Motstandsfolk i fangenskap

ARKIVET fungerte som politistasjon i årene 1942-1945. For mange norske kvinner og menn som ble tatt til fange under krigen, var ARKIVET begynnelsen på fangenskapet andre steder i Norge eller i utlandet.

Nordmenn i tysk fangenskap under krigen

Over 44 000 nordmenn satt i fangenskap under andre verdenskrig, i leirer og fengsler i Norge og i ulike typer leirer og fengsler spredt over store deler av verden. Den største tyske fangeleiren i Norge under okkupasjonen var Grini. Sachsenhausen, som ligger nord for Berlin i Tyskland, var den utenlandske leiren med flest nordmenn. Nærmere 2000 nordmenn hadde et opphold her.

På landsbasis var det rundt 9000 nordmenn som ble sendt til konsentrasjonsleirer, tukthus og fangeceller i utlandet. For Agder-fylkene gjaldt det 730 personer. De fleste havnet under Nacht undt Nebel-forordningen fra 1942. De skulle isoleres fullstendig fra omverden og forsvinne sporløst i “natt og tåke”. Gjennom de fem okkupasjonsårene døde totalt 162 personer fra Agder i tysk fangenskap.

Motstandskvinnene

4424 norske kvinner, de fleste politiske fanger arrestert for motstandsarbeid, satt i tysk fangenskap under andre verdenskrig. De fleste satt fengslet i Norge. Noen ble også sendt til konsentrasjonsleirer, fengsler og tukthus i Tyskland og Polen. I tillegg satt flere norske misjonærkvinner fengslet og internert i japanske fangeleirer.

Få kvinner var med i militær motstandsorganisasjoner som Milorg. De fleste var aktive i den sivile motstandsorganisasjonen. Det dreide seg hovedsakelig om å holde folk skjult, arbeid med illegale aviser og distribusjon av viktig informasjon. I tidsrommet 1940-1945 satt 243 kvinner fra Agder fengslet i Kristiansand. Av disse ble 14 sendt i fangenskap til Tyskland. 5 av dem kom til Ravensbrück, den eneste leiren for kvinner i det tyske konsentrasjonsleirsystemet.