ARKIVET gammelt bygg

Gestapos hovedkvarter

I årene 1942-1945 fungerte ARKIVET som politistasjon for Sipo, det tyske sikkerhetspolitiet. Gestapo var den utøvende delen av Sipo. Arresterte fra hele landsdelen ble brakt til ARKIVET for forhør. Til sammen var mer enn 3000 personer fra Agder i tysk fangenskap.

OKKUPASJONEN AV STATSARKIVET

10. april 1940 ble Statsarkivet okkupert av tyskerne. Det ble forhandlet om frigivelse av bygningen, men man oppnådde bare tillatelse til å fjerne mer av arkivsakene og utstyret i bygningen. Den 6. desember 1940 ble huset likevel frigitt, og ordinær virksomhet ble startet opp igjen. I slutten av januar 1942 okkuperte tyskerne Statsarkivet på nytt. Fram til krigens slutt var nå den store murbygningen ved Vesterveien Gestapos hovedkvarter på Sørlandet.


SKREKKENS HUS I KRISTIANSAND

ARKIVET var ikke et fengsel, men en politistasjon for det tyske sikkerhetspolitiet, Sipo. Det ble innredet celler og torturkammer, og arresterte fra hele landsdelen ble brakt hit for forhør. Oppholdet kunne vare fra noen timer eller et par dager opptil fire uker. 311 fanger ble torturert på ARKIVET. De fleste av dem var i alderen 20-45 år. Volden ble utført av Sipo, ofte med norsk hjelp.


SKJERPET FORHØR - TORTUREN I KJELLEREN

Det som ble kalt for skjerpet forhør begynte ofte med fysisk eksersis, for eksempel knebøy, over lengre tid. Deretter kunne fangen bli utsatt for mer brutale metoder. De vanligste formene for tortur som fangene på ARKIVET ble utsatt for, var hardt leie, slag i ansiktet, slag på baken med gummikølle, wirekølle, fjærkølle, stokk eller pisk, bruk av benklemme, krumstilling (fangen lå på magen med føtter og hender sammenbundet på ryggen), bruk av stråleovn og "arkivstanga".

Normalt skulle bruk av skjerpet forhør autoriseres av kommandøren for det tyske sikkerhetspolitiet i Stavanger. Men hver enkelt saksbehandler på Arkivet kunne også ta en slik avgjørelse dersom det ikke var tid til å vente på godkjennelse. Den gestapisten på ARKIVET som var innblandet i flest tilfeller av tortur, var Lipicki (130 ganger). Den neste på lista er nordmannen Ole Wehus. Deretter følger Hans A. Petersen, Rudolf Kerner, Friedrich Wilhelm Meyer og Paul Wilhelm Heinze.