Skal vi akseptere naziflagg på Arkivet?

Tre menn ble dømt for å ha hengt opp bannere med hakekorssymbol med påskriften «Vi er tilbake!" natt til 9. april 2018. Nå er de frikjent. Dette er direktør Audun Myhres uttalelse i forbindelse med frikjennelsen.

Skrevet av direktør Audun Myhre.

Agder lagmannsrett har frifunnet de tre mennene som natt til 9. april 2018 heiste naziflagget ved Arkivet freds- og menneskerettighetssenter. Så langt jeg kjenner saken fra media, mener lagmannsretten at dette er en handling som ikke er straffbar i henhold til straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer. Åstedet for denne flaggheisingen var ikke tilfeldig. Arkivet var gestapohovedkvarter for Sørlandet under andre verdenskrig og således en del av Nazitysklands grufulle handlinger.

Uavhengig av om dommen blir stående, serverer Agder lagmannsrett ytringsfrihetskommisjonen en sak å drøfte i sitt nylig oppstartede arbeid. Og jeg håper påtalemyndigheten ser at denne saken trenger en endelig avklaring i Høyesterett.

Dersom denne dommen blir stående, må vår lovgivende forsamling drøfte hvordan vi som demokratisk rettsstat både kan ivareta ytringsfriheten og beskytte samfunnet mot denne type handlinger.

Ytringsfriheten er ikke absolutt. Den må ha sine rettslige rammer og begrensninger. For Arkivet freds- og menneskerettighetssenter er det ikke en primæroppgave å være en juridisk vakthund for ytringsfrihetens yttergrenser.

For oss er det viktig å formidle til den oppvoksende generasjon historien om hvordan samfunnet blir når ideologier og holdninger som nazismen representerte, får makt. Det gjennom å forstå og lære av historien, vi kan forhindre at den gjentar seg. Så de tre nå frikjente i denne saken får med dette en stående invitasjon til Arkivet for å lære om den historien som flagget 9. april 2018 var et symbol på.