ARKIVET holder stengt inntil videre. I første omgang gjelder dette frem til påske. Vi følger med på regler og retningslinjer nasjonalt og lokalt, og vil åpne dørene igjen når smittesituasjonen tillater det.

ARKIVET har holdt stengt for publikum siden nyttår, og vil fremdeles holde stengt frem til smittesituasjonen tilsier at det er trygt å åpne opp for besøk. I første omgang holder vi fast på dagens tiltak frem til påske.

Oppdaterte lokale smitteverntiltak

Tirsdag 2. mars ble det innført strenge tiltak for smittevern lokalt i Kristiansand kommune. Blant disse finner vi:

• Rødt nivå i videregående skoler og ungdomsskoler
• Alle arrangementer forbys, unntatt bisettelser og begravelser

For ARKIVET innebærer dette at vi opprettholder våre tiltak. All undervisning vil foregå digitalt. Det samme gjelder arrangementsprogrammet.

Det ligger også en generell oppfordring om bruk av hjemmekontor. Møtevirksomhet for ARKIVETs ansatte vil foregå digitalt i ukene fremover, og de ansatte vil i den grad det er mulig benytte hjemmekontor i samme tidsrom.

Beheard.no er den nye digitale plattformen for ARKIVETs arbeid innen inkludering, mangfold og migrasjon. Nettsiden vil formidle personlige historier og presentere nye aktiviteter på feltet.

I 2020 ble en nyopprettet stilling som fagkoordinator innen mangfold og inkludering besatt. Med det fikk ARKIVET anledning til økt satsing på området. ARKIVET skal være en relevant og aktuell møteplass for et mangfoldig publikum, og et trygt sted for sosialt samhold og viktig dialog. Ved hjelp av den nye nettsiden løftes nye stemmer frem.

Les mer: Beheard.no.

Menneskeverd i fokus

Et viktig utgangspunkt for ARKIVETs arbeid på mangfoldsfeltet er visjonen om å skape større rom for menneskeverd. Vi har alle samme iboende verdi. Vi ønsker å fremme et menneskesyn hvor vi ikke graderer hverandre, og hvor mangfold i samfunnet er en verdifull ressurs. Respekt for den enkelte og den enkeltes rettigheter står sentralt.

Historiefortelling som virkemiddel

Det nyutviklede fortellerkonseptet BE HEARD! har spilt en sentral rolle på mangfolds- og inkluderingsfeltet gjennom 2020. Prosjektet fortsetter våren 2021, med et mål både om å fremme ytringsfrihet ved å styrke kursdeltakernes formidlingsevne og være en inkluderende møteplass hvor mennesker med ulik bakgrunn kan bli kjent.

Les mer: Fortellerkonseptet Be Heard!

Historiefortelling og den kraften som ligger i det å formidle historier fra eget liv til et lyttende publikum står sentralt. Når historier fortelles, gis publikum tilgang til nye perspektiver. Derfor kan fortellinger med rot i egne opplevelser og erfaringer være et sterkt virkemiddel i arbeidet med å fremme forståelse og respekt for hverandre.

Beheard.no vil i tiden fremover bli en sentral plattform for historiefortelling, og det arbeides med nettutstillinger som ventes lansert i 2021.

Høsten 2020 stod syv deltakere på scenen under ARKIVETs første fortellerkveld. Nå åpnes det opp for deltakere til nytt fortellerkurs med workshops i mars.

BE HEARD! er et fortellerkurs med mål om å forsterke formidlingsevnen til mennesker som har en viktig historie å fortelle. Kurset skal gi dem en plattform til å utøve sin ytringsfrihet, og gjøre det mulig for publikum å anerkjenne historiene de forteller.

Fortellerkurset går over en periode på 4 uker, med fire workshops og et avsluttende arrangement på ARKIVET hvor deltakerne fremfører historiene sine for et publikum. På grunn av smittesituasjonen blir fortellerkvelden heldigital.

Opplæring i fortellerkunst

Fokuset for kurset er på historier fra eget liv. Det arbeides med å utarbeide deltakernes fortellinger dramaturgisk og scenisk med enkle formidlingsøvelser. Gjennom workshops får deltakerne et innblikk i fortellerkunsten, og lærer hvordan de med enkle metoder kan gjøre sine egne fortellinger tilgjengelige for et større publikum. BE HEARD! fungerer også som en inkluderende møteplass hvor mennesker med ulik bakgrunn kan bli bedre kjent med hverandre.

Kursholder Stina Riebe Thygesen er fortellerinstruktør og initiativtaker bak fortellerkonseptet StorySLAM Oslo.

En historie fra eget liv

En historie fra eget liv kan i utgangspunktet være hva som helst. Det kommer an på hva du selv har lyst til å fortelle om. Hadde du en absurd opplevelse på bussen en gang? Eller husker du din første kjærlighet? Kanskje har du hatt en dramatisk opplevelse på reise, eller opplevd å miste noen du var glad i.

En historie fra eget liv kan handle om alt fra små til store hendelser. Den kan være morsom, trist, absurd eller skremmende. Det viktigste er at den handler om du selv har opplevd eller vært vitne til.

Hva du må gjøre for å bli med

For å bli med på fortellerkurset må du sender du inn et filmopptak av deg selv, hvor du forteller hele eller deler av en historie fra ditt eget liv. Opptaket skal være på maks tre minutter. Det skal enkelt og kan gjerne filmes med mobil.

Fortellingen din trenger ikke være ferdig, men gi et inntrykk av hva du ønsker å jobbe videre med på kurset. Start fortellingen med å presentere deg selv med navn, alder og en kort setning om hva du skal fortelle om.

Mer om audition-prosessen: Be Heard – digital audition våren 2021.

For spørsmål knyttet til kurset, ta kontakt med Solveig Hessaa-Szwinto: soh@arkivet.no.

Utvelgelse og deltakelse

Kurset har begrenset antall plasser, og 6-8 deltakere blir plukket ut til å være med på workshopene og fortellerarrangementet. Alle som har sendt inn fortelling vil få tilbakemelding på om de er med eller ikke. Workshopene vil i utgangspunktet bli gjennomført med fysisk oppmøte på ARKIVET med streng opprettholdelse av alle gjeldende smittevernregler. Dersom fysisk oppmøte ikke blir mulig, vil workshopene bli utført digitalt.

Deltakerne som blir valgt ut forplikter seg til å være med på følgende datoer:

• 2. mars
• 11. mars
• 15. mars
• 18. mars
• 22. mars

Allerede i arbeidet med «Jøder på Agder» fra 2015, visste forfatter Roger Tronstad at det måtte bli en bok til om emnet. 27. januar ble «Denne seige rase – Antisemittisme på Agder inntil 1945» lansert.

Onsdag 27. januar markerte ARKIVET den internasjonale Holocaustdagen med direktesending fra arrangementssalen. På programmet stod boksamtaler med Irene Levin, som i 2020 utga Vi snakket ikke om Holocaust, og Roger Tronstad som i år er aktuell med ny bok om antisemittismen på Agder i historisk perspektiv.

Bestill: Roger Tronstad – «Denne seige rase» – Antisemittisme på Agder inntil 1945.

Antisemittismens omfang og art

Målet med Roger Tronstads nyeste bokprosjekt har vært å avdekke omfanget og arten av antisemittisme lokalt. Med utgangspunkt i aviser og arkivmateriale har han dokumentert og avdekket ytringer og handlinger med antisemittisk innhold – ikke bare fra avisredaksjoner, men også vanlige enkeltmennesker.

I Jøder på Agder handlet det om enkeltindividene og deres liv. I Denne seige rase er det ytringer rettet mot jødene som gruppe som får fokus, og linjene trekkes fra 1600-tallet og frem til 1945.

– Hovedfunnet er at det var utallige tilfeller av ytringer av antijødisk art i regionen, særlig i mellomkrigstiden og i okkupasjonsårene, fortalte forfatteren i samtale med historiker Thomas V.H. Hagen under lanseringen.

Ny kunnskap om antisemittisme i regionen

På spørsmål om antisemittismen ble mer ekstrem i krigsårene, svarer forfatteren bekreftende. Mye av det redaksjonene publiserte under okkupasjonen, kom som pålegg fra tyske og norske myndigheter. Av det stoffet som kom på trykk under krigen, var mye antisemittisk.

Likevel er det viktig å merke seg at mange antisemittiske ytringer kom til uttrykk i avisene også før 1940. Slik Thomas V.H. Hagen skriver i Fædrelandsvennen, peker funnet i retning av at antisemittiske forestillinger var noe som lå innenfor det som ble oppfattet som akseptabelt.

Tronstad forteller at dette er første gang antisemittisme på Agder i historisk perspektiv blir gitt fremstilling som eget tema. Med «Denne seige rase» – Antisemittisme på Agder inntil 1945 har vi fått ny og viktig kunnskap på feltet.

Kronikken er skrevet av historiker og avdelingsleder Thomas V.H. Hagen. Den ble publisert på fvn.no 5. februar 2020.

En ny film og en ny bok aktualiserer følgende spørsmål: antisemittisme og holocaust – angår det Kristiansand som lokalsamfunn? Svaret er ja. Et løft for å synliggjøre jødisk historie lokalt vil kunne bidra til at alle minoriteter i Kristiansand, også dagens jøder, vil oppleve større grad av inkludering og beskyttelse.

Den nye kinofilmen Den største forbrytelsen viser at aksjonen mot de norske jødene høsten 1942 ble gjennomført av nordmenn. Det meste av handlingen foregår i Oslo, og man får ikke noe inntrykk av dette var en landsdekkende aksjon. Blant de over 770 jødene som ble deportert, hadde elleve en tilknytning til Agder. Fem jøder bodde innenfor dagens Kristiansand mellom 1940–45; tre ble drept i Auschwitz, en ble arrestert, men unnslapp deportasjon fordi han var «arisk» gift, og en greide å flykte til Sverige.

ARKIVET har siden 2006 drevet formidling (bøker, utstillinger, faste markeringer), undervisning og forskning om holocaust i Agder. Vi har nådd mange, men ikke mange nok. Det er på høy tid med minnesmerker i det offentlige rom som synliggjør denne viktige, men stadig ganske ukjente, delen av vår lokale historie. Å anerkjenne at holocaust også foregikk her, vil kunne danne et utgangspunkt for å ta et oppgjør med den historiske antisemittismen i Agder.

Alle som ønsker å forstå hvorfor antisemittisme ennå i dag er en aktuell samfunnsutfordring i Norge, bør lese Roger Tronstads bok «Denne seige rase»: antisemittisme på Agder inntil 1945 (Kristiansand: ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, 2021). Boka dokumenterer antisemittisme på Agder fra 1600-tallet til 1945. Forfatteren har funnet flere tusen ytringer i aviser og arkivkilder. Til tross for at det fantes få jøder i Agder, har antisemittiske forestillinger og regelrett jødehat vært utbredt og en del av tidas tenkemåte gjennom skiftende historiske perioder. Når antisemittiske ytringer kom så ofte til uttrykk i avisene før 1940, er det klart at dette peker i retning av at slike forestillinger lå innenfor det folk oppfattet som det akseptable.

Formålet med å utgi denne boka, fra utgiverens side, er ikke å legge opp til en offentlig rettergang, men å spre ny kunnskap. Så er det opp til alle og enhver å ta denne nye kunnskapen i bruk i ulike sammenhenger. Noen eksempler: Tre av de såkalte sørlandsdikterne sto for holdninger som kan ha vært typiske for mentaliteten i Agder, men som ikke desto mindre var rasistisk fundert (Vilhelm Krag), propagandistisk-antisemittisk (Olaf Benneche) eller protysk og Hitler-beundrende (Gabriel Scott). Videre har lokalavisene spilt en betydelig rolle i å utbre og alminneliggjøre antisemittisme, enten ved å sirkulere kulturelle stereotypier, å utvise manglende empati eller gjennom ytringer som har fremmet jødehat. Det er også grunn til å se nærmere på hva avisene som utkom under krigen, faktisk skrev; dette kan ikke uten videre avvises som irrelevant på grunn av sensureringen. Tronstad viser også at Fædrelandsvennen, i likhet med alle andre aviser i Agder, i årene etter frigjøringen viste liten eller ingen interesse for hva som hadde hendt med jødene.

Her er to oppfordringer. For det første: Se etter i din krets om det er grunn til å ta et oppgjør med historisk antisemittisme innen foreningen, bedriften eller familien som du selv er en del av, basert på denne nye dokumentasjonen. Den som unnskylder eller bagatelliserer antisemittismen i Agder før 1940, frarøver seg selv en mulighet både for å forstå det som skjedde under holocaust – og til å lære av det. Å sikre minnet om ofre for menneskerettsbrudd i fortida og å tilbakevise historiske myter er like viktig som å bekjempe holocaustfornektelse og krenkelser av menneskeverdet i vår samtid.

For det annet: Engasjer deg for å støtte opp om pågående initiativ for å få snublesteiner til Kristiansand og for å sikre fredning av to bygårder som jødiske kulturminner. Kunst- og minnesmerkeprosjektet Snublesteiner kom til Norge i 2010. Per i dag er det 670 snublesteiner rundt omkring i hele landet, men ingen i Agder. Flere steder i Kristiansand kunne være aktuelle innenfor dagens kommunegrenser. To aktuelle adresser i Kvadraturen er Rådhusgata 6 og Dronningens gate 56, der det begge steder lå jødiskeide forretninger i årene 1936–1943.

Riksantikvaren arbeider med en fredningsstrategi for jødiske kulturminner i samarbeid med fylkeskommunene. Selv om de to nevnte murgårdene neppe er i fredningsklasse ut fra bygningsmessige hensyn, er det sterke kulturhistoriske grunner som tilsier vern pga. tilknytningen til jødisk kultur. I Dronningens gate 56 lå en såkalt kortevareforretning, drevet av ekteparet Julius og Rösi Fein. Slike butikker dukket opp over hele landet i starten av 1900-tallet pga. forbudet mot omførselshandel, som hadde brodd mot jødene. Butikken ble stengt og avviklet i 1943. Eierne ble drept i Auschwitz. I 1936 startet Moritz Rabinowitz butikk for herreklær i Rådhusgata 6. Han var en pioner innen norsk konfeksjonsindustri og moderne markedsføring. Butikken ble videreført under og etter krigen. Rabinowitz, datteren Edith og svigersønnen Hans Reichwald, som bodde i Kristiansand 1939–1940, ble drept i hhv. Sachsenhausen og Auschwitz.

Minnesmerker handler både om å synliggjøre hva som er felles historie og om hva slags fellesskap vi ønsker oss i framtida. Å sikre kulturminner og minnesmerker knyttet til den jødiske minoritetens liv og historie i Kristiansand før og under andre verdenskrig, bør være en prioritert oppgave.

Kronikken er skrevet av programansvarlig Birgit Amalie Nilssen i forbindelse med ARKIVETs markering av den internasjonale Holocaustdagen 2021. Kronikken er publisert på fvn.no torsdag 28. januar.

Et sårt tiltrengt vaksinasjonsprogram mot Covid-19 er i gang. Jeg skulle ønske et annet kappløp var prioritert like høyt: Et internasjonalt vaksinasjonsprogram mot splittelse og hat.

27. januar ble «Kunnskapens tre» plantet ved Arkivet freds- og menneskerettighetssenter som en del av Holocaustmarkeringen i Kristiansand. Eiketreet skal minne om hva som er den aller beste vaksinen mot en pandemi av misinformasjon, hat og splittelse: Undervisning og kunnskap!

Kristiansand. Min hjemby. Byen der barna mine spør: Er det egentlig trygt å bo bak et regnbuefarget gjerde? Byen der nynazister i juni 2017 marsjerte fritt gjennom sentrum, flankert av norsk politi. Byen der tre medlemmer fra organisasjonen med det misvisende navnet «Den nordiske motstandsbevegelsen» heiste naziflagget natt til 9. april 2018 sammen med et stort banner med påskriften «Vi er tilbake».

Hvem er dette «vi», og hva betyr det at de er tilbake?

Den nordiske motstandsbevegelsen er en nasjonalsosialistisk bevegelse som gjennom revolusjon vil skape et blendahvitt, raserent Norden. Med «alle tilgjengelige midler» skal den «sionistiske eliten» bekjempes og alle «fremmedkulturelle» sendes ut av landet. Øverst på deres liste over anbefalt litteratur, står Adolf Hitlers Min kamp.

Ved å heise naziflagget ved akkurat Arkivet 9. april, befestet nynazistene i egne øyne idéen om å ha «gjenerobret Kristiansand». Arkivet var Gestapos hovedkvarter på Sørlandet under andre verdenskrig. I fengselscellene og torturkammeret som står intakt i kjelleren, skulle all motstand mot nazismen slås ned. Her ble det drevet utstrakt tortur mot mennesker som kjempet for frihet og menneskeverd.

I går, på den internasjonale Holocaustdagen, mintes vi de mange millionene liv som ble ofre for nazismens etniske rensing under andre verdenskrig. Med de politiske strømningene vi ser rundt oss i dag, er vi nødt til å gjøre mer enn å minnes fortiden.

• Om dere minnes (Holocaust) den 27. januar, glemmer dere den 28. januar. Å minnes er ikke nok. Det som teller er undervisning. Dere må undervise, sa 95 år gamle Anita Lasker-Wallfisch nylig i et intervju med The Guardian.

Anita Lasker-Wallfisch overlevde Auschwitz fordi hun spilte cello. Cellister var vanskelige å erstatte i leirorkesteret. Hver dag spilte de mens fangene marsjerte til og fra tvangsarbeid. Orkesteret ble ledet av Gustavs Mahlers niese, Alma Rose.

Norges eget tidsvitne, Edith Notowicz, forteller om den absurde opplevelsen det var å ankomme Auschwitz etter dagevis på godstog, innestuet sammen med 60 andre mennesker, uten mat, vann eller toaletter, for så å bli møtt av et lystig orkester på perrongen. Et lystig orkester, schæferhunder og soldater som kjapt avgjorde hvem som skulle leve og hvem som skulle dø. 14 år gamle Edith kom bort fra sine foreldre og sin søster i kaoset. Hun så dem aldri igjen. Når hun nå prøver å minnes ansiktene deres, strever hun med å huske. Alle familiebildene ble brent. Hennes mulighet for selv å få barn, ble tatt fra henne av redselslegen Josef Mengele. Uten bedøvelse. Nazistene utslettet Ediths fortid – og fremtid. Som de gjorde med så mange andre.

Haugesunderen Moritz Rabinowitz var en av dem som ropte høyest om hva som var i ferd med å skje. Igjen og igjen advarte han oss nordmenn om hva nazisme egentlig betyr. «Ingen kan lenger forbli likegyldige overfor det dramaet som utspiller seg like utenfor vår stuedør. Ingen kan med alvor si at det ikke vedkommer en», skrev Rabinowitz i et leserinnlegg 11. desember 1939. Tre og et halvt år senere var hele familien hans utslettet. Barnebarnet Harry var to år da han stabbet inn i gasskammeret i Auschwitz sammen med sin mor, Edith. I Ediths mage lå Harrys ufødte søster eller bror.

Å se en mann ikledd påskriften «Camp Auschwitz – work brings freedom» blant terroristene som inntok den amerikanske kongressen 7. januar, er en iskald påminnelse om hva som står på spill akkurat nå. Det eneste overraskende ved stormingen av kongressen i USA, er at enkelte er overrasket over at det skjedde. Tegnene har vært tydelige fra det sekund Trump entret den politiske scenen fra ytterste høyre. Å overse dem, krever den samme evnen til fornektelse som storsamfunnet kollektivt valgte i 30-årene.

Også her hjemme ser vi en bekymringsfull utvikling. Fremmedfrykt, antisemittisme og islamhat vokser i både omfang og legitimitet. Oss- og dem-tankegang dyrkes kynisk av populistiske krefter. Eksemplene på at veien fra ord til handling er kort, er for mange og for alvorlige.

Fornektelse er vårt mentale immunforsvars mest effektive våpen. Fornektelse hjelper oss å fokusere og prioritere. Fornektelse hjelper oss å overleve. Men fornektelse kan også være dødelig. Fornektelse lar oss overse signalene om hvor vi er på vei mens det enda er mulig å snu.

Treet vi har plantet utenfor Arkivet, er inspirert av et tre Edith Notowicz sin far plantet til henne før krigen. Etter utslettelsen var dette treet alt hun hadde igjen. Som storsamfunn sviktet Europa minoritetene våre sist vi ble satt på prøve. Seks av våre ti millioner jøder ble utslettet. Vi skylder dem å sørge for at det aldri skjer igjen. Vi skylder dem, og oss alle, å bekjempe splittelse og hat med samme dedikasjon som vi bekjemper Covid-19. Eller som Erna Solberg kanskje ville sagt: Klarer vi en dugnad, klarer vi to!

Den internasjonale Holocaustdagen markeres onsdag 27. januar, med digitalt arrangement for skoleelever på dagtid. På ettermiddag og kveld blir det åpne digitale arrangementer.

I år er det 76 år siden sovjetrussiske styrket rykket inn og frigjorde Auschwitz-Birkenau, 27. januar 1945. Auschwitz-Birkenau var nazistenes største konsentrasjons- og tillintetgjørelsesleir under andre verdenskrig. Det er anslått at 1,1 millioner mennesker døde i Auschwitz-komplekset, som bestod av tre hovedleirer og ca. 40 underleirer.

Siden 2005 har 27. januar vært en internasjonal minnedag for nazistenes folkemord på jøder før og under krigen.

Digital skolemarkering – fra ord til handling

I fjor var mer enn 1700 skoleelever invitert til en markering som gikk over fire dager. Når vi nå arrangerer for 15. gang, blir det i digital utgave. Onsdag 27. januar kl. 09.30 vil årets program bli strømmet direkte. Tematikken rundt hatefulle ord og ytringer står sentralt i markeringen, som har fått temaet «Fra ord til handling».

Les mer: Informasjon om skolemarkering av Holocaustdagen 2021.

Den årlige skolemarkeringen har tidligere vært et tilbud til niendeklassinger i Kristiansand og Arendal. I år har tilbudet gått ut også til andre skoler i Agder.

Sending og program: Direktesending og fullt program for skolemarkeringen.

Kveldsmarkering med boklansering

Årets publikumsarrangement vil også foregå digitalt, med en kort markering kl. 17.00 og boklansering med Roger Tronstad kl. 18.00. I disse dager gir Tronstad ut Denne seige rase: Antisemittisme på Agder inntil 1945, hvor fokuset er antijødiske holdninger på Agder frem til og med andre verdenskrig.

Les mer: Ny bokutgivelse lanseres på Holocaustdagen 2021.

Onsdag 27. januar kl. 18.00 blir det samtale mellom forfatteren og historiker Thomas Hagen.

Se markering: Digital markering av Holocaustdagen onsdag 27. januar.

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter markerer dagen i samarbeid med Kristiansand kommune, Agder fylkeskommune, PLATTFORM, Arendal kommune, FN-sambandet og Røde Kors.

Hvert år tar vi imot flere tusen ungdomsskoleelever på skolebesøk her på ARKIVET. Nå lanserer vi undervisningsopplegget Valg og verdier i digital variant.

Skolebesøk i digital utgave

Siden senteret åpnet i 2001 har ARKIVET tatt imot besøk av skoleelever som kommer for å lære mer om andre verdenskrig og det som skjedde på Arkivet i krigsårene.

Vi ønsker i så stor grad som mulig å ta imot elevene fysisk. Av hensyn til Covid-19 og de utfordringene det fører med seg, har vi laget en digital versjon av skolebesøket. Nå lanseres det digitale Valg og verdier tilpasset en hverdag hvor det fysiske besøket ikke alltid lar seg gjennomføre.

Se også: Valg og verdier for ungdomsskole.

I digital utgave får elevene møte ARKIVET via Teams, og omvisningen i kjellerutstillingen Brennpunkt Arkivet er virtuell. Tre nye filmer er produsert, med støtte fra Agder fylkeskommune, Spareskillingsfondet og Fritt Ord. Blant annet får elevene høre Omar Alshogre, som overlevde tre år med tortur i hjemlandet Syria, fortelle sin historie.

Nytt forberedelses- og etterarbeidsprogram

Det digitale skolebesøket har tre deler; forberedelse, besøk med undervisning og omvisning i utstillingen, og etterarbeid. Det nye forberedelses- og etterarbeidsprogrammet er obligatorisk for alle besøkende klasser, både de som kommer til oss og de vi møter via skjermen.

Les mer: Forberedelse før skolebesøk og Etterarbeid.

Med det digitale skolebesøket har vi nå et for- og etterarbeid tilgjengelig på nettsiden og et fullverdig tilbud til elever som ikke kan komme til oss, også fra skoler utenfor Agder.

Foto: Katrina Flett Gulbrandsen

Styret har i møte 10. desember tilsatt Kristine Storesletten Sødal som ny direktør. Med dette får ARKIVET en direktør med solid ledererfaring som kan vise til svært gode resultater.

Kristine Storesletten Sødal kommer fra stillingen som generalsekretær i bistandsorganisasjonen Strømmestiftelsen. Hun leder i dag en organisasjon med 150 ansatte som driver arbeid i 11 av verdens fattigste land på tre kontinenter. Hun tar med seg verdifull kompetanse med å lede en kompleks virksomhet som er tydelige verdiforankret og verdidrevet kombinert med faglig fokus og formidling.

Med hennes erfaring fra internasjonalt arbeid og samarbeid med organisasjons- og næringslivet, ser styret fram til ARKIVETs videre utvikling basert på det gode grunnlaget som er lagt i avtroppende direktør Audun Myhres periode.

Styreleder Norunn Tveiten Benestad:

– Jeg er svært glad for at Kristine Storesletten Sødal med sin brede kompetanse og ledererfaring nå blir direktør ved ARKIVET. Vårt samfunnsoppdrag som freds- og menneskerettighetssenter blir stadig viktigere og blant mange svært godt kvalifiserte søkere, gleder vi oss til å få Kristine Storesletten Sødal til Arkivet. Vi ser frem til at hun vil tiltre stillingen etter avtale, sier Norunn Tveiten Benestad.

Kristine Storesletten Sødal:

– Jeg er veldig motivert til å lede en organisasjon som har som visjon å skape et større rom for menneskeverd. Det blir spennende sammen med dyktige ansatte å realisere en ambisiøs strategiplan med utgangspunkt i denne visjonen. Arkivet er en samfunnsaktør med et oppdrag som er ekstra viktig i vår tid der demokrati og menneskerettigheter er under press hjemme og ute. Jeg har et stort engasjement for menneskeverd. Det oppleves som en rød tråd å få arbeide videre med dette som jeg har arbeidet med nesten hele min yrkeskarriere, sier Kristine Storesletten Sødal.

Kristine Storesletten Sødal er Cand.philol med PPU og har tilleggsutdanning innenfor økonomi og ledelse. Hun har bekreftet at hun tar imot stillingen og tiltrer etter avtale.

Audun Myhre,
Direktør

For mer informasjon, kontakt:

Kristine Storesletten Sødal kan nås på tlf 916 56 504
Norunn Tveiten Benestad, tlf 404 08 274

Vil du være med å dokumentere og hedre krigsseilernes innsats under andre verdenskrig?

Søknadsfristen på denne utlysningen er utgått og stillingen er besatt.

Da kan dette være noe for deg. Stillingen er en midlertidig prosjektstilling (ca. 40 pst.) i seks måneder, finansiert av innsamlede midler. Mulighet for forlengelse.

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter lanserte Krigsseilerregisteret i 2016, underlagt Norsk senter for krigsseilerhistorie. Det nasjonale Krigsseilerregisteret er Norsk senter for krigsseilerhistorie sin primære kanal for historieformidling. Vårt mål er å dokumentere «den ukjente krigsseiler». I registeret får hver krigsseiler sin egen hjemmeside, hvor biografiske opplysninger, mønstringer på skip, utmerkelser etc. dokumenteres basert på arkivmateriale.

Vi søker etter en prosjektmedarbeider som skal kvalitetssikre data som er lagt inn av frivillige registratorer knyttet til Marinens sjøfolk på utefronten 1940-1945. Vi ønsker en medarbeider som synes oppgaven høres både interessant og viktig ut – og som dessuten trives med dokumenter og digitale verktøy.

Medarbeideren vil samarbeide tett med ansvarlig for Krigsseilerregisteret, som også vil gi opplæring i arbeidet. Det er fleksibilitet i forhold til arbeidstid og arbeidsplass.

Primære arbeidsoppgaver:

• Studere digitalt arkivmateriale (bl.a. i Digitalarkivet)
• Gjennomgå registrerte data og kvalitetssikre transkribert informasjon
• Publisere nye krigsseilerprofiler

Utdanning/kvalifikasjoner:

• Vi oppfordrer masterstudenter i historie til å søke. Kandidater med historie eller andre relevante fag på masternivå kan også være aktuelle
• Erfaring med håndtering av arkivmateriale er en fordel
• Interesse for og kjennskap til krigsseilernes historie
• Høy digital kompetanse

Personlige egenskaper:

• Evne til å arbeide nøyaktig
• Ha god arbeidskapasitet
• Er pliktoppfyllende og ansvarlig
• Liker å lære nye ting

Vi tilbyr:

• En arbeidsplass med tydelig verdiforankring
• Et spennende og inspirerende fagmiljø
• Fleksible arbeidsforhold
• Hyggelige kollegaer
• Lønn etter avtale

Vi har som målsetting at vårt arbeidsmiljø skal preges av tverrfaglighet, mangfold og likestilling. Vi oppfordrer derfor kvinner og personer med etnisk minoritetsbakgrunn til å søke.

Det ønskes rask tiltredelse: 1. februar 2021.

For ytterligere opplysninger om stillingen, kontakt direktør Audun Myhre på epost am@arkivet.no.

Spørsmål om Krigsseilerregisteret kan rettes til Simen Zernichow, på tlf. 41 56 42 49 eller epost sz@arkivet.no.

Se mer informasjon om Norsk senter for krigsseilerhistorie.

Søknad og CV sendes på epost til: soknader@arkivet.no

Søknadsfrist: 18. januar 2021.