Bak blendede ruter

Den 8. mai 2017 åpnet Stiftelsen Arkivet utstillingen «Bak blendede ruter», som viser krigskarikaturer av den norske kunstneren Anna-Eva Bergman.

Anna-Eva Bergman (1909–1987) ble født i Sverige, men vokste opp i Hard anger og Fredrikstad, før hun flyttet til Oslo for å studere ved Statens kunstakademi. 20 år gammel reiste hun til Paris. Der traff hun den fem år eldre tyske kunstneren Hans Hartung (1904–1989). De giftet seg og flyttet til Dresden. Bergman fikk tysk statsborgerskap.

KUNSTNER, KVINNE OG INTELLEKTUELL KOSMOPOLITT

Etter at Hitler og NSDAP kom til makten i 1933, bestemte paret seg for å forlate Tyskland til fordel for Spania. De slo seg ned på Menorca, hvor de tilbrakte to vanskelige år preget av sykdom, hardt vinterklima og mistanke om at de var tyske spioner. I siste halvdel av 1930-årene levde Bergman og Hartung mer og mer separate liv og de skiltes i 1938. Bergman bodde vekselvis i Berlin og Paris før hun bestemte seg for å reise hjem til Norge.

Under okkupasjonen bodde Bergman for det meste i Oslo, der hun tjente til livets opphold som illustratør. Enda mens hun bodde i Hitler-Tyskland, begynte Bergman å skildre forholdene i den totalitære staten i form av illustrasjoner som overhodet ikke måtte bli oppdaget. Da hun flyttet til Norge, utviklet hun sin spesialitet – treffsikre karikaturer og humoristiske tegninger i blekk som beskrev det å være en kneblet kunstner.

ALVOR, HUMOR OG SELVIRONI

Bildene som er stilt ut faller i tre kategorier:

• karikaturer av den tyske okkupasjonsmakten og deres norske støttespillere
• humoristiske illustrasjoner som beskriver okkupasjonshverdagen i Norge
• selvbiografiske illustrasjoner fra livet i Det tredje riket

De aller fleste bildene ble laget i perioden 1941–1944. Den illustrasjonen vi har valgt på utstillingsplakaten vår, er den eneste som trolig er tegnet rett etter frigjøringen. Det er også det eneste av disse bildene som faktisk er publisert tidligere, nemlig i den illustrerte minneboka Seier’n er vår, som Bergman laget sammen med sin daværende ektemann Frithjof Lange. Lange hadde tilbrakt tre uker på Grini i 1942 etter å ha blitt arrestert for å ha gått med en blomst festet til jakka på kong Haakons 70-års fødselsdag. Boka tematiserer både fangenskapet på Grini, okkupasjonshverdagen og fredsdagene i mai 1945.

OG HANEN GOL "HEIL HITLER!"

Blant de selvbiografiske illustrasjonene som var tiltenkt en plass i boka som aldri ble utgitt, fins en liten unnselig perle (vignett til kap. 5): Idet sola står opp, galer hanen. Ikke kykeliky, men «Heil Hitler!» – naturligvis. Og hvor står hanen og erklærer sitt ytterst tvilsomme budskap for alt folket? Jo, i toppen av kirkespiret, som værhane. Bildet understreker den tyske historiker Peter Longerichs poeng om at Det tredje rikets propaganda fordret total tilpasning til nazismens ideologi, normer og verdier. Likevel, i Bergmans skildring av den totalitære hanen, ligger håpet ikke langt unna; en værhane vil nødvendigvis en gang måtte vende seg etter vinden. Altså vil nye vinder komme.

HVERDAGSMOTSTAND

Utstillingens tittel er også tittelen på ett av bildene som er stilt ut. Bildet formelig stråler av musikk, ståk, varme og liv – ja, alt det som foregikk utenfor synlig rekkevidde for makthaverne. Bildet «Bak blendede ruter» henspiller naturligvis på det forhold at mye av kulturlivet under okkupasjonen fortsatte som før – under jorden. Gjennom huskonserter og hemmelige diktopplesninger var det mulig å framføre musikk og litteratur som ikke lenger var tillatt å framføre offentlig.

Bergmans hemmelige illustrasjoner unnfanget fra hennes omflakkende tilværelse på forskjellige steder i Europa under tysk diktatur gir et innblikk i hvordan hun følte ensrettingen av det sivile liv på kroppen, fysisk og psykisk. De er eksempler på hverdagsmotstand; dette var hennes måte å håndtere det nazistiske påtrykket. Det frekke bildet av gutten med nisselua som later vannet på NS’ forhatte symbol, solkorset, fins fra før i vår faste utstilling «Brennpunkt Arkivet». Bildet understreker den følelsen av total, etterlengtet seier som frigjøringen representerte for mange, men ikke for alle. Denne formen for latterliggjøring av NS og maktpersoner for den tyske eller norske okkupasjonsmakten spilte en helt sentral rolle i den undertrykte befolkningens skjulte samtaler under okkupasjonen. Den 8. mai 1945 ble denne skjulte, hemmelige samtalen som ved et trylleslag forvandlet til «seierherrenes» dominante narrativ.

BETYDELIGE KUNSTNERE

Etter krigen fant Bergman og Hartung sammen igjen, og de giftet seg på nytt. Begge to opplevde å bli anerkjent som betydelige kunstnere innen det abstrakte maleri i Frankrike. De fikk råd til å kjøpe en eiendom i Antibes på den franske riviera, og bodde og arbeidet der fra 1973. Stedet eies i dag av Fondation Hartung-Bergman som har som formål å dokumentere, bevare og formidle kunstnerskapet deres. Så vel samlingene som selve eiendommen, tegnet av Hartung og Bergman selv, anses for å ha særdeles høy arkitektonisk og kunsthistorisk verdi.

UNIK SAMLING

Det er derfor en begivenhet at et utvalg av Anna-Eva Bergmans krigskarikaturer nå er stilt ut hos Stiftelsen Arkivet. Utstillingen består av et mindre utvalg bilder fra den utstillingen som ble laget og vist ved HL-senteret i Oslo i 2016. En stor takk til Hanne Steien ved HL-senteret for velvillig bistand med å hente denne unike samlingen til Kristiansand.

Skrevet av Thomas V. H. Hagen