Skrik og debattkultur

Direktør Audun Myhres tilsvar til Steinar Ohlsens kronikk i forbindelse med Cornelius Jakhellns kunstutstilling "Angel of Death". Tidligere publisert på fvn.no.

Kronikken stod publisert i Fædrelandsvennen onsdag 10. juni.

I sin kronikk i fvn.no tirsdag 9. juni kritiserer Steinar Olsen undertegnede for å skyte feil mann i min kritikk av Cornelius Jakhelln sin bruk av nazisymboler og referansen til fangeleiren Sachsenhausen. Olsen etterlyser også ARKIVETs stemme i forhold til den politiske debatten i Kristiansand både før, under og etter sist kommunestyrevalg. Det er en betimelig etterlysning.

Olsen og undertegnede er nok enige om at ytringsfriheten skal hegnes om og sikre kunstnere stor frihet i bruk av virkemidler. Olsen beskriver kunstutstillingen som et skrik. Men skrik inviterer ikke til en anstendig debatt. Og er det noe Kristiansand trenger, så er det nettopp det.

Det vil og skal det være ulike meninger om virkemiddelbruk både i kunsten og i det offentlig ordskifte. Olsens etterlysning av Arkivets stemme, tar jeg som en positiv utfordring. Og det er ikke sikkert det blir èn stemme. Mitt poeng, som jeg holder fast ved i denne konkrete saken, er at som en kunstnerisk kommentar til debattkulturen i Kristiansand, bidrar ikke de to aktuelle bilder jeg så, positivt.

I den grad Olsen skulle være i tvil om hvilket syn jeg har på debatt- og samtalekultur, siterer jeg fra en kronikk skrevet i forbindelse med holocaustdagen i januar i år:

Ord betyr noe. Hatefulle ytringer er nærmest daglig en del av samfunnsdebatten.

Hatefulle ord handler ikke bare om høyreradikal symbolbruk og ordbruk fra ytterliggående organisasjoner som søker oppmerksomhet gjennom ulike offentlige stunt. I kommentarfelt på nett og på sosiale medier ser vi stadig ordbruk som enten minner om, eller direkte viderefører, nazistisk tankegods, rasisme og antisemittisme. Dagens ordbruk og symboler kan bane veien for morgendagens virkelighet.