Kronikken er skrevet av historiker og avdelingsleder Thomas V.H. Hagen. Den ble publisert på fvn.no 5. februar 2020.
En ny film og en ny bok aktualiserer følgende spørsmål: antisemittisme og holocaust – angår det Kristiansand som lokalsamfunn? Svaret er ja. Et løft for å synliggjøre jødisk historie lokalt vil kunne bidra til at alle minoriteter i Kristiansand, også dagens jøder, vil oppleve større grad av inkludering og beskyttelse.
Den nye kinofilmen Den største forbrytelsen viser at aksjonen mot de norske jødene høsten 1942 ble gjennomført av nordmenn. Det meste av handlingen foregår i Oslo, og man får ikke noe inntrykk av dette var en landsdekkende aksjon. Blant de over 770 jødene som ble deportert, hadde elleve en tilknytning til Agder. Fem jøder bodde innenfor dagens Kristiansand mellom 1940–45; tre ble drept i Auschwitz, en ble arrestert, men unnslapp deportasjon fordi han var «arisk» gift, og en greide å flykte til Sverige.
ARKIVET har siden 2006 drevet formidling (bøker, utstillinger, faste markeringer), undervisning og forskning om holocaust i Agder. Vi har nådd mange, men ikke mange nok. Det er på høy tid med minnesmerker i det offentlige rom som synliggjør denne viktige, men stadig ganske ukjente, delen av vår lokale historie. Å anerkjenne at holocaust også foregikk her, vil kunne danne et utgangspunkt for å ta et oppgjør med den historiske antisemittismen i Agder.
Alle som ønsker å forstå hvorfor antisemittisme ennå i dag er en aktuell samfunnsutfordring i Norge, bør lese Roger Tronstads bok «Denne seige rase»: antisemittisme på Agder inntil 1945 (Kristiansand: ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, 2021). Boka dokumenterer antisemittisme på Agder fra 1600-tallet til 1945. Forfatteren har funnet flere tusen ytringer i aviser og arkivkilder. Til tross for at det fantes få jøder i Agder, har antisemittiske forestillinger og regelrett jødehat vært utbredt og en del av tidas tenkemåte gjennom skiftende historiske perioder. Når antisemittiske ytringer kom så ofte til uttrykk i avisene før 1940, er det klart at dette peker i retning av at slike forestillinger lå innenfor det folk oppfattet som det akseptable.
Formålet med å utgi denne boka, fra utgiverens side, er ikke å legge opp til en offentlig rettergang, men å spre ny kunnskap. Så er det opp til alle og enhver å ta denne nye kunnskapen i bruk i ulike sammenhenger. Noen eksempler: Tre av de såkalte sørlandsdikterne sto for holdninger som kan ha vært typiske for mentaliteten i Agder, men som ikke desto mindre var rasistisk fundert (Vilhelm Krag), propagandistisk-antisemittisk (Olaf Benneche) eller protysk og Hitler-beundrende (Gabriel Scott). Videre har lokalavisene spilt en betydelig rolle i å utbre og alminneliggjøre antisemittisme, enten ved å sirkulere kulturelle stereotypier, å utvise manglende empati eller gjennom ytringer som har fremmet jødehat. Det er også grunn til å se nærmere på hva avisene som utkom under krigen, faktisk skrev; dette kan ikke uten videre avvises som irrelevant på grunn av sensureringen. Tronstad viser også at Fædrelandsvennen, i likhet med alle andre aviser i Agder, i årene etter frigjøringen viste liten eller ingen interesse for hva som hadde hendt med jødene.
Her er to oppfordringer. For det første: Se etter i din krets om det er grunn til å ta et oppgjør med historisk antisemittisme innen foreningen, bedriften eller familien som du selv er en del av, basert på denne nye dokumentasjonen. Den som unnskylder eller bagatelliserer antisemittismen i Agder før 1940, frarøver seg selv en mulighet både for å forstå det som skjedde under holocaust – og til å lære av det. Å sikre minnet om ofre for menneskerettsbrudd i fortida og å tilbakevise historiske myter er like viktig som å bekjempe holocaustfornektelse og krenkelser av menneskeverdet i vår samtid.
For det annet: Engasjer deg for å støtte opp om pågående initiativ for å få snublesteiner til Kristiansand og for å sikre fredning av to bygårder som jødiske kulturminner. Kunst- og minnesmerkeprosjektet Snublesteiner kom til Norge i 2010. Per i dag er det 670 snublesteiner rundt omkring i hele landet, men ingen i Agder. Flere steder i Kristiansand kunne være aktuelle innenfor dagens kommunegrenser. To aktuelle adresser i Kvadraturen er Rådhusgata 6 og Dronningens gate 56, der det begge steder lå jødiskeide forretninger i årene 1936–1943.
Riksantikvaren arbeider med en fredningsstrategi for jødiske kulturminner i samarbeid med fylkeskommunene. Selv om de to nevnte murgårdene neppe er i fredningsklasse ut fra bygningsmessige hensyn, er det sterke kulturhistoriske grunner som tilsier vern pga. tilknytningen til jødisk kultur. I Dronningens gate 56 lå en såkalt kortevareforretning, drevet av ekteparet Julius og Rösi Fein. Slike butikker dukket opp over hele landet i starten av 1900-tallet pga. forbudet mot omførselshandel, som hadde brodd mot jødene. Butikken ble stengt og avviklet i 1943. Eierne ble drept i Auschwitz. I 1936 startet Moritz Rabinowitz butikk for herreklær i Rådhusgata 6. Han var en pioner innen norsk konfeksjonsindustri og moderne markedsføring. Butikken ble videreført under og etter krigen. Rabinowitz, datteren Edith og svigersønnen Hans Reichwald, som bodde i Kristiansand 1939–1940, ble drept i hhv. Sachsenhausen og Auschwitz.
Minnesmerker handler både om å synliggjøre hva som er felles historie og om hva slags fellesskap vi ønsker oss i framtida. Å sikre kulturminner og minnesmerker knyttet til den jødiske minoritetens liv og historie i Kristiansand før og under andre verdenskrig, bør være en prioritert oppgave.
