Kristin Stokke er ansatt som leder for det nye nasjonale senteret for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme, som etableres ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand.
Stokke kommer fra stillingen som daglig leder i Stine Sofies Stiftelse, der hun har ledet en organisasjon med rundt 70 ansatte og hatt omfattende nasjonale oppgaver i skjæringspunktet mellom myndigheter, fagmiljøer og sivilsamfunn.
– Jeg er svært glad for at Kristin Stokke har takket ja til å lede dette viktige arbeidet. Hun har gjennom mange år vist en unik evne til å håndtere komplekse samfunnsoppdrag, bygge sterke fagmiljøer og skape resultater i tett samarbeid med myndigheter og sivilsamfunn, sier direktør ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, Kristine Sødal.
Som leder for det nyopprettede senteret får Stokke ansvar for å bygge opp og utvikle det nasjonale arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme gjennom kunnskapsstøtte og kompetansebygging. Målet er å styrke det forebyggende arbeidet i hele landet og bidra til bedre og mer effektivt samarbeid på tvers av sektorer.
– Etter ti spennende og lærerike år i Stine Sofies Stiftelse er jeg klar for nye utfordringer. Jeg ser virkelig frem til å starte i jobben som leder for det nye nasjonale senteret. Dette er et viktig og komplekst samfunnsområde, og jeg vil gjøre mitt ytterste for å utvikle senteret til et kraftsenter på feltet, sier Kristin Stokke.
Hun har også tidligere ledet etableringen av Stine Sofie Senteret – et banebrytende nasjonalt tilbud som hun bygget opp fra idé til full drift.
– Kristin Stokke har dokumentert sterk gjennomføringsevne og solid erfaring med politikkutvikling og myndighetssamarbeid. Denne kompetansen er avgjørende for å lykkes med et senter som skal styrke samarbeid, felles forståelse og kvalitet i det nasjonale forebyggingsarbeidet, sier Sødal.
At det nye senteret legges til ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter er både naturlig og strategisk.
– ARKIVET har i en årrekke vært et nasjonalt kunnskapsmiljø for demokrati, menneskerettigheter og fremtidsrettet fredsarbeid. Vår historiske forankring, brede nettverk og sterke fagmiljøer gir et solid fundament for dette senteret. Plasseringen her gir både faglig tyngde og en tydelig verdimessig ramme rundt arbeidet, sier Sødal.
Å skape trygge rom for dialog er et viktig fokusområde for ARKIVET i 2026. Nå settes uenighet og brobygging mellom ulike narrativer på agendaen i, og vi tar imot dine innspill til hva vi bør belyse i årets publikumsprogram.
Når historier deler seg
Overskriften for ARKIVETs program i 2026 er «Når historier deler seg». Gjennom programseriene «Fortid – nåtid – fremtid» og «Uenighetsfellesskapet», vil vi utforske historier og perspektiv som former samfunnssamtalen vår – og også fortellinger som forties eller mangler rundt fellesskapets leirbål.
Vi vil i 2026 har et spesielt fokus på historier som har delt seg i uforenlige narrativ. Slike delte historier kan gjøre konstruktiv dialog vanskeligere. Vi ser det ute i verden, vi ser det i våre egne nærmiljø, og vi kan kjenne det inne i oss selv. I kantiner, i skolegårder, rundt middagsbord og i gatene våre. Julebord og juleselskap har god stemning – så lenge man ikke kommer inn på politikk, religion, Midtøsten, Pride – eller den ene evige familiekrangelen fra i fjor. Og forfjor. (Og alle årene før det igjen).
Filosof Jonas Jakobsen sa i fjor til Forskning.no: – Vi ser oss sjølv som rasjonelle og balanserte, og så blir vi irriterte på «ko-ko-høgre» eller «woke-venstre». Dei fleste av oss bidreg til polarisering, utan at vi tenker over det. Det treng likevel ikkje vere negativt. Sterke meiningar og sunn ueinigheit er ein naturleg del av eit levande demokrati. Problemet oppstår når vi blir så polariserte at vi ikkje klarar samarbeide eller lytte til kvarandre.
I stillhet får misforståelser og avstand vokse. Med Silicon Valleys innføring av algoritmer som belønner konfronterende adferd og dyrker ekkokammer, forsterkes sider av oss vi knapt vil vedkjenne oss. Få eller ingen av oss er immune mot fordommer og ubevisst bekreftelsestendens. Når nyanser og sunn uenighet erstattes med ordkrig eller uimotsagt skråsikkerhet, kan vi alle miste verdifulle muligheter til å bryne meningene våre i fellesskapene som gjør oss klokere.
Det uenighetsfellesskapet demokratiet og friheten vår bygger på, må være flerstemt og likeverdig for å være solid den solide grunnmuren samfunnet vårt trenger. Med privilegier følger ofte blindsoner som kan gjøre oss ubevisste på både økende sosial ulikhet og urett som ikke rammer oss selv. I møte med autoritære krefter, er det ekstra viktig at vi klarer å oppdage våre egne blindsoner.
ARKIVETs historie som tidligere Gestapo hovedkvarter, viser oss både hvor alvorlig det i ytterste konsekvens kan bli når mennesker blir delt opp i “oss” og “de andre” – og også at fred er mulig når mange nok står sammen for å verne våre felles verdier. I dag er ARKIVETs visjon er å skape “Større rom for menneskeverd”. Gjennom programserien “Uenighetsfellesskapet”, vil ARKIVET i 2026 invitere til langsom dialog i trygge rom. Målet er å sammen gå inn i krevende tema, ikke for å prøve å overbevise hverandre, men for å forstå hverandre. Premisset for samtalene vil være våre grunnleggende og ufravikelige universelle menneskerettigheter.
Har du innspill?
Vi snakker ofte om hvem som vinner og hvem som taper en offentlig debatt. I “Uenighetsfellesskapet” vinner eller taper vi dialogen sammen. Har du forslag til underrepresenterte stemmer du gjerne vil høre eller uforenlige narrativ som du skulle ønske vi kunne belyse fra flere sider, send gjerne en mail til vår programansvarlig Birgit Amalie Nilssen på .
I det 2025 nærmer seg slutten, kan teamet i Læringsarena se tilbake på et innholdsrikt år med stor aktivitet både på og utenfor huset. Gjennom året har over 10 000 elever og studenter deltatt på undervisningsopplegg i regi av ARKIVET.
Et av ARKIVETs viktige oppdrag er opplæring av barn og unge. Det er et oppdrag som tar mange former og lar oss møte elevene på mange arenaer: Fra de store satsingene, som skolemarkering av holocaustdagen, frigjøringsfest på Torvet og samarbeid med Arendalsuka Ung, til de små treffene med få elever som kommer på besøk.
– Vi skal nå mange, men kvalitetsmøter med enkeltindivider og mindre grupper har også stor betydning for oss, sier Erik Fredheim, som er leder for Læringsarena.
Holocaustundervisning på agendaen
Siste uka i januar deltok samtlige niendeklassinger i Kristiansand på den årlige markeringen av holocaustdagen for skolene. I tillegg ble markeringen åpnet opp for skoler fra kommuner i hele Agder, et tilbud flere skoler raskt benyttet seg av.
I et to timer langt faglig forankret opplegg, fikk elevene lytte til forfatter Simon Stranger, delta på workshops og oppleve kunstneriske innslag. ARKIVETs egen workshop om Edith og Harry Reichwald som elevene fikk ta del i denne uka, har vært et viktig innslag også i annen undervisning og kompetanseheving for lærere gjennom året.
Elevene fikk sette sammen sine egne miniutstillinger, med utgangspunkt i gjenstander som formidler historien til jødiske Edith og hennes sønn Harry.
Høsten 2025 har lærere deltatt på kurs om holocaustundervisning både i Kristiansand og Arendal, hvor de fikk erfare undervisningsopplegget «Puslebrikker i Edith og Harrys liv» som handler om holocaust i Norge.
– Det å gå gjennom og drøfte et undervisningsopplegg i rammer som dette, med fagfolk og pedagoger som har ekspertise på feltet, opplever vi at bidrar til økt trygghet for lærere som skal sikre god holocaustundervisning i egne klasserom, sier Erik Fredheim.
Frigjøringsjubileum med tidsvitnemøte
I 2025 markerer vi 80 år siden krigen tok slutt i Norge, og jubileet har gått som en rød tråd gjennom mye av ARKIVETs aktiviteter, også for skoleelever.
På datoen for frigjøringsdagen, 8. mai, samlet ARKIVET alle 7. klassinger i kommunen til en frigjøringsfest på Torvet i Kristiansand. Festen samlet 1200 elever til et innholdsrikt program mange har bidratt inn i. En av de elevene fikk møte, var tidsvitnet Arne Eilertsen.
Arne Eilertsen satt selv som fange på Arkivet som 12-åring. Siden han selv begynte å fortelle om sine erfaringer, har tusenvis av elever fått høre om hvordan det var å oppleve krig som barn i et Norge som nå har vært fritt i 80 år.
– Arne har bidratt til å gi mange elever et viktig innblikk i krigens realiteter, forteller Fredheim.
I tillegg til å stå på scenen på frigjøringsfest, har Eilertsen fortalt om sine minner også ute på skolene, i den nyåpnede utstillingen Minnekammeret: Barn og krig – og på workshopen «Frihetens pris» i Menneskerettighetsteltet på Arendalsuka.
Arendalsuka Ung: Elsa Brit Endresen er datter av en krigsseiler, og delte i likhet med Arne Eilertsen sine minner med elever under Arendalsuka.
Et bredere nedslagsfelt
Hvert år kommer flere tusen elever til ARKIVET, og også i 2025 har elever og studenter med ulike bakgrunner og fra ulike trinn tatt del i både standardopplegg og tilpassede opplegg.
– Det er viktig for oss å nå bredt, sier Fredheim. – Det krever fleksibilitet, både i tilpasning av undervisningen vi tilbyr og i hvor vi møter elevene.
Høsten 2025 har formidlere blant annet reist til Arendal for å gi holocaustundervisning til samtlige tiendeklassinger i kommunen, og møtt ungdomsskoleelever i Lindesnes med Den kulturelle skolesekken-opplegget «Blomster og binders». DKS-opplegget fungerer som en øvelse i mot og ytringsfrihet gjennom kreative uttrykk.
Besøk av institusjoner som kommer med barn, ungdom og voksne som har falt utenfor, er også en viktig del av arbeidet som gjøres.
ARKIVET har gjennom året hatt besøk blant annet av voksenopplæring og integreringsmottak, skoleelever med hverdagslivstrening fra videregående skole, og mindre grupper fra SMI-skolen som er utenfor det tradisjonelle skoleløpet.
Veiledning gjennom Dembra
Hvert år veileder ARKIVET skoler i eget arbeid med forebygging av fordommer og rasisme gjennom Dembra. Songdalen ungdomsskole, Drottningborg vgs og TIF-avdelingen ved Sam Eyde har fullført sine løp. Høsten 2025 har tre skoler startet opp: Sunde skole i Flekkefjord, Mottaksskolen i Kristiansand og Sam Eyde videregående skole i Arendal.
Gjennom året har veilederne våre fulgt opp skolene med veiledningsmøter, samlinger ute på skolene og samlinger på ARKIVET.
Et innholdsrikt 2025
Over 10 000 elever med ulike bakgrunner og behov har fått et møte med våre formidlere og lært om ulike deler av historien, om menneskerettighetene og om betydningen av fred, frihet og demokrati.
2025 har vært et innholdsrikt år preget av videreutvikling og nyskaping, og tilbakemeldinger fra lærere og besøkende vitner om at oppleggene treffer, gir innsikt og skaper nysgjerrighet og engasjement for tematikk som forblir aktuell.
2026 starter vi med å invitere til skolemarkering av holocaustdagen, og blant tilbudene vi jobber med for året som kommer, er blant annet undervisning knyttet til ny utstilling om barndomsminner – og til ARKIVET i Minecraft.
Vil du være med på å forme Norges innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme? Nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme søker en visjonær, handlekraftig og erfaren leder til å lede etableringen og driften av dette viktige senteret.
Som leder for senteret vil du ha ansvar for strategisk utvikling, ledelse og koordinering av senterets arbeid. Du vil samarbeide tett med offentlige myndigheter, både stat og kommune, frivillige organisasjoner og internasjonale partnere for å utvikle effektive tiltak og forebyggingsstrategier.
Senteret skal legges til ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, og bli en del av ARKIVETs virksomhet. Medarbeiderne fra Plattform, dagens arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme, vil bli en del av det nye senteret. Øvrige ansatte skal rekrutteres av ny leder. Ny leder for senteret rapporterer til daglig leder for Arkivet, og sitter i hennes ledergruppe.
Arbeidsoppgaver
Utvikle og implementere senterets strategiske planer
Bidra til utstrakt nasjonalt samarbeid innen feltet
Ledelse av dyktige og engasjerte medarbeidere
Sikre faglig og metodisk kvalitet i senterets arbeid
Rapportering til styringsorganer og myndigheter
Bidra til kunnskap og kompetanseutvikling innenfor feltet
Ønskede kvalifikasjoner
Relevant høyere utdanning på masternivå. Svært relevant arbeidserfaring kan kompensere for deler av utdanningskravet.
Relevant lederfaring
Erfaring med arbeid innenfor forebygging av radikalisering, ekstremisme, eller tilsvarende komplekse samfunnsutfordringer
Innsikt i offentlig forvaltning og evne til å arbeide strategisk med relevante aktører
Erfaring med nettverksbygging og utadrettet arbeid
Gode samarbeidsevner og kommunikasjonsevner
Meget god skriftlig og muntlig fremstillingsevne på norsk og engelsk
Vi ser etter deg som er en trygg og engasjert leder med evne til å motivere og inspirere dine medarbeidere. Du har god rolleforståelse, høy integritet og er strategisk tenkende med et helhetsperspektiv. Du har god gjennomføringsevne, og evner å navigere i komplekse problemstillinger med analytisk og strukturert tilnærming. Du har evnen til å se muligheter, bygge tillit og skape resultater gjennom samarbeid.
Vi tilbyr:
Som ny leder for senteret får du en spennende lederjobb i en virksomhet med et viktig samfunnsoppdrag og muligheten til å bidra på et ytterst aktuelt område. Hos oss får du være en del av et godt arbeidsmiljø og lede medarbeidere med høy faglig kompetanse. Vi tilbyr lønn 950.000- 1.000.000, pensjonsavtale gjennom KLP. Arkivet er en IA-bedrift, og arbeidssted er Kristiansand.
Dersom du ønsker å bli vurdert for stillingen ber vi om at du laster opp CV, søknad, vitnemål og andre relevante attester/dokumenter via søker portalen, innen søknadsfristens utløp.
For mer informasjon, ta gjerne konfidensiell og uforpliktende kontakt med våre rådgivere i Capus, Kristine Sandstå, telefon 977 29 641 eller Jan Pedersen, telefon 982 95 271.
Det vil bli utarbeidet offentlig søkerliste. Dersom du ønsker å reservere deg fra oppføring på offentlig søkerliste, må du opplyse om og begrunne hvorfor i søknaden. Opplysninger kan bli offentliggjort selv om du har bedt om ikke å bli oppført på søkerlisten. Vi vil varsle deg hvis reservasjonen ikke kan imøtekommes, jf. lov om rett til innsyn i dokumenter i offentleg verksemd, § 25.
Vi oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsvariasjon, nasjonalitet eller etnisk bakgrunn. For å bli vurdert som søker med rett til positiv særbehandling, må du oppfylle visse krav. Du kan lese mer om kravene her.
Torsdag 20. november, på Verdens barnedag, var det offisiell åpning av ARKIVETs nye utstilling om minner. Både skoleelever, samarbeidspartnere, støttespillere og barnefamilier fikk utforske «Minnekammeret: Barn og krig», som er laget både om og for barn.
– Minner er noe vi alle har, og som vi alle bærer med oss, sa museumspedagog Ingeborg Hauge til fullsatt sal under torsdagens åpningsarrangement.
Hun har ledet arbeidet med utstillingen, og har sammen med fagkoordinator Solveig Hessaa-Szwinto og historiker Thea S. Eriksen skapt en utstilling som tar publikum tett på vond tematikk; hvordan krig setter spor hos barn.
– Vi har prøvd å lage en utstilling som skal være et trygt sted der de som besøker utstillingen og de som har vært så modige og delt sine minner med oss, kan bli bedre kjent med hverandre.
15 menn og kvinner med ulike erfaringer med krig i barndommen, har delt sine minner i utstillingen. Gjennom lyd, bilde, gjenstander og stemmer får de besøkende møte mennesker som har levd med frykt og savn, men også håp og styrke.
Krig fra et nytt perspektiv
Krig er mer enn en enkelthendelse, og den har ikke nødvendigvis en klar start- og sluttdato. I tillegg er alle menneskers erfaringer og minner personlige og unike.
Krig er fakta, men det er også følelser. Nettopp sanseopplevelser har fått stor plass i utstillingen, hvor barna kan både lytte, lese, lukte og utforske på sitt eget vis.
– Det er en annen måte å forstå krig på, når den tematiseres gjennom følelser og minner, sier Solveig Hessaa-Szwinto, som har jobbet tett med de 11 av deltakerne i utstillingen som har bidratt med sine barndomsminner på film.
Barndomsminner på film: Publikum fikk lytte til historien til Sonia Ahmadi da utstillingen åpnet for publikum.
Deltakerne har selv fått velge hva de vil dele, og hvordan de vil dele det. De personlige fortellingene som formidles av deltakerne selv, utgjør fundamentet utstillingen står på og viser verdien av selvrepresentasjon i møte med publikum.
Utstillingen løfter frem stemmer som ofte blir glemt når vi snakker om krig i Norge, blant annet barn og kvinner, og mennesker som har opplevd krig i andre land.
En ung målgruppe
Under åpningen beskrev Torgrim Nordeidet, som er daglig leder i Sixsides, arbeidet med utstillingen som meningsfylt. Utstillingen har blitt til i et tett samarbeid med byrået, som har over 30 års erfaring med å skape opplevelser.
Valg av barn i alderen 10-12 år som målgruppe, beskrives også som modig – fordi utstillinger i mange tilfeller lages for eldre barn eller voksne.
Første skolebesøk: Elever fra femte klasse på Tordenskjoldsgate skole fikk utforske utstillingen, og tegneseriene, på åpningsdagen.
Å formidle vonde temaer til barn, hvor noen også har egne krigserfaringer, på en god måte, har vært en viktig rettesnor gjennom arbeidet.
– Vi ønsker å skape et trygt rom der barn kan utforske hva krig gjør med mennesker uten at det skaper frykt, sier Ingeborg Hauge.
Et brennaktuelt tema
En rapport presentert av Redd Barna, som ARKIVET samarbeidet med om torsdagens åpningsarrangement, viser at krig aldri har vært så farlig for barn som nå.
Utstillingsåpningen kommer i en tid hvor millioner av barn globalt lever i konfliktområder. Millioner av barn er direkte eller indirekte påvirket av krig i verden i dag. Erfaringer med vold, uro og utrygghet setter spor.
– Barn rammes hardt av krig, uansett hvor i verden det skjer,sier direktør ved ARKIVET, Tina Sødal.
– Med denne utstillingen ønsker vi å vise at barns erfaringer fra krig ikke bare hører historien til. De er en del av vår samtid, og derfor må vi løfte dem frem.
Fredag 22. august ble det klart at et nytt nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme blir lagt til Kristiansand. Den gode nyheten om at ARKIVET skal være vertskap for senteret, som har planlagt oppstart i 2026, ble offentliggjort av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.
Senter for nasjonal innsats
– Dessverre har vi erfart hvor farlig terrorisme og ekstremisme er. Her spiller det nye ekstremismesenteret en nøkkelrolle, sa justis- og beredskapsministeren.
Ett av tiltakene som ble foreslått, var opprettelsen av et nasjonalt senter. Formålet med senteret, var å skape et nasjonalt knutepunkt for informasjon, kunnskap og veiledning om forebygging på feltet.
Viktig erfaringsgrunnlag i Kristiansand
I snart 10 år har ARKIVET ledet PLATTFORM-samarbeidet med Agder politidistrikt, KS Agder og de 25 kommunene. Målet har vært å nå ut med kunnskap om radikalisering og ekstremisme til førstelinjetjenesten i Agders kommuner.
Historien som sitter i veggene i bygningen som under andre verdenskrig var hovedkvarter for Gestapo, og vissheten om hva som kan skje om ekstremismen får fotfeste, danner et alvorlig bakteppe for det som også er en viktig anerkjennelse.
– Når dette nye nasjonale senteret nå legges hit til ARKIVET, er det for oss en stor anerkjennelse av arbeidet som er gjort og kompetansen vi besitter, sier ARKIVETs direktør Tina Sødal.
– Vi har bidratt til å skape en plattform for erfaringsutveksling i et komplekst arbeid, og sett hva samarbeid på tvers kan føre til, forteller hun.
– Det skal vi nå bygge videre på, når kommuner over hele landet vil få dra nytte av denne kompetansen og erfaringen.
En samlende aktør
Ingunn Tønnevold leder i dag PLATTFORM, som er et tverrinstitusjonelt samarbeid mellom fagmiljø innen politi, kommuner og forskning.
Sammen med henne jobber også forsker Kjetil Homane Grødum, som har vært med fra oppstart, og radikaliseringskontakt i Agder Politidistrikt Sarah Kjernlie Johansen.
– Vi i Plattform er utrolig stolte og ydmyke over anerkjennelsen av arbeidet som er gjort over snart 10 år. Vi ser frem til å ta fatt på dette arbeidet, sier Ingunn.
Gjennom å legge til rette for tett samarbeid mellom aktører på feltet, kompetanseheving og erfaringsutveksling, har PLATTFORM det siste tiåret blitt en viktig samlende i forebyggingsarbeidet i regionen.
Det nye nasjonale senteret bygger videre på arbeidet som er gjort, og vil bidra til å øke nasjonal samordning og effektivitet i forebyggingsarbeidet, drive kompetanseheving og sikre en kunnskapsbasert utvikling av forebyggingsarbeidet, og etablere og ivareta en veiledningstjeneste for bekymring om radikalisering.
Norsk senter for krigsseilerhistorie (NSK) ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter søker etter en ny kollega til et vikariat i 100% stilling, fra 1. januar 2026. Vi leter etter en som brenner for å formidle krigsseilernes historie.
Søknadsfristen på denne stillingen har gått ut.
Stillingen innebærer å formidle krigsseilernes historie både fysisk og digitalt, ikke minst ut ifra Krigsseilerregisteret, vårt eget krigsseilerarkiv og forskning som vi publiserer. Utvikling av nettbaserte undervisningsopplegg vil være en sentral oppgave, i tillegg til formidling via sosiale medier og bidra i arrangementer som Krigsseilernes dag. Stillingen gir mulighet til faglig fordypning og stor frihet i forbindelse med formidling. Det vil også være viktig å bidra til at krigsseilerhistorien når nye målgrupper som ikke har kjennskap til denne historien fra før. Dette vil kreve at man kan arbeide selvstendig, er initiativrik og ser og skaper muligheter.
Formidleren vil samarbeide tett med kolleger i Norsk senter for krigsseilerhistorie og med den øvrige staben ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. Den som tilsettes vil også bli med i samarbeid med andre som arbeider med dokumentasjon og formidling av krigsseilerhistorie regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Vikariatets varighet er i utgangspunktet 10 måneder. Imidlertid kan ansettelsestiden om ønskelig utvides til 12 måneder, ved å inkludere oppgaver knyttet til et midlertidig prosjekt om å registrere krigsseilere i hjemmeflåten 1940-1945 og nøytral fart 1939-1940, i databasen til Krigsseilerregisteret. Oppgi gjerne eventuell interesse for dette i søknaden.
Ønskede kvalifikasjoner og personlige egenskaper
Sterk interesse for krigsseilernes historie
Utdanning fortrinnsvis på masternivå i relevante fag
Nysgjerrig og åpen for ny kunnskap og nye metoder
Fortrolig med ulike digitale verktøy og bruk av sosiale medier
Initiativrik, strukturert og tar ansvar
Gode samarbeidsevner
God formidlingsevne skriftlig og muntlig på norsk
Om Norsk senter for krigsseilerhistorie (NSK)
NSK er en integrert del av ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter og har som oppgave å forske, formidle og dokumentere krigsseilernes historie, både nasjonalt og internasjonalt. NSK sitt krigsseilerarkiv består av privatarkiver etter krigsseilere, Jon Michelets arkiv og Guri Hjeltnes forfatterarkiv fra fembindsverket «Handelsflåten i krig 1939-1945». Krigsseilerregisteret er flaggskipet utad. NSK har dessuten ansvaret for Minnehallen.no og samarbeider med Norsk krigsseilermuseum på DS Hestmanden i tillegg til andre norske og internasjonale museer, arkiver og fagmiljøer.
ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter tilbyr
En meningsfull arbeidsplass med dedikerte og engasjerte kollegaer
Varierte arbeidsoppgaver med gode utviklingsmuligheter
Arbeid på en IA-arbeidsplass
Lønn etter stillingskode 1008, 540 000– 640 000 kr., avhengig av kvalifikasjoner og ansiennitet
Pensjonsavtale gjennom KLP
Arbeidssted: Kristiansand
ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater, oppfordres til å søke, uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne. Også nyutdannede oppfordres til å søke.
Praktisk informasjon
Søknadsfrist: 15. november 2025
Søknad med CV sendes til: soknader@arkivet.no
Merk e-posten: FormidlerNSK
Spørsmål om stillingen kan rettes til: Leder for Norsk senter for krigsseilerhistorie, Bjørn Tore Rosendahl, epost: btr@arkivet.no
Søkerlisten offentliggjøres etter søknadsfristens utløp. Dersom du ønsker unntak fra offentliggjøring, må dette begrunnes i søknaden.
I slutten av august hadde ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter besøk av den anerkjente graffitikunstneren Shamsia Hassani. Kunstverket hun har laget, blir en del av ARKIVETs nyeste utstilling om barndom og krig som åpner 20. november.
– Shamsia Hassani representerer en sterk kunstnerisk stemme i en urolig verden, sier Solveig Hessaa-Szwinto, fagkoordinator for medborgerskap og mangfoldskompetanse ved ARKIVET.
– Kunstverket hennes vil en sentral del av den nye utstillingen, som formidler personlige historier om krig og hvordan erfaringer og minner om krig preger mennesker livet ut.
Hassani lever selv i eksil i USA. I Kristiansand har hun laget sitt nyeste kunstverk, og møtt lokale barn med egne erfaringer med krig som hun har veiledet i deres egne arbeider med å uttrykke seg gjennom kunsten.
Workshop: Kunstner Shamsia Hassani sammen med barna som deltok på workshop.
Å formidle krig til barn
– Å snakke med barn om krig er en balansekunst, sier Ingeborg Hauge, som er museumspedagog og har jobbet tett med målgruppen for utstillingen fra prosjektet startet opp.
Utstillingens hovedmålgruppe er barn i alderen 10-12 år.
– Vi er opptatt av å være ærlige og ikke forskjønne, samtidig som det er viktig å unngå motløshet og retraumatisering av de som selv har vonde minner og erfaringer.
ARKIVET har valgt å la personlige historier prege utstillingen. Målet er at barn kan identifisere seg med menneskene de møter og få en nærhet til dem som bærer minnene om krig med seg.
– Med denne utstillingen vil vi gi barn både en dyptgripende opplevelse og et engasjement for fred, menneskerettigheter og demokrati.
Nye perspektiver på krig
Krig tar ikke slutt når kamphandlingene er over. Den blir med menneskene som har opplevd den gjennom hele deres liv, og traumene kan også prege generasjonene etter.
– Det at krig har ikke en endelig sluttdato har vært et viktig utgangspunkt for hvordan historien formidles i denne utstillingen, sier Ingeborg Hauge.
– Barna vil møte mennesker fra Sørlandet med barndomsminner fra kriger i Afghanistan, Ukraina, Palestina, Sudan, Bosnia og andre land, i tillegg til andre verdenskrig her i Norge. Minnene de forteller om er vonde, men de deler også håp.
– Det har vært viktig for oss at utstillingen også skal skape håp om at en fremtid uten krig er mulig.
Fortellinger på film: I den nye utstillingen får barna også høre mennesker med egne minner om krig fortelle sine historier.
Grafittikunstner med engasjement
Shamsia Hassani nådde i mai 2025 et globalt publikum med soloutstillingen «The Dreamer» i London. De kraftfulle verkene hennes gir et unikt innblikk i egne erfaringer med å være kvinne i et patriarkalsk samfunn.
– Shamsia Hassani har gjennom sin kunst blitt en stemme for de marginaliserte, sier Solveig Hessaa-Szwinto.
Hassani er kjent for kunstverk hvor hun formidler afghanske kvinners viljestyrke og handlekraft.
– Kunstverkene hennes formidler både styrke og håp, og det tror vi er viktig å ha med i en utstilling som skal formidle vonde og brutale minner om krig til et ungt publikum.
Vil du være med på å utvikle et av landets åtte freds- og menneskerettighetssentre i en tid der demokratiske verdier er under press? Vi søker nå kommunikasjonssjef. Søknadsfrist er 26. september.
Søknadsfristen på denne stillingen har gått ut.
ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter holder til sentralt i Kristiansand. Vi er et dokumentasjons- og formidlingssenter med status som forskningsinstitusjon. Nylig er det også besluttet at det nasjonale senteret mot ekstremisme og radikalisering legges til ARKIVET. Hos oss arbeider forskere, pedagoger, formidlere og rådgivere tett sammen under visjonen om å skape større rom for menneskeverd.
Din rolle
Som kommunikasjonssjef får du en sentral lederrolle i vårt arbeid. Du vil være en drivkraft i å utvikle og synliggjøre ARKIVETs samfunnsoppdrag, bidra til å sette dagsorden i offentligheten og styrke vår rolle som en relevant og tydelig aktør nasjonalt og lokalt. Du vil rapportere til direktør.
Ansvarsområder
Lede og videreutvikle ARKIVETs kommunikasjonsarbeid, både strategisk og operativt
Gi strategisk kommunikativ støtte til direktør, ledelse og fagmiljøer
Sikre høy kvalitet og tydelig profil i våre kanaler
Bidra til synlighet i sosiale- og redaktørstyrte medier, og ansvar for mediehåndtering
Utvikle kommunikasjonsopplegg for prosjekter, forskning og arrangementer
Bidra til god intern kommunikasjon
Bidra til innhenting av eksterne midler gjennom formidling og søknadsarbeid
Lede arbeidet med omdømmebygging og krisekommunikasjon
Personal- og budsjettansvar for kommunikasjonsfunksjonen
Ønsket kompetanse og kvalifikasjoner
Høyere relevant utdanning, fortrinnsvis på masternivå
Dokumentert ledererfaring og gode samarbeidsevner
Erfaring med endringskommunikasjon
Bredt nettverk og evne til å bygge relasjoner
Erfaring med ekstern finansiering/søknadsskriving
Sterk formidlingsevne, både skriftlig og muntlig
Samfunnsengasjement og forståelse for ARKIVETs mandat
En nyansert og faglig fundert forståelse av den nasjonale og internasjonale konteksten som freds- og menneskerettighetssentrene opererer i
God rolleforståelse
Vi tilbyr
En meningsfull arbeidsplass med dedikerte og engasjerte kollegaer
Varierte oppgaver og gode muligheter til å påvirke utviklingen av senteret
Lønn kr. 760 000-800 000. Med særskilt kompetanse kan høyere lønn vurderes. Stillingskode 1057.
Pensjonsavtale gjennom KLP
ARKIVET er IA-bedrift
Arbeidssted Kristiansand
ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke.
Praktisk informasjon
Søknadsfrist: 26. september 2025
Søknad med CV sendes til: soknader@arkivet.no
Merk søknaden: Kommunikasjonssjef
Spørsmål om stillingen kan rettes til direktør Kristine Sødal på e-post: kristine.sodal@arkivet.no
Søkerlisten offentliggjøres etter søknadsfristens utløp. Dersom du ønsker unntak fra offentliggjøring, må dette begrunnes i søknaden.
Norsk digitalt fangearkiv (Fanger.no) arrangerer historieseminar om transport av fanger under andre verdenskrig ved Arkivverket i Oslo 18. november 2025. Frem til 27. juni kan du levere paper.
Nordmenn i fangenskap
De siste årene har nordmenn i fangenskap fått økt oppmerksomhet i det norske samfunn. Filmer som Nr. 24 og Den største forbrytelsen har bidratt til dette, i tillegg til arbeidet med Norsk digitalt fangearkiv (Fanger.no).
Norske fagmiljøers fokus på deportasjonen av jødiske nordmenn har åpnet opp for nye perspektiver på fange- og deportasjonshistorie. Hva mer finnes, og finnes ikke, av kunnskap om forflyttingen av fanger? Dette seminaret skal sette søkelyset på alle fanger som ble forflyttet ut, inn eller innad i Norge mellom 9. april 1940 og 1945.
Tysklandsfangene
De såkalte tysklandsfangene, utgjorde ca. 9 000 fanger, og ble deportert enkeltvis, i puljer eller som hele grupper. De fleste hadde sin sluttdestinasjon i en av nazistenes konsentrasjonsleirer, mens rundt 2000 ble sendt til fengsel og tukthus. Tysklandsfangene ble deportert til forskjellige fangesteder av forskjellige årsaker, blant annet om man hørte til en gruppe som offiserene, studenter etc. Det finnes flere undergrupper som vi ikke kjenner noe særlig til, inkludert fanger kategorisert av regimet på tvers av sosialhygieniske årsaker», som tatere/romani, og såkalte «asosiale» og «kriminelle». De fleste tysklandsfangene er kjent ved navn, men utover Kristian Ottosens bokverk Nordmenn i fangenskap finnes lite dokumentasjon samlet sett etter at fangene forlater Norge.
Tysklandsfangene ble deportert til leirer og tukthus. De er blant dem vi søker mer forskning og dokumentasjon om, for å bedre forstå deportasjon; hvordan og hvorfor det skjedde, og hvilken påkjenning dette hadde på individ- og gruppenivå. Deres historie gir innsikt i følgene av at okkupasjonsmakten fjernet «uønskede elementer» fra landet.
Andre fangegrupper
Noen av de andre fangene som ble forflyttet var sjøfolkene i Nortraship som ble internert i franskkontrollert Vest-Afrika, havnet i japansk fangenskap eller i fangenskap i Europa. Den største enkeltforflyttingen av sjøfolk var de vel 800 som ble hjemsendt fra kontinentet til Norge i mai 1941.
I løpet av 2. verdenskrig sendte den tyske okkupasjonsmakten tusenvis av utenlandske borgere fra det tidligere Sovjetunionen, Jugoslavia, Polen og Tsjekkoslovakia til Norge. De om lag 100 000 fra Sovjetunionen besto i stor grad av krigsfanger fra østfronten, men det var også noen sivile blant dem. Okkupasjonsmakten brukte dem som tvangsarbeidere i byggevirksomhet i Norge for å styrke infrastrukturen og forberede seg på en mulig alliert invasjon.
Da andre verdenskrig gikk mot sin slutt ble det en kaotisk periode for de fleste fangene før de kunne begynne på hjemreisen til Norge. Det er lite kunnskap og forskning på de hjemreisende sine forflyttinger, samt på forflyttingen av fanger generelt innad i Norge.
På denne bakgrunnen er målsettingen for seminaret å avdekke ny kunnskap og få frem nye perspektiver om alle fangegruppene og deres forflyttinger 1940-1945.
Aktuelle spørsmål til bidrag
Aktuelle spørsmål kan være:
Hvem var fangene som ble forflyttet?
Hvordan, hvor og hvorfor ble fangene transportert?
Hvordan opplevdes det å bli forflyttet og hvordan reagerte fangene på forflyttingen?
I hvilken grad ble fangene forskjellsbehandlet, ut fra for eksempel arrestasjonsårsaken(e) eller hvor de ble sendt?
I hvilken grad ble fangene straffet eller skadet underveis som følge av for eksempel motstand og/eller fluktforsøk?
Komparative perspektiver mellom fangegruppene er velkommen. Vi er også interessert i politikken og ideologiske kontekster rundt forflyttingen av fanger.
Om Norsk digitalt fangearkiv
Norsk digitalt fangearkiv og nettstedet Fanger.no er et samarbeid mellom ARKIVET og Falstadsenteret, og inngår i freds- og menneskerettssentrenes langvarige forpliktelse til å forvalte og utvikle ny kunnskap om norsk og transnasjonal fangehistorie gjennom dokumentasjon, forskning og formidling.
Norsk digitalt fangearkiv planlegger dokumentasjons- og forskningsprosjekt på deportasjonen av tysklandsfangene. En av målsettingene for dette seminaret er å utvikle et faglig nettverk rundt fangehistorien for å styrke grunnlaget for å gjennomføre de planlagte prosjektene og å forstå fenomenet deportasjon.
Seminaret kan forhåpentligvis også hjelpe Norsk digitalt fangearkiv med å gi publikum en bedre forståelse av hva det var fangene gikk gjennom da de ble forflyttet.
Praktisk informasjon
Seminaret vil foregå 18. november kl. 10.00-15.00. Foredragsholdere vil hver ha inntil 20 minutter på sitt innlegg, etterfulgt av 10 minutter med spørsmål og diskusjon. Det vil være en enkel lunsj under seminaret. Seminaret er åpent for publikum, men krever påmelding.
Aksepterte foredragsholdere vil, ved behov, få dekket reise og opphold inntil 4 000 kroner.
Frist og omfang: Et sammendrag på 250-400 ord sendes til sz@arkivet.no innen 27. juni 2025. Svar på om innlegget er akseptert, blir gitt 15. august.
Kontaktperson: Simen Zernichow, historiker og leder av Norsk digitalt fangearkiv – Fanger.no. Telefon: 415 64 249. E-post: sz@arkivet.no.
