Folkemordets ti steg

Folkemord er en prosess med ti steg. Disse stegene kommer ikke alltid i denne rekkefølgen og det som skjer i tidligere steg fortsetter gjennom hele prosessen. Alle stegene er mulig å stoppe gjennom å forebygge.

Av: Gregory H. Stanton, grunnleggeren av Genocide Watch

Tilretteleggelse og oversettelse til norsk ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, januar 2021.

1. Klassifisering. For å skape et «oss» og «dem» defineres grupper på bakgrunn av for eksempel hudfarge, religion eller etnisitet. Forebygging: Skape et «oss» som går på tvers av gruppene.

2. Symboler. Disse underbygger klassifiseringen og skal gjerne bæres fysisk av ofrene. Forebygging: Slike symboler kan og bør forbys, men forbudet trenger støtte i samfunnet for å være effektivt.

3. Diskriminering. Politikk og lovverk brukes for å frata grupper rettigheter. Ofrene fratas flere og flere rettigheter. De som diskriminerer, rettferdiggjør dette for eksempel ved å si at det gjør samfunnet tryggere. Forebygging: Ved å gi fulle politiske rettigheter til alle vil ikke dette være mulig.

4. Dehumanisering. Grupper av mennesker blir omtalt som dyr, insekter og sykdommer. Gjennom hatefull propaganda blir majoriteten i samfunnet indoktrinert til å tro at det beste er å «bli kvitt» visse grupper. Fra dette stadiet er mennesker villige til å bruke vold og gjennomføre drap. Forebygging: Internasjonal protest mot makthaverne i land hvor dette foregår.

5. Organisering. Folkemord er alltid organisert, ofte av staten. Men staten bruker grupper som gjør at det ikke ser sånn ut, for eksempel terrorgrupper. Forebygging: Våpenembargo og å nekte ledere innreise.

6. Polarisering. Hat og propaganda spres gjennom massemedia. Det blir innført lover som separerer grupper, for eksempel ved at blir ulovlig å gifte seg på tvers av gruppene. Forebygging: Beskyttelse av menneskerettighetsgrupper og støtte til moderate politikere.

7. Forberedelser. Det gjøres alltid gode forberedelser før et folkemord. Men selv om mange vet hva som skal skje, brukes aldri ordet «folkemord», men heller «rensing», «løsning» eller andre ord. I dette steget fortsettes det med å spre løgner og konspirasjonsteorier om ofrene for å skape frykt i majoritetsbefolkningen. Forebygging: Forbud mot å selge våpen til land og grupper som planlegger folkemord, og internasjonal straffeforfølging av oppildning til folkemord.

8. Forfølgelse. Ofrene blir identifisert og separert fra resten av befolkningen. De arresteres og settes i fengsel, leire eller gettoer. De fratas sine eiendeler, pass og penger. På denne måten blir det nesten umulig å flykte. Massive overgrep begynner. Forebygging: FN må iverksette krisetiltak.

9. Utryddelse. Massedrapene begynner – det er dette som er folkemord. De som gjennomfører drapene ser på handlingene som nødvendige og uunngåelige, og anser ikke ofrene for å være mennesker. Forebygging: For å stanse drepingen må man gå inn med militær styrker.

10. Benektelse. De som har gjennomført folkemord benekter det nesten alltid i ettertid, selv når de stilles for retten og det bevises hva de har gjort. Forebygging: En motvekt mot løgn og benektelse er at alle fakta kommer fram offentlig, at overgriperne stilles for retten og at hendelsene blir undervist om i skoler og på universiteter.