Denne kronikken, signert direktør Audun Myhre og samarbeidspartnere fra FN-sambandet, Røde Kors og Amnesty International, er publisert på fvn.no i forbindelse med årets markering mot dødsstraff. Kronikken ble publisert på fvn.no søndag 29. november.

Mandag 30. november vil alle som passerer ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter se en bygningsfront opplyst i blått. Dette skjer hvert år på denne datoen som del av en stor internasjonal markering mot dødsstraff kalt Cities for Life. Etter en interpellasjon fra Dag Vige i bystyret ble det i sin tid besluttet at Kristiansand skal være en del av det internasjonale nettverket som i dag består av om lag 2000 byer i over 90 forskjellige land. ARKIVET har siden 2010 foretatt markeringen på vegne av byen vår. Sammen med FN-sambandet og Røde Kors og i samarbeid med Amnesty International pleier ARKIVET hvert år i tillegg til lyssettingen av selve bygningen også å ha et publikumsarrangement. I år må dette dessverre avlyses som del av vår felles covid-19-dugnad for å beskytte liv.

Dødsstraff i denne sammenhengen er henrettelse etter at en stat har avsagt dom i henhold til landets lovverk. Vår motstand mot dødsstraff handler om at en rettsstat må ha en grense som ikke kan overskrides, enkeltmenneskets ukrenkelige verdi og rett til liv. Et rettsoppgjør etter en hvilken som helst grufull handling, kan ikke rettferdiggjøre at denne retten krenkes. Det kan forøvrig heller ikke dokumenteres at dødsstraff har preventiv virkning når det gjelder å bekjempe alvorlig kriminalitet.

Ifølge Amnesty International hadde 106 land ved slutten av 2019 avskaffet dødsstraffen for alle forbrytelser. I tillegg har 36 land i praksis avviklet dødsstraffen fordi landet ikke har henrettet noen de siste 10 år. I alt 56 land praktiserer fortsatt dødsstraff.

Den optimistiske meldingen fra Amnesty er at det brenner et blått lys for bruken av dødsstraff. Tallene er nedadgående. Det kan være mulig å avskaffe bruken av dødsstraff. I 2019 er det dokumentert 657 henrettelser i 20 land. Det er en reduksjon på fem prosent sammenlignet med 2018. I Asia samlet var det en klar nedgang i antall henrettelser. I Japan falt antall fra 15 til tre mellom 2018 og 2019. Men tallene for Kina, Vietnam og Nord-Korea er ikke kjent. Foruten Kina er det Iran, Saudi-Arabia, Irak og Egypt som gjennomfører dødsstraff oftest. I fjor satt Saudi-Arabia en dyster rekord med 184 henrettelser, Irak doblet antallet og endte på omtrent 100. Iran hadde 251 henrettelser. Dette er færre enn tidligere, men landet viderefører praksis med å henrette mindreårige.

Optimismen tilknyttet totaltall som går nedover er derfor ikke uten bekymring. I USA gikk antall henrettelser ned fra 45 til 35 i 2019. Men USAs føderale straffelov som også åpner for bruken av dødsstraff, aktiveres i disse dager. Den siste føderale henrettelsen før 2020 ble gjennomført i 2003, under president George W. Bush. Nå er denne loven aktivt tatt i bruk igjen.

I presidentvalgkampen for fire år siden lovet Donald Trump at han ville sørge for flere henrettelser. Det viste seg imidlertid å være vanskelig på grunn av en rekke juridiske uklarheter. I tillegg var det spørsmål om legemidlene som skulle brukes til henrettelsene var i strid med grunnloven.

Men Trump-administrasjonen har lagt sterkt press på embetsverket for å få innfridd presidentens valgløfte. Mellom 14. juli og 19. november i år har 8 personer som var dømt til døden etter føderal strafferett, blitt henrettet. Ytterligere 5 henrettelser er på trappene de nærmeste ukene. De to siste er fastsatt til 14. og 15. januar 2021, altså bare dager før Trump går av.

Hva så med situasjonen i Norge? Norge avskaffet dødsstraff endelig i 1979, og 13. mai 2014 vedtok Stortinget følgende i Grunnlovens § 93: «Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden. Dette betyr at heller ikke i krig eller krigslignende situasjoner kan noen dømmes til døden.

Grunnloven har dermed gitt enkeltmennesket et grunnleggende vern av livet. Men respons Analyse gjennomførte i november 2019 en undersøkelse som viser at oppslutningen om dødsstraff hos norske menn har økt fra 33 prosent i 2017 til 40 prosent i 2019 etter at den i 2005 var 21 prosent. Blant de kvinnelige respondentene er det 25 prosent som sier seg enig i påstanden «Dødsstraff kan i noen tilfeller være en rettferdig straffereaksjon».

Vi bor i en by som aktivt har vedtatt å kjempe mot dødsstraff i verden. Vi lever i en tid hvor selvfølgeligheter settes i spill. Den internasjonale utviklingen viser at både sannhetsbegrepet og det tradisjonelle demokratiet er under press. Vi kan heller ikke ta for gitt at bruken av dødsstraff i verden vil fortsette å synke eller at bruk av dødsstraff igjen ikke settes på dagsorden i Norge. Det er gledelig at Amnesty rapporterer nedgang i dødsstraff-tallene. ARKIVET i blått signaliserer at både Kristiansand kommune og ARKIVET som representant for hele Agder står fast på kampen mot dødsstraff, uansett.

Alle arrangementer avlyses inntil videre. Dette er et forebyggende tiltak for å hindre smittespredning. Guidet søndagsomvisning og besøk i utstillingene går som planlagt.

Avlyste arrangementer

Av hensyn til den situasjonen vi er i med økende smittespredning nasjonalt, har det blitt besluttet å avlyse eller utsette arrangementene ut 2020. Dette gjelder følgende arrangementer:

• Fra FilmARKIVET: I slik en natt (1958), torsdag 12. november
• Hertzbergene i Sandvigen – i krig og fred, mandag 16. november
• Jazz og menneskeverd, torsdag 19. november
• Fra ARKIVET til Grini, søndag 22. november
• Kammerkonsert med KSO, lørdag 28. november
• Cities for Life-markering, mandag 30. november
• Filmpremiere: Be Heard!, torsdag 3. desember
• Jul med Fredsgyra, søndag 20. desember

Gjester som har kjøpt billett til disse arrangementene har blitt kontaktet på e-post og vil få refundert billettavgiften automatisk.

Søndagsomvisning og besøk i utstillingene

Guidet søndagsomvisning vil i denne perioden bli gjennomført som planlagt. Det vil fremdeles være mulig å besøke utstillingene på egen hånd. Utstillingene er kun åpne for besøk på egen hånd når det ikke foregår skolebesøk eller guidet omvisning.

Tirsdag-fredag: 13.00-15.00
Søndag: 12.00-13.00 og 14.00-15.00

Det er nødvendig å kjøpe billett til søndagsomvisningen i forkant. Vi minner også om booking av tidspunkt for besøk i utstillingene uten guide. Dette er for at vi enklere skal kunne legge til rette for et trygt besøk og samle nødvendig kontaktinformasjon.

Link til booking og billettsalg, samt øvrig informasjon om besøk, kan du finne her: Besøk i utstillingene.

27. januar 2021 lanseres «Antisemittisme på Agder inntil 1945» av Roger Tronstad. Forhåndssalget starter 9. november, i anledning kveldens markering av Novemberpogromen 1938, også kjent som Krystallnatta.

Ny bok om antisemittisme på Agder

I Antisemittisme på Agder inntil 1945 ser Tronstad på omfanget og arten av antijødiske holdninger på Agder frem til og med andre verdenskrig. Forfatteren tar opp ulike former for skepsis, hat, diskriminering og overgrep rettet mot jøder, fra 1600-tallet og frem til 1945.

Tronstad undersøker først og fremst antijødiske holdninger belyst ved ord, og skriver innledningsvis at det finnes en rekke bevarte antisemittiske ytringer med tilknytning til Agder i det aktuelle tidsrommet. De blir flere jo lenger frem man går i tid.

Dette er ifølge forfatteren første gang antisemittisme på Agder i historisk perspektiv blir forsket på og gitt fremstilling av som eget tema.

Forhåndssalg og lansering

Antisemittisme på Agder inntil 1945 vil bli lansert i forbindelse med Holocaustdagen 2021, men boken er tilgjengelig på forhåndssalg fra i dag, mandag 9. november.

Denne dagen er det 82 år siden nazistene gikk til brutalt angrep på jøder og jødisk eiendom i Tyskland. Nazistenes kamp mot jødene startet allerede da Hitler kom til makten i januar 1933. Nesten seks år senere skjedde det vi kjenner som Novemberpogromen 1938, også kalt Krystallnatta. Jødiske butikker, forsamlingssteder, synagoger og hjem ble vandalisert natt til 10. november 1938.

Tyskland våknet opp til tusenvis av knuste glasskår i gatene etter nazistenes herjinger. 91 mennesker ble drept. Denne natten har blitt stående igjen i historiebøkene som en markør for overgangen fra diskriminering til systematisk forfølgelse.

Hvert år markerer ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter Novemberpogromen. I den forbindelse åpner også forhåndssalget av Tronstads nye bok.

Agderseminaret 2020 avholdes på ARKIVET 5.-6. november. Årets tema er «Tid for anerkjennelse: Andre verdenskrig i fortid og nåtid».

For et historieinteressert publikum

Agderseminaret viderefører en lang tradisjon med årlige samlinger om historiske emner. Årlige sommerseminarer ble holdt fra 1976 og fram til ca. 2000. De siste 12 årene har rådet for Forskernettverk Agder videreført denne tradisjonen med Agderseminaret, som legges til høsten. Siktemålet er nå som tidligere å nå fram til et historieinteressert publikum, presentere foredrag av høy faglig standard og invitere til fruktbar debatt.

Årets tema: Tid for anerkjennelse

I år er det 80 år siden Norge ble okkupert og 75 år siden frigjøringen fra tysk okkupasjon 8. mai 1945. Det gir anledning til å minnes disse sentrale hendelsene i norsk historie, men også til å se nærmere på hvordan krigens minnepolitikk har endret seg i disse 75 årene.

Å minnes andre verdenskrig vil si å huske noe – på bekostning av noe annet. Å løfte nye grupper inn i en større nasjonal fortelling om andre verdenskrig, har vært en viktig del av den offentlige minnepolitikken om andre verdenskrig, særlig i forbindelse med de store frigjøringsjubileumsårene.

Men hvilke grupper har fått anerkjennelse nok, og hvilke historier er ennå ikke innlemmet i minnehistorien om andre verdenskrig på Agder og i Norge? Påberopelse av at enkeltaktører, grupper eller historier har vært glemt eller utelatt, kan være en måte å oppnå oppmerksomhet på og en velbrukt markedsføringsstrategi for alt fra bokutgivelser til utstillinger og forskningsprosjekter.

Med årets program ønsker vi å belyse forholdet mellom minne og glemsel i kunnskapshistorien om andre verdenskrig. Dette reiser spørsmål av stor sosial, politisk, symbolsk og kulturell betydning. Fortjener alle å bli husket? Og hvem har ansvar for å tildele anerkjennelse?

Fortsatt er det slik at ny kunnskap om andre verdenskrig produseres i høyt tempo og i stort omfang. Agderseminaret 2020 vil forsøke å speile noe av dette både med hensyn til krigens realhistorie og dens virkningshistorie. Det lokale og regionale skal ses i lys av større sammenhenger, fagtrender og teoretiske og praktiske problemstillinger.

På grunn av koronapandemien har årets frigjøringsmarkeringer blitt mindre eksponert nasjonalt og langt mindre omfattende enn hva de ellers ville ha vært. Også derfor mener vi det er god grunn for å la frigjøringsjubileet danne bakteppe og ramme for årets utgave av Agderseminaret.

Påmelding og program: Agderseminaret 5.-6. november 2020

Arbeidet med databasen fanger.no er bare i startfasen. Frivillig innsats står sentralt i veien videre, og i høst satses det for fullt på frivilligheten.

Motivert av familiehistorien

Sammen med Marie Føreland, Heidi Uldal og Eirik Jacobsen er Anne Tveter Knoop blant de første frivillige som tar del i Norsk digitalt fangearkiv-prosjektet.

– Min far var krigsfange fra 13. mai 1943 frem til freden. Han var blant annet i Natzweiler, men han snakket aldri med familien om det, forteller Tveter Knoop. I september fikk hun opplæring som frivillig registrator for fanger.no, sammen med Eirik Jacobsen, som også hadde en far som satt i fangenskap.

– Jeg har vært medlem i Natzweiler-gruppen lenge og snakket med tidsvitner som har hjulpet meg med å forstå min fars historie. Å være med å formidle informasjon og kunnskap om den norske fangehistorien er viktig for meg, sier Tveter Knoop om hvorfor hun ønsket å bidra som registrator.

Meningsfylt bidrag til kunnskapsformidlingen

Eirik Jacobsen er opptatt av å utjevne skjevheter i den kunnskapen som finnes om fangehistorien. – Fangeregisteret blir en sentral kilde til forskning og kunnskap om krigen i Norge. Vi mangler enda mye kunnskap, og det som finnes har også skjevheter. Å registrere for fangearkivet er et viktig sted for meg å begynne, med tanke på å rette på dette, forklarer han.

Også Marie Føreland og Heidi Uldal, som er omvisere for ARKIVET, forteller at innsatsen for fangearkivet oppleves meningsfylt: – Det er viktig at vi ikke glemmer det som skjedde under krigen, og samtidig at det knyttes opp mot det som skjer i dag, sier Føreland.

Et fangearkiv i kontinuerlig utvikling

Det finnes mange områder å bidra på som frivillig for fangearkivet. Korrigering av opplysninger og privat materiale er verdifullt. Innspill fra etterkommere og andre er viktige i arbeidet med å bygge videre på og kvalitetssikre innholdet i fangearkivet. – Jeg hadde selv en far som var fange. Oppfordringen til enhver som har en nær forbindelse til en fange, er å sjekke om vedkommende fange er registrert. Hvis ikke, sørg for registrering eller oppdatering av kunnskap, sier Jacobsen.

Har du informasjon eller et ønske om å bidra som frivillig? Ta kontakt på post@fanger.no.

Vi søker en synlig, samfunnsengasjert, samlende og inspirerende person som kan gå inn i stillingen som direktør.

Søknadsfristen på denne utlysningen er utgått og stillingen er besatt.

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter har et tydelig formål og klart definert samfunnsoppdrag om å styrke demokrati, menneskeverd og menneskerettigheter lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

ARKIVET er en særpreget og spennende institusjon fordi den både er minnested, kunnskapsorganisasjon, utdanningssenter, kulturprodusent, mangfoldig felleskapsarena og dagsaktuell samfunnsaktør.

ARKIVET har en kultur preget av innovasjon, engasjement, tverrfaglighet og samskaping.

Ansvarsområder

Vi søker en direktør som identifiserer seg med vår visjon og våre verdier og som ønsker å være med å utvikle ARKIVET i en svært spennende tid. Ny direktør vil få ansvar for å gjennomføre strategiplanen for perioden 2021-2025 som har følgende uttalte mål:

• Styrke ARKIVET som merkevare og samfunnsaktør
• Styrke menneskerettighetene og verne om menneskeverdet i Norge og verden
• Styrke demokratisk medborgerskap i Agder og Norge
• Styrke historiebevissthet i det norske samfunnet
• Styrke driftsgrunnlaget, både økonomisk og kompetansemessig

Direktør har som daglig leder overordnet ansvar for hele virksomheten. Som direktør er du ARKIVETs ansikt utad, og har ansvar for relasjon til media, både pro- og reaktivt, offentlige bevilgende myndigheter, politikere og andre samarbeidspartnere.

Utviklingen av ARKIVET som en aktuell, synlig samfunnsaktør står sentralt. Samtidig må ny direktør kunne lede og inspirere en stab med mye og tung fagkompetanse hvor organisasjons- og strategiutvikling skal videreføres.

En viktig oppgave for ARKIVET er undervisning av skoleelever. ARKIVET underviser 7-8000 elever fra Agder i året. Med utgangspunkt i historien undervises det om viktigheten av menneskerettighetene og menneskeverdet. Dette er en oppgave som blir viktig å videreføre og utvikle.

Fagmiljøene våre er under sterk utvikling. Vi ønsker å videreutvikle organisasjonens samarbeid innen både forskning og undervisning med universitets- og høyskolesektoren. Dette er også en viktig utviklingsoppgave for ny direktør.

Kompetansekrav

• Universitets/høyskoleutdanning på masternivå eller PhD er ønskelig, gjerne innen samfunnsvitenskap, humaniora etc.
• Relevant operativ og strategisk ledererfaring med dokumentert gjennomføringsevne
• Kjennskap til forskning og/eller forskningsledelse
• Erfaring i økonomistyring og personalledelse
• God skriftlig og muntlig framstillingsevne på norsk og engelsk
• God digital forståelse og oppdatert på den teknologiske utviklingen i samfunnet
• Kjennskap til humanitært arbeid og menneskerettighetsarbeid er en fordel

Personlige egenskaper:

• Evne til å inspirere og skape samhold
• Gode relasjons-, kommunikasjons- og samarbeidsevner
• Åpen og inkluderende lederstil
• Evne til å arbeide strategisk, utviklingsorientert, målrettet og systematisk
• Tydelig og med god gjennomføringsevne

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen for øvrig og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke.

Stillingen er regulert til 6 års åremål med mulighet for fornyelse.

Søknadsfrist: 31. oktober 2020. Klikk her for å søke på stillingen.

For mer informasjon om stillingen, kontakt Rolf Michaelsen i Qualified Professionals. Tlf: 975 35 754. Alle søkere blir behandlet konfidensielt.

Ved denne rekrutteringen får ARKIVET en erfaren og engasjert medarbeider som vil bidra til at ARKIVETs posisjon som aktiv samfunnsaktør styrkes og utvikles.

Vi ser fram til at Amalie sammen med vår stab med dyktige medarbeidere skal videreutvikle Arkivet som arena for debatt og samfunnsengasjement for eksisterende og nye publikumsgrupper. Hun tiltrer stillingen 1. januar 2021.

“ARKIVET har samlet tung og rik fagkompetanse under samme tak. Jeg ønsker å bidra til å gi Arkivet en enda mer synlig posisjon lokalt og nasjonalt, og gleder meg til å være med på å løfte frem historiene, smerten og håpet som sitter i veggene på dette enestående bygget. ”Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred”, skrev Nordahl Grieg i 1936. Og det er akkurat det ARKIVET gjør. Skaper menneskeverd. Det arbeidet er jeg utrolig takknemlig for å få lov til å bli en del av.

Vi lever i en skremmende tid. Frykt utnyttes av sterke krefter. Samtidig vokser det farlige utenforskapet. På Sørlandet. I Norge. Og i verden. Derfor er jeg dypt takknemlig for at ARKIVET finnes – med sin unike, vonde historie og sitt sterke, positive fremtidsfokus.

ARKIVET viser hvor viktig det er at vi er våkne og beskytter demokratiet vårt”, sier Amalie.

Denne uka har flere barnehager fra Kristiansandområdet besøkt ARKIVET for å få med seg opplevelsesforestillingen Fredsgyra på ARKIVET. I grupper på 5-15 barn har de kommet for å finne det mystiske vesenet Fredsgyra, de har fått brukt kunnskap de allerede har og lært om verdien av å dele, hjelpe, trøste og være venner.

Holdningsskapende arbeid rettet mot de yngste

Fredsgyra på ARKIVET er et viktig bidrag til ARKIVETs holdningsskapende arbeid. Forestillingen er et pedagogisk opplegg som har blitt utviklet av kulturansvarlig Kai Erland, i samarbeid med barnehagepedagoger, dramaturger og kunstnere i Agder. Resultatet av samarbeidet er en spennende og lærerik opplevelse for barna, hvor verdibevissthet står i fokus. Forestillingen er beregnet på barn fra 5 år og oppover, og varer tilsammen ca. 1 time og 15 minutter.

Barnehagebesøk

I disse dager blir forestillingen Fredsgyra på ARKIVET spilt for barnehagebarn fra store deler av Kristiansand. Barna blir møtt av en guid som tar dem med på en reise ned i ARKIVETs kjeller, hvor de blir introdusert for fortellingen om Fredsgyra– et mytisk vesen som holder til i tårnet på ARKIVET. Videre bærer turen opp på et spennende skyggeteater, hvor barna får møte Fredsgyra, og lærer om verdien av å dele, hjelpe, trøste og være venner. Husker barna disse fire verdiene på slutten av forestillingen, vil fredslampa begynne å lyse. Turen ender med et opphold i sanserommet, hvor barna bruker det de har lært til å lage tegninger til Fredsgyra.

Søndag 25. oktober kl. 16.00 er det ny forestilling. Du kan bestill billett her.

Onsdag 16. september ble samarbeidet med Universitetet i Agder formalisert. Målet er et styrket, mer målrettet og langsiktig faglig samarbeid mellom UiA og ARKIVET.

Styrket faglig samarbeid

Avtalen med fakultet for humaniora og pedagogikk er i utgangspunktet fireårig, og gjelder hovedsaklig undervisning og forsknings- og utviklingsarbeid. Samarbeidet innebærer blant annet at ARKIVETs forskere nå har status som tilknyttet universitetet, og at ansatte ved ARKIVET kan benyttes i undervisning, veiledning og sensur i aktuelle studieprogram.

Direktør Audun Myhre om samarbeidet:

Denne samarbeidsavtalen er en formalisering av en allerede etablert relasjon mellom UiA og ARKIVET. Samtidig gir den nye muligheter til gjensidig bruk av hverandres ressurser og fagpersoner innen både FoU (forsknings- og utviklingsarbeid) og undervisning.

Dekan Hans Hodne ved fakultet for humaniora og pedagogikk:

Det er veldig gledelig at vi har fått til denne avtalen. Flere av våre fagmiljø har allerede et godt samarbeid med ARKIVET. Med denne avtalen håper vi å styrke eksisterende samarbeid og legge forholdene til rette for enda flere samarbeidsprosjekter innen utdanning og forskning i tiden fremover.

Foto: Ida Taule

Databasen fanger.no gir deg tilgang til opplysninger om 44 000 nordmenn som var i fangenskap under krigen. Nå kan du bidra til å gjøre databasen enda med innholdsrik.

Nytt digitalt fangearkiv

Sammen med Falstadsenteret lanserte ARKIVET den søkbare databasen fanger.no (med prosjektnavnet Norsk digitalt fangearkiv) i mai i år.

Fanger.no er et nettbasert fangearkiv som gir oversikt over de 44 000 nordmennene som var fanger under andre verdenskrig. Arkivet gir tilgang til opplysninger om fangenskapet til enkeltpersoner, supplert med kart, bilder, dokumenter og temaartikler, samt oversikt de mange fangestedene (fangeleirer, fengsler, tukthus, konsentrasjonsleirer og dødsleirer) som eksisterte i Norge, det nazi-okkuperte Europa, samt Nord-Afrika og Asia.

Dette kan du bidra med

44 000 er et stort tall, som rommer like mange personlige historier om krig og fangenskap. Hver og en av dem gir en unik inngang til en større historie som utgjør en viktig del av vår felles historiske arv.

Har du noen i din slekt som var fange under andre verdenskrig? Da har du kanskje erfaring med eller ønsker å lære mer om hvordan en kan arbeide med f.eks bilder, dagbøker, brev eller annen dokumentasjon som kan være relevant for å belyse et fangenskap.

Norsk digitalt fangearkiv ønsker å komme i kontakt med slektsgranskere som arbeider med fange- og krigshistorie, som har en spesiell innsikt og erfaring fra en bestemt region eller lokalsamfunn.

I løpet av høsten skal Norsk digitalt fangearkiv registrere opplysninger fra store serier med dokumenter som omhandler fangehistorie som nå er blitt tilgjengeliggjort av Arkivverket.

I en slik sammenheng trenger vi hjelp fra slektsgranskere til å bli med i en dugnad. Frivillige kan ved å jobbe med registrering av dokumentasjon og opplysninger i fanger.no synliggjøre historier til både enkeltpersoner og familier i bestemte lokalsamfunn under 2. verdenskrig.

Vil du bidra?

Ta kontakt med Kim Bredesen, prosjektkoordinator i Norsk digitalt fangarkiv, på e-postadressen post@fanger.no.