Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme

Denne artikkelen handler om hvordan skolen kan bidra i arbeidet med å bygge demokratiske holdninger og ver­dier hos sine elever. Den er skrevet av Dembra-koordinator Ingunn Tønnevold Hansen, og stod først på trykk i FOKUS.

Skrevet av: Ingunn Tønnevold Hansen, formidler og Dembra-koordinator Region Sør

I år er det ti år siden terrorangre­pet 22. juli 2011. Det er også 20 år siden det rasistisk motiverte dra­pet på Benjamin Hermansen, og ikke mer enn halvannet år har gått siden terrorangrepet i Bærum 2019.

Se artikkelen i FOKUS.

Å innlede med disse påminnelsene føles noe overdrevet, men det er likevel på sin plass. Denne artikkelen skal nemlig ikke handle om terrorhandlinger eller rasistisk motivert vold, men om hvordan skolen kan bidra i arbeidet med å bygge demokratiske holdninger og ver­dier hos sine elever. Et verktøy skolen kan ta i bruk i dette arbeidet er Dembra, en forkor­telse for «Demokratisk beredskap mot rasis­me og antisemittisme».

I det følgende kan du lese om hva Dembra er og hvordan det kan tas i bruk for å støtte arbeidet skolen allerede gjør med å styrke nettopp elevenes demokra­tiske verdier og holdninger. Men først litt om bakgrunnen til dette verktøyet.

BAKGRUNN

I januar 2011 kom rapporten «Det kan skje igjen», som et resultat av en arbeidsgruppe le­det av Inge Eidsvåg. Gruppens mål var å komme med forslag til hvordan skolen kunne være med å bekjempe antisemittisme og ra­sisme. Rapporten anbefalte blant annet kurs for lærere og igangsetting av et helhetlig pe­dagogisk program om antisemittisme og rasis­me (Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 64-65). Etter bestilling fra Utdannings­direktoratet, på oppdrag fra Kunnskaps­departementet, ble Dembra opprettet i 2012. Målet ble formulert slik:

« ... lærerne og skoleledelsen skal utvikle kunnskap og arbeidsmåter som kan brukes i opplæringen for å forebygge antisemittisme, rasisme og andre former for trakassering av minoriteter i skolen. Sentrale tema skal være demokratisk beredskap, interkulturelle pro­blemstillinger og hvordan skolens demokra­tiske verdigrunnlag er nedfelt i læreplanene.» (Dembra, 2021).

De senere årene har Dembra blitt nevnt som tiltak i en rekke nasjonale handlingspla­ner, blant annet i «Handlingsplan mot radika­lisering og voldelig ekstremisme - Revisjon 2020» (Justis- og beredskapsdepartementet, 2020), «Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer 2020-2023» (Kulturdepartementet, 2020) og «Handlingsplan mot antisemittisme 2021-2023 - en videreføring» (Kommunal- og mo­derniseringsdepartementet, 2021).

I dag er HL-senteret prosjektleder for den nasjonale satsningen, og tilbyr Dembra til alle landets skoler i samarbeid med ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, Rafto­stiftelsen, Nansen Fredssenter, Falstadsenteret og Narviksenteret.

HVA ER DEMBRA?

Når en skole velger å gjennomføre Dembra innebærer det å sette søkelys på selvreflek­sjon, skolekultur og kompetanseheving. Gjennom 12 til 18 måneder får skolen tilgang på en egen veileder som støtter gjennomfø­ringen av Dembra. Denne gjennomføringen består i korte trekk av en kartleggingsfase hvor skolens behov avdekkes. Her får alle an­satte og elever mulighet til å si noe om hvor­dan deres hverdag på skolen oppleves, blant annet ved å svare på en spørreundersøkelse. Kunnskapen som opparbeides i denne fasen legger grunnlag for den neste fasen, som inne­bærer at skolen selv velger et satsningsområ­de for sitt videre arbeid.

Satsningsområdet varierer fra skole til skole, nettopp fordi alle skoler har egne utfordringer og ambisjoner. Eksempler kan være utenforskap på sosiale medier, et trygt samtalefellesskap i klasse­rommet, kritisk tenkning med undervisnings­økter på tvers av trinn eller lærerens bevisste blanding av ulike elevgrupper. Slik tilpasses arbeidet med Dembra til alt fra store bysko­ler til små bygdeskoler. Når satsningsområdet er valgt, utvikler skolen en plan med oversikt over både eksisterende og nye tiltak knyttet til satsningsområdet. Skolen kan ha mange tiltak eller prosjekter gående samtidig, uten at disse nødvendigvis har alle ansattes opp­merksomhet.

En styrke ved Dembra-planen er nettopp at alle disse tiltakene og prosjekte­ne settes inn i en større sammenheng basert på en helhetlig tankegang. Planen bidrar til å gi en oversikt over hvor nye tiltak bør settes inn, og eventuelt hvor tiltak bør tas ut. Til slutt evalueres planen og tiltakene som er satt i gang, slik at satsningen fortsetter lenge etter at skolens tid med veileder er over.

I løpet av perioden gjennomfører hele personalet flere økter med kompetansehe­ving. Fordi skolen selv bestemmer hva som skal være satsningsområdet deres, består ikke Dembra av et ferdig kurstilbud. Kompetanse­hevingsøktene skreddersys til den enkelte skole etter behov. Dembra baserer seg heller. ikke på en teori eller metode, men trekker veksler på forskning fra fagfeltene forebyg­ging og skoleutvikling. For å oppsummere og tilgjengeliggjøre denne innsikten er det utvik­let fem prinsipper (Lenz & Nustad, 2016, s. 62).

DEMBRAS FEM PRINSIPPER

De fem prinsippene er ment som et verktøy i skolehverdagen som lett skal kunne tas i bruk av lærere og skoleledere for å se egen praksis i et nytt perspektiv. De fem prinsippene er:

• Inkludering og deltakelse
• Kunnskap og kritisk tenkning
• Mangfoldskompetanse
• Eierskap og forankring
• Skolen som helhet
  

De tre første handler i stor grad om hva, altså hva slags kunnskap skolens ansatte skal utsty­res med. Her finner vi blant annet arbeid med demokratiforståelse, myndiggjøring og mangfold. De to siste prinsippene handler mer om hvordan arbeidet med Dembra og i skolen generelt bør gjøres. I korte trekk hand­ler dette om at utviklingsprosessen som skjer gjennom deltakelse i Dembra må drives av skolen selv og at skolens ansatte må ha eier­skap til arbeidet (Lenz & Steen Andersen, u.å.). Å skape en slik «bottom-up»-strategi er i tråd med utviklingsteori for å lykkes med endring (Nordby & Adalberon, 2016). I til­legg bør også det som påvirker elevene uten­for skolens geografiske og tidsavgrensede om­råde inkluderes i arbeidet. Det kan for ek­sempel tilsi at man bør involvere fritidsklub­ber eller foreldre (Lenz & Steen Andersen, u.å.)

Disse prinsippene samsvarer svært godt med Kunnskapsløftet 2020, bedre kjent som Fagfornyelsen. I kapittel 1.6 av læreplanens overordnede del, som favner verdier og prin­sipper for grunnopplæringen, finner vi at «Skolen skal fremme demokratiske verdier og holdninger som motvekt mot fordommer og diskriminering.» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Denne formuleringen fremhever hva slags forhold skolen skal ha til det forebyg­gende elementet av sitt arbeid, og stemmer godt overens med grunnverdiene i Dembra.

SKOLEN SOM FOREBYGGENDE ARENA

Det er viktig å huske på at skolens mandat ikke først og fremst handler om å være en forebyggende samfunnsaktør. Likevel er det nyttig å se skolens virke og Dembra i et kriminalitetsforebyggende perspektiv. Helt sen­tralt i dette perspektivet står inndelingen av forebyggende arbeid i primærforebygging, se­kundærforebygging og tertiærforebygging. Kort sagt handler primærforebygging om til­tak knyttet til hele eller store deler av befolk­ningen for å tilrettelegge for at vi aldri vil oppleve kriminalitet innenfor det aktuelle området. Sekundærforebygging er i større grad rettet mot dem man anser for å befinne seg i risikogrupper, for å hindre kriminelle handlinger fra disse gruppene i fremtiden. Tertiærforebygging handler om å hindre at personer eller grupper som tidligere har gjort noe kriminelt, skal gjøre det igjen (Brantingham & Faust, 1976, s. 290).

Skolen har ingen plass i det sekundærfore­byggende eller tertiærforebyggende arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Derimot er det nyttig å se skolens verdi- og holdningsskapende arbeid i lys av det pri­mærforebyggende perspektivet. Ved å vekt­legge skolens mandat om å styrke blant annet demokrati og menneskeverd, kan skolen bidra til å hindre at barn og ungdom henvender seg til miljøer hvor vold regnes som et legi­timt virkemiddel fon å oppnå et mål (Lenz, 2020).

Begrepet «resiliens», som er hentet fra psy­kologien, handler om hvordan den enkelte ta­kler utfordringer og påkjenninger, og deres evner til å vende tilbake etter motgang (Bonnell et. al., 2011, s. IO). Lenz (2020) bruker begrepet for å beskrive motstandsdyk­tigheten som skolen bør strebe etter å øve opp i sine elever. Det er lett å se koblinger mellom begrepet resiliens og beredskapsbe­grepet, som b-en i Dembra står for. Begge handler nettopp om hvordan vi reagerer i uli­ke situasjoner og overfor ulike utfordringer.

Resiliens legger opp til at vi bør lære å takle utfordrende situasjoner på en konstruktiv måte. Demokratisk beredskap tilsier at vi bør lære å møte utfordringer med en form for de­mokratisk ryggmargsrefleks, slik at vår første innskytelse blir å reagere på utfordringene vi stilles overfor med et demokratisk blikk. Det er nettopp denne evnen skolen står i en sær­posisjon til å foredle, og som lærerkollegier landet over får mulighet til å fordype seg i ved å bli en Dembra-skole.

DEMBRA FOR FREMTIDEN

Rapporten som i 2011 trigget utviklingen av Dembra har på mange måter fått sine anbefa­linger oppfylt. Dembra tilbys nå som et verk­tøy for å jobbe helhetlig og systematisk med hele kollegiets kompetanse og selvrefleksjon. I senere tid har også lokalsamfunn, foreldre­grupper, fritidsaktiviteter og digitale møte­plasser fått en stadig viktigere rolle i det hel­hetlige arbeidet. Sentralt står et grunnleggen­de spørsmål: «Hvordan kan jeg bidra til å gjø­re samfunnet til et bedre sted?».

Ved å jobbe med inkludering av alle elever og ansatte hver dag, bidrar nettopp skolen til å bygge demo­kratiske verdier og holdninger, og på denne måten forebygge fordommer og diskrimine­ring.

Ta kontakt med ditt nærmeste freds- og menneskerettighetssenter for å finne ut hvil­ke muligheter som finnes for skoler i ditt om­råde, eller les mer på www.dembra.no.