kontaktet ARKIVET og informerte om planene om å gjøre en liknende tur med en sjekte fra Sørlandet til Storbritannia i 2020, 80 år etter Norge ble okkupert av Nazi-Tyskland. Grunnbesetningen på denne sjekta har siden da blitt endret, og nå er det Tony Teigland som er prosjektleder for en besetning på fire. Pga. korona-pandemien ble reisen i 2020 utsatt, og reisen ble gjennomført i 2022. Mer informasjon om den båtturen kan sees på prosjektets Facebook-side.

Buckie i Skottland var målet for reisen. Den lille byen nord for Aberdeen ble omtalt som “Little Norway” under krigen pga. de mange nordmennene som oppholdt seg her. Dette er en arv som Buckie i dag med stolthet promoterer, bl.a. gjennom denne nettsiden.

ARKIVET samarbeider med både Fædrelandsvennen og Sanden Media om å formidle historien om Englandsfarerne fra Sørlandet. 18. mai 2020 hadde blant annet FVN et helt bilag viet til denne historien. Sanden Media har laget dokumentarfilm om flere av historiene til de som reiste over Nordsjøen.

Sjekta ”Cathinka” på vei over Nordsjøen 16. August 1941. © ARKIVET.

ARKIVETs bidrag i dette prosjektet handler i første rekke om å være en kunnskapsleverandør. I arbeidet med å kartlegge båter som dro over, hvem som var med og hva som skjedde med dem, har vi dratt stor nytte av arbeidet til vår tidligere kollega, Johnny Haugen. Ragnar Ulstein sine bøker «Englandsfarten» (1965-67, 1979) har også vært viktig. Som en del av dette prosjektet har historiker Simen Zernichow ved ARKIVET studert hva slags tjeneste de som reiste over gikk inn i etter overfarten, med det såkalte London-registeret som kilde. Han har også ved National Archives i London, undersøkt rapporter som Englandsfarere avga ved ankomst Storbritannia. Historiker Steinar Andreassen, som også er barnebarn av Englandsfarer og krigsseiler Søren Brandsnes, har på frivillig basis bistått i kartlegging av nye opplysninger om personer og båter. Prosjektleder for ARKIVET er historiker, PhD, Bjørn Tore Rosendahl. Han er også ansvarlig for et forskningssamarbeid med professor Peter Reid ved Robert Gordon University i Aberdeen, som er i ferd med å utvikles i kjølvannet av dette prosjektet.

Det nøyaktige antallet båter og personer som reiste fra Sørlandet er fortsatt noe usikkert. “Nye” båter og personer er blitt oppdaget i løpet av prosjektet. Status i dag er at nesten 100 personer i minst 23 sivile båter, reiste over i perioden 1940-1941. Av disse forsvant to båter sporløst, mens en annen båt ble innbrakt etter å ha blitt oppdaget av et tysk fly. En publisering av skjebnen til alle overfartene fra Sørlandet og menneskene om bord vil skje senere i prosjektet. Et foreløpig funn vi har gjort, er at de som reiste over fra Sørlandet ikke så mye flyktet fra noe, men heller til noe. Basert på funnene vi har gjort i hva slags tjeneste de gikk inn i etter ankomsten til Storbritannia, kan vi anta at de fleste gjorde den risikable turen for å delta i kampen mot Nazi-Tyskland og for frigjøringen av Norge.

I åpen sjekte fra Flekkefjord, ført av kaptein Wadel, ankommer disse fem Scapa Flow august 1940. © IWM A 877

Englandsfarten fra Sørlandet var i antall beskjeden i forhold til den som foregikk fra Vestlandet, hvor den også var mer organisert. I september 1941 forordnet Josef Terboven at det skulle være dødsstraff for de som uten tillatelse dro fra Norge til en fiendestat eller gjorde forberedelser til en slik ferd. Alle som var involvert i flyktningtransport, risikerte dødsstraff. Våren 1942 var den sivile Englandsfarten mer eller mindre slutt.

Det var om lag 3300 englandsfarere som under okkupasjonen ankom alliert havn over Nordsjøen fra Norge. Av disse var ca. 300 kvinner, som for det meste gikk inn i sanitets- og kontortjeneste. Ca. 300 sivile farkoster ble totalt benyttet i overfarten til Storbritannia. Det er kjent at 18 båter med 158 mennesker totalforliste på overfarten, de fleste gikk ned i uvær. I tillegg ble 7 båter med 77 mennesker tatt av okkupasjonsmakten. Tre båter mistet folk under overfarten, tre mennesker druknet og en drept av tyske kuler. Englandsfarten – kombinert med annen illegal aktivitet – ser ut til å ha kostet 321 mennesker livet eller rundt ti prosent.