Den største forbrytelsen
Se introduksjon til "Den største forbrytelsen" med historiker Thomas V.H. Hagen.
Se filmen "Den største forbrytelsen" på NRK her.
- I filmen har du blitt kjent med familien Braude (Sara, Benzel, Isak, Charles, Harry og Helene) som bodde på Grünerløkka i Oslo. På fanger.no, som er et register over alle norske kvinner og menn som satt i fangenskap under andre verdenskrig, finner du noen av dem.
- Hvem i familien Braude finner du her?
- Søk opp Benzel Braude på fanger.no. Under fanen «kilder», velger du «Berg interneringsleir». Her ser du listen over fangene som kom til leiren i oktober 1942.
- Hvilken dato kom Benzel, Charles, Isak og Harry hit?
- Hvilke yrker er de oppført med?
- Om du vil, kan du også finne de de fire i listene fra Grini fangeleir og Bredtvedt fengsel.
- De originale listene over fanger er trygt bevart på Riksarkivet og Statsarkivet på Kongsberg. De er digitalisert sånn at de som vil, kan få se dem.
- Er det viktig å ta vare på og gjøre sånne lister tilgjengelig for folk? Hvorfor? Hvorfor ikke?
- Det finnes enkeltmennesker som mener at holocaust (jødeutryddelsen) ikke skjedde.
- Hva kan skolene gjøre for å motvirke dette? Nevn tre ting.
- Holocaust var nazistenes folkemord på jøder, rom (sigøynere), homofile, slavere (polakker, russere m. fl.), funksjonshemmede, psykisk syke og Jehovas Vitner. I filmen har du sett hvordan det stadig ble vanskeligere og farligere å være jødisk i Norge. Les om hvordan et folkemord utvikler seg gjennom ti steg under.
- Velg ut ett av stegene og gi eksempler fra filmen.
- Hva kunne en ha gjort for å stoppe folkemordet på dette steget?
Folkemordets ti steg
Folkemord er en prosess med ti steg. Disse stegene kommer ikke alltid i denne rekkefølgen, og alle stegene er mulig å stoppe gjennom å forebygge.
- Klassifisering. For å skape et «oss» og «dem» defineres grupper på bakgrunn av for eksempel hudfarge, religion eller etnisitet. Forebygging: Skape et «oss» som går på tvers av gruppene.
- Symboler. Disse underbygger klassifiseringen og skal gjerne bæres fysisk av ofrene. Forebygging: Slike symboler kan og bør forbys, men forbudet trenger støtte i samfunnet for å være effektivt.
- Diskriminering. Politikk og lovverk brukes for å frata grupper rettigheter. Ofrene fratas flere og flere rettigheter. De som diskriminerer, rettferdiggjør dette for eksempel ved å si at det gjør samfunnet tryggere. Forebygging: Ved å gi fulle politiske rettigheter til alle vil ikke dette være mulig.
- Dehumanisering. Grupper av mennesker blir omtalt som dyr, insekter og sykdommer. Gjennom hatefull propaganda blir majoriteten i samfunnet indoktrinert til å tro at det beste er å «bli kvitt» visse grupper. Fra dette stadiet er mennesker villige til å bruke vold og gjennomføre drap. Forebygging: Internasjonal protest mot makthaverne i land hvor dette foregår.
- Organisering. Folkemord er alltid organisert, ofte av staten. Men staten bruker grupper som gjør at det ikke ser sånn ut, for eksempel terrorgrupper. Forebygging: Våpenembargo og å nekte ledere innreise.
- Polarisering. Hat og propaganda spres gjennom massemedia. Det blir innført lover som separerer grupper, for eksempel ved at blir ulovlig å gifte seg på tvers av gruppene. Forebygging: Beskyttelse av menneskerettighetsgrupper og støtte til moderate politikere.
- Forberedelser. Det gjøres alltid gode forberedelser før et folkemord. Men selv om mange vet hva som skal skje, brukes aldri ordet «folkemord», men heller «rensing», «løsning» eller andre ord. I dette steget fortsettes det med å spre løgner og konspirasjonsteorier om ofrene for å skape frykt i majoritetsbefolkningen. Forebygging: Forbud mot å selge våpen til land og grupper som planlegger folkemord, og internasjonal straffeforfølging av oppildning til folkemord.
- Forfølgelse. Ofrene blir identifisert og separert fra resten av befolkningen. De arresteres og settes i fengsel, leire eller gettoer. De fratas sine eiendeler, pass og penger. På denne måten blir det nesten umulig å flykte. Massive overgrep begynner. Forebygging: FN må iverksette krisetiltak.
- Utryddelse. Massedrapene begynner – det er dette som er folkemord. De som gjennomfører drapene ser på handlingene som nødvendige og uunngåelige, og anser ikke ofrene for å være mennesker. Forebygging: For å stanse drepingen må man gå inn med militær styrker.
- Benektelse. De som har gjennomført folkemord benekter det nesten alltid i ettertid, selv når de stilles for retten og det bevises hva de har gjort. Forebygging: En motvekt mot løgn og benektelse er at alle fakta kommer fram offentlig, at overgriperne stilles for retten og at hendelsene blir undervist om i skoler og på universiteter