Appell ved markering av Krystallnatten
Assalamu alaikum
Shalom
Kjære alle sammen!
I kveld tenner vi fakler for å minnes. Krystallnatten 9. november 1938 ble synagoger satt i brann, butikker og hjem ble ødelagt, jøder ble drept og titusener deportert til konsentrasjonsleirer. Budskapet til den jødiske befolkning var tydelig: Dere er uønsket, dere skal bort. Det var alt for få som reagerte, få som hørte det tause rop fra Krystallnattens ofre. Så kunne nazistene iverksette sin grusomme utryddelse av 6 millioner jøder og samtidig sigøynere, kommunister og fagforeningsfolk, homofile og handikappede som ikke passet inn i nazistenes selvbilde.
I kveld minnes vi. Vi vil ikke glemme!
Vi er borgere på den samme jord. Vi tilhører den ene og samme menneskehet. Vi er alle skapt av samme Gud. Det gjelder uavhengig av rase og kjønn, språk og kultur. Et tydelig fokus på menneskets verd er i dag felles for våre kulturelle og humanistiske tradisjoner. Det innebærer likeverd i et større fellesskap.
Toleranse er mer enn å tåle, det er aktivt å gi rom for den andre – rom for menneskelig, kulturelt og religiøst mangfold. Toleranse er ikke passiv aksept, men å søke sammen i felles verdier som tar vare på den enkelte og det gode i det større fellesskap. Toleranse er samtale og samvirke i et fellesskap som er preget av humanitet og mangfold.
I kveld tenner vi fakler for disse verdiene og for et større fellesskap.
Vi tenner fakler for aldri å glemme uretten som er begått og som begås idag, og for å utfordre hverandre til våkenhet og engasjement for menneskers liv og fellesskap i nye generasjoner.
FNs menneskerettserklæring innledes med henvisning til menneskenes iboende verdighet. Hvert menneske har en ukrenkelig iboende verdi. Vi må respektere oss selv og vi må respektere andre. Vi må tillate oss å se på hverandre som medmennesker, særlig i dag hvor verden er mer urolig enn på lenge.
I artikkel 1 i Menneskerettighetene heter det: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapens ånd.
Følger vi artikkel 1 i menneskerettighetene vil aldri en Krystallnatt kunne oppstå igjen. Og vi hadde sluppet å oppleve de menneskelige tragedier i Ukraina, Palestina og Israel i dag.
Krystallnatten var kun mulig fordi nazistene så ned på jødene og mente at de selv var herrerasen. Når vi forstår at hvert menneskes menneskeverd er ukrenkelig vil vi unngå en ny Krystallnatt. Vi har ikke råd til å la slikt skje igjen. Det at vi er samlet her i dag viser at vi ikke er likegyldige.
Grete Doller og Friedrich Gustav Doller var begge jøder. De kom til Grimstad i 1939, og startet eddikfabrikk.
De ble arrestert av nazistene 14. oktober 1943, sendt til Grini og videre til Stutthof i Polen. Doller overlevde krigen, men opplevde at de måtte kjempe for å få tilbake sine rettmessige eiendeler når de kom tilbake til Grimstad. Eiendeler som var konfiskert av nazistene.
I en polarisert tid ønsker vi å markere et tydelig standpunkt mot vold. Uansett hva vi er uenige om, kan vi være enige om viktigheten av å verne om menneskerettighetene til sivile overalt i verden. Og særlig er det vår plikt å verne om livene til barn.
Ethvert barn som rammes, er et barn for mye.
«Vi dreper i Barnet vår drømte dag.
Og ravnene varsler de nye slag.
Å, tider må komme da mennesket
Ser at framtidens frelse er barn -
som ler!» (Hans Børli)
I dag har vi gått sammen og tent fakler. Vi har gjort det sammen, og faklene skal alltid lyse i vårt sinn for at vi sammen kan skape «Større rom for menneskeverd».