I januar startet Georg Kristoffer Fjalsett i stillingen som doktorgradsstipendiat. Han skal forske på historiebevissthet hos lærere og betydningen det har for demokratisk tenkning.

Høsten 2020 inngikk ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter en samarbeidsavtale med Fakultet for Humaniora og pedagogikk ved Universitetet i Agder. Avtalens formål var å legge til rette for et målbevisst og langvarig faglig samarbeid. Den nyopprettede doktorgradsstillingen, som er finansiert 50/50 av partene, er et uttrykk for tett samarbeid med et felles mål om å utvikle ny kunnskap på et viktig felt.

Historiebevissthet hos lærere

– Historiebevissthet er noe alle har kapasitet til å ha, forteller Georg Kristoffer Fjalsett, som kommer fra stillingen som historiedidaktiker ved ARKIVET. Bak seg har han mange års erfaring med undervisning, og har blant annet jobbet tett med både lærere og elever gjennom den nasjonale Dembra-satsingen som ARKIVET koordinerer på Sørlandet.

I sitt doktorgradsprosjekt ønsker han å undersøke lærernes rolle i demokratiet ved å avdekke graden av historiebevissthet.

– Et sentralt tema for denne forskningen er hvordan mennesker ser på sin egen rolle i historien. Er vi klar over at det bare er vi mennesker som skaper det som skal bli historie eller tenker vi helst at historien skapes av noen andre eller noe annet og at vi bare er tilskuere? Og hvordan påvirker dette hvordan vi ser på vår egen rolle som demokratiske borgere? Koblingen mellom historie og demokrati er noe flere har interessert seg for de siste årene og jeg vil gjerne bidra til å skape mer kunnskap om dette.

Samarbeid med UiA

Å drive vitenskapelig arbeid på aktuelle fagområder har vært et tydelig formål med ARKIVETs virksomhet fra starten av. Tidligere har det blitt skrevet tre doktorgradsavhandlinger. Det nye doktorgradsprosjektet om historiebevissthet og demokrati som utføres av Georg Kristoffer Fjalsett, er resultat av et fruktbart samarbeid med UiA.

– Det er ikke alle forunt å ha to arbeidsplasser og å føle seg hjemme begge steder, men slik er det for meg. Jeg er både stolt og glad over å kunne legemliggjøre samarbeidet mellom ARKIVET og UiA på denne måten. Og så er det fint å høre at det snakkes varmt om den ene institusjonen hos den andre.

Vil du lære mer om hvordan du kan formidle en historie til et publikum? I august starter årets BE HEARD!-fortellerkurs, den gangen med særlig fokus på skeives historie, liv og rettigheter.

Fortellerkurset gir deg muligheten til å utvikle deg som forteller. Du får være med på å bygge ned fordommer og skape et mer inkluderende samfunn gjennom både å dele din egen historie og lytte til andres. Gjennom kurset jobber du med å forme en utvalgt fortelling hentet fra ditt eget liv, slik at den blir klar for et bredere publikum.

Høsten 2022 arrangeres kurset i samarbeid med FRI Agder i anledning Skeivt kulturår. Vi arrangerer åpen fortellerworkshop torsdag 25. august under Skeive Sørlandsdager. Kurset sponses av Kristiansand kommune.

Hvem er fortellerkurset for?

Kurset er åpent for alle.

Hva skal historien handle om?

Historien du forteller kan handle om nesten hva som helst. Det kan være en morsom, spennende, tankevekkende, trist, skummel eller sår historie. Det eneste kriteriet er at historien er sann, hentet fra ditt eget liv og dreier seg om noe du har opplevd.

I år er det 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge, og fortellerkurset vil denne gangen ha et særlig fokus på å løfte historier knyttet til identitet, anerkjennelse og aksept.

Lytt til tidligere historier på beheard.no.

Når og hvor holdes kurset?

Tidspunkt: Kurset starter med en uforpliktende workshop under Skeive Sørlandsdager, torsdag 25. august kl. 17.00-20.00. Her kan du møte opp for å høre mer om hva kurset dreier seg om og få et innblikk i fortellerkunsten.

Opp til 10 deltakere får muligheten til å gå videre fra åpen workshop til resten av fortellerkurset, som består av fem workshoper. Er det flere enn 10 interessert, vil det bli utvelgelse.

Workshoper er satt opp følgende datoer:

• Mandag 5. og tirsdag 6. september kl. 18.00-20.00
• Mandag 12. og tirsdag 13. september kl. 18.00-20.00
• Onsdag 21. september kl. 18.00-20.00 (generalprøve)

Kurset avsluttes med en live fortellerkveld for publikum torsdag 22. september kl. 19.00.

Sted: Hele kurset, inkludert fortellerkvelden, foregår på ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.

Hva lærer du på kurset?

Kurset holdes av en profesjonell fortellerinstruktør fra StorySLAM Oslo, Synne Imeland. Gjennom øvelser og veiledning lærer du å bygge opp og forme din egen fortelling, slik at den får en dramaturgi og en form som gjør den tilgjengelig for publikum.

Hvorfor fortellerkurs?

Har du noe på hjertet som du synes det er viktig at andre får høre? Kanskje synes du fortellerkunsten er spennende, og vil lære mer om hva det er som gjør en fortelling interessant for et publikum?

Grunntanken er at alle har en viktig stemme, og at vi ved både å bruke vår egen stemme og lytte til andre kan være med på å skape toleranse og forståelse for hverandre.

Det skal tilsettes forsker/koordinator i Plattform i ett års vikariat i 100% stilling f.o.m. 01.09.22-31.08.23, med mulighet for forlengelse.

Søknadsfristen på denne stillingen har gått ut.

Vi søker en person med evne og vilje til å jobbe målrettet for å styrke Plattforms faglige posisjon. Gode samarbeidsevner, fleksibilitet og gjennomføringsevne er viktige egenskaper vi ser etter som del av et tverrfaglig team. Stillingen rapporterer til leder i Plattform, og vil bli ansatt hos ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.

Plattform er et tverrinstitusjonelt samarbeid mellom fagmiljøer som arbeider målrettet for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme i samfunnet. Å øke kunnskap på fagfeltet til førstelinjetjenesten står sentralt. Plattform er et samarbeid mellom KS Agder/25 Agder-kommuner, Agder politidistrikt og ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, og er samlokalisert ved Arkivet.

Oppgaver for stillingen:

• Gjennomføre egne vitenskapelige artikkelprosjekter og drive forskningsformidling som del av ARKIVETs forskerteam
• Bidra til utvikling av nye forsknings- og utredningsprosjekt
• Samarbeide om gjennomføring av oppgaver og prosjekt i henhold til Plattforms handlingsplan og løpende oppgaveportefølje. Herunder søknadsarbeid, rapportering og utviklingsarbeid
• Løpende samarbeid med Agderkommuner og politiet, samt kartlegging av behov for forebyggende tiltak
• Ansvar for oppdatering og utvikling av digitale plattformer og sosiale media
• Representere Plattform i aktuelle fora eksternt, initiert av Plattforms nettverk og samarbeidspartnere
• Bidra til utvikling av Plattform i samarbeid med leder, politiets radikaliseringskontakt og samarbeidspartnere

Ønskede kvalifikasjoner og personlige egenskaper:

• Motivert for å være med å gjøre en forskjell som del av et team
• Gode formidlingsevner muntlig og skriftlig
• Gjennomføringsevne, initiativ og gode samarbeidsegenskaper vil bli vektlagt
• Relevant utdanning, fortrinnsvis på masternivå
• God digital kompetanse
• Personlig egnethet vektlegges
• Språkkunnskaper: Beherske norsk og engelsk skriftlig og muntlig

Vi tilbyr:

• En meningsfull arbeidsplass med trivelige kollegaer
• Varierte arbeidsoppgaver med gode utviklingsmuligheter
• ARKIVET er en IA-bedrift
• Lønn som Høgskolelektor, stillingskode 1008, lønnsramme 25
• Pensjonsavtale gjennom KLP

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen ellers og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke.

Spørsmål som gjelder stillingen, kan rettes til leder i Plattform Kjetil H. Grødum, på mobil 902 41 292 eller e-post kg@arkivet.no.

Søknad med CV sendes til soknader@arkivet.no innen 26. juli 2022.
Merk søknaden «Forsker/koordinator i Plattform». Kun søknader sendt til denne adressen vil bli vurdert.

Søkerlisten offentliggjøres etter utløpt søknadsfrist.

Historiker (PhD) og forskningsleder Thomas V.H. Hagen skal forske på og skrive bok om funksjonshemmede i det norske samfunnet.

Forskning og utvikling har siden oppstarten vært en sentral del av ARKIVETs virksomhet. Nå er innsatsen ytterligere styrket med et treårig samarbeidsprosjekt med Stiftelsen Sophies Minde og Press forlag, med mål om økt forståelse for funksjonshemmedes historie i Norge.

Stiftelsen Sophies Mindes historie

Stiftelsen Sophies Minde er over 100 år gammel, og var lenge en viktig helse- og utdanningsfaglig institusjon for bevegelseshemmede i Norge. I dag har stiftelsen som formål å bidra til at bevegelseshemmede kan leve aktive og selvstendige liv, og delta i samfunnet på like vilkår som andre.

Nå skal historiker (PhD) Thomas V.H. Hagen skrive stiftelsens historie, i et prosjekt som både skal belyse erfaringene til menneskene som var brukere av institusjonen og institusjonen som en faglig profesjonell arena.

– Dette er et utrolig spennende prosjekt, både historiefaglig utfordrende og viktig samfunnsmessig. Jeg syns det er veldig flott at Stiftelsen Sophies Minde ser verdien av å satse på et historieprosjekt, og jeg føler meg heldig som skal få lov til å arbeide med denne historien de neste tre årene, forteller Thomas.

– En hovedutfordring blir å knytte de ulike kontekstene som Sophies Mindes historie inngår i, sammen i én fortelling. Dette er helseinstitusjonshistorie, profesjonshistorie, utdanningshistorie, medisinhistorie og velferdshistorie. Men det er også menneskerettighetshistorie og mangfolds- og inkluderingshistorie. Sophies Mindes historie berører politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle forhold gjennom en periode der det skjer gjennomgripende endringer i det norske samfunnet. Og alt dette dreier rundt enkeltmenneskers historie, og universelle spørsmål om hva det vil si å være et menneske. Ett hoveddrag i utviklingen er endringen fra en medisinsk modell der funksjonshemmede ses som syke, til en sosial forståelsesramme som legger til grunn at alle mennesker har samme verdi og rettigheter, og at barrierene for samfunnsdeltakelse er samfunnsskapte.

En viktig gruppe

Formidling som bygger opp om et samfunn som fremmer menneskeverd og mangfold, og det å bidra til å styrke menneskerettigheter gjennom kunnskapsformidling, er viktige deler av ARKIVETs samfunnsoppdrag. Gjennom samarbeidsprosjektet med Stiftelsen Sophies Mindre vil ARKIVET kunne frembringe ny kunnskap som gir bedre forståelse for en stor og sammensatt gruppe i samfunnet.

– Funksjonshemmede er jo verdens største minoritet. Og allikevel er denne store, uensartede gruppen ganske usynlig i samfunnet. Alle mennesker er sårbare og har behov for støtte, dette gjelder ikke bare mennesker med ulike typer «funksjonsforstyrrelser». Jeg håper at dette prosjektet kan bidra til økt anerkjennelse av bevegelseshemmede i det norske samfunnet, sier Hagen.

Torsdag 7. april fikk Jon Michelets bibliotek sin formelle åpning i regi av Norsk senter for krigsseilerhistorie.

Jon Michelets bibliotek er en ny utstilling som formidler Michelets arbeid med krigsseilerhistorien. I utstillingen står over 600 bøker fra hans private samling.

Les mer: Jon Michelets bibliotek.

En sjøens helt

Biblioteket består av bøker og arkivmateriale etter forfatter Jon Michelet. Materialet utgjorde grunnlaget for mye av hans forfatterskap fra 2007 til 2018, særlig i forbindelse med skrivingen av romanserien i seks bind om krigsseileren Halvor Skramstad, «En sjøens helt».

– Denne romanserien har gitt mange større forståelse for påkjenningene krigsseilernes hadde, både under krigen og i tiden etter, sa styreleder ved ARKIVET, Norunn Tveiten Benestad, i sin velkomsttale til en fullsatt sal.

Panelsamtale om forfatterskapet

Thea S. Eriksen, formidler ved Norsk senter for krigsseilerhistorie og prosjektleder for Jon Michelets bibliotek, ledet en panelsamtale med Jons kone, Toril Brekke, journalist Ole Torp og historisk konsulent på «En sjøens helt», Bjørn Tore Rosendahl.

Torp er etterkommer av en krigsseiler og har tidligere intervjuet Jon Michelet. Han kunne fortelle om en raus og dedikert forfatter med et langvarig engasjement for krigsseilerne og hvordan de ble møtt i samfunnet etter krigen.

– Korrespondansen han hadde med lesere og etterlatte var helt utrolig, fortalte Toril Brekke. – Han svarte alle, og han fikk så mye tilbake. Det ble mye nytt materiale, som også var mye av grunnen til at serien vokste.

Kunstnerisk ramme

Publikum fikk høre «De beste» av Nordahl Grieg fremført av Birgit Amalie Nilssen, Nils Økland og Even Eileraas, og Vamp-vokalist Jan Toft spilte for publikum sammen med Håkon Marius Pettersen, Viljar Dyvik, Andreas Bratlie og Eirik Are Oanæs Andersen.

Med torsdagens åpningsarrangement vel overstått, er Jon Michelets bibliotek åpent for alle som ønsker å utforske utstillingen og sette seg ned for å fordype seg i krigsseilerhistorien og Michelets betydningsfulle arbeid med den.

2.-8. mai arrangeres Demokratiuka i Kristiansand. Hovedarrangementet er Europakonferansen for demokrati og menneskerettigheter 5. mai.

Europakonferansen for demokrati og menneskerettigheter er et samarbeid med Europarådet og koordineres av Kristiansand kommune. ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, Universitetet i Agder, Cultiva, Sørlandets Kunstmuseum, Kilden teater og konserthus og Agder fylkeskommune er samarbeidspartnere.

Konferansen arrangeres i år for tredje gang.

Les mer: Europakonferansen for demokrati og menneskerettigheter 5. mai 2022.

Denne gangen inngår konferansen som hovedarrangement i Demokratiuka, som består av en rekke arrangementer innen politikk og samfunn, kunst og kultur, undervisning, utdanning, forskning og formidling.

Årets Europakonferanse

Konferansens hovedtema er ytringsfrihet. Situasjonen i Ukraina vil stå i fokus, og i tillegg skal konferansen handler om oppfølging av dommer som vedtas av Den europeiske domstolen, ytringsfrihet og kunstnerisk utfoldelse og et felles europeisk regelverk for kunstnerisk intelligens.

Stortingspresident Masud Gharakhani åpner konferansen. På programmet står tidligere president i Ukraina, Viktor Jusjtsjenko, og opposisjonspolitiker i Hviterussland, Svetlana Thikanovskaja.

Konferansen har et begrenset antall plasser og krever påmelding.

ARKIVET under Demokratiuka

Demokratiuka har som mål å gjøre Kristiansand til et senter for debatt og utvikling for å styrke menneskerettigheter, ytringsfrihet og demokrati. ARKIVET har daglige arrangementer fra mandag 2. mai til søndag 8. mai, og inviterer til samtaler, workshop for ungdom, markeringer og ungdomsklubb.

Vi får besøk av forfatter Tinashe Williamson som har skrevet «Håndbok for unge antirasister». Politiker Kari Henriksen kommer for å delta i samtale om den økende barnefattigdom i Kristiansand, og Mira Svartnes Thorsen kommer for å snakke om kampanjen Girlcott som handler om å vise støtte til Putins motstandere.

Slik ser programmet ut:

Mandag 2. mai kl. 19.00: Sosial (u)likhet

Tirsdag 3. mai kl. 19.00: Boycott/girlcott?

Onsdag 4. mai kl. 19.00: Antirasisme for dummies

Fredag 6. mai kl. 19.00: Ungdomsklubben Ta plass

Lørdag 7. mai kl. 12.00: Workshop for ungdom med Youth for Diversity Agder

Søndag 8. mai kl. 14.00: Markering av frigjøringsdagen

Med forbehold om endringer.

Fredag 25. februar holdes solidaritetsmarkering for Ukraina på Kilden teater og konserthus. Direktør Tina Sødal bidrar med denne appellen på vegne av ARKIVET.

Kjære kristiansandere,

I disse dager skrives et nytt beksvart kapittel i Europas historie. Freden er tatt fra oss. Makten i Kreml valgte torsdag å invadere Ukraina.

Det er skremmende, opprivende, og vil prege Europa i lang tid.

Vi sitter med et ønske om å gjøre noe, forandre noe. Over hele verden markerer mennesker solidaritet med befolkningen i Ukraina. Takk for at du er med her i Kristiansand for å vise din støtte. Sammen markerer vi at dette – dette er forkastelig og vi fordømmer invasjonen av Ukraina.

6. januar i fjor fikk vi en rystende påminnelse om at vi ikke kan ta demokrati for gitt, med stormingen av kongressen i USA. Disse februardagene ser vi at heller ikke kan ta fred for gitt. For mange av oss, og for store deler av Europas befolkning, er det nytt.

For noen dager siden hadde Dagsrevyen en reportasje fra hovedstaden Kiev. Det var en varm og nærmest vårlig dag, sola skinte, og folk koste seg i gatene. De som ble intervjuet fryktet ikke krig, og mente dette var overdrevent og et politisk spill. I reportasjen var en herlig gjeng med spreke pensjonister som hadde felles trening i en park. Latteren satt løst, selv i den spente situasjonen.

Jeg tenker på disse menneskene nå i ettermiddag. På mødrene med små barn, på bedriftseierne, på skoleelevene og på de aller eldste. Hvordan har de det nå?

De er mennesker som du og jeg. Søstre, kjærester, fedre, ektefeller og barn. Frykten og usikkerheten de må oppleve nå, må være grusom.

Vi er rystet.

Vår dypeste medfølelse går til våre medborgere i Ukraina. Vår medfølelse går også til fortvilte russere, som må se på at makthaverne invaderer et broderfolk. Naboene, som de både deler kultur og historie med. Tusenvis av modige russere har trukket til gatene i protest, vel vitende om at det gjøres ved å sette seg selv i den aller største fare.

Krigen er grådig og nådeløs – den kommer til å stjele – liv, frihet og trygghet. Og den vil kreve mye – ikke minst mot.

The world is a village. Hele dynamikken er endret i Europa disse februardagene, og det påvirker oss alle. Dette er ikke noe vi bare kan sitte og se utspille seg direkte. Vi må være mer enn tilskuere.

Vi vet enda ikke hvordan dette vil prege oss her i Kristiansand.

Det trengs mer enn moralsk støtte. Det vi vet er at vi må åpne hjerter og lommebøker for mennesker som lider. Ifølge Unicef er det 3,4 millioner mennesker i Ukraina som nå har behov for akutt nødhjelp. Norge må bidra humanitært og økonomisk. Det er naturlig at det vil komme flyktninger, og at økonomien vil preges. Det kan, og skal med rette, kreve noe av hver og en av oss.

Ikke minst må vi holde fast på sannhet og håp i en slik tid. For vi må aldri miste håpet. Aldri oppgi håpet om at motstand mot krig kan nytte! Håp forutsetter engasjement. Likegyldighet i dag, vil føre til en enda større krise i morgen.

Jeg jobber som direktør ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. Dette huset som en gang var Gestapos hovedkvarter, som nå er et senter hvor tusenvis av elever fra Agder kommer for å lære om og av historien, og om demokrati, fred og menneskeverd.

Det er viktig arbeid. De siste dagene viser oss at det også er livsnødvendig.

Sammen må vi løfte opp verdiene vi tror på, som verdenssamfunnet er blitt enige om i FNs erklæring om menneskerettigheter: at alle mennesker har samme verdi og er født frie, og har rett på liv, frihet og personlig sikkerhet.

Dette er ikke en tid for likegyldighet. Vi er i en tid som vil kreve noe av oss, mer enn mange av oss har opplevd før. Vi viser solidaritet med våre søsken i Ukraina.

Vi skal tilsette ny museumspedagog i et toårig vikariat i 100% stilling. Den vi søker er en kreativ, utadvendt person som brenner for å formidle historie i møte med barn og ungdom.

Søknadsfristen på denne stillingen har gått ut.

Vår nye kollega inspireres av ARKIVET freds- og menneskerettighetssenters historie, verdigrunnlag og samfunnsoppdrag.

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter er ett av sju freds- og menneskerettighetssentre i Norge. Med utgangspunkt i andre verdenskrigs historie utvikler, formidler og anvender vi kunnskap som skaper større rom for menneskeverd. Hvert år når ARKIVET mer enn 5000 skoleelever og studenter gjennom våre undervisningsaktiviteter. I vår nye strategiplan (2022–2025) er det vedtatt en målsetning om å videreutvikle ARKIVET både som læringsarena og minnested. Som et ledd i denne planen ønsker vi å styrke det pedagogiske teamet vårt med en ny stilling som museumspedagog. Undervisning vil utgjøre om lag 50 prosent av stillingen.

Oppgaver for stillingen:

• Planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsopplegg på grunnskole og videregående nivå, herunder opplegg gjennom Den kulturelle skolesekken.
• Kontakt med skoler, institusjoner og organisasjoner.
• Ansvar for teknisk drift, vedlikehold og utvikling av utstillingene.
• Søke prosjektmidler og gjennomføre prosjekter.
• Ansvar for museumsverter og sommervikarer, samt kontakt med frivillige omvisere.
• Utføre dokumentasjonsoppgaver i samarbeid med samlingsforvalter.
• Delta i utviklingsarbeid for nye utstillinger

Ønskede kvalifikasjoner og personlige egenskaper:

• Initiativ, kreativitet, gjennomføringsevne og gode samarbeidsegenskaper vil bli vektlagt
• Gode formidlingsevner
• Relevant utdanning, fortrinnsvis på masternivå
• God digital kompetanse
• Erfaring fra skoleverket og/eller museumsarbeid er en fordel
• Språkkunnskaper: beherske norsk og engelsk skriftlig og muntlig

Personlig egnethet vektlegges.

Vi tilbyr:

• En meningsfull arbeidsplass med trivelige kollegaer
• Varierte arbeidsoppgaver med gode utviklingsmuligheter
• ARKIVET er en IA-bedrift
• Lønn som høgskolelektor, stillingskode 1008, lønnsramme 25
• Pensjonsavtale gjennom KLP

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke.

Spørsmål som gjelder stillingen kan rettes til leder for Læringsarena: Eystein Ellingsen, på mobil 915 22134 eller e-post ee@arkivet.no.

Søknad med CV sendes til soknader@arkivet.no innen 23. februar 2022. Merk søknaden «Museumspedagog». Kun søknader sendt til denne adressen vil bli vurdert.

Søkerlisten offentliggjøres etter utløpt søknadsfrist.

Vi søker etter en ny medarbeider i 100% fast stilling. Den vi leter etter brenner for å dokumentere krigsseilernes historie. Søknadsfrist er 17. februar.

Søknadsfristen på denne stillingen har gått ut.

Den som tilsettes skal dokumentere og formidle krigsseilernes historie gjennom Krigsseilerregisteret.no, i samarbeid med kolleger i Norsk senter for krigsseilerhistorie (NSK) og den øvrige staben ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.

Krigsseilerregisteret.no drives av Norsk senter for krigsseilerhistorie (NSK) og er et nasjonalt nettbasert register over alle som seilte i den norske handelsflåten og i Marinen under andre verdenskrig. Registeret ble lansert i 2016, og hittil er mer enn 68 000 norske og utenlandske krigsseilere blitt registrert. Hver krigsseiler får sin egen profilside på nettsiden, og registeret dokumenterer deres betydningsfulle innsats.

Oppgaver for stillingen:

• Kvalitetssikre eksisterende informasjon, registrere «nye» krigsseilere og på andre måter utvikle registeret som en relevant historiefaglig ressurs.
• Behandling av publikumshenvendelser.
• Teknisk drift, vedlikehold og utvikling av nettsiden i samarbeid med våre IT-leverandører.
• Søke prosjektmidler og gjennomføre prosjekter knyttet til registeret.
• Samarbeide med og koordinere de frivilliges arbeid med nettsiden.

Ønskede kvalifikasjoner og personlige egenskaper:

• Sterk interesse for krigsseilernes historie
• Utdanning fortrinnsvis på masternivå i relevant fag
• Gode kunnskaper og erfaring med ulike digitale verktøy og IT-systemer
• Erfaring med bruk av arkivmateriale
• Språkkunnskaper: Norsk og engelsk, gjerne tysk.
• Initiativrik, ansvarsfull og resultatorientert
• Evne til både å arbeide selvstendig og samarbeide med andre

Om NSK:

NSK er en integrert del av ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter og har som oppgave å forske på, formidle og dokumentere krigsseilernes historie, både nasjonalt og internasjonalt. NSK sitt krigsseilerarkiv består av privatarkiver etter krigsseilere, Jon Michelets arkiv og Guri Hjeltnes’ forfatterarkiv fra Handelsflåten i krig 1939–1945. Krigsseilerregisteret.no er flaggskipet utad og utvikles i samarbeid med Lillesand sjømannsforening og et nettverk av frivillige. NSK har ansvaret for Minnehallen.no og samarbeider med Norsk krigsseilermuseum på D/S Hestmanden samt andre norske og internasjonale museer, arkiver, biblioteker og fagmiljø. ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter holder til sentralt i Kristiansand, og er et av syv freds- og menneskerettighetssentre i Norge. ARKIVET er både et minnested og et fremtidsrettet forsknings- og formidlingssenter med nasjonalt nedslagsfelt.

Vi tilbyr:

• En meningsfull arbeidsplass med trivelige kollegaer
• Varierte arbeidsoppgaver med gode utviklingsmuligheter
• ARKIVET er en IA-bedrift og prioriterer bedriftsinternt attføringsarbeid
• Lønn som Høgskolelektor, stillingskode 1008, lønnsramme 25
• Pensjonsavtale gjennom KLP

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen ellers og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke. Søknadslisten vil bli offentliggjort.

Spørsmål som gjelder stillingen, kan rettes til leder i Norsk senter for krigsseilerhistorie: Bjørn Tore Rosendahl, e-post .

Søknad med CV sendes til soknader@arkivet.no innen 17. februar 2022.
Merk søknaden «Krigsseilerregisteret». Kun søknader sendt til denne adressen vil bli vurdert.

For 80 år siden i dag, fant nazistene sin «endelige løsning» på «jødespørsmålet». Denne teksten er skrevet av Michael Gieleta, gjenlevende familiemedlem etter Holocaust.

Skrevet av: Michael Gieleta, med innledning av Birgit Amalie Nilssen.

Innledning

For 80 år siden i dag, fant nazistene sin «endelige løsning» på «jødespørsmålet». Utryddelsen av uønskede mennesker gikk ikke fort nok, men etter et 90 minutters møte i dette praktfulle bygget, kunne møtedeltakerne slappe av med et bedre måltid og skåle for sin egen briljans.

Med godstog, gasskammer og krematorier skulle de skape et hvitt, raserent, heteroseksuelt og funksjonsfriskt samfunn.

Ondskapen og kynismen som gjennomsyret Wannsee-konferansen 20. juni 1942 er så vond at vi helst vil glemme dette beksvarte kapitelet av historien vår. Men vi kan ikke glemme. Det er vår plikt å minnes. Minnes – og å holde historiene levende. Heisingen av naziflagget ved ARKIVET 9. april 2018 viser at vi ikke kan la være. Det som skjer i Telemark tingrett akkurat nå, viser at vi ikke kan la være. Det rohingyaer, yazidier og uigurer daglig opplever viser at vi ikke kan la være.

En av mine eldste venner Michael Gieleta, er snart det eneste gjenlevende familiemedlemmet som kan fortelle hva hans slekt opplevde under Holocaust. Vi er like gamle. Men mens jeg har et helt nettverk av tanter, onkler, fettere og kusiner, har han ingen. Ingen andre enn seg selv. Nettopp fordi så mange ble utryddet, er det så få igjen som kan fortelle. For å holde familiens historie levende, har Michael valgt å tilbringe dagen i dag i Wannsee. 80 år etter møtet som utryddet nesten hele familien hans, har han skrevet disse ordene til oss ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. Han deler dem med oss for at historien skal leve videre. Ved å lese, hedrer du alle dem som ikke lenger kan fortelle.

Burnt Offering Wannsee 20 January 1942 by Michael Gieleta, Wannsee 20 January 2022

In 1941 it became clear to the Nazi leadership that mass executions of Eastern European Jews by the method of shooting proved to be a strategic and statistical failure; they could only “process” 100 000 Jews a month.

The 12-hour-long execution rotas also had a negative impact on the mental health of the participating SS staff.

On the 29th November 1941, Reinhard Heydrich, the chief of the Reich Security Main Office, sent the following invitation to the Third Reich Secretary of State and the chiefs of SS main offices:

Considering the extraordinary importance which has to be conceded to these questions, and in the interest of achieving the same viewpoint by all central agencies concerned with the remaining work in connection with the final solution, I suggest that these problems be discussed in a conference, especially since the Jews have been evacuated in continuous transports from the Reich territory to the East.

The meeting took place here at the Wannsee Villa exactly 80 years ago. It lasted for 90 minutes during which – “the final solution of the Jewish problem” was unanimously reached. The meeting was followed by a formal I lunch and fine wines. Of the 15 officials in attendance, 8 of them held Ph.D.s in law.

The fate of the estimated 11 million European Jews was determined: the start of the industrial-scale killings would start in Nazi-occupied Poland, the home of 3 million Jews. Short distances to the yet-to-be-constructed killing centres and high concentration of the victims in the already functioning ghettoes made the process simpler. Meanwhile, concentration camps in Western Europe would be getting set up. Little resistance was expected from the Western countries and the Balkans. Norway and Denmark were the last on the list as the Nazi anticipated that either country would be willing to release its citizens without objections.

My name is Michael. My mother lost 99% of her family as the result of the Wannsee Conference.

I am here wandering around the grounds of the villa reflecting on what it must have been for the likes of Heydrich or Eichmann to enjoy pudding after “talking shop”. Heydrich, the son of a composer, played some Schubert on the piano as cognacs were being served. The subject of the “shop-talking” being the biggest ethnically-motivated genocide in the history of mankind.

Paradoxically, the word “genocide” did not even exist then. It was only invented for the needs of the Nuremberg Trials. Such a term was not needed up to that point in history.

Nobody at Wannsee talked of killing: my family as well as the mere 11 million European Jews were to be “evacuated to the East”, “treated accordingly”, subjected during a “Special Action” to “an executive measure”. Their home town, Lemberg, now known as Lviv, was to be “cleared up of the Jewish question”. The whole area was to become “free of Jews”.

By 1945 only 6 million of the projected “evacuees” were “liquidated”. 6.»

«Putting it in more mundane terms, my family and hundreds of thousands of others, had to purchase a one-way third-class ticket to the Death Camps (children under 10 received a 50% discount). If you didn’t have the money, the Jewish Councils were to cough up for the transport bills.

My whole body aches as I pace around the villa. My mind is fuzzy.

My lungs lack oxygen.

I try to focus on the exhibition.

Yet the concept of the annihilation of the entire ethnic group, rooted for over 2000 years in the history of Europe, whose 4000-year-old religion gave birth to Christianity, has not become any less incomprehensible to me.

I still don’t get it. Why? Why them? 80 years ago I could have been on one of those trains. I would have been on one of those trains.

On 20th January 2022 I am staring at the Wannsee Lake which looks the way it must have looked on 20th January 1942. I think about my grandad returning from a slave-labour job outside the Lemberg ghetto walls to find everyone gone.

Everyone.

That means: there was no one in his life left.

Fixing my eyes on the gloomy expanse of the dark lake, I think about the Nelly Sachs’ poem:

We who are saved beg you:
Show us your sun, but slowly.
Lead us step by step from star to star. Let us learn to live again, but softly.
Otherwise, the song of a bird, the bucket filling at the well,
might break open the weak seals of our pain and foam us away –
We beg you:
don’t show us – yet – a dog that bites – we might, we might
crumble to dust – crumble to dust before your eyes.

The use of Zyklon-B in the gas chambers of Auschwitz-Birkenau was yet to be concocted.

The death camps in which my family perished did not have the eye-catching train ramp framed by the red-brick Hell’s Gates. There was no selection on the ramp. There was no chance of survival. Everyone was killed upon arrival. Usually within an hour.

They did not pass out within minutes gasping for air from the blue fumes evaporating from the Zyklon-B pellets. They suffocated from the exhaust fumes produced by a petrol engine.

It was more economical than Zyklon-B.

That is how the three Death Camps on the Polish territory: Belzec, Sobibor and Treblinka, the terminus for 1 700 000 Jews, operated.

The petrol engines often failed to start. Or some of them failed to start.

That’s how the Head of Technical Disinfection Services of the SS described one of those glitches:

Unterscharführer Hackenholt was making great efforts to get the engine running. But it doesn’t go. Captain Wirth comes up. I can see he is afraid because I am present at a disaster. Yes, I see it all and I wait. My stopwatch showed it all, 50 minutes, 70 minutes, and the diesel did not start. The people wait inside the gas chambers. In vain.

They can be heard weeping ‘like in the synagogue’, says Professor Pfannenstiel, his eyes glued to a window in the wooden door. Furious, Captain Wirth lashes the Ukrainian assisting Hackenholt twelve, thirteen times, in the face. After 2 hours and 49 minutes—the stopwatch recorded it all—the diesel started. Up to that moment, the people locked in those four crowded chambers were still alive, four times 750 persons in four times 45 cubic meters.

Another 25 minutes elapsed. Many were already dead, that could be seen through the small window because an electric lamp inside lit up the chamber for a few moments. After 28 minutes, only a few were still alive.

Finally, after 32 minutes, all were dead …

Why do I imagine my mother’s grandparents, aunts and uncles with their children dying on the day the Head of Technical Disinfection Services of the SS inspected Belzec? Was it them whose agony lasted for 3 hours 21 minutes? Perhaps it was. I’ll never know.

The Head of Technical Disinfection Services of the SS later pleaded with the Swedish Ambassador to Berlin to inform the free world of the scale of the killings. The British Daily Telegraph ran an article. The New York Times ran an article. Both described the killing methods with surprising accuracy. It was early in 1943. By that time 50% of European Jews had been murdered. The crematoria in Auschwitz were not switched off until October 1944 following an infernal summer during which nearly half a million Hungarian Jews died in the gas chambers.

These are the sentences given to the perpetrators at the Belzec Trials:

Josef Obernhauser: Accessory to 300 000 cases – 4.5 years imprisonment and loss of citizen’s rights for three years.

Erich Fuchs: Accessory to 90 000 of collective murder – acquittal on grounds of acting under duress.

Heinrich Gley: Accessory to 170 000 of collective murder – acquittal on grounds of acting under duress.

Werner Dubois: Accessory to 360 000 of collective murder – acquittal on grounds of acting under duress.

Karl Schluch: Accessory to 360 000 of collective murder – acquittal on grounds of acting under duress.

Heinrich Unverhau: Accessory to 360 000 of collective murder – acquittal on grounds of acting under duress.

Robert Jührs : Accessory to 360 000 of collective murder – acquittal on grounds of acting under duress.

Ernst Zierke: Accessory to 360 000 of collective murder – acquittal on grounds of acting under duress.

Now that I wander thought the Holocaust Memorial in Berlin in the middle of the night, despite reason, time and history, I am hoping that some familiar face, a spectre, a spirit of one of my people crop up from behind one of the labyrinthine stone slabs.

I wish I could placate my racing thoughts, my pacing heart, my compulsive imagination. I wish I could pass some of that consolation on to my mother.

But all I find is emptiness. The cold dark slabs. The silence which keeps oozing more and more darkness into my soul.

After the war, the West called it “The Holocaust”: “A burnt sacrifice offered whole to God”, “Burnt Offering”.

I don’t understand whose offering my family was. On whose altar? Offered by whom? To which god? In whose name? And why?

All I know is that my offering lies in keeping their memory alive, keeping their stories retold and not letting them slip into one of history’s tragic episodes that become more and more distant as the time passes.

That is why I am telling this tale. For them.

For you.

For the peace of my heart that it yet to find its nest.