Vi søker etter en ny medarbeider i 100% fast stilling. Den vi leter etter brenner for å formidle krigsseilernes historie.

Søknadsfristen på denne stillingen har gått ut.

Stillingen er en del av Norsk senter for krigsseilerhistorie (NSK) ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.

Den som tilsettes vil få ansvar for formidling av krigsseilernes historie. Dette innebærer utvikling av temporære utstillinger, podkaster, langlesingsartikler, nettbaserte undervisningsopplegg og synliggjøring av krigsseilerhistorien og NSK i sosiale medier. Formidleren vil samarbeide nært med ARKIVETs samlingsforvalter rundt registrering og dokumentasjonsoppgaver knyttet til krigsseilerrelatert materiale. Stillingen gir også mulighet til faglig fordypning.

NSK har et mål om at krigsseilerhistorien når nye målgrupper. Dette krever at den som tilsettes er samfunnsengasjert og kunnskapsrik – og kan se og skape muligheter. Innovativ bruk av digitale formidlingskanaler er særlig viktig.

Den som tilsettes vil samarbeide tett med kolleger i NSK og med den øvrige staben ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. Deltakelse i tverrfaglige undervisnings- og formidlingsprosjekter er en viktig del av stillingen. Den som tilsettes vil også få ansvar for å etablere og utvikle samarbeid med andre institusjoner som arbeider med dokumentasjon og formidling av krigsseilerhistorie regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Ønskede kvalifikasjoner og personlige egenskaper:

Den vi søker må:

• vise sterk interesse for krigsseilernes historie
• ha utdanning fortrinnsvis på masternivå i et relevant fag
• mestre bruk av ulike digitale verktøy
• være kreativ, initiativrik og engasjert
• kunne arbeide selvstendig, nøyaktig og systematisk
• ha meget gode samarbeidsevner
• god formidlingsevne skriftlig og muntlig, både på norsk og engelsk

Erfaring med samlingsarbeid og samlingsbasert formidling vil være en fordel.

Om Norsk senter for krigsseilerhistorie:

NSK er en integrert del av ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter og har som oppgave å forske på, formidle og dokumentere krigsseilernes historie, både nasjonalt og internasjonalt. Samlingen vår består av privatarkiver etter krigsseilere, Jon Michelets arkiv og Guri Hjeltnes’ forfatterarkiv fra «Handelsflåten i krig 1939-1945».

Krigsseilerregisteret.no er flaggskipet utad og utvikles i samarbeid med Lillesand sjømannsforening og et nettverk av frivillige. NSK har ansvaret for Minnehallen.no og samarbeider med Norsk krigsseilermuseum på DS Hestmanden (Vest-Agder-museet) i tillegg til andre norske og internasjonale museer, arkiver, institusjoner, fagmiljøer og fagpersoner.

Nærmere om stillingen og søknadsfrist:

Vi tilbyr:

• en meningsfull arbeidsplass med trivelige kollegaer
• varierte arbeidsoppgaver med gode utviklingsmuligheter
• ARKIVET er IA-bedrift
• lønn som høgskolelektor, stillingskode 1008, lønnsramme 25
• pensjonsavtale gjennom KLP

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen for øvrig og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke.

Spørsmål vedrørende stillingen kan rettes til avvdelingsleder for fagavdelingen: Thomas V.H. Hagen, epost th@arkivet.no.

Søknad med CV sendes til soknader@arkivet.no innen fredag 14. mai 2021.

I mai måned blir det mulighet til å delta på et utvalg digitale og fysiske arrangementer. Her finner du oversikten over ARKIVETs mai-program.

Markering av Russerfangenes dag 5. mai

Kl. 09.00 onsdag 5. mai publiseres en digital seremoni i forbindelse med denne årlige markeringen. Den vil bli tilgjengelig på YouTube, Facebook og nettside.

Mer informasjon: Russerfangenes dag 2021.

Europakonferansen 5.-6. mai

I fjor ble Europakonferansen for demokrati og menneskerettigheter avholdt for første gang. Konferansen blir også i år digital, og tema er ytringsfrihet.

Hovedprogrammet for konferansen foregår onsdag 5. mai, med Robert Spano, presidenten i Den europeiske menneskerettsdomstolen, som hovedtaler. Denne dagen sendes fra Kilden teater og konserthus. Torsdag 6. mai deltar ARKIVET i partnerprogrammet med I en boks på ARKIVET.

Påmelding og øvrig informasjon om konferansen og programmet finner du på Kristiansand kommunes nettside: Europakonferansen 2021 (utgått link – oppdatert 23.05.25).

Markering av frigjøringsdagen 8. mai

Frigjøringsdagen vil i år bli markert utendørs kl. 14.00. Det vil også bli anledning til å følge markeringen digitalt. Til fysisk oppmøte kreves det i år påmelding av hensyn til plassbegrensninger.

I år blir det tale og kransenedleggelse ved Thorbjørn Jagland, og sang ved Hilde Hefte – en hyllest til friheten. Vidar Bø på piano.

Mer informasjon og påmelding: Frigjøringsdagen 2021.

Livet på Grini med Gutta på skauen 9. mai

Søndag 9. mai kl. 18.00 blir det konsert med Per Vollestad og Gutta på skauen. Tema er livet i fangeleiren Grini, og prosjektkoordinator for Norsk digitalt fangearkiv vil innlede med noen ord om sørlendinger på Grini.

Det blir begrenset antall plasser til konserten. NB: Konserten skulle opprinnelig holdes utendørs, men av hensyn til været flyttes den inn.

Mer informasjon og billettsalg: Gutta på skauen.

2. mai åpner ARKIVET dørene igjen for besøk i utstillingene og holder åpent for søndagsbesøk. Husk forhåndsreservasjon av tidspunkt for ditt besøk.

I mai kan du besøke utstillingene våre fysisk igjen. Vi vil holde åpent søndager kl. 12.00-15.00. Inntil videre kommer vi ikke til å ha omvisninger.

Det er viktig at du reserverer tidspunkt for besøk før du kommer. Slik er du sikret et besøk uten ventetid, og vi kan passe på at det ikke blir for mange besøkende samtidig.

Du kan enkelt reservere tidspunkt på nett: Finn et ledig tidspunkt for besøk her (utgått link – oppdatert 23.05.25). Inngangsbillett betaler du i resepsjonen ved ankomst.

Pop up-utstillingen Tomrom

I forbindelse med markeringen av den internasjonale Holocaustdagen i januar, ble det satt opp en temporær utstilling i arrangementssalen: Tomrom.

I utstillingen står to puffer, et nattbord og et speil. Dette var en del av møblementet til Edith og Hans Reichwald på begynnelsen av 1940-tallet. Mange norske jøder fikk verdiene og eiendelene sine beslaglagt etter at de ble arrestert. Dette gjaldt også familien Reichwalds eiendeler.

Ved gjenåpningen blir det endelig mulig å se Tomrom og lære mer om historien til Edith Reichwald og familien hennes.

Smittevern ved gjenåpningen

Forhåndsreservasjon er nødvendig. Vi tar imot opp til 10 gjester hver time. Det å besøke ARKIVET skal være en trygg og positiv opplevelse.

Les mer om vår håndtering av smittevern her.

ARKIVETs undervisningsavdeling, med både ansatte og frivillige, er tildelt Espeland fangeleirs pris 2021.

ARKIVETs undervisningsavdeling er stolt mottaker av årets formidlingspris fra Stiftelsen Espeland fangeleir. Ansatte og frivillige som arbeider med undervisning mottar prisen på bakgrunn av sitt arbeid med formidling av krigshistorien.

Ærefull formidlingspris

«Stiftelsen Espeland fangeleir deler 8. mai ut en pris til en person, organisasjon eller gruppe i Norge som har gjort en ekstraordinær innsats for å formidle norsk krigshistorie eller internasjonale konflikter, samtidig som de har fremmet menneskeverdet, demokratiske verdier, toleranse og mellommenneskelig forståelse, eller i alminnelighet har arbeidet for ideer og prinsipper som underbygger FNs charter om menneskerettighetene», heter det på stiftelsens nettside.

Undervisning om krigen

Hvert år deltar flere tusen skoleelever på Valg og verdier og annen undervisning i regi av ARKIVET. Gjennom Valg og verdier for ungdomstrinnet får elevene lære om ARKIVETs historie, før de tas med på omvisning i kjellerutstillingen Brennpunkt Arkivet og får lære mer om menneskeverd og menneskerettigheter.

Når undervisningsavdelingen nå hedres med Espeland fangeleirs pris, er det en viktig anerkjennelse av det arbeidet som gjøres av dyktige, dedikerte formidlere og frivillige i møte med elevene.

Juryens begrunnelse:

Juryen har besluttet å gi årets pris til de ansatte og de frivillige ved ARKIVETs undervisningsavdeling. Gjennom mange år har de drevet det viktige arbeidet med å formidle norsk krigshistorie, fremme menneskeverd, demokratiske verdier, toleranse og mellommenneskelig forståelse for barn og ungdom på hele Sørlandet. Gjennom holdningsskapende arbeid har de satt menneskeverdet i fokus med å bygge opp aktive medborgerskap overfor barn og unge.

Prisen vil bli tildelt ARKIVET i forbindelse med markering 8. mai.

5. mai 2021 arrangeres Europakonferansen om demokrati og menneskerettigheter for andre gang i Kristiansand. Konferansen er et samarbeid mellom ARKIVET, Kristiansand kommune, Universitetet i Agder, Kilden teater og konserthus, Sørlandets kunstmuseum, Cultiva og Europarådet.

Europakonferansen om demokrati og menneskerettigheter ble arrangert for første gang 5. mai 2020. Målet er et årlig arrangement som gir Kristiansand en fast møteplass som setter demokrati på dagsorden internasjonalt.

Torsdag 18. mars ble programmet for årets konferanse lansert.

Ytringsfrihet på agendaen

Europas fremste eksperter innen demokrati og menneskerettigheter deltar under konferansen i Kristiansand. Hovedtema for konferansen er ytringsfrihet og bekjempelse av hatefulle ytringer.

– Dette er et tema som berører ARKIVET i særlig grad. ARKIVET er et minnested for dødsofre, torturofre og personer som satt i fangenskap under andre verdenskrig. Hvert år gjennomfører vi Nordens største markering av Holocaustdagen 27. januar. Skal heising av naziflagg 9. april på dette stedet beskyttes av ytringsfriheten? Vi ser fram til at balansegangen mellom ytringsfriheten som en grunnleggende menneskerettighet og forutsetning for demokratiet og andre rettigheter settes under debatt, sier styreleder Norunn Tveiten Benestad.

Program for konferansen

Konferansens hovedtaler er president i Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, Robert Spano. Blant øvrige deltakere er også generalsekretær Christophe Deloire fra Reportere uten grenser, Paris.

Program: Europakonferansen 2021 (kommer).

Fra ARKIVET deltar historiker og avdelingsleder Thomas V.H. Hagen og påtroppende direktør Tina Sødal.

Torsdag 6. mai kl. 09-11 vil også ansatte fra ARKIVET lede et opplegg som setter fokus på arbeid med historiske kilder og kritisk tenkning i møte med kilder i hverdagen.

Kontakt for media:

Øyvind Lyngen Laderud. Internasjonal koordinator og rådgiver, Kristiansand kommune.

E-post: oyvind.laderud@kristiansand.kommune.no
Tlf.: +47 47 64 84 92

Kristin Wallem Timenes. Kommunikasjonsrådgiver, Kristiansand kommune.

Tlf.: 95 04 21 17

Ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter er det ledig en 20% bistilling som Forsker II (seniorforsker) i toårig engasjement. Søknadsfrist er 15. april 2021.

Søknadsfristen på denne utlysningen er utgått.

Stillingen er tilknyttet PLATTFORM – et tverrsektorielt samarbeid for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme mellom ARKIVET, Politiet i Agder og alle kommunene i Agder gjennom KS Agder. Plattform-samarbeidet ledes av en interkommunal rådgiver, en forsker/fagkoordinator fra ARKIVET og en fagleder/radikaliseringskoordinator fra Agder politidistrikt.

Les mer om PLATTFORM-samarbeidet. Se også PLATTFORMs egen nettside.

ARKIVET ønsker å styrke forskningen på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Relevante temaer kan være modeller og strategier i det forebyggende arbeidet, historiske eller komparative studier av fenomenkunnskap, hatefulle ytringer og hatkriminalitet, radikalisering på nett og forebygging av dette eller organisert antidemokratisk aktivisme.

Den som tilsettes skal initiere og gjennomføre egne forskningsprosjekter i tett samarbeid med det tverrfaglige fagmiljøet ved ARKIVET. Det forventes at den som tilsettes deltar i seminarer og kurs i regi av PLATTFORM, og er villig til ved behov å lede seminarer.

Den vi ser etter må ha en relevant institusjonell tilknytning og må ønske å ta en aktiv rolle i å synliggjøre og fremme PLATTFORM-samarbeidet. Det forventes at den som tilsettes har jevnlig fysisk tilstedeværelse i Kristiansand. Videre forventes det høye ambisjoner for både forskning og formidling.

Den som tilsettes må:

• ha doktorgradskompetanse innen et relevant fagområde
• kunne dokumentere bred forskningserfaring
• beherske norsk og engelsk skriftlig og muntlig

Personlig egnethet for stillingen vil bli vektlagt. Lønn etter avtale.

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen for øvrig og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke.

Søknad sendes til soknader@arkivet.no – med følgende vedlegg:

• CV
• liste over vitenskapelige arbeider du særlig ønsker det skal tas hensyn til ved vurderingen
• navn på minst to referansepersoner med kontaktinformasjon

Søknadsfrist: 15. april 2021

Utfyllende opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til avdelingsleder Thomas V.H. Hagen: th@arkivet.no / mobil +47 46920446

ARKIVET holder stengt inntil videre. I første omgang gjelder dette frem til påske. Vi følger med på regler og retningslinjer nasjonalt og lokalt, og vil åpne dørene igjen når smittesituasjonen tillater det.

ARKIVET har holdt stengt for publikum siden nyttår, og vil fremdeles holde stengt frem til smittesituasjonen tilsier at det er trygt å åpne opp for besøk. I første omgang holder vi fast på dagens tiltak frem til påske.

Oppdaterte lokale smitteverntiltak

Tirsdag 2. mars ble det innført strenge tiltak for smittevern lokalt i Kristiansand kommune. Blant disse finner vi:

• Rødt nivå i videregående skoler og ungdomsskoler
• Alle arrangementer forbys, unntatt bisettelser og begravelser

For ARKIVET innebærer dette at vi opprettholder våre tiltak. All undervisning vil foregå digitalt. Det samme gjelder arrangementsprogrammet.

Det ligger også en generell oppfordring om bruk av hjemmekontor. Møtevirksomhet for ARKIVETs ansatte vil foregå digitalt i ukene fremover, og de ansatte vil i den grad det er mulig benytte hjemmekontor i samme tidsrom.

Beheard.no er den nye digitale plattformen for ARKIVETs arbeid innen inkludering, mangfold og migrasjon. Nettsiden vil formidle personlige historier og presentere nye aktiviteter på feltet.

I 2020 ble en nyopprettet stilling som fagkoordinator innen mangfold og inkludering besatt. Med det fikk ARKIVET anledning til økt satsing på området. ARKIVET skal være en relevant og aktuell møteplass for et mangfoldig publikum, og et trygt sted for sosialt samhold og viktig dialog. Ved hjelp av den nye nettsiden løftes nye stemmer frem.

Les mer: Beheard.no.

Menneskeverd i fokus

Et viktig utgangspunkt for ARKIVETs arbeid på mangfoldsfeltet er visjonen om å skape større rom for menneskeverd. Vi har alle samme iboende verdi. Vi ønsker å fremme et menneskesyn hvor vi ikke graderer hverandre, og hvor mangfold i samfunnet er en verdifull ressurs. Respekt for den enkelte og den enkeltes rettigheter står sentralt.

Historiefortelling som virkemiddel

Det nyutviklede fortellerkonseptet BE HEARD! har spilt en sentral rolle på mangfolds- og inkluderingsfeltet gjennom 2020. Prosjektet fortsetter våren 2021, med et mål både om å fremme ytringsfrihet ved å styrke kursdeltakernes formidlingsevne og være en inkluderende møteplass hvor mennesker med ulik bakgrunn kan bli kjent.

Les mer: Fortellerkonseptet Be Heard!

Historiefortelling og den kraften som ligger i det å formidle historier fra eget liv til et lyttende publikum står sentralt. Når historier fortelles, gis publikum tilgang til nye perspektiver. Derfor kan fortellinger med rot i egne opplevelser og erfaringer være et sterkt virkemiddel i arbeidet med å fremme forståelse og respekt for hverandre.

Beheard.no vil i tiden fremover bli en sentral plattform for historiefortelling, og det arbeides med nettutstillinger som ventes lansert i 2021.

Høsten 2020 stod syv deltakere på scenen under ARKIVETs første fortellerkveld. Nå åpnes det opp for deltakere til nytt fortellerkurs med workshops i mars.

BE HEARD! er et fortellerkurs med mål om å forsterke formidlingsevnen til mennesker som har en viktig historie å fortelle. Kurset skal gi dem en plattform til å utøve sin ytringsfrihet, og gjøre det mulig for publikum å anerkjenne historiene de forteller.

Fortellerkurset går over en periode på 4 uker, med fire workshops og et avsluttende arrangement på ARKIVET hvor deltakerne fremfører historiene sine for et publikum. På grunn av smittesituasjonen blir fortellerkvelden heldigital.

Opplæring i fortellerkunst

Fokuset for kurset er på historier fra eget liv. Det arbeides med å utarbeide deltakernes fortellinger dramaturgisk og scenisk med enkle formidlingsøvelser. Gjennom workshops får deltakerne et innblikk i fortellerkunsten, og lærer hvordan de med enkle metoder kan gjøre sine egne fortellinger tilgjengelige for et større publikum. BE HEARD! fungerer også som en inkluderende møteplass hvor mennesker med ulik bakgrunn kan bli bedre kjent med hverandre.

Kursholder Stina Riebe Thygesen er fortellerinstruktør og initiativtaker bak fortellerkonseptet StorySLAM Oslo.

En historie fra eget liv

En historie fra eget liv kan i utgangspunktet være hva som helst. Det kommer an på hva du selv har lyst til å fortelle om. Hadde du en absurd opplevelse på bussen en gang? Eller husker du din første kjærlighet? Kanskje har du hatt en dramatisk opplevelse på reise, eller opplevd å miste noen du var glad i.

En historie fra eget liv kan handle om alt fra små til store hendelser. Den kan være morsom, trist, absurd eller skremmende. Det viktigste er at den handler om du selv har opplevd eller vært vitne til.

Hva du må gjøre for å bli med

For å bli med på fortellerkurset må du sender du inn et filmopptak av deg selv, hvor du forteller hele eller deler av en historie fra ditt eget liv. Opptaket skal være på maks tre minutter. Det skal enkelt og kan gjerne filmes med mobil.

Fortellingen din trenger ikke være ferdig, men gi et inntrykk av hva du ønsker å jobbe videre med på kurset. Start fortellingen med å presentere deg selv med navn, alder og en kort setning om hva du skal fortelle om.

Mer om audition-prosessen: Be Heard – digital audition våren 2021.

For spørsmål knyttet til kurset, ta kontakt med Solveig Hessaa-Szwinto: soh@arkivet.no.

Utvelgelse og deltakelse

Kurset har begrenset antall plasser, og 6-8 deltakere blir plukket ut til å være med på workshopene og fortellerarrangementet. Alle som har sendt inn fortelling vil få tilbakemelding på om de er med eller ikke. Workshopene vil i utgangspunktet bli gjennomført med fysisk oppmøte på ARKIVET med streng opprettholdelse av alle gjeldende smittevernregler. Dersom fysisk oppmøte ikke blir mulig, vil workshopene bli utført digitalt.

Deltakerne som blir valgt ut forplikter seg til å være med på følgende datoer:

• 2. mars
• 11. mars
• 15. mars
• 18. mars
• 22. mars

Allerede i arbeidet med «Jøder på Agder» fra 2015, visste forfatter Roger Tronstad at det måtte bli en bok til om emnet. 27. januar ble «Denne seige rase – Antisemittisme på Agder inntil 1945» lansert.

Onsdag 27. januar markerte ARKIVET den internasjonale Holocaustdagen med direktesending fra arrangementssalen. På programmet stod boksamtaler med Irene Levin, som i 2020 utga Vi snakket ikke om Holocaust, og Roger Tronstad som i år er aktuell med ny bok om antisemittismen på Agder i historisk perspektiv.

Bestill: Roger Tronstad – «Denne seige rase» – Antisemittisme på Agder inntil 1945.

Antisemittismens omfang og art

Målet med Roger Tronstads nyeste bokprosjekt har vært å avdekke omfanget og arten av antisemittisme lokalt. Med utgangspunkt i aviser og arkivmateriale har han dokumentert og avdekket ytringer og handlinger med antisemittisk innhold – ikke bare fra avisredaksjoner, men også vanlige enkeltmennesker.

I Jøder på Agder handlet det om enkeltindividene og deres liv. I Denne seige rase er det ytringer rettet mot jødene som gruppe som får fokus, og linjene trekkes fra 1600-tallet og frem til 1945.

– Hovedfunnet er at det var utallige tilfeller av ytringer av antijødisk art i regionen, særlig i mellomkrigstiden og i okkupasjonsårene, fortalte forfatteren i samtale med historiker Thomas V.H. Hagen under lanseringen.

Ny kunnskap om antisemittisme i regionen

På spørsmål om antisemittismen ble mer ekstrem i krigsårene, svarer forfatteren bekreftende. Mye av det redaksjonene publiserte under okkupasjonen, kom som pålegg fra tyske og norske myndigheter. Av det stoffet som kom på trykk under krigen, var mye antisemittisk.

Likevel er det viktig å merke seg at mange antisemittiske ytringer kom til uttrykk i avisene også før 1940. Slik Thomas V.H. Hagen skriver i Fædrelandsvennen, peker funnet i retning av at antisemittiske forestillinger var noe som lå innenfor det som ble oppfattet som akseptabelt.

Tronstad forteller at dette er første gang antisemittisme på Agder i historisk perspektiv blir gitt fremstilling som eget tema. Med «Denne seige rase» – Antisemittisme på Agder inntil 1945 har vi fått ny og viktig kunnskap på feltet.