Som 18-åring ble han holdt fanget i kjelleren på Arkivet i to uker og avhørt flere ganger. 17. juni fikk ARKIVET besøk av tidligere Grini-fange Thorleif Lohne.

Tekst og foto: Kim Bredesen, prosjektkoordinator for Norsk digitalt fangearkiv.

Da Lohne igjen var tilbake på ARKIVET kunne han gjenfortelle, steg for steg, hvordan han opplevde den tunge tiden i fangenskap. Møtet ga også ny innsikt i hvordan celle-systemet på Arkivet var organisert i krigsårene.

5. juni hadde Fædrelandsvennen på trykk en reportasje, skrevet av Torgeir Eikeland, hvor tidsvitnet Thorleif Lohne forteller om da han som 18-åring var fange på Arkivet i 1945. Da det var ukjent for historikere på ARKIVET at han var en gjenlevende fange bestemte vi oss for å umiddelbart invitere ham til en samtale og omvisning på huset.

Møte med Thorleif Lohne

Under ARKIVETs møte med den 95-årige Lohne kom det frem flere nye opplysninger om hans historie, men også om ARKIVET som et fangested i krigsårene.

Lohne fortalte under samtale med historikerne Thomas V.H. Hagen og Kim Bredesen at han natten 6. februar 1945 plutselig ble arrestert av det tyske sikkerhetspolitiet på Skjøllungstad vest for Mandal. Det skjedde mens han sov i 2. etasje i morens hus. Han hadde da våknet av at en pistol ble rettet mot ansiktet hans.

Dette var del av en større opprulling i området hvor mange andre ble samlet sammen og ført med buss til Kristiansand. Ifølge Lohne var det helt stille i bussen på vei østover. Lohne hadde ingen anelse om hvorfor han hadde blitt arrestert. Senere skulle det vise seg at han hadde blitt angitt av en person i nærmiljøet, som oppga uriktige opplysninger til Sikkerhetspolitiet om han hadde et våpenlager.

I Kristiansand ble de plassert på celler som var fylt til randen. 20 fanger befant seg i hver celle, og Lohne kjente ingen av dem. Den eneste i fengselet han kjente godt var fetteren Arnfinn Hjortland. Men han delte ikke celle med ham.

Fangenskap på Arkivet

Det gikk 10 dager før han ble sendt opp til Arkivet hvor han var fange 16. februar til 1. mars. På Arkivet måtte han omstille seg brått til helt nye omgivelser og til en hverdag med frihetsberøvelse, hvor det var helt ukjent når han skulle slippe fri igjen. Først ble han plassert på et lagerrom, deretter var han i en periode i en enecelle.

Under besøket på Arkivet viste Lohne hvordan de ulike cellene var satt opp i kjelleren på Arkivet. De befant seg på rad og rekke der hvor utstillingsrommet Brennpunkt Arkivet er nå. Han var først plassert i celle nr. 1. Ettersom det tyske sikkerhetspolitiet gjorde seg ferdig med avhør for en bestemt person ble denne flyttet til en celle med et høyere nummer. Da avhørene var over ble en fange plassert i en såkalt «fricelle» hvor denne ventet på å bli transportert videre til Grini.

Da Lohne var plassert på enecellen kom han heldigvis raskt i kontakt med andre fanger via hull som gikk langs veggene mellom alle cellene. Hans første kontakt var med åtte lærere som var i nabocellen. De ble nysgjerrig på hva han sang inne på enecellen, for å holde motet oppe. Etter det var praten i gang. Lohne kunne også fortelle at fangene sendte lapper til hverandre, så det var etablert flere måter å kommunisere på. De fikk også tiden til å gå med å spille kort, med kortstokker som ifølge Lohne, de hadde laget selv.

Selv om det ikke var mye han så til andre fanger, skjedde det av og til at han kunne få innsikt i hva som skjedde utenfor celleveggene. Hva han husker godt er da en av fangene, med etternavnet Bodin (kan ha vært mekanikeren Frank Bodin), ofte ble hentet ut om morgen fra cellen for å jobbe som sjåfør for sikkerhetspolitiet. Bodin kom tilbake om kveldene. Han hadde et gemyttelig forhold til noen av vaktene, noe som førte til at de en dag fikk fleskepannekaker på cella.

Men dette hørte til unntakene, stort sett var det ganske kummerlig kost og levevilkår for fangene på Arkivet. De levde i en hverdag fylt med usikkerhet og utrygghet, forhør og vold. I Fædrelandsvennens reportasje om Lohne forteller han at han var klar over at det var enkelte som ble stygt torturert på Arkivet. Hans celle lå ikke langt unna torturrommet på Arkivet.

Lohne unnslapp heldigvis å bli utsatt for tortur, men han ble forhørt tre ganger av SS-Untersturmführer Walther Th. Bertling, på hans kontor. Til stede var også tolken Herman Wenzel Weiss. Lohne kjente sistnevnte fra Mandal, fra før krigen. Weiss hadde etablert seg i byen etter 1. verdenskrig hvor han drev forretninger. Han hadde da ofte kjøpt inn ullvarer fra Sjølingstad Uldvarefabrik, hvor Lohne var tekstilarbeider.

I tillegg møtte Lohne også SS-Hauptsturmführer Rudolf Kerner som var overordnet for Sikkerhetspolitiets avdeling i Kristiansand, med hovedkvarter på Arkivet.

Minner om Grini

Fangenskapet på Arkivet tok slutt da han en dag ble lenket til en politimann og tatt med til jernbanestasjonen i Kristiansand og sendt til fangeleiren Grini i Bærum. Der var han fra 2. mars til 8. mai 1945.

Lohne delte også enkelte minner han hadde fra Grini. Der bodde han i brakke 20. Det var få han kjente der på forhånd, bortsett fra søskenbarnet og en tidligere fangevokter fra Mandal. Sistnevnte hadde trolig blitt fange selv fordi han hadde gitt hjelp til personer som var i arrest i hjembyen.

På Grini ble han kjent med andre fanger i alle aldersgrupper og med ulik bakgrunn. Han mottok brev som var underlagt sensur og pakker fra familien i Mandal. Da fikk han ekstra tilskudd til fangekosten og fikk varer, blant annet boksemelk, som han kunne bytte til seg annet som var verdifullt, som f.eks. tobakk. Han fikk også for første gang i sitt liv tyskundervisning på Grini.

Ifølge Fædrelandsvennen opplevde også Lohne de mørkere sidene ved Grini, som at personer i leiren kunne bli skutt uten varsel. Han nevner i reportasjen at jøder, polakker eller fanger fra Balkan kunne bli behandlet svært dårlig av tyske fangevoktere.

Han husker godt dagen Grini ble befridd og at dette ble proklamert av den svenske offiseren Harry Södermann, som kom til leiren 8. mai 1945 for åpne den opp. Det kom da busser til Grini og hentet alle fangene. De ble kjørt ned til Oslo sentralbanestasjon.

Han husker han kom hjem til Mandal ganske raskt, med toget, samme dag. Toget var fylt opp med passasjerer hele veien. Ingen måtte ikke betale for togreisen, alt var gratis. De gikk av toget i Kristiansand og kjørte med buss den siste strekningen, til Mandal. Vel hjemme fikk fangene et gratis måltid på Bondeheimen i Mandal. Han syntes da det var veldig godt å kunne se sin familie igjen etter fangenskapet.

Minnene til Lohne kom frem steg for steg dagen da han var tilbake 75 år etter. Han er en av de 3000 som var i fangenskap på Arkivet fra 1942-1945. Men han er en av de få som fremdeles er i live av disse fangene. Han har sett med egne øyne og opplevd hvordan det er å miste sin egen frihet på grunn av overvåkning og forfølgelse begått av et totalitært okkupasjonsregime.

De færreste kan i dag forestille seg hvordan det må oppleves å bli arrestert midt på natten og deretter havne i et fangenskap i uker i strekk, uten å vite enden på det. Lohnes sak var ikke behandlet av noen domstol og behandlingen av ham skjedde på rettsstridig grunnlag.

Lohnes historie er en viktig påminnelse om at en ikke bør lukke øynene for at dette kan gjenta seg når rettsstaten og demokratiet bryter sammen. Hva han og andre ble utsatt for under 2. verdenskrig skjer hver dag i blant annet Hviterussland, Kina, Myanmar eller Syria.

Onsdag 16. juni ble det holdt frokostseminar om forebygging av netthat på ARKIVET, hvor blant annet Kristiansand kommunes plan mot hatkriminalitet ble lansert.

I samarbeid med Kristiansand kommune, PLATTFORM, Universitetet i Agder og Stiftelsen Fædrelandsvennen, har ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter satt søkelys på hatefull retorikk i den digitale samtalen.

Se frokostseminaret her.

I panelsamtale deltok – fra ARKIVET – fagkoordinator for mangfold og inkludering, Solveig Hessaa-Szwinto, og Dembra-koordinator i region Sør, Ingunn Tønnevold Hansen. Seminaret ble ledet av programansvarlig Birgit Amalie Nilssen.

Lansering av hatkriminalitetplan

Under frokostseminaret lanserte kommunedirektør Camilla Dunsæd kommunens plan for kriminalitetsforebyggende arbeid – Sammen om en tryggere hverdag. I planen, som ble vedtatt i mars, inngår et kapittel om hatkriminalitet.

– Vi vet at hatytringer og hatkriminalitet utgjør et stort skadepotensial, både for den det gjelder, menneskene rundt, samfunnet og demokratiet. Det er alvorlig, for det rammer oss alle, sa Dunsæd.

Ordfører Jan Oddvar Skisland er spesielt bekymret for at hets skal skremme mange fra å delta i samfunnsdebatten, og at stemmene som forsvinner bidrar til at demokratiet undergraves.

– Den ufortjente hetsen mange som tørr å stå frem møter, spesielt de yngre, er veldig ødeleggende for engasjementet deres fremover.

Forpliktende underskriftskampanje

Joel Nziza, leder av Ungdommens bystyre i Kristiansand, sparket i gang Kristiansand kommunes nye digitale underskriftskampanje mot netthat.

– Hver og en av oss må være med å heve standarden for hva det er greit å si og gjøre. Kun da kan vi stå sterkere sammen, sa ungdommens ordfører under lanseringen.

Fra og med 16. juni kan du skrive under på den politiske viljeserklæringen som ble vedtatt i bystyret.

Signer «Nei til hat» her (utgått link – oppdatert 23.05.25).

Utlysning av ytringspris

Stiftelsen Fædrelandsvennen, ved Marie Teresie Sørensen, lyste ut årets ytringspris. Ytringsprisen «Mot til å si ifra» gikk i fjor til Jannike Arnesen og Nicolai Østeby. Prisen deles ut til noen som tørr å stå frem med sine meninger i offentligheten.

Målet er å stimulere til god offentlig debatt som fremmer dialog, forståelse og demokrati, og oppfordre til å delta aktivt i det offentlige ordskiftet på en positiv måte.

Se hvordan du kan nominere kandidater her.

Prisen kan deles ut til en enkeltperson, et miljø eller en organisasjon som har gjort en betydelig innsats for ytringsfrihet, dialog og demokrati, og som med mot har ytret seg i det offentlige rom på en måte som fremmer disse verdiene. De(n) nominerte må operere på Agder.

I forbindelse med lanseringen av Kristiansand kommunes plan for å forebygge hatytringer, inviterer ARKIVET til duell i den interaktive pop up-utstillingen «Skriften på veggen».

Onsdag 16. juni lanseres Kristiansand kommunes hatkrimplan under frokostseminaret Den digitale samtalen – mellom hat og håp. I forbindelse med lanseringen åpnes også vår nye utstilling, Skriften på veggen.

Skriften på veggen er en utendørs pop up-utstilling som blir til i møte med publikum. Utstillingen er skapt av Ryall Burden, Arne Vilhelm Tellefsen, Laura Christina Brøvig Vallenes, Ragnhild Nilsen og Birgit Amalie Nilssen, og vil være åpen for publikum fra 16. t.o.m. 30. juni.

Invitasjon til lytteduell

Dueller skal utføres med anstendighet, ære og ærlige våpen. Hos ARKIVET duelleres det med penn på gjennomsiktige vegger. Det innebærer at du må se motstanderen din i øynene mens du skriver. Fordi teksten må leses speilvendt, må du konsentrere deg litt ekstra for å forstå hva motstanderen vil få frem. Akkurat sånn kan det kanskje ofte føles i virkeligheten også.

Du kan bli med på duell, og du kan selv velge hvem du vil duellere mot. Vi oppfordrer deg til å velge en av dem du er aller mest uenig med.

Til tross for at dette er en duell, ber vi deg legge bort stridsøksen den lille timen du er inne i utstillingen. Utfordringen vi gir deg, er nemlig ikke å overbevise din motstander om at du har rett. Tvert imot ber vi deg stille åpne spørsmål om din motstanders meninger helt til du forstår hvorfor hen mener det hen mener.

Duellen vår er altså ikke en ytringsduell, men en lytteduell. Vinneren er den som, helt uten å fordømme, klarer å gjengi sin motstanders synspunkt på en ryddig måte.

Menneskene bak ordene

Skriften på veggen vil skape rom til å se mennesket og meningen bak ordene vi ytrer. Ved å løfte samfunnsdebatten fra isolerte skjermer til gjennomsiktige vegger, vil vi utforske hvilken kraft som finnes i blikkontakt, nærhet og stillhet. Hva gjør det med en samtale at alle velger å aktivt lytte til hverandre?

Alt som ytres blir i utgangspunktet stående. Juridiske og etiske problemstillinger vil bli fortløpende vurdert og diskutert.

Skriften på veggen blir altså til i møte med publikum. Kanskje vil denne pop up-utstillingen gi oss noen nye glimt av innsikt i hva som lever og puster under stillhet og støy, orden og kaos i dagens debattklima.

Vil du bli med?

En gruppevisning for inntil 30 personer koster i utgangspunktet kr 1000,-, men pris kan diskuteres.

Vi kan også tilby en pakkepris med servering om du ønsker å ta med deg vennegjengen, bedriften eller klubben på en helt spesiell opplevelse.

Tidspunkt etter avtale. Ta kontakt på kontakt@arkivet.no.

Se åpne visninger av utstillingen på vår arrangementsoversikt.

Formannskapet vedtok 30. mai å forlenge strenge tiltak i Kristiansand. Det innebærer at ARKIVET stenger dørene frem til og med 13. juni.

Arrangementer og utstillingsbesøk

I tråd med lokale bestemmelser holder vi stengt for utstillingsbesøk fra lørdag 29. mai og frem til 13. juni. Arrangementer som er planlagt gjennomført i denne perioden vil også bli utsatt. Publikum som har meldt seg på arrangementene det gjelder vil bli kontaktet direkte angående ny dato.

Skolebesøk og undervisning

Det er tidligere bestemt at all undervisning gjennomføres digitalt frem til sommeren, og dette vil derfor fortsette som normalt. Det planlegges for fysisk undervisning fra høsten av, forutsatt en annen smittesituasjon enn i dag, og undervisningsopplegg kan bestilles her: Bestill undervisning (utgått link – oppdatert 23.05.25).

Ansatte på hjemmekontor

I forskriften fra 30. mai inngår påbud om hjemmekontor, og alle ARKIVETs ansatte jobber hjemmefra i den grad det lar seg praktisk gjennomføre.

Les mer: Håndtering av smittevern (utgått link – oppdatert 23.05.25).

Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett bevilget 1 million kroner til ARKIVET freds- og menneskerettighetssenters arbeid med Krigsseilerregisteret.

Norsk senter for krigsseilerhistorie ble etablert ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter i 2015, og har siden den gang drevet forskning, dokumentasjon og formidling om krigsseilernes historie. Det er med utgangspunkt i senterets nasjonale ansvar for krigsseilerhistorie ARKIVET og NSK nå er tildelt 1 mill. kroner.

Krigsseilerregisteret

Krigsseilerregisteret er en online database som hedrer sjøfolkene som seilte på norske skip under andre verdenskrig – både norske og utenlandske – og norske menn og kvinner som tjenestegjorde på utenlandske skip. Sammen med Minnehallen.no utgjør databasen en viktig del av NSKs arbeid med å dokumentere og formidle krigsseilerhistorien.

Besøk registeret: Krigsseilerregisteret.no.

Siden oppstart har det blitt registrert over 67 500 profiler på sjøfolk. Etterspørselen etter kunnskap om krigsseilerne og deres historie er stor. I 2020 fikk databasen 134 000 digitale besøk.

Verdifulle midler til videre arbeid

– Jeg er utrolig glad og lettet over denne tildelingen av friske midler i revidert statsbudsjett. Det gir oss mulighet til å fortsette dette viktige arbeidet med fullt trykk, sier Norunn Tveiten Benestad, stortingsrepresentant for Høyre og styreleder ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.

– Arbeidet med Krigsseilerregisteret er viktig fordi det er en del av krigshistorien som forteller om innsatsen til de kvinner og menn som risikerte livene sine og jobbet i handelsflåten under andre verdenskrig. Vi i Venstre er veldig glade for at regjeringen anerkjenner betydningen av dette arbeidet som ledes av ARKIVET i Kristiansand, sier Emma Lind, andrekandidat for Agder Venstre.

Kvalitetssikring av enorme mengder registrerte data er en nøkkeloppgave. Her står ARKIVET overfor store og spennende utfordringer de neste årene.

– At NSK og ARKIVET nå gis en tilleggsbevilgning til å videreføre arbeidet med kvalitetssikringen av Krigsseilerregisteret, er en flott anerkjennelse av arbeidet som allerede har gjort – men også av verdien av å fortsette å holde Krigsseilerregisteret oppdatert i årene som kommer, sier direktør Tina Sødal.

Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Fra høsten 2021 tilbys undervisningsopplegget «I en boks på ARKIVET». Undervisningsopplegget er kildebasert og tilpasset elever i videregående skole.

I en boks på ARKIVET er et nytt tilbud til elever i videregående skole. Opplegget varer i to timer og strekker seg over fortid, nåtid og fremtid.

Et utgangspunkt for all undervisning ved ARKIVET er historiebevissthet. Gjennom å knytte fortid sammen med nåtid og fremtid, er målet at elevene skal se seg selv som del av historien, og at de er i stand til å påvirke det livet de lever.

Arbeid med historiske kilder

I en boks på ARKIVET er et kildebasert opplegget, som tar utgangspunkt i gjenstander og arkivmateriale som finnes i ARKIVETs egne samlinger.

Elevene får muligheten til å bli kjent med og lære å tolke historiske kilder. Det gir grunnlag for økt kunnskap og forståelse både for nåtid og fortid.

Opplegget gir innsikt i hvordan historiske kilder kan leses og forstås på ulike måter, avhengig av hvilke spørsmål som stilles og hva slags historie leseren ønsker at kilden skal bekrefte. Et viktig poeng er historiens tvetydighet.

Målet er at arbeid med historiske kilder skal styrke evnen til kritisk tenkning, og at elevene skal kunne vurdere kildene til kunnskap de har i sin egen hverdag med det samme kritiske blikket.

Tilpasset videregående skole

Undervisningsopplegget er rettet mot elever i videregående skole.

Elevene er selv aktive, og opplegget bygger i stor grad på å trigge elevenes nysgjerrighet og engasjement. Ved å jobbe såpass tett på kildematerialet ønsker vi at elevene i større grad skal bli klar over hvordan kunnskap blir til, og hvordan fremstillinger av både fortiden og nåtiden kan brukes og misbrukes.

Se presentasjonen av undervisningsopplegget som ble vist under Europakonferansen for demokrati og menneskerettigheter 2021:

For bestilling: Les mer om bestilling av skolebesøk her.

8. mai er det ett år siden Norsk digitalt fangearkiv lanserte den søkbare databasen fanger.no. Der er det registrert over 44 000 nordmenn som var i fangenskap under 2. verdenskrig i Europa, Nord-Afrika og Asia.

Arbeidet med prosjektet

Opplysningene i fanger.no bygger på research som Kristian Ottosen og flere andre gjorde over en årrekke, frem til 2004. Norsk digitalt fangearkiv fører arbeidet videre med avanserte dataverktøy som gir nye muligheter for kvalitetssikring og tilførsel av opplysninger fra en rekke kilder.

Fanger.no er resultatet av flere år med planlegging og tillitsbygging over mange ledd. Dette samarbeidsprosjektet mellom ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter og Falstadsenteret har vokst frem fra en idé – til det som i dag begynner å bli dokumentasjonsprosjekt med stadig sikrere fotfeste.

Den første dagen fanger.no ble kjent for omverdenen ble det bekreftet hvor stor interesse det er for fangehistorie. 23 000 personer oppsøkte nettsiden, og i ukene etter fulgte flere hundre publikumshenvendelser.

Ett år senere

Ett år senere er fanger.no fremdeles et nettsted som skaper engasjement og interesse over hele landet. Dette kommer til uttrykk på flere måter.

Det er mottatt over 1500 henvendelser fra publikum som ønsker å tilføre fangeprofiler nye opplysninger og dokumentasjon. Facebook-gruppen har vokst til 3000 medlemmer, og rundt 90 000 personer har besøkt fanger.no i løpet av året.

Nye muligheter med nye midler

Med nye midler fra stat og private givere har prosjektet kunne ansette to historikere i midlertidige prosjektstillinger. Disse arbeider for å sikre at en historisk arv forblir fritt tilgjengelig for hele befolkningen.

Prosjektstillingene har gitt oss muligheter til å sikre god opplæring og systematisk oppfølging av frivillige over hele landet.

Frivillige har siden november 2020 oppdatert fangeprofiler med nye opplysninger og dokumentasjon. Det har blitt gjennomført flere tusen slike registreringer, noe som gjør at fanger.no kan tilby stadig mer relevant og oppdatert informasjon.

Midlene Norsk digitalt fangearkiv har blitt tilført har også muliggjort formidlings- og informasjonsarbeid om fangehistorie og fanger.no i en rekke fora.

En takk til bidragsytere

Prosjektkoordinator for Norsk digitalt fangearkiv skriver:

«I vårt arbeid har vi hatt gledelige og spennende møter med kolleger, enkeltpersoner, foreninger og organisasjoner som har ønsket å bidra på ulike måter.

Gjennom denne kontakten har det kommet til syne sterke historier om enkeltskjebner, og også nye perspektiver og innfallsvinkler på fangehistorie.

Til tross for utfordringene med koronarestriksjoner i det siste året har en felles innsats skapt og løftet frem en helt ny plattform for fangehistorie.

Dette hadde ikke skjedd uten bidrag fra en rekke institusjoner, organisasjoner, foreninger og enkeltpersoner.

Vi vil rette en stor takk til alle som har bidratt til løfte vårt prosjekt opp og frem til hva det er i dag – en levende kunnskapsbase som gir verdighet til de som ble ofre for et totalitært okkupasjonsregime.

I året som kommer skal vi fortsette arbeidet med løfte frem historiene til enkeltindivider som hver og én hadde sin unike rolle i kampen for et fritt Norge under 2. verdenskrig.»

Besøk databasen: fanger.no.

I november lanseres et nytt og innholdsrikt årsskrift. Temaet for 2021 er mot. Nå ser vi etter personlige beretninger om mot som kan bli med i årsskriftet.

Frem til 2017 ga ARKIVET ut sitt eget årsskrift: Nytt blikk. I år relanseres årsskriftet, med nytt navn, nytt innhold og nytt fokus. Dette blir et faglig forankret årsskrift med stort fokus også på personlige fortellinger knyttet til årets tema.

Hvilke fortellinger ser vi etter?

Mot handler om å våge noe. Det handler om å si noe, gjøre noe, tørre noe – selv om det er ubehagelig, skummelt eller risikofylt. Kanskje til og med farlig.

Har du eller noen du kjenner stått opp mot mobbing? Tatt tak når det har foregått diskriminering? Ment noe, selv om meningen har møtt motstand? Trosset angst? Kanskje kjenner du noen du tenker på akkurat nå, som har en historie du synes fortjener en plass i årsskriftet?

Mot kan være mye, og det er det dette årsskriftet skal handle om.

Hva må du gjøre?

Har du en personlig fortelling om mot, eller kjenner noen som har vist mot? Send historien eller tips oss i redaksjonen på lml@arkivet.no innen 7. juni. Redaksjonen velger ut blant de innsendte bidragene og tipsene og tar kontakt etter fristen.

Hvis du skriver en tekst selv, så trenger den ikke å være fullstendig. Redaksjonen kan bidra med hjelp til oppsett og innhold, eller skrive historien for deg. Det viktigste er at du sender informasjon om beretningen din om mot handler om innen fristen.

Lengde: 1,5-2 A4-sider (tilsvarer 6-800 ord).

Du kan skrive på norsk eller engelsk. Årsskriftet vil bli utgitt på begge språk.

Bidragsyterne som får sin historie publisert i årsskriftet mottar en symbolsk påskjønnelse som takk for hjelpen. Fortellingene som ikke blir valgt ut til årsskriftet, vil vi gjerne publisere på beheard.no.

Vi søker etter en ny medarbeider i 100% fast stilling. Den vi leter etter brenner for å formidle krigsseilernes historie.

Søknadsfristen på denne stillingen har gått ut.

Stillingen er en del av Norsk senter for krigsseilerhistorie (NSK) ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.

Den som tilsettes vil få ansvar for formidling av krigsseilernes historie. Dette innebærer utvikling av temporære utstillinger, podkaster, langlesingsartikler, nettbaserte undervisningsopplegg og synliggjøring av krigsseilerhistorien og NSK i sosiale medier. Formidleren vil samarbeide nært med ARKIVETs samlingsforvalter rundt registrering og dokumentasjonsoppgaver knyttet til krigsseilerrelatert materiale. Stillingen gir også mulighet til faglig fordypning.

NSK har et mål om at krigsseilerhistorien når nye målgrupper. Dette krever at den som tilsettes er samfunnsengasjert og kunnskapsrik – og kan se og skape muligheter. Innovativ bruk av digitale formidlingskanaler er særlig viktig.

Den som tilsettes vil samarbeide tett med kolleger i NSK og med den øvrige staben ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. Deltakelse i tverrfaglige undervisnings- og formidlingsprosjekter er en viktig del av stillingen. Den som tilsettes vil også få ansvar for å etablere og utvikle samarbeid med andre institusjoner som arbeider med dokumentasjon og formidling av krigsseilerhistorie regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Ønskede kvalifikasjoner og personlige egenskaper:

Den vi søker må:

• vise sterk interesse for krigsseilernes historie
• ha utdanning fortrinnsvis på masternivå i et relevant fag
• mestre bruk av ulike digitale verktøy
• være kreativ, initiativrik og engasjert
• kunne arbeide selvstendig, nøyaktig og systematisk
• ha meget gode samarbeidsevner
• god formidlingsevne skriftlig og muntlig, både på norsk og engelsk

Erfaring med samlingsarbeid og samlingsbasert formidling vil være en fordel.

Om Norsk senter for krigsseilerhistorie:

NSK er en integrert del av ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter og har som oppgave å forske på, formidle og dokumentere krigsseilernes historie, både nasjonalt og internasjonalt. Samlingen vår består av privatarkiver etter krigsseilere, Jon Michelets arkiv og Guri Hjeltnes’ forfatterarkiv fra «Handelsflåten i krig 1939-1945».

Krigsseilerregisteret.no er flaggskipet utad og utvikles i samarbeid med Lillesand sjømannsforening og et nettverk av frivillige. NSK har ansvaret for Minnehallen.no og samarbeider med Norsk krigsseilermuseum på DS Hestmanden (Vest-Agder-museet) i tillegg til andre norske og internasjonale museer, arkiver, institusjoner, fagmiljøer og fagpersoner.

Nærmere om stillingen og søknadsfrist:

Vi tilbyr:

• en meningsfull arbeidsplass med trivelige kollegaer
• varierte arbeidsoppgaver med gode utviklingsmuligheter
• ARKIVET er IA-bedrift
• lønn som høgskolelektor, stillingskode 1008, lønnsramme 25
• pensjonsavtale gjennom KLP

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen for øvrig og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke.

Spørsmål vedrørende stillingen kan rettes til avvdelingsleder for fagavdelingen: Thomas V.H. Hagen, epost th@arkivet.no.

Søknad med CV sendes til soknader@arkivet.no innen fredag 14. mai 2021.

I mai måned blir det mulighet til å delta på et utvalg digitale og fysiske arrangementer. Her finner du oversikten over ARKIVETs mai-program.

Markering av Russerfangenes dag 5. mai

Kl. 09.00 onsdag 5. mai publiseres en digital seremoni i forbindelse med denne årlige markeringen. Den vil bli tilgjengelig på YouTube, Facebook og nettside.

Mer informasjon: Russerfangenes dag 2021.

Europakonferansen 5.-6. mai

I fjor ble Europakonferansen for demokrati og menneskerettigheter avholdt for første gang. Konferansen blir også i år digital, og tema er ytringsfrihet.

Hovedprogrammet for konferansen foregår onsdag 5. mai, med Robert Spano, presidenten i Den europeiske menneskerettsdomstolen, som hovedtaler. Denne dagen sendes fra Kilden teater og konserthus. Torsdag 6. mai deltar ARKIVET i partnerprogrammet med I en boks på ARKIVET.

Påmelding og øvrig informasjon om konferansen og programmet finner du på Kristiansand kommunes nettside: Europakonferansen 2021 (utgått link – oppdatert 23.05.25).

Markering av frigjøringsdagen 8. mai

Frigjøringsdagen vil i år bli markert utendørs kl. 14.00. Det vil også bli anledning til å følge markeringen digitalt. Til fysisk oppmøte kreves det i år påmelding av hensyn til plassbegrensninger.

I år blir det tale og kransenedleggelse ved Thorbjørn Jagland, og sang ved Hilde Hefte – en hyllest til friheten. Vidar Bø på piano.

Mer informasjon og påmelding: Frigjøringsdagen 2021.

Livet på Grini med Gutta på skauen 9. mai

Søndag 9. mai kl. 18.00 blir det konsert med Per Vollestad og Gutta på skauen. Tema er livet i fangeleiren Grini, og prosjektkoordinator for Norsk digitalt fangearkiv vil innlede med noen ord om sørlendinger på Grini.

Det blir begrenset antall plasser til konserten. NB: Konserten skulle opprinnelig holdes utendørs, men av hensyn til været flyttes den inn.

Mer informasjon og billettsalg: Gutta på skauen.