Nyrekrutterte frivillige i Norsk digitalt fangearkiv
MOTIVERT AV FAMILIEHISTORIEN
Sammen med Marie Føreland, Heidi Uldal og Eirik Jacobsen er Anne Tveter Knoop blant de første frivillige som tar del i Norsk digitalt fangearkiv-prosjektet.
- Min far var krigsfange fra 13. mai 1943 frem til freden. Han var blant annet i Natzweiler, men han snakket aldri med familien om det, forteller Tveter Knoop. I september fikk hun opplæring som frivillig registrator for fanger.no, sammen med Eirik Jacobsen, som også hadde en far som satt i fangenskap.
- Jeg har vært medlem i Natzweiler-gruppen lenge og snakket med tidsvitner som har hjulpet meg med å forstå min fars historie. Å være med å formidle informasjon og kunnskap om den norske fangehistorien er viktig for meg, sier Tveter Knoop om hvorfor hun ønsket å bidra som registrator.
MENINGSFYLT BIDRAG TIL KUNNSKAPSFORMIDLINGEN
Eirik Jacobsen er opptatt av å utjevne skjevheter i den kunnskapen som finnes om fangehistorien. - Fangeregisteret blir en sentral kilde til forskning og kunnskap om krigen i Norge. Vi mangler enda mye kunnskap, og det som finnes har også skjevheter. Å registrere for fangearkivet er et viktig sted for meg å begynne, med tanke på å rette på dette, forklarer han.
Også Marie Føreland og Heidi Uldal, som er omvisere for ARKIVET, forteller at innsatsen for fangearkivet oppleves meningsfylt: - Det er viktig at vi ikke glemmer det som skjedde under krigen, og samtidig at det knyttes opp mot det som skjer i dag, sier Føreland.
ET FANGEARKIV I KONTINUERLIG UTVIKLING
Det finnes mange områder å bidra på som frivillig for fangearkivet. Korrigering av opplysninger og privat materiale er verdifullt. Innspill fra etterkommere og andre er viktige i arbeidet med å bygge videre på og kvalitetssikre innholdet i fangearkivet. - Jeg hadde selv en far som var fange. Oppfordringen til enhver som har en nær forbindelse til en fange, er å sjekke om vedkommende fange er registrert. Hvis ikke, sørg for registrering eller oppdatering av kunnskap, sier Jacobsen.