Tekst og foto: Eivind Iveland

Torsdag kveld 26. september arrangerte vi i ARKIVET, i samarbeid med Røde Kors Agder og Redd Barna Ungdommens folkemøte om familiefattigdom. Folkemøtet gikk under navnet Alt Koster Penger! Barn og unge som vokser opp i familiefattigdom er stort problem i dag, selv om vi bor i et av de beste landene å vokse opp i. I Norge i dag er det 1 av 10 barn og unge som vokser opp i familiefattigdom.

Hva er familiefattigdom?

Så hva vil det si å vokse opp i familiefattigdom og hvordan oppleves det? Familiefattigdom gjør at mange barn og unge opplever utenforskap. Dette betyr at barn og unge vokser opp i familier som ikke har råd til å sende barna på fritidsaktivitetene, og at ungdommer må jobbe for å få familien til å gå rundt. I den anledning ble kortfilmen Fotballdrømmen fra Redd Barna ble vist. I filmen møtte vi hovedpersonen «Maja» som ikke har råd til å kunne følge drømmene sine om å bli proff fotballspiller. Tematiseringen gjorde sterke inntrykk, og filmen beskrev på mange måter hvordan familiefattigdom oppfattes fra barnas perspektiver.

Blanke Ark i fokus

Det må også sies at dette folkemøtet ikke hadde vært foruten Blanke Ark. Ungdommene fra Blanke Ark hadde en sentral rolle i å arrangere selve møtet. Isabelle innledet folkemøtet med et musikalsk innslag. Yasir startet like etter med å ønske alle velkomne. Det er viktig å huske på problemene må løses i samarbeid ungdommen, og da må deres stemmer bli hørt. Derfor var det også flere av ungdommene som fortalte om egne erfaringer rundt det å vokse opp i familiefattigdom. I tillegg var det også ungdommene som selv stod for å lede panelsamtalene, og ikke minst politikerdebatten.

Panelsamtale fra AKT, Våg IL og Karuss skole

Skolen, kollektivtilbudet og idrettslag har et ansvar, i og med at de jobber mye med barn og unge i lokalmiljøet. Derfor ble det også arrangert en panelsamtale med et panel bestående av Kjell Sverre Drange fra AKT, Kathrine Stava fra Våg fotballklubb og Hege Ose, rektor ved Karuss skole. I panelsamtalen kom det fram mange gode tiltak til hvordan kollektivtilbud, skolen, og idretten kan bety en forskjell for barn og unge. Rektor Hege Ose foreslo blant annet økt fritidstilbud, blant med blant annet en svømmehall i Vågsbygd. Samtidig ble det også understreket at det hadde blitt gjort mange tiltak tidligere. Kathrine Stava kunne med god grunn skryte av at redusert medlemskontingent til 50 kroner hadde ført til en økning i medlemskapet. Også Kjell Sverre Drange kunne slå et slag for AKTs nye tilbud, AKT svipp.

Handlingsplan mot familiefattigdom: Hva kan kommunen og lokalpolitikerne gjøre?

Det ble også diskutert ulike tiltak til hvordan bekjempe familiefattigdom i et lengre perspektiv. I den anledning ble det ført en panelsamtale med representanter fra kommuneadministrasjonen. Gjestene her var Ingvild Skår, leder av organisasjonen Nye Mønster, og assisterende oppvekstdirektør Svein Ove Ueland. Her ble det diskutert ulike langsiktige tiltak til den nye handlingsplanen mot familiefattigdom i Kristiansand. Blant annet ble det foreslått gratis kjernetid i barnehagen, redusert betaling med en rimeligere betalingstid. Politikerdebatten kom helt på slutten av folkemøtet og bestod av partiene Høyre, AP, Rødt, Partiet Sentrum, KRF, Venstre og MDG. Resultatet ble en god debatt med mange bra og ulike forslag. Samtidig kunne også lokalpolitikerne med god samvittighet si at de, etter en del om og men, hadde sagt et tverrpolitisk ja til den nye handlingsplanen mot familiefattigdom.

Tekst og foto: Eivind Iveland

Hvordan forholde seg til krigen i Gaza i klasserommet? Hvordan kan læreren bidra til at ulike perspektiver av konflikten blir belyst? Torsdag 12. september fikk vi besøk av Dembra som fikk holde et aktuelt lærerkurs om viktigheten av å undervise det som skjer i Israel og Palestina, selv om det kan være vanskelig å snakke om i klasserommet.

Viktigheten av demokratilæring og tvetydighetstoleranse

På lærerkurset ble det gått igjennom at det var viktig å være tolerant ovenfor usikkerhet knyttet til lærerens egen viten. Særlig innenfor et så kontroversielt tema, er det viktig at ulike stemmer og perspektiver blir hørt. Med tanke på kontroversielle temaer ble også lagt vekt på demokratilæring i undervisning, altså det å tolerere og akseptere uenighet uten å skape fiendebilder av hverandre. For å få en bred forståelse av krigen i Gaza, ble det derfor gitt en kort presentasjon av krigen etter 7. oktober, både fra et palestinsk og et jødisk-israelsk perspektiv. I tillegg ble også de lengre historiske linjene i konflikten presentert i lys av hvert perspektiv.

Hvordan undervise om fordommer?

Spesielt aktuelt var det at foredragsholderne underviste i hvordan forebygge fordommer knyttet til konflikten i Israel og Palestina. Det ble tatt opp problemer knyttet til økningen i antisemittisme og muslimfiendtlighet. Det kom også fram mange gode råd til hvordan lærerne selv kunne bidra til bekjempe dette på skolen når man underviser i denne konflikten.

Spennende gruppeoppgaver og caser

Lærerne fikk selv være med å diskutere ulike spørsmål i grupper. Disse spørsmålene gikk blant annet ut på hva det er som gjør akkurat denne tematikken så kontroversiell. Det ble også diskutert angående hvordan lærerne kan forholde seg til omstridte begreper som for eksempel «sionisme» og «settlerkolonialisme». Mot slutten av lærerkurset, var det også 5 ulike caser lærerne skulle skulle løse. Disse casene omhandlet selvfølgelig problemstillinger knyttet til elevenes forhold til konflikten, særlig etter 7. oktober.

Vi skal tilsette en Dembra-veileder og formidler for videregående skole ved ARKIVET i 100% vikariat ut 2025, da vår Dembra-veileder skal ha foreldrepermisjon. Ønske om snarlig tiltredelse. Søknadsfrist er 27. september 2024.

Søknadsfristen på denne stillingen har gått ut.

Vi søker en samfunnsengasjert, kreativ, initiativrik og selvstendig medarbeider med høy arbeidskapasitet og gode samarbeidsevner.

ARKIVET tilbyr undervisning med utgangspunkt i andre verdenskrig på Sørlandet, og om menneskerettigheter i verden i dag for skoleklasser. Vi møter elever fra barneskole, ungdomsskole, videregående skole og universitet. I 2023 nådde våre undervisningsaktiviteter 7300 skoleelever og studenter. Denne delen av stillingen utgjør 25%, rettet mot videregående opplæring.

Dembra er et nasjonalt program som jobber for å styrke demokratisk beredskap i skolen. ARKIVET koordinerer arbeidet med Dembra i Sør-Norge på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Dembra tilbyr veiledning, kurs og nettbaserte ressurser. Målet er å styrke skolens arbeid med demokratisk beredskap mot ulike former for gruppefiendtlighet som fordommer, fremmedfrykt, rasisme, antisemittisme, muslimfiendtlighet og ekstremisme. Denne delen utgjør 75 % av stillingen.

På ARKIVET blir man en del av et større fagmiljø ved en formidlings- og forskningsinstitusjon.

Oppgaver for stillingen:

• Være en del av Læringsarena-teamet ved ARKIVET
• Planlegging, utvikling, gjennomføring og evaluering av undervisning
• Veilede skoler gjennom Dembra
• Delta i utvikling av Dembra-nettverket gjennom deltakelse på møter, konferanser m.v.

Ønskede kvalifikasjoner:

• Arbeidserfaring fra grunnskolen eller videregående opplæring
• Høyere utdanning i relevant fag, mastergrad er en fordel
• PPU/LU
• Erfaring med Dembra-arbeid er en fordel
• God digital kompetanse
• Språkkunnskaper: Beherske norsk og engelsk skriftlig og muntlig

Ønskede personlige egenskaper:

• Gode formidlingsevner skriftlig og muntlig
• Gjennomføringsevne, initiativ og gode samarbeidsegenskaper
• Personlig egnethet vektlegges

Vi tilbyr:

• En meningsfull arbeidsplass med et viktig samfunnsoppdrag
• Spennende arbeidsoppgaver i et trivelig og dynamisk arbeidsmiljø
• ARKIVET er en IA-bedrift
• Lønnes etter stillingskode 1008, fra kr 534 700- 644 040 avhengig av kvalifikasjoner og ansiennitet
• Pensjonsavtale gjennom KLP

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen ellers og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke.

Søknad med CV sendes til soknader@arkivet.no innen 27.09.24.

Merk søknaden «Dembraveileder og formidler».

Spørsmål som gjelder stillingen, kan rettes til Leder for Læringsarena og Dembra-koordinator Elisabeth Gryting Saunes, på es@arkivet.no.

Søkerlisten offentliggjøres etter utløpt søknadsfrist. I henhold til offentlighetsloven § 25, 2.ledd kan søker be om ikke å bli oppført på den offentlige søkerlista.

Vil du være med på å utvikle et av landets syv freds- og menneskerettighetssentre i en tid der demokratiske verdier er under press? Vi søker nå FoU-leder/forsker. Søknadsfrist er 13. september 2024.

Søknadsfristen på denne stillingen har gått ut.

Vil du være med på å utvikle et av landets syv freds- og menneskerettighetssentre i en tid der demokratiske verdier er under press? ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter holder til sentralt i Kristiansand. Senteret er et dokumentasjons- og formidlingssenter, og har status som forskningsinstitusjon. Nå søker vi en dynamisk og samfunnsengasjert FoU-leder og aktiv forsker, som vil ha en sentral lederrolle i vårt arbeid.

Oppgaver og ansvarsområder

Utvikle ARKIVET som en forskningsinstitusjon: 

• Koordinere FoU-aktiviteter ved ARKIVET, og stimulere de øvrige ansattes egen forskning og øvrig FoU-arbeid
• Publisere egen forskning 
• Søke, iverksette og lede forskningsprosjekter 
• Utvikle kontakten og samarbeid med relevante fagmiljøer og forskningsinstitusjoner 
• Rapportere til direktør

Utvikle ny kunnskap og forståelse om Arkivets historie, og styrke vårt arbeid for fred og menneskerettigheter:

• Være en faglig ressurs for direktør, øvrige ansatte og frivillige
• Ansvar for å utvikle ny kunnskap om Arkivets historie
• Sørge for at vårt FoU-arbeid har relevans i vår tid
• Kvalitetssikre at formidling og utstillinger er forskningsbasert
• Søke ny kunnskap gjennom egen forskning og holde seg oppdatert på den faglige diskursen
• Sikre faglig håndtering av publikumshenvendelser om lokal okkupasjonshistorie 

Ønsket kompetanse og kvalifikasjoner

• Forskerkompetanse, dvs. doktorgrad innen relevante fag
• Dokumentert evne til å publisere vitenskapelig, siste fem år vektlegges 
• Erfaring med å hente inn eksterne midler/ søknadsskriving
• Dokumentert ledererfaring
• Gode samarbeidsevner 
• Sterk evne og vilje til å formidle 
• Stillingen krever at man behersker norsk flytende, skriftlig og muntlig

Vi tilbyr

• En meningsfull arbeidsplass med trivelige kollegaer
• Varierte arbeidsoppgaver med gode utviklingsmuligheter
• Lønn – 730 000-760 000, med særskilt kompetanse kan høyere lønn vurderes
• ARKIVET er IA-bedrift
• Pensjonsavtale gjennom KLP

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke.

Spørsmål om stillingen kan rettes til ARKIVETs direktør, Kristine Sødal på e-post: 

Søkerlisten offentliggjøres etter utløpt søknadsfrist. Dersom du ønsker unntak fra offentliggjøring, må det begrunnes.

Søknad med CV sendes til  innen 13.09.2024. Merk søknaden: «FoU-leder».

ARKIVET lager ny utstilling for barn i alderen 10–13 år, hvor tema er barndomsminner om krig og hvordan disse påvirker mennesker gjennom et helt liv. Nå søker vi deg som vil dele dine minner med oss.

Om utstillingsprosjektet

Utstillingen vi arbeider med handler om krigens konsekvenser, og hvordan dagens barn kan bidra til å skape en fredelig fremtid. Kjernen i utstillingen er minner. Det skal handle om de personlige beretningene om krig.

I Norge er det ikke krig i dag, men mange mennesker i det norske samfunnet har erfaring med krig. Både gjennom egne minner og opplevelser fra krig, okkupasjon og krigens ettertid. Og gjennom de felles minnene som har festet seg i en familie, en gruppe eller i samfunnet.

Hva søker vi?

Nå søker vi etter deg som vil dele dine barndomsminner. Vi søker deg som har en historie å fortelle om hvordan livet ditt er preget av minner om krig. Vi ønsker spesielt å komme i kontakt med deg som opplever at dine minner og erfaringer om krig eller flukt ikke har fått oppmerksomhet i Norge. Vi oppfordrer også kvinner spesielt til å ta kontakt.

Du må også være over 18 år.

Betydningen av ditt bidrag

Minnene vi samler inn, vil gi oss verdifull kunnskap i arbeidet med å utvikle den nye utstillingen. I tillegg til å bli brukt som kunnskapsgrunnlag i utstillingsarbeidet, vil noen av beretningene bli presentert i utstillingen. Det kan også være aktuelt å ta beretningene i bruk i forskning, og kunnskapen ditt bidrag gir vil bli bevart videre.

Ønsker du mer informasjon eller har minner du vil dele? Ta kontakt med museumspedagog Ingeborg Hauge på ih@arkivet.no.

Prosjektgruppa

Vi skal tilsette en Dembra-veileder og formidler for vgs ved ARKIVET i 100% vikariat i tre år. Ønske om snarlig tiltredelse. Søknadsfrist er 11. februar 2024.

Søknadsfristen på denne stillingen har gått ut.

Vi skal tilsette en Dembra-veileder og formidler for vgs ved ARKIVET i 100% vikariat i tre år, da vår Dembra-veileder skal over i andre oppgaver. Ønske om snarlig tiltredelse. Søknadsfrist er 11. februar 2024.

Vi søker en samfunnsengasjert, kreativ, initiativrik og selvstendig medarbeider med høy arbeidskapasitet og gode samarbeidsevner.

ARKIVET tilbyr undervisning med utgangspunkt i andre verdenskrig på Sørlandet og om menneskerettigheter i verden i dag for skoleklasser fra barneskole, ungdomsskole, videregående skole og studenter. I 2023 nådde våre undervisningsaktiviteter 7300 skoleelever og studenter. Denne delen av stillingen utgjør 25%, rettet mot videregående opplæring.

Dembra er et nasjonalt program som jobber mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger. ARKIVET koordinerer arbeidet med Dembra i Sør-Norge på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Dembra tilbyr veiledning, kurs og nettbaserte ressurser for forebygging av ulike former for gruppefiendtlighet. Utgangspunktet er skolens egne utfordringer, om det handler om fordommer, språkbruk, fremmedfrykt, rasisme, antisemittisme, hatefulle ytringer, ekstremisme eller annet. Denne delen utgjør 75 % av stillingen.

På ARKIVET blir man en del av et større fagmiljø ved en formidlings- og forskningsinstitusjon.

Oppgaver for stillingen:

• Være en del av Læringsarena-teamet ved ARKIVET
• Planlegging, utvikling, gjennomføring og evaluering av undervisning
• Veilede skoler gjennom Dembra
• Delta i utvikling av Dembra-nettverket gjennom deltakelse på møter, konferanser m.v.

Ønskede kvalifikajoner:

• Arbeidserfaring fra grunnskolen eller videregående opplæring
• Høyere utdanning i relevant fag, mastergrad er en fordel
• PPU/LU
• Erfaring med Dembraarbeid er en fordel
• God digital kompetanse
• Språkkunnskaper: Beherske norsk og engelsk skriftlig og muntlig

Ønskede personlige egenskaper:

• Gode formidlingsevner skriftlig og muntlig
• Gjennomføringsevne, initiativ og gode samarbeidsegenskaper
• Personlig egnethet vektlegges

Vi tilbyr:

• En meningsfull arbeidsplass med et viktig samfunnsoppdrag
• Spennende arbeidsoppgaver i et trivelig og dynamisk arbeidsmiljø
• ARKIVET er en IA-bedrift
• Stillingen er plassert i stillingskode 1008 som Høgskolelektor, avhengig av kvalifikasjoner og ansiennitet
• Pensjonsavtale gjennom KLP

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen ellers og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke.

Søknad med CV sendes til soknader@arkivet.no innen 11. februar 2024.

Merk søknaden «Dembraveileder og formidler».

Spørsmål som gjelder stillingen, kan rettes til ARKIVETs direktør, Kristine Sødal ().

Søkerlisten offentliggjøres etter utløpt søknadsfrist. I henhold til offentlighetsloven § 25, 2.ledd kan søker be om ikke å bli oppført på den offentlige søkerlista.

Søndag 10. desember markerte vi Menneskerettighetsdagen sammen med FN-sambandet, Røde Kors, Redd Barna og Flexid. Rådgiver Knut Straume fra FN-sambandet har skrevet denne teksten i anledning dagen.

I dag er det 75 år siden Verdenserklæringen om Menneskerettigheter ble vedtatt i FNs Generalforsamling, 10. desember, 1948.

Den gang besto FN bare av 58 land. Men alle verdensdeler var likevel representert både i generalforsamlingen og i komiteen som hadde jobbet med å utforme de 30 artiklene, som sammen med FN-pakten skulle utgjøre verdigrunnlaget for den nye verdensorganisasjonen.

Selv om erklæringen ikke er juridisk bindende for medlemslandene, har det likevel hatt stor betydning for hva FN har jobbet med for å sikre en mer rettferdig verden – uten nye verdenskriger slik de vi opplevde mellom 1914 og 1945;

avkolonisering, likestilling, utdanning, helse og utvikling – og etter hvert også klima og miljø – samt styrking av statlige institusjoner og demokratiske strukturer. I dag har alle FNs 193 medlemsland signert Verdenserklæringen, og flere av dem har også forpliktet seg juridisk til en rekke av artiklene gjennom å signere og ratifisere FNs ulike menneskerettighetskonvensjoner, som Kvinnekonvensjonen, Barnekonvensjonen og konvensjonene for Sivile og politiske rettigheter, og Sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter.

Samtidig ser vi at menneskerettighetene er under press. Mennesker som opplever krig og konflikt får ikke opprettholdt sine grunnleggende rettigheter. Særlig er kvinner, barn og minoriteter spesielt utsatte under forhold som krig og konflikt, naturkatastrofer, hungersnød og pandemier. I snart to år har vi hørt om de sivile lidelsene fra krigen i Ukraina, og de siste par månedene har vi fått løpende rapporter om den humanitære krisen som sivilbefolkningen på Gazastripen lider under på grunn av Israels krig mot Hamas – mennesker som lever i konstant frykt og er fratatt så å si alle grunnleggende menneskerettigheter.

Vi ser også at menneskerettigheter er under press i internasjonale forhandlinger, der særlige formuleringer om kvinners rettigheter eller LGBTQ+ rettigheter blir fjernet fra avtaletekster for å få konsensus blant stater som er blitt mer konservative og nasjonalistiske, både fra Afrika og Asia, men også fra Europa og andre deler av Vesten – også USA.

Flere steder opplever minoriteter å bli forfulgt. Rohingyaene i Myanmar og Uyghurene i Kina er begge eksempler på mennesker som utsettes for diskriminering og undertrykkelse på grunn av etnisitet og religion.

Også de som kjemper for menneskerettigheter opplever å bli forfulgt, sensurert eller likvidert av stater og private aktører. Derfor er det bra at årets fredspris – som jo også deles ut i dag, da FNs dag for Menneskerettigheter også sammenfaller med Alfred Nobels dødsdag – i år som i fjor går til en person som kjemper for menneskerettigheter, nemlig iranske Narges Mohammadi, som under krevende forhold har kjempet for kvinners rettigheter i Iran.

De siste tiårene har flere og flere statlige aktører uttalt at Menneskerettighetene er en vestlig konstruksjon som er blitt brukt til å undertrykke andre staters suverenitet, og i konflikt med lokale tradisjoner. Og, ja. Det finnes mange eksempler på at vestlige land har brukt menneskerettslige argumenter for å legitimere rent strategiske, økonomiske og geopolitiske fordeler, både under og etter den kalde krigen. Men det betyr ikke at menneskerettighetene er en vestlig konstruksjon. Alle kulturer og religioner har noen fellestrekk som handler om medmenneskelighet, rettferdighet, toleranse og omsorg. Det er kanskje derfor den iranske Shaen i sin tid kommenterte at Verdenserklæringen hadde et persisk opphav, siden han så likhetstrekk med lovene som den persiske kong Kyros innførte for over to og et halvt tusen år siden.

Den første artikkelen i Verdenserklæringen lyder: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Bare ved å gjøre nettopp dette vil vi klare å holde menneskerettighetene ved hevd. Å være empatiske skapninger som handler i solidaritet på tvers av nasjonale grenser og kulturelle rammer.

I samarbeid med storfilmen Konvoi som kommer på kino til jul etterlyser ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter kilder og dokumentasjon til ukjent krigsseilerhistorie som befinner seg rundt i de tusen hjem.

Storfilmen Konvoi

Storfilmen Konvoi er inspirert av virkelige hendelser knyttet til Murmansk-konvoiene som gikk med krigsmateriell i Nordishavet under andre verdenskrig. Historiene fra Murmansk-konvoiene er blant de mest dramatiske som utspant seg på havet under krigen og er ikke er fortalt i norsk film tidligere.

Filmen produseres av Fantefilm, selskapet som har stått bak storfilmer som Den største forbrytelsen, Skjelvet og Bølgen. I de største rollene i Konvoi finner vi Tobias Santelmann, Anders Baasmo og Heidi Ruud Ellingsen.

– I arbeidet med Konvoi har vi blitt oppmerksomme på at det finnes krigsseilerhistorie vi fremdeles ikke kjenner til, sier produsent Catrin Gundersen. – I samarbeid med ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter ønsker vi å bidra til å sette søkelys på ukjente enkeltskjebner og samtidig etterlyse dokumentasjon om historier som ennå ikke er kjent. Denne delen av krigen ble jo ikke bare utkjempet av soldater. Det handler også om helt vanlige sjøfolk som ufrivillig ble en del av de mest dramatiske oppdragene under andre verdenskrig, sier Gundersen.

Jakter på ukjente kilder fra slekt og etterlatte

Siden 2016 har www.krigsseilerregisteret.no ved systematisk gjennomgang av arkivkilder registrert sjøfolk som seilte på norske skip under andre verdenskrig. Både registreringen og innsamling av krigsseilerdokumentasjon pågår fortsatt. Gjennom Norsk senter for krigsseilerhistorie er ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter eier og ansvarlig for Krigsseilerregisteret.

– Arkivkildene fra offentlige arkiver gir informasjon om mye, men vi vet at det eksisterer ukjente kilder der ute i de tusen hjem som kan bidra til å dokumentere og fylle ut krigsseilernes historie, sier historiker og leder av Norsk senter for krigsseilerhistorie ved ARKIVET, Bjørn Tore Rosendahl. Rosendahl oppfordrer de som sitter med slik dokumentasjon om å ta kontakt:

– Når de siste krigsseilerne nå dør fra oss, trenger vi å komme i kontakt med slektninger og etterlatte som sitter på kilder til krigsseilerhistorier vi må sikre for ettertiden. Det kan finnes historier i brev, dagbøker og fotografier av krigsseilere i kjellere og på loft, i gamle skuffer og i skap. Dette er verdifullt materiale som vi er svært interesserte i å få tilgang til, sier Rosendahl.

Har du eller noen du kjenner brev, dagbøker og fotografier av krigsseilere?
Ta kontakt på e-post: ksr@arkivet.no

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, Fædrelandsvennen og FN-sambandet Sør-Vest inviterer til foto- og skrivekonkurranse for ungdom mellom 13 og 25 år. Tema er begrepet «Norsk».

Hva betyr det å være norsk? Når er man norsk nok? For hvem? Hvem skal egentlig bestemme det? Og hvorfor betyr det noe?

Utforsker tema i ny utstilling

Vi har fått nok av krefter som prøver å splitte oss opp i «oss» og «de andre». Nå inviterer vi deg med på å vise hvor bredt begrepet «Norsk» er og skal være.

Ordet «norsk» kan bety mye forskjellig. Vi kan bruke det til å stenge mennesker ute og si at de ikke hører til innenfor fellesskapet, men også til å inkludere og gjøre fellesskapet vårt større. Diskriminering og rasisme bidrar til at begrepet «norsk» snevres inn. For å motvirke dette, kan hver og en av oss bidra for å gjøre «norsk» til et inkluderende ord.

Målet med utstillingen «Norsk. Nok.» er nettopp å utforske det.

Vi vil vise hvordan begrepet «norsk» utvikler seg i takt med hvordan vi bruker det. Og vi ønsker mange ulike ungdommer med på laget.

Vil du være med?

For å bidra, send du oss tekst og foto av hva ordet «norsk» betyr for deg. Minoritetsgrupper oppfordres spesielt til å delta.

Bidrag sendes til kontakt@arkivet.no. Frist for innsendelse er 27. november.

Alle vinnerbidrag premieres med kr. 3 000,- og blir stilt ut på ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. Utstillingen vil åpne på Menneskerettighetsdagen 10. desember og bli stående ut februar.

Juryen består av:

• Joel Nziza – Ung-redaksjonen, Fædrelandsvennen
• Aleksandra Kosalka – Journalist, Fædrelandsvennen
• Kjartan Bjelland – Fotograf, Fædrelandsvennen
• Knut Straume – Rådgiver, FN-sambandet
• Solveig Hyun-Hee Hessaa-Szwinto – Fagkoordinator, ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter
• Eystein Ellingsen – Leder for læringsarena, ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter
• Khava Duadeva – Ungdomsleder, ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter
• Birgit Amalie Nilssen – Programansvarlig, ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter

Natten mellom 9. og 10. november 1938 betegnes som Krystallnatten. Seniorrådgiver Stein Christian Salvesen har i dag holdt appell på markering i Grimstad. Appellen kan du lese her.

Assalamu alaikum

Shalom

Kjære alle sammen!

I kveld tenner vi fakler for å minnes. Krystallnatten 9. november 1938 ble synagoger satt i brann, butikker og hjem ble ødelagt, jøder ble drept og titusener deportert til konsentrasjonsleirer. Budskapet til den jødiske befolkning var tydelig: Dere er uønsket, dere skal bort. Det var alt for få som reagerte, få som hørte det tause rop fra Krystallnattens ofre. Så kunne nazistene iverksette sin grusomme utryddelse av 6 millioner jøder og samtidig sigøynere, kommunister og fagforeningsfolk, homofile og handikappede som ikke passet inn i nazistenes selvbilde.

I kveld minnes vi. Vi vil ikke glemme!

Vi er borgere på den samme jord. Vi tilhører den ene og samme menneskehet. Vi er alle skapt av samme Gud. Det gjelder uavhengig av rase og kjønn, språk og kultur. Et tydelig fokus på menneskets verd er i dag felles for våre kulturelle og humanistiske tradisjoner. Det innebærer likeverd i et større fellesskap.

Toleranse er mer enn å tåle, det er aktivt å gi rom for den andre – rom for menneskelig, kulturelt og religiøst mangfold. Toleranse er ikke passiv aksept, men å søke sammen i felles verdier som tar vare på den enkelte og det gode i det større fellesskap. Toleranse er samtale og samvirke i et fellesskap som er preget av humanitet og mangfold.

I kveld tenner vi fakler for disse verdiene og for et større fellesskap.

Vi tenner fakler for aldri å glemme uretten som er begått og som begås idag, og for å utfordre hverandre til våkenhet og engasjement for menneskers liv og fellesskap i nye generasjoner.

FNs menneskerettserklæring innledes med henvisning til menneskenes iboende verdighet. Hvert menneske har en ukrenkelig iboende verdi. Vi må respektere oss selv og vi må respektere andre. Vi må tillate oss å se på hverandre som medmennesker, særlig i dag hvor verden er mer urolig enn på lenge.

I artikkel 1 i Menneskerettighetene heter det: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapens ånd.

Følger vi artikkel 1 i menneskerettighetene vil aldri en Krystallnatt kunne oppstå igjen. Og vi hadde sluppet å oppleve de menneskelige tragedier i Ukraina, Palestina og Israel i dag.

Krystallnatten var kun mulig fordi nazistene så ned på jødene og mente at de selv var herrerasen. Når vi forstår at hvert menneskes menneskeverd er ukrenkelig vil vi unngå en ny Krystallnatt. Vi har ikke råd til å la slikt skje igjen. Det at vi er samlet her i dag viser at vi ikke er likegyldige.

Grete Doller og Friedrich Gustav Doller var begge jøder. De kom til Grimstad i 1939, og startet eddikfabrikk.

De ble arrestert av nazistene 14. oktober 1943, sendt til Grini og videre til Stutthof i Polen. Doller overlevde krigen, men opplevde at de måtte kjempe for å få tilbake sine rettmessige eiendeler når de kom tilbake til Grimstad. Eiendeler som var konfiskert av nazistene.

I en polarisert tid ønsker vi å markere et tydelig standpunkt mot vold. Uansett hva vi er uenige om, kan vi være enige om viktigheten av å verne om menneskerettighetene til sivile overalt i verden. Og særlig er det vår plikt å verne om livene til barn.

Ethvert barn som rammes, er et barn for mye.

«Vi dreper i Barnet vår drømte dag.
Og ravnene varsler de nye slag.
Å, tider må komme da mennesket
Ser at framtidens frelse er barn –
som ler!» (Hans Børli)

I dag har vi gått sammen og tent fakler. Vi har gjort det sammen, og faklene skal alltid lyse i vårt sinn for at vi sammen kan skape «Større rom for menneskeverd».