Informasjon til lærere

Påmelding: Digital markering av Holocaustdagen 2021.

Påmelding er ikke nødvendig for skoler i Kristiansand og Arendal kommune.

BAKGRUNN

Den 27. januar 1945 ble konsentrasjons- og tilintetgjørelsesleiren Auschwitz-Birkenau befridd. FN bestemte i 2005 at denne datoen skulle være en internasjonal minnedag for Holocaust. I Norge har regjeringen bestemt at dagen skal markeres offentlig og i landets skoler. Markeringen av Holocaustdagen skal være et ledd i skolens holdningsskapende arbeid mot rasisme og diskriminering.

Her kan du lese om hvordan dagen har blitt markert tidligere år.

MÅLGRUPPE

Markeringen er spesielt tilpasset elever på 9. trinn, men den passer også for elever på 10. trinn og videregående skole. Nedenfor finner du henvisninger til læreplanverket.

ÅRETS MARKERING AV HOLOCAUSTDAGEN

Tema for Holocaustdagen 2021 er «Fra ord til handling».

Årets tema knyttes særlig til klassifiseringen av ti steg på vei mot folkemord, utviklet av forsker på folkemord Gregory H. Stanton. Det første og det fjerde steget, henholdsvis klassifisering og dehumanisering, er spesielt vektlagt ved årets markering.

Tematikken rundt hatefulle ytringer har i senere tid fått økt relevans på Sørlandet etter at tre personer fra Den nordiske motstandsbevegelsen i juni 2020 ble frifunnet i lagmannsretten for å ha hengt opp banner med hakekors og slagordet «Vi er tilbake!», samt heist naziflagget, utenfor ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter natt til invasjonsdagen 9. april i 2018. Året før, i 2017, marsjerte den samme nynazistiske organisasjonen i Kristiansands gater.

Les: Refleksjoner fra rettssalen: Kampen mot hatefulle ytringer.

Men hatefulle ord og ytringer handler ikke bare om høyreekstrem symbol- og ordbruk. I kommentarfelt på sosiale medier ser vi stadig ordbruk som enten minner om, eller som direkte viderefører, nazistisk tankegods, rasisme og antisemittisme. Det er viktig å lytte etter farlige ord, fordi dagens ordbruk og symboler kan bane vei for morgendagens virkelighet.

Like viktig er det å synliggjøre og minne oss selv på at hver og en av oss kan gjøre en forskjell i samfunnet ved å tenke over og bry oss om språket vi bruker. Derfor har vi valgt «Fra ord til handling» som årets tema.

FORARBEID

Holocaustdagen er en dag både for ettertanke og læring. For at markeringen skal bety mest mulig for elevene er det viktig at de er forberedt både faglig og mentalt. Det er derfor viktig at det settes av tid til å jobbe med forarbeidet før 27. januar. Arbeidet er beregnet til å vare i omtrent 90 minutter, men kan selvsagt bygges ut hvis det er ønskelig. Målet med forarbeidet er at elevene får et innblikk i hva Holocaust var og hvorfor vi markerer dagen.

Her finner du forarbeidet.

ETTERARBEID

Vi ønsker at dere også setter av tid til å jobbe med etterarbeid. Målet med dette er å gi større rom for læring og refleksjon. Etterarbeidet som ligger tilgjengelig kan selvsagt bygges ut hvis det er ønskelig. En del av etterarbeidet elevene skal gjøre er en kort evaluering av markeringen. Vi ber om at voksenpersoner som deltar under markeringen også gjennomfører den korte evalueringen som er en del av etterarbeidet.

Her finner du etterarbeidet.

Her finner du evalueringen for lærere.

SELVE MARKERINGEN

Markeringen inkluderer gjester på scenen, kulturelle innslag og filmer. I tillegg vil det settes av tid til samtaler og refleksjon i klasserommet der læreren får en viktig rolle i å lede klassesamtalen (se under). Vi anbefaler at den samme læreren følger hele sendingen med klassen.

Selve markeringen vil bli strømmet direkte klokken 09.30-11.30 onsdag 27. januar 2021. Direktesendingen finner du på ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter sine nettsider. Fordi vi ønsker at elevene skal følge sendingen i samlet klasse eller kohort, vil sendingen også være mulig å se på følgende andre tidspunkt:

• Onsdag 27. januar klokken 12.15-14.15
• Torsdag 28. januar klokken 09.30-11.30
• Torsdag 28. januar klokken 12.15-14.15
• Fredag 29. januar klokken 09.30-11.30
• Fredag 29. januar klokken 12.15-14.15

Her finner du sendingen.

Lærerens praktiske ansvar under markeringen

Denne digitale markeringen innebærer et teknisk ansvar for læreren i klasserommet. Dette innebærer å sørge for at det er god linje, lyd og bildekvalitet under hele markeringen. Vi anbefaler å følge sendingen på storskjerm i klasserommet. Sørg for å følge sendingen allerede 15 minutter før programmet starter (altså fra klokken 09.15 eller klokken 12.00).

Lærerens pedagogiske ansvar under markeringen

Ved å delta i markeringen av Holocaustdagen har du som lærer også et pedagogisk ansvar. Dette gjelder både for- og etterarbeidet, og gjennom de to timene hvor markeringen foregår. I løpet av markeringen skal læreren lede to klassesamtaler. Disse tar utgangspunkt i de to refleksjonsspørsmålene «Hvorfor brukes rasistiske ytringer og hvordan kan vi som skole, klasse og enkeltmennesker bidra til at det ikke skjer?» og «Er vi bevisst de positive og negative effektene av ordene vi bruker om og på andre?».

LÆREPLANFORANKRING

Vi ønsker at markeringen skal bidra til at fremmedfrykt, rasisme, antisemittisme og holocaustbenektelse kan motarbeides.

I læreplanens overordnede del står det i kapitlet «Menneskeverd» at «Felles referanseramme er viktig for den enkeltes tilhørighet til samfunnet. Dette skaper samhold og forankrer den enkeltes identitet i et større fellesskap og i en historisk sammenheng. En felles ramme gir og skal gi rom for mangfold, og elevene skal få innsikt i hvordan vi lever sammen med ulike perspektiver, holdninger og livsanskuelser». I kapitlet «Demokrati og medvirkning» står det at «Å delta i samfunnet innebærer å respektere og slutte opp om grunnleggende demokratiske verdier som gjensidig respekt, toleranse, den enkeltes tros- og ytringsfrihet og frie valg […]. Skolen skal fremme demokratiske verdier og holdninger som motvekt mot fordommer og diskriminering».

Læreplanen i samfunnsfag har som kompetansemål at elevene etter 10. trinn skal kunne «Gjere greie for årsaker til og konsekvensar av terrorhandlingar og folkemord, som holocaust, og reflektere over korleis ekstreme haldningar og ekstreme handlingar kan førebyggjast».

Ny Læreplan i historie for videregående skole har som kompetansemål at elevene etter Vg3 skal kunne «Reflektere over hvordan ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust».