ARKIVET i blått mot dødsstraff
Kronikken ble publisert på fvn.no søndag 29. november.
Skrevet av: Ellen Rygh (Amnesty International Agder), Gunvor Andresen (FN-sambandet), Sigrun Tara Øverland (Røde Kors) og Audun Myhre (ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter).
Mandag 30. november vil alle som passerer ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter se en bygningsfront opplyst i blått. Dette skjer hvert år på denne datoen som del av en stor internasjonal markering mot dødsstraff kalt Cities for Life. Etter en interpellasjon fra Dag Vige i bystyret ble det i sin tid besluttet at Kristiansand skal være en del av det internasjonale nettverket som i dag består av om lag 2000 byer i over 90 forskjellige land. ARKIVET har siden 2010 foretatt markeringen på vegne av byen vår. Sammen med FN-sambandet og Røde Kors og i samarbeid med Amnesty International pleier ARKIVET hvert år i tillegg til lyssettingen av selve bygningen også å ha et publikumsarrangement. I år må dette dessverre avlyses som del av vår felles covid-19-dugnad for å beskytte liv.
Dødsstraff i denne sammenhengen er henrettelse etter at en stat har avsagt dom i henhold til landets lovverk. Vår motstand mot dødsstraff handler om at en rettsstat må ha en grense som ikke kan overskrides, enkeltmenneskets ukrenkelige verdi og rett til liv. Et rettsoppgjør etter en hvilken som helst grufull handling, kan ikke rettferdiggjøre at denne retten krenkes. Det kan forøvrig heller ikke dokumenteres at dødsstraff har preventiv virkning når det gjelder å bekjempe alvorlig kriminalitet.
Ifølge Amnesty International hadde 106 land ved slutten av 2019 avskaffet dødsstraffen for alle forbrytelser. I tillegg har 36 land i praksis avviklet dødsstraffen fordi landet ikke har henrettet noen de siste 10 år. I alt 56 land praktiserer fortsatt dødsstraff.
Den optimistiske meldingen fra Amnesty er at det brenner et blått lys for bruken av dødsstraff. Tallene er nedadgående. Det kan være mulig å avskaffe bruken av dødsstraff. I 2019 er det dokumentert 657 henrettelser i 20 land. Det er en reduksjon på fem prosent sammenlignet med 2018. I Asia samlet var det en klar nedgang i antall henrettelser. I Japan falt antall fra 15 til tre mellom 2018 og 2019. Men tallene for Kina, Vietnam og Nord-Korea er ikke kjent. Foruten Kina er det Iran, Saudi-Arabia, Irak og Egypt som gjennomfører dødsstraff oftest. I fjor satt Saudi-Arabia en dyster rekord med 184 henrettelser, Irak doblet antallet og endte på omtrent 100. Iran hadde 251 henrettelser. Dette er færre enn tidligere, men landet viderefører praksis med å henrette mindreårige.
Optimismen tilknyttet totaltall som går nedover er derfor ikke uten bekymring. I USA gikk antall henrettelser ned fra 45 til 35 i 2019. Men USAs føderale straffelov som også åpner for bruken av dødsstraff, aktiveres i disse dager. Den siste føderale henrettelsen før 2020 ble gjennomført i 2003, under president George W. Bush. Nå er denne loven aktivt tatt i bruk igjen.
I presidentvalgkampen for fire år siden lovet Donald Trump at han ville sørge for flere henrettelser. Det viste seg imidlertid å være vanskelig på grunn av en rekke juridiske uklarheter. I tillegg var det spørsmål om legemidlene som skulle brukes til henrettelsene var i strid med grunnloven.
Men Trump-administrasjonen har lagt sterkt press på embetsverket for å få innfridd presidentens valgløfte. Mellom 14. juli og 19. november i år har 8 personer som var dømt til døden etter føderal strafferett, blitt henrettet. Ytterligere 5 henrettelser er på trappene de nærmeste ukene. De to siste er fastsatt til 14. og 15. januar 2021, altså bare dager før Trump går av.
Hva så med situasjonen i Norge? Norge avskaffet dødsstraff endelig i 1979, og 13. mai 2014 vedtok Stortinget følgende i Grunnlovens § 93: «Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden. Dette betyr at heller ikke i krig eller krigslignende situasjoner kan noen dømmes til døden.
Grunnloven har dermed gitt enkeltmennesket et grunnleggende vern av livet. Men respons Analyse gjennomførte i november 2019 en undersøkelse som viser at oppslutningen om dødsstraff hos norske menn har økt fra 33 prosent i 2017 til 40 prosent i 2019 etter at den i 2005 var 21 prosent. Blant de kvinnelige respondentene er det 25 prosent som sier seg enig i påstanden «Dødsstraff kan i noen tilfeller være en rettferdig straffereaksjon».
Vi bor i en by som aktivt har vedtatt å kjempe mot dødsstraff i verden. Vi lever i en tid hvor selvfølgeligheter settes i spill. Den internasjonale utviklingen viser at både sannhetsbegrepet og det tradisjonelle demokratiet er under press. Vi kan heller ikke ta for gitt at bruken av dødsstraff i verden vil fortsette å synke eller at bruk av dødsstraff igjen ikke settes på dagsorden i Norge. Det er gledelig at Amnesty rapporterer nedgang i dødsstraff-tallene. ARKIVET i blått signaliserer at både Kristiansand kommune og ARKIVET som representant for hele Agder står fast på kampen mot dødsstraff, uansett.