ARKIVET lager ny utstilling for barn i alderen 10–13 år, hvor tema er barndomsminner om krig og hvordan disse påvirker mennesker gjennom et helt liv. Nå søker vi deg som vil dele dine minner med oss.

Om utstillingsprosjektet

Utstillingen vi arbeider med handler om krigens konsekvenser, og hvordan dagens barn kan bidra til å skape en fredelig fremtid. Kjernen i utstillingen er minner. Det skal handle om de personlige beretningene om krig.

I Norge er det ikke krig i dag, men mange mennesker i det norske samfunnet har erfaring med krig. Både gjennom egne minner og opplevelser fra krig, okkupasjon og krigens ettertid. Og gjennom de felles minnene som har festet seg i en familie, en gruppe eller i samfunnet.

Hva søker vi?

Nå søker vi etter deg som vil dele dine barndomsminner. Vi søker deg som har en historie å fortelle om hvordan livet ditt er preget av minner om krig. Vi ønsker spesielt å komme i kontakt med deg som opplever at dine minner og erfaringer om krig eller flukt ikke har fått oppmerksomhet i Norge. Vi oppfordrer også kvinner spesielt til å ta kontakt.

Du må også være over 18 år.

Betydningen av ditt bidrag

Minnene vi samler inn, vil gi oss verdifull kunnskap i arbeidet med å utvikle den nye utstillingen. I tillegg til å bli brukt som kunnskapsgrunnlag i utstillingsarbeidet, vil noen av beretningene bli presentert i utstillingen. Det kan også være aktuelt å ta beretningene i bruk i forskning, og kunnskapen ditt bidrag gir vil bli bevart videre.

Ønsker du mer informasjon eller har minner du vil dele? Ta kontakt med museumspedagog Ingeborg Hauge på ih@arkivet.no.

Prosjektgruppa

Vi skal tilsette en Dembra-veileder og formidler for vgs ved ARKIVET i 100% vikariat i tre år. Ønske om snarlig tiltredelse. Søknadsfrist er 11. februar 2024.

Søknadsfristen på denne stillingen har gått ut.

Vi skal tilsette en Dembra-veileder og formidler for vgs ved ARKIVET i 100% vikariat i tre år, da vår Dembra-veileder skal over i andre oppgaver. Ønske om snarlig tiltredelse. Søknadsfrist er 11. februar 2024.

Vi søker en samfunnsengasjert, kreativ, initiativrik og selvstendig medarbeider med høy arbeidskapasitet og gode samarbeidsevner.

ARKIVET tilbyr undervisning med utgangspunkt i andre verdenskrig på Sørlandet og om menneskerettigheter i verden i dag for skoleklasser fra barneskole, ungdomsskole, videregående skole og studenter. I 2023 nådde våre undervisningsaktiviteter 7300 skoleelever og studenter. Denne delen av stillingen utgjør 25%, rettet mot videregående opplæring.

Dembra er et nasjonalt program som jobber mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger. ARKIVET koordinerer arbeidet med Dembra i Sør-Norge på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Dembra tilbyr veiledning, kurs og nettbaserte ressurser for forebygging av ulike former for gruppefiendtlighet. Utgangspunktet er skolens egne utfordringer, om det handler om fordommer, språkbruk, fremmedfrykt, rasisme, antisemittisme, hatefulle ytringer, ekstremisme eller annet. Denne delen utgjør 75 % av stillingen.

På ARKIVET blir man en del av et større fagmiljø ved en formidlings- og forskningsinstitusjon.

Oppgaver for stillingen:

• Være en del av Læringsarena-teamet ved ARKIVET
• Planlegging, utvikling, gjennomføring og evaluering av undervisning
• Veilede skoler gjennom Dembra
• Delta i utvikling av Dembra-nettverket gjennom deltakelse på møter, konferanser m.v.

Ønskede kvalifikajoner:

• Arbeidserfaring fra grunnskolen eller videregående opplæring
• Høyere utdanning i relevant fag, mastergrad er en fordel
• PPU/LU
• Erfaring med Dembraarbeid er en fordel
• God digital kompetanse
• Språkkunnskaper: Beherske norsk og engelsk skriftlig og muntlig

Ønskede personlige egenskaper:

• Gode formidlingsevner skriftlig og muntlig
• Gjennomføringsevne, initiativ og gode samarbeidsegenskaper
• Personlig egnethet vektlegges

Vi tilbyr:

• En meningsfull arbeidsplass med et viktig samfunnsoppdrag
• Spennende arbeidsoppgaver i et trivelig og dynamisk arbeidsmiljø
• ARKIVET er en IA-bedrift
• Stillingen er plassert i stillingskode 1008 som Høgskolelektor, avhengig av kvalifikasjoner og ansiennitet
• Pensjonsavtale gjennom KLP

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen ellers og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke.

Søknad med CV sendes til soknader@arkivet.no innen 11. februar 2024.

Merk søknaden «Dembraveileder og formidler».

Spørsmål som gjelder stillingen, kan rettes til ARKIVETs direktør, Kristine Sødal ().

Søkerlisten offentliggjøres etter utløpt søknadsfrist. I henhold til offentlighetsloven § 25, 2.ledd kan søker be om ikke å bli oppført på den offentlige søkerlista.

Vi søker en energisk og inspirerende kollega som kan være med å drive «Norsk digitalt fangearkiv 1940–1945» og nettsiden Fanger.no videre over i en ny fase; fra prosjekt og videre til permanent drift. Søknadsfrist er 25. januar.

Søknadsfristen på denne stillingen har gått ut.

Vil du være med å dokumentere og formidle historien om nordmenn i fangenskap under andre verdenskrig, i en tid da demokratiet ble avskaffet og menneskeverdet ble krenket?

«Norsk digitalt fangearkiv 1940–1945» og Fanger.no er et samarbeid mellom ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand og Falstadsenteret i Trøndelag. Arbeidet med Fanger.no inngår i sentrenes langvarige forpliktelse til å forvalte og utvikle ny kunnskap om norsk og transnasjonal fangehistorie. I 2020 ble nettsiden lansert som en database med opplysninger om personer med tilknytning til Norge som var i fangenskap under andre verdenskrig. Siden da har nettsiden blitt utviklet med mere innhold og flere funksjoner for dokumentasjon og formidling, blant annet i skolen.

Stillingen som rådgiver er en fast heltidsstilling. Personen som tilsettes vil ha arbeidssted på ARKIVET.

Personen vi søker trenger:

• Gode organisatoriske og kommunikative evner
• Erfaring med prosjektledelse og søknadsskriving
• Interesse, kunnskap og engasjement for dokumentasjon og formidling av fangehistorie
• Fortrinnsvis master i et relevant fag
• Gjerne faghistorisk kompetanse og kjennskap til arkiv
• Gode digitale ferdigheter og IT-forståelse
• Gode ferdigheter skriftlig og muntlig i norsk og engelsk; kjennskap til tysk er en fordel

De viktigste oppgavene denne personen skal utføre, er:

• Registrering, redigering og kvalitetssikring av innhold i Fanger.no
• Samarbeide med ansatte ved både ARKIVET og Falstadsenteret, samt frivillige om å utvikle Fanger.no videre både innholdsmessig og teknologisk
• Søknadsskriving og prosjektutvikling
• Besvare publikumshenvendelser
• Variert formidling av fangehistorie gjennom ulike kanaler og på ulike nivåer, inkludert i sosiale medier
• Arbeide for strategisk samarbeid med andre aktører nasjonalt og internasjonalt

Vi tilbyr:

• En meningsfull arbeidsplass med trivelige kollegaer
• Varierte arbeidsoppgaver med gode utviklingsmuligheter
• ARKIVET er IA-bedrift
• Lønn plasseres i stillingskode 1008, avhengig av kvalifikasjoner og ansiennitet
• Pensjonsavtale gjennom KLP

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen ellers og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke.

Spørsmål om stillingen kan rettes til: Bjørn Tore Rosendahl, leder for forskning, NSK og fangehistorie, ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, e-post: btr@arkivet.no.

Søknad med CV sendes til soknader@arkivet.no innen 25. januar 2024. Merk søknaden: «Fanger.no». Kun søknader sendt til denne adressen vil bli vurdert.

Søkerlisten offentliggjøres etter utløpt søknadsfrist. I henhold til offentlighetsloven § 25, 2. ledd kan søker be om ikke å bli oppført på den offentlige søkerlista.

Søndag 10. desember markerte vi Menneskerettighetsdagen sammen med FN-sambandet, Røde Kors, Redd Barna og Flexid. Rådgiver Knut Straume fra FN-sambandet har skrevet denne teksten i anledning dagen.

I dag er det 75 år siden Verdenserklæringen om Menneskerettigheter ble vedtatt i FNs Generalforsamling, 10. desember, 1948.

Den gang besto FN bare av 58 land. Men alle verdensdeler var likevel representert både i generalforsamlingen og i komiteen som hadde jobbet med å utforme de 30 artiklene, som sammen med FN-pakten skulle utgjøre verdigrunnlaget for den nye verdensorganisasjonen.

Selv om erklæringen ikke er juridisk bindende for medlemslandene, har det likevel hatt stor betydning for hva FN har jobbet med for å sikre en mer rettferdig verden – uten nye verdenskriger slik de vi opplevde mellom 1914 og 1945;

avkolonisering, likestilling, utdanning, helse og utvikling – og etter hvert også klima og miljø – samt styrking av statlige institusjoner og demokratiske strukturer. I dag har alle FNs 193 medlemsland signert Verdenserklæringen, og flere av dem har også forpliktet seg juridisk til en rekke av artiklene gjennom å signere og ratifisere FNs ulike menneskerettighetskonvensjoner, som Kvinnekonvensjonen, Barnekonvensjonen og konvensjonene for Sivile og politiske rettigheter, og Sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter.

Samtidig ser vi at menneskerettighetene er under press. Mennesker som opplever krig og konflikt får ikke opprettholdt sine grunnleggende rettigheter. Særlig er kvinner, barn og minoriteter spesielt utsatte under forhold som krig og konflikt, naturkatastrofer, hungersnød og pandemier. I snart to år har vi hørt om de sivile lidelsene fra krigen i Ukraina, og de siste par månedene har vi fått løpende rapporter om den humanitære krisen som sivilbefolkningen på Gazastripen lider under på grunn av Israels krig mot Hamas – mennesker som lever i konstant frykt og er fratatt så å si alle grunnleggende menneskerettigheter.

Vi ser også at menneskerettigheter er under press i internasjonale forhandlinger, der særlige formuleringer om kvinners rettigheter eller LGBTQ+ rettigheter blir fjernet fra avtaletekster for å få konsensus blant stater som er blitt mer konservative og nasjonalistiske, både fra Afrika og Asia, men også fra Europa og andre deler av Vesten – også USA.

Flere steder opplever minoriteter å bli forfulgt. Rohingyaene i Myanmar og Uyghurene i Kina er begge eksempler på mennesker som utsettes for diskriminering og undertrykkelse på grunn av etnisitet og religion.

Også de som kjemper for menneskerettigheter opplever å bli forfulgt, sensurert eller likvidert av stater og private aktører. Derfor er det bra at årets fredspris – som jo også deles ut i dag, da FNs dag for Menneskerettigheter også sammenfaller med Alfred Nobels dødsdag – i år som i fjor går til en person som kjemper for menneskerettigheter, nemlig iranske Narges Mohammadi, som under krevende forhold har kjempet for kvinners rettigheter i Iran.

De siste tiårene har flere og flere statlige aktører uttalt at Menneskerettighetene er en vestlig konstruksjon som er blitt brukt til å undertrykke andre staters suverenitet, og i konflikt med lokale tradisjoner. Og, ja. Det finnes mange eksempler på at vestlige land har brukt menneskerettslige argumenter for å legitimere rent strategiske, økonomiske og geopolitiske fordeler, både under og etter den kalde krigen. Men det betyr ikke at menneskerettighetene er en vestlig konstruksjon. Alle kulturer og religioner har noen fellestrekk som handler om medmenneskelighet, rettferdighet, toleranse og omsorg. Det er kanskje derfor den iranske Shaen i sin tid kommenterte at Verdenserklæringen hadde et persisk opphav, siden han så likhetstrekk med lovene som den persiske kong Kyros innførte for over to og et halvt tusen år siden.

Den første artikkelen i Verdenserklæringen lyder: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Bare ved å gjøre nettopp dette vil vi klare å holde menneskerettighetene ved hevd. Å være empatiske skapninger som handler i solidaritet på tvers av nasjonale grenser og kulturelle rammer.

I samarbeid med storfilmen Konvoi som kommer på kino til jul etterlyser ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter kilder og dokumentasjon til ukjent krigsseilerhistorie som befinner seg rundt i de tusen hjem.

Storfilmen Konvoi

Storfilmen Konvoi er inspirert av virkelige hendelser knyttet til Murmansk-konvoiene som gikk med krigsmateriell i Nordishavet under andre verdenskrig. Historiene fra Murmansk-konvoiene er blant de mest dramatiske som utspant seg på havet under krigen og er ikke er fortalt i norsk film tidligere.

Filmen produseres av Fantefilm, selskapet som har stått bak storfilmer som Den største forbrytelsen, Skjelvet og Bølgen. I de største rollene i Konvoi finner vi Tobias Santelmann, Anders Baasmo og Heidi Ruud Ellingsen.

– I arbeidet med Konvoi har vi blitt oppmerksomme på at det finnes krigsseilerhistorie vi fremdeles ikke kjenner til, sier produsent Catrin Gundersen. – I samarbeid med ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter ønsker vi å bidra til å sette søkelys på ukjente enkeltskjebner og samtidig etterlyse dokumentasjon om historier som ennå ikke er kjent. Denne delen av krigen ble jo ikke bare utkjempet av soldater. Det handler også om helt vanlige sjøfolk som ufrivillig ble en del av de mest dramatiske oppdragene under andre verdenskrig, sier Gundersen.

Jakter på ukjente kilder fra slekt og etterlatte

Siden 2016 har www.krigsseilerregisteret.no ved systematisk gjennomgang av arkivkilder registrert sjøfolk som seilte på norske skip under andre verdenskrig. Både registreringen og innsamling av krigsseilerdokumentasjon pågår fortsatt. Gjennom Norsk senter for krigsseilerhistorie er ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter eier og ansvarlig for Krigsseilerregisteret.

– Arkivkildene fra offentlige arkiver gir informasjon om mye, men vi vet at det eksisterer ukjente kilder der ute i de tusen hjem som kan bidra til å dokumentere og fylle ut krigsseilernes historie, sier historiker og leder av Norsk senter for krigsseilerhistorie ved ARKIVET, Bjørn Tore Rosendahl. Rosendahl oppfordrer de som sitter med slik dokumentasjon om å ta kontakt:

– Når de siste krigsseilerne nå dør fra oss, trenger vi å komme i kontakt med slektninger og etterlatte som sitter på kilder til krigsseilerhistorier vi må sikre for ettertiden. Det kan finnes historier i brev, dagbøker og fotografier av krigsseilere i kjellere og på loft, i gamle skuffer og i skap. Dette er verdifullt materiale som vi er svært interesserte i å få tilgang til, sier Rosendahl.

Har du eller noen du kjenner brev, dagbøker og fotografier av krigsseilere?
Ta kontakt på e-post: ksr@arkivet.no

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, Fædrelandsvennen og FN-sambandet Sør-Vest inviterer til foto- og skrivekonkurranse for ungdom mellom 13 og 25 år. Tema er begrepet «Norsk».

Hva betyr det å være norsk? Når er man norsk nok? For hvem? Hvem skal egentlig bestemme det? Og hvorfor betyr det noe?

Utforsker tema i ny utstilling

Vi har fått nok av krefter som prøver å splitte oss opp i «oss» og «de andre». Nå inviterer vi deg med på å vise hvor bredt begrepet «Norsk» er og skal være.

Ordet «norsk» kan bety mye forskjellig. Vi kan bruke det til å stenge mennesker ute og si at de ikke hører til innenfor fellesskapet, men også til å inkludere og gjøre fellesskapet vårt større. Diskriminering og rasisme bidrar til at begrepet «norsk» snevres inn. For å motvirke dette, kan hver og en av oss bidra for å gjøre «norsk» til et inkluderende ord.

Målet med utstillingen «Norsk. Nok.» er nettopp å utforske det.

Vi vil vise hvordan begrepet «norsk» utvikler seg i takt med hvordan vi bruker det. Og vi ønsker mange ulike ungdommer med på laget.

Vil du være med?

For å bidra, send du oss tekst og foto av hva ordet «norsk» betyr for deg. Minoritetsgrupper oppfordres spesielt til å delta.

Bidrag sendes til kontakt@arkivet.no. Frist for innsendelse er 27. november.

Alle vinnerbidrag premieres med kr. 3 000,- og blir stilt ut på ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. Utstillingen vil åpne på Menneskerettighetsdagen 10. desember og bli stående ut februar.

Juryen består av:

• Joel Nziza – Ung-redaksjonen, Fædrelandsvennen
• Aleksandra Kosalka – Journalist, Fædrelandsvennen
• Kjartan Bjelland – Fotograf, Fædrelandsvennen
• Knut Straume – Rådgiver, FN-sambandet
• Solveig Hyun-Hee Hessaa-Szwinto – Fagkoordinator, ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter
• Eystein Ellingsen – Leder for læringsarena, ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter
• Khava Duadeva – Ungdomsleder, ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter
• Birgit Amalie Nilssen – Programansvarlig, ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter

Natten mellom 9. og 10. november 1938 betegnes som Krystallnatten. Seniorrådgiver Stein Christian Salvesen har i dag holdt appell på markering i Grimstad. Appellen kan du lese her.

Assalamu alaikum

Shalom

Kjære alle sammen!

I kveld tenner vi fakler for å minnes. Krystallnatten 9. november 1938 ble synagoger satt i brann, butikker og hjem ble ødelagt, jøder ble drept og titusener deportert til konsentrasjonsleirer. Budskapet til den jødiske befolkning var tydelig: Dere er uønsket, dere skal bort. Det var alt for få som reagerte, få som hørte det tause rop fra Krystallnattens ofre. Så kunne nazistene iverksette sin grusomme utryddelse av 6 millioner jøder og samtidig sigøynere, kommunister og fagforeningsfolk, homofile og handikappede som ikke passet inn i nazistenes selvbilde.

I kveld minnes vi. Vi vil ikke glemme!

Vi er borgere på den samme jord. Vi tilhører den ene og samme menneskehet. Vi er alle skapt av samme Gud. Det gjelder uavhengig av rase og kjønn, språk og kultur. Et tydelig fokus på menneskets verd er i dag felles for våre kulturelle og humanistiske tradisjoner. Det innebærer likeverd i et større fellesskap.

Toleranse er mer enn å tåle, det er aktivt å gi rom for den andre – rom for menneskelig, kulturelt og religiøst mangfold. Toleranse er ikke passiv aksept, men å søke sammen i felles verdier som tar vare på den enkelte og det gode i det større fellesskap. Toleranse er samtale og samvirke i et fellesskap som er preget av humanitet og mangfold.

I kveld tenner vi fakler for disse verdiene og for et større fellesskap.

Vi tenner fakler for aldri å glemme uretten som er begått og som begås idag, og for å utfordre hverandre til våkenhet og engasjement for menneskers liv og fellesskap i nye generasjoner.

FNs menneskerettserklæring innledes med henvisning til menneskenes iboende verdighet. Hvert menneske har en ukrenkelig iboende verdi. Vi må respektere oss selv og vi må respektere andre. Vi må tillate oss å se på hverandre som medmennesker, særlig i dag hvor verden er mer urolig enn på lenge.

I artikkel 1 i Menneskerettighetene heter det: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapens ånd.

Følger vi artikkel 1 i menneskerettighetene vil aldri en Krystallnatt kunne oppstå igjen. Og vi hadde sluppet å oppleve de menneskelige tragedier i Ukraina, Palestina og Israel i dag.

Krystallnatten var kun mulig fordi nazistene så ned på jødene og mente at de selv var herrerasen. Når vi forstår at hvert menneskes menneskeverd er ukrenkelig vil vi unngå en ny Krystallnatt. Vi har ikke råd til å la slikt skje igjen. Det at vi er samlet her i dag viser at vi ikke er likegyldige.

Grete Doller og Friedrich Gustav Doller var begge jøder. De kom til Grimstad i 1939, og startet eddikfabrikk.

De ble arrestert av nazistene 14. oktober 1943, sendt til Grini og videre til Stutthof i Polen. Doller overlevde krigen, men opplevde at de måtte kjempe for å få tilbake sine rettmessige eiendeler når de kom tilbake til Grimstad. Eiendeler som var konfiskert av nazistene.

I en polarisert tid ønsker vi å markere et tydelig standpunkt mot vold. Uansett hva vi er uenige om, kan vi være enige om viktigheten av å verne om menneskerettighetene til sivile overalt i verden. Og særlig er det vår plikt å verne om livene til barn.

Ethvert barn som rammes, er et barn for mye.

«Vi dreper i Barnet vår drømte dag.
Og ravnene varsler de nye slag.
Å, tider må komme da mennesket
Ser at framtidens frelse er barn –
som ler!» (Hans Børli)

I dag har vi gått sammen og tent fakler. Vi har gjort det sammen, og faklene skal alltid lyse i vårt sinn for at vi sammen kan skape «Større rom for menneskeverd».

Høsten 2023 inviterer ARKIVET til fagdag for elever i videregående skole i samarbeid med Amnesty. Opplegget er åpent for skoler fra hele landet, men tilbys gratis i Agder.

I fjor kunne ARKIVET for første gang tilby et heldags undervisningsopplegg for videregående skole. Denne høsten har senteret inngått samarbeid med Amnesty og tilbyr fagdager i desember. Fagdagene arrangeres tirsdag 12. og onsdag 13. desember.

– Undervisningsopplegget til Amnesty utfyller ARKIVETs opplegg på en god måte, sier formidler Elisabeth Gryting Saunes.

Elevene får ta del i samtaler om diskriminering, rasisme og ytringsfrihet, og det er et viktig mål å styrke elevenes bevissthet rundt konsekvensene av sine egne ytringer og handlinger.

– Med økt forståelse for historien og det som har skjedd før, kommer også økt forståelse for hvordan man kan påvirke samfunnet i den retningen man ønsker.

Tredelt undervisningsopplegg

Undervisningsopplegget elevene får være med på i desember, er tredelt. Elevene får en guidet omvisning i kjellerutstillingen om den lokale krigshistorien, workshopen «Human Rights Dialogue» med Amnesty om rasisme og diskriminering og «Innafor?» om ytringsfrihet med ARKIVET.

«Brennpunkt Arkivet: Okkupasjon, motstand, fangenskap og samarbeid i Agder 1940-1945» er en permanent utstilling lokalisert i kjelleren på ARKIVET, hvor Gestapo hadde sitt hovedkvarter og utførte brutale avhør under krigen. Elevene får bli med erfarne skoleomvisere som gir dem et innblikk i historien og menneskene som var en del av den.

I tråd med skolenes læreplaner

Det har blitt tatt utgangspunkt i flere av kompetansemålene i fellesfagene samfunnskunnskap, religion og historie når fagdagene for videregående skole har blitt utarbeidet.

I Kunnskapsløftet 2020 står menneskerettigheter og demokrati sentralt. Menneskeverd, likestilling, kritisk tenkning og etisk bevissthet er blant prinsippene som fremheves i læreplanenes overordnede del.

– Vi har jobbet for å synliggjøre disse prinsippene i undervisningen vår. I tillegg til å møte konkrete kompetansemål, fokuserer vi på de tverrfaglige temaene «Demokrati og medborgerskap» og «Folkehelse og livsmestring», som inngår i alle fag i skolen, sier Elisabeth Gryting Saunes.

Mer informasjon og påmelding: Fagdager med Amnesty i desember (utgått link – oppdatert 23.05.25).

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter har mottatt en generøs gave på over 2,7 millioner kroner fra Sparebanken Sør. Det kickstarter realiseringen «Minnested Arkivet», vår største investering på mange år.

– Helt siden åpningen av Arkivet i 2001 har vi ønsket å utvikle et større prosjekt vi har kalt «Minnested Arkivet», og nå blir det endelig realisert, sier Kristine Storesletten Sødal, direktør ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.

Prosjektet vil forsterke Arkivet som attraksjon og læringsarena.

– Med denne storslåtte gaven kan vi styrke arbeidet med historieformidling og fredsbygging, og fornye og forbedre Arkivet som holdningsskapende læringsarena for barn og unge på Sørlandet, sier Storesletten Sødal videre.

Prosjektet vil bli en av de største investeringene i ARKIVETs historie og er beregnet å koste mellom seks og syv millioner kroner. Det vil inkludere fire helhetlige delprosjekter:

• En ny, toppmoderne digital utstilling designet for å engasjere tusenvis av unge besøkende hvert år.
• «Fredsplassen,» et utendørsområde som inviterer til refleksjon og samtale.
• Restaurering av den originale utvendige trappen.
• Oppgradering av «Edit Reichwalds Plass.»

– «Minnested Arkivet» er ikke bare en milepæl for ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, men også et betydelig kulturelt løft for Kristiansand og hele Agder-regionen. Vi i banken er stolte over å bidra til dette, sier Nina Sørensen, regionbanksjef i Sparebanken Sør.

Vi søker etter en som brenner for å formidle krigsseilernes historie både digitalt og gjennom fysiske menneskemøter. Vi har ledig et 7 måneders vikariat i 100% stilling, for snarlig tiltredelse. Søknadsfrist er 27. august.

Søknadsfristen på denne stillingen har gått ut.

Krigsseilernes historie begynner endelig å få den plass den fortjener i det norske samfunnet. Interessen for denne viktige delen av vår historie har trolig aldri vært større. Spillefilmen og Netflix-serien «Krigsseileren» bidro sterkt til dette – og den kommende filmen «Konvoi» vil trolig gjøre det samme. I begge filmene har ansatte ved Norsk senter for krigsseilerhistorie (NSK) på ARKIVET bidratt som samarbeidspartnere.

Vi søker nå etter en som brenner for å formidle krigsseilernes historie både digitalt og gjennom fysiske menneskemøter. Siden vår faste formidler er ute i permisjon, har vi ledig et 7 måneders vikariat i 100% stilling, for snarlig tiltredelse. Stillingen er en del av Norsk senter for krigsseilerhistorie (NSK) ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.

Hovedoppgaven til den som tilsettes vil være å formidle krigsseilernes historie. Dette vil kunne innebære foredrag, utvikling av temporære utstillinger, podkaster, langlesingsartikler og undervisningsopplegg. Det vil også være viktig å synliggjøre krigsseilerhistorien og NSK i sosiale medier og gjennom arrangementer. Stillingen gir også mulighet til faglig fordypning.

NSK har et mål om at krigsseilerhistorien når nye målgrupper. Dette krever at den som tilsettes er samfunnsengasjert – og kan se og skape muligheter. Innovativ bruk av digitale formidlingskanaler er særlig viktig.

Den som tilsettes vil samarbeide tett med kolleger i NSK og med den øvrige staben ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. Det innebærer deltakelse i tverrfaglige undervisnings- og formidlingsprosjekter.

Ønskede kvalifikasjoner og personlige egenskaper

Den vi søker må:

• vise sterk interesse for krigsseilernes historie
• ha utdanning fortrinnsvis på masternivå i et relevant fag
• mestre bruk av ulike digitale verktøy
• være kreativ, initiativrik og engasjert
• kunne arbeide selvstendig, nøyaktig og systematisk
• ha meget gode samarbeidsevner
• god formidlingsevne skriftlig og muntlig, både på norsk og engelsk

Om Norsk senter for krigsseilerhistorie

NSK er en integrert del av ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter og har som oppgave å forske på, formidle og dokumentere krigsseilernes historie, både nasjonalt og internasjonalt. Samlingen vår består av privatarkiver etter krigsseilere, Jon Michelets arkiv og Guri Hjeltnes’ forfatterarkiv fra Handelsflåten i krig 1939-1945.

Krigsseilerregisteret.no er flaggskipet utad og utvikles i samarbeid med Lillesand sjømannsforening og et nettverk av frivillige. NSK har ansvaret for Minnehallen.no og samarbeider med Norsk krigsseilermuseum på DS Hestmanden (Vest-Agder-museet) i tillegg til andre norske og internasjonale museer, arkiver, institusjoner, fagmiljøer og fagpersoner.

Nærmere om stillingen og søknadsfrist

Vi tilbyr:

• en meningsfull arbeidsplass med trivelige kollegaer
• varierte arbeidsoppgaver med gode utviklingsmuligheter
• ARKIVET er IA-bedrift
• lønn som høgskolelektor, stillingskode 1008
• pensjonsavtale gjennom KLP

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen forøvrig og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke.

Spørsmål om stillingen kan rettes til leder for Norsk senter for krigsseilerhistorie, Bjørn Tore Rosendahl, epost:  og tlf: 92 08 92 18.

Søknad med CV sendes til  innen 27. august 2023.

Søkerlisten offentliggjøres etter utløpt søknadsfrist. I henhold til offentlighetsloven § 25, 2.ledd kan søker be om ikke å bli oppført på den offentlige søkerlista.