Vi er tilbake – En markering for menneskeverdet

I år er vårt undervisningsopplegg for Holocaustdagen knyttet til forestillingen «Vi er tilbake - en kunstnerisk høyesterettssak». Forestillingen er et samarbeid med DKS Agder og FN-sambandet.

Historiene vi forteller, gjør oss til dem vi er. Historiebevissthet er å være bevisst på historiene våre. Bevisst på hvilke historier vi forteller. Hvilke vi ikke snakker om. Og hvorfor. Noen historier samler oss. Og noen historier splitter oss. Deler oss opp. I «oss». Og «de andre». Nå inviterer vi deg til å skape en historie sammen med oss. En historie som viser at vi er oss. Og at hver og en av oss er akkurat like mye verdt!

Bakgrunnen for forestillingen er at tre medlemmer fra organisasjonen med det misvisende navnet «Den nordiske motstandsbevegelsen», natt til 9. april 2018 heiste naziflagget utenfor Arkivet freds- og menneskerettighetssenter. Samtidig hengte de opp et stort banner med påskriften «Vi er tilbake».

Hva betyr dette «vi-et»? Hva betyr det at de er tilbake, akkurat i Kristiansand, akkurat ved Arkivet? Og skal det å heise naziflagget på et tidligere Gestapo-hovedkvarter være lov?

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand er ikke et tilfeldig valgt sted for nynazistenes maktmarkering. Arkivet var Gestapos hovedkvarter på Sørlandet under andre verdenskrig. I fengselscellene og torturkammeret som står intakt i kjelleren, skulle all motstand mot nazismen slås ned. Her ble det drevet utstrakt tortur mot mennesker som kjempet for frihet og menneskeverd. Flere tusen fanger var fengslet på Arkivet. Mange ble torturert. To av fangene døde etter tortur på Arkivet, og flere døde senere etter å ha blitt sendt videre til andre leirer. Arkivet er selve symbolet på SS sine krigsforbrytelser og krenkelser på Sørlandet. På ulike vis er svært mange familier i regionen direkte berørt av Arkivets historie.

Mennene som heiste naziflagg utenfor Arkivet ble siktet etter straffelovens §185 om hatefulle ytringer. I Tingretten ble de dømt til bøter. I Lagmannsretten ble de frikjent. Deretter besluttet statsadvokaten at saken ikke skulle ankes til Høyesterett. Vår historiker Thomas V. H. Hagen har kalt frikjennelsen historieløs.

Forestillingen «Vi er tilbake» vil søke å være den høyesterettssaken som aldri fant sted – i kunstnerisk form – og på et språk ungdommene selv snakker og forstår. Forestillingen tar utgangspunkt i FNs menneskerettighetserklæring artikkel nummer 1: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.

Gjennom «Vi er tilbake» får elevene mulighet til å utforske nazismens historie, Holocausts historie i Norge, Holocausts historie i Europa, FNs historie, andre folkemord og menneskerettighetsbrudd samt betydningen av universelt menneskeverd.

Amalie Krogh spiller Edith Reichwald – en jødisk forretningskvinne med tilknytning til Kristiansand. Edith selv, hennes mann og hennes to år gamle sønn Harry, ble alle drept i Auschwitz. Edith var gravid da hun og sønnen ble sendt inn i gasskammeret.

Steffen Mulder spiller Moritz Rabinowitz. Moritz Rabinowitz var Edith Reichwalds far – og en stor forretningsmann. Han var en iherdig samfunnsdebattant og en sterk kritiker av nazismen.

Elevene vil også møte danserne Ahmad Joudeh og Mahmoud Tohan – som forteller egne historier.

I tillegg har vi med oss en rekke ungdommer samt Edith Notowicz, Norges siste gjenlevende fra Auschwitz, på film.

«Vi er tilbake» er en aktiv opplevelse som elevene selv inviteres med på å forme. Slik vi alle former det samfunnet vi er en del av.