I samarbeid med storfilmen Konvoi som kommer på kino til jul etterlyser ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter kilder og dokumentasjon til ukjent krigsseilerhistorie som befinner seg rundt i de tusen hjem.

Storfilmen Konvoi

Storfilmen Konvoi er inspirert av virkelige hendelser knyttet til Murmansk-konvoiene som gikk med krigsmateriell i Nordishavet under andre verdenskrig. Historiene fra Murmansk-konvoiene er blant de mest dramatiske som utspant seg på havet under krigen og er ikke er fortalt i norsk film tidligere.

Filmen produseres av Fantefilm, selskapet som har stått bak storfilmer som Den største forbrytelsen, Skjelvet og Bølgen. I de største rollene i Konvoi finner vi Tobias Santelmann, Anders Baasmo og Heidi Ruud Ellingsen.

– I arbeidet med Konvoi har vi blitt oppmerksomme på at det finnes krigsseilerhistorie vi fremdeles ikke kjenner til, sier produsent Catrin Gundersen. – I samarbeid med ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter ønsker vi å bidra til å sette søkelys på ukjente enkeltskjebner og samtidig etterlyse dokumentasjon om historier som ennå ikke er kjent. Denne delen av krigen ble jo ikke bare utkjempet av soldater. Det handler også om helt vanlige sjøfolk som ufrivillig ble en del av de mest dramatiske oppdragene under andre verdenskrig, sier Gundersen.

Jakter på ukjente kilder fra slekt og etterlatte

Siden 2016 har www.krigsseilerregisteret.no ved systematisk gjennomgang av arkivkilder registrert sjøfolk som seilte på norske skip under andre verdenskrig. Både registreringen og innsamling av krigsseilerdokumentasjon pågår fortsatt. Gjennom Norsk senter for krigsseilerhistorie er ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter eier og ansvarlig for Krigsseilerregisteret.

– Arkivkildene fra offentlige arkiver gir informasjon om mye, men vi vet at det eksisterer ukjente kilder der ute i de tusen hjem som kan bidra til å dokumentere og fylle ut krigsseilernes historie, sier historiker og leder av Norsk senter for krigsseilerhistorie ved ARKIVET, Bjørn Tore Rosendahl. Rosendahl oppfordrer de som sitter med slik dokumentasjon om å ta kontakt:

– Når de siste krigsseilerne nå dør fra oss, trenger vi å komme i kontakt med slektninger og etterlatte som sitter på kilder til krigsseilerhistorier vi må sikre for ettertiden. Det kan finnes historier i brev, dagbøker og fotografier av krigsseilere i kjellere og på loft, i gamle skuffer og i skap. Dette er verdifullt materiale som vi er svært interesserte i å få tilgang til, sier Rosendahl.

Har du eller noen du kjenner brev, dagbøker og fotografier av krigsseilere?
Ta kontakt på e-post: ksr@arkivet.no

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, Fædrelandsvennen og FN-sambandet Sør-Vest inviterer til foto- og skrivekonkurranse for ungdom mellom 13 og 25 år. Tema er begrepet «Norsk».

Hva betyr det å være norsk? Når er man norsk nok? For hvem? Hvem skal egentlig bestemme det? Og hvorfor betyr det noe?

Utforsker tema i ny utstilling

Vi har fått nok av krefter som prøver å splitte oss opp i «oss» og «de andre». Nå inviterer vi deg med på å vise hvor bredt begrepet «Norsk» er og skal være.

Ordet «norsk» kan bety mye forskjellig. Vi kan bruke det til å stenge mennesker ute og si at de ikke hører til innenfor fellesskapet, men også til å inkludere og gjøre fellesskapet vårt større. Diskriminering og rasisme bidrar til at begrepet «norsk» snevres inn. For å motvirke dette, kan hver og en av oss bidra for å gjøre «norsk» til et inkluderende ord.

Målet med utstillingen «Norsk. Nok.» er nettopp å utforske det.

Vi vil vise hvordan begrepet «norsk» utvikler seg i takt med hvordan vi bruker det. Og vi ønsker mange ulike ungdommer med på laget.

Vil du være med?

For å bidra, send du oss tekst og foto av hva ordet «norsk» betyr for deg. Minoritetsgrupper oppfordres spesielt til å delta.

Bidrag sendes til kontakt@arkivet.no. Frist for innsendelse er 27. november.

Alle vinnerbidrag premieres med kr. 3 000,- og blir stilt ut på ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. Utstillingen vil åpne på Menneskerettighetsdagen 10. desember og bli stående ut februar.

Juryen består av:

• Joel Nziza – Ung-redaksjonen, Fædrelandsvennen
• Aleksandra Kosalka – Journalist, Fædrelandsvennen
• Kjartan Bjelland – Fotograf, Fædrelandsvennen
• Knut Straume – Rådgiver, FN-sambandet
• Solveig Hyun-Hee Hessaa-Szwinto – Fagkoordinator, ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter
• Eystein Ellingsen – Leder for læringsarena, ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter
• Khava Duadeva – Ungdomsleder, ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter
• Birgit Amalie Nilssen – Programansvarlig, ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter

Natten mellom 9. og 10. november 1938 betegnes som Krystallnatten. Seniorrådgiver Stein Christian Salvesen har i dag holdt appell på markering i Grimstad. Appellen kan du lese her.

Assalamu alaikum

Shalom

Kjære alle sammen!

I kveld tenner vi fakler for å minnes. Krystallnatten 9. november 1938 ble synagoger satt i brann, butikker og hjem ble ødelagt, jøder ble drept og titusener deportert til konsentrasjonsleirer. Budskapet til den jødiske befolkning var tydelig: Dere er uønsket, dere skal bort. Det var alt for få som reagerte, få som hørte det tause rop fra Krystallnattens ofre. Så kunne nazistene iverksette sin grusomme utryddelse av 6 millioner jøder og samtidig sigøynere, kommunister og fagforeningsfolk, homofile og handikappede som ikke passet inn i nazistenes selvbilde.

I kveld minnes vi. Vi vil ikke glemme!

Vi er borgere på den samme jord. Vi tilhører den ene og samme menneskehet. Vi er alle skapt av samme Gud. Det gjelder uavhengig av rase og kjønn, språk og kultur. Et tydelig fokus på menneskets verd er i dag felles for våre kulturelle og humanistiske tradisjoner. Det innebærer likeverd i et større fellesskap.

Toleranse er mer enn å tåle, det er aktivt å gi rom for den andre – rom for menneskelig, kulturelt og religiøst mangfold. Toleranse er ikke passiv aksept, men å søke sammen i felles verdier som tar vare på den enkelte og det gode i det større fellesskap. Toleranse er samtale og samvirke i et fellesskap som er preget av humanitet og mangfold.

I kveld tenner vi fakler for disse verdiene og for et større fellesskap.

Vi tenner fakler for aldri å glemme uretten som er begått og som begås idag, og for å utfordre hverandre til våkenhet og engasjement for menneskers liv og fellesskap i nye generasjoner.

FNs menneskerettserklæring innledes med henvisning til menneskenes iboende verdighet. Hvert menneske har en ukrenkelig iboende verdi. Vi må respektere oss selv og vi må respektere andre. Vi må tillate oss å se på hverandre som medmennesker, særlig i dag hvor verden er mer urolig enn på lenge.

I artikkel 1 i Menneskerettighetene heter det: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapens ånd.

Følger vi artikkel 1 i menneskerettighetene vil aldri en Krystallnatt kunne oppstå igjen. Og vi hadde sluppet å oppleve de menneskelige tragedier i Ukraina, Palestina og Israel i dag.

Krystallnatten var kun mulig fordi nazistene så ned på jødene og mente at de selv var herrerasen. Når vi forstår at hvert menneskes menneskeverd er ukrenkelig vil vi unngå en ny Krystallnatt. Vi har ikke råd til å la slikt skje igjen. Det at vi er samlet her i dag viser at vi ikke er likegyldige.

Grete Doller og Friedrich Gustav Doller var begge jøder. De kom til Grimstad i 1939, og startet eddikfabrikk.

De ble arrestert av nazistene 14. oktober 1943, sendt til Grini og videre til Stutthof i Polen. Doller overlevde krigen, men opplevde at de måtte kjempe for å få tilbake sine rettmessige eiendeler når de kom tilbake til Grimstad. Eiendeler som var konfiskert av nazistene.

I en polarisert tid ønsker vi å markere et tydelig standpunkt mot vold. Uansett hva vi er uenige om, kan vi være enige om viktigheten av å verne om menneskerettighetene til sivile overalt i verden. Og særlig er det vår plikt å verne om livene til barn.

Ethvert barn som rammes, er et barn for mye.

«Vi dreper i Barnet vår drømte dag.
Og ravnene varsler de nye slag.
Å, tider må komme da mennesket
Ser at framtidens frelse er barn –
som ler!» (Hans Børli)

I dag har vi gått sammen og tent fakler. Vi har gjort det sammen, og faklene skal alltid lyse i vårt sinn for at vi sammen kan skape «Større rom for menneskeverd».

Høsten 2023 inviterer ARKIVET til fagdag for elever i videregående skole i samarbeid med Amnesty. Opplegget er åpent for skoler fra hele landet, men tilbys gratis i Agder.

I fjor kunne ARKIVET for første gang tilby et heldags undervisningsopplegg for videregående skole. Denne høsten har senteret inngått samarbeid med Amnesty og tilbyr fagdager i desember. Fagdagene arrangeres tirsdag 12. og onsdag 13. desember.

– Undervisningsopplegget til Amnesty utfyller ARKIVETs opplegg på en god måte, sier formidler Elisabeth Gryting Saunes.

Elevene får ta del i samtaler om diskriminering, rasisme og ytringsfrihet, og det er et viktig mål å styrke elevenes bevissthet rundt konsekvensene av sine egne ytringer og handlinger.

– Med økt forståelse for historien og det som har skjedd før, kommer også økt forståelse for hvordan man kan påvirke samfunnet i den retningen man ønsker.

Tredelt undervisningsopplegg

Undervisningsopplegget elevene får være med på i desember, er tredelt. Elevene får en guidet omvisning i kjellerutstillingen om den lokale krigshistorien, workshopen «Human Rights Dialogue» med Amnesty om rasisme og diskriminering og «Innafor?» om ytringsfrihet med ARKIVET.

«Brennpunkt Arkivet: Okkupasjon, motstand, fangenskap og samarbeid i Agder 1940-1945» er en permanent utstilling lokalisert i kjelleren på ARKIVET, hvor Gestapo hadde sitt hovedkvarter og utførte brutale avhør under krigen. Elevene får bli med erfarne skoleomvisere som gir dem et innblikk i historien og menneskene som var en del av den.

I tråd med skolenes læreplaner

Det har blitt tatt utgangspunkt i flere av kompetansemålene i fellesfagene samfunnskunnskap, religion og historie når fagdagene for videregående skole har blitt utarbeidet.

I Kunnskapsløftet 2020 står menneskerettigheter og demokrati sentralt. Menneskeverd, likestilling, kritisk tenkning og etisk bevissthet er blant prinsippene som fremheves i læreplanenes overordnede del.

– Vi har jobbet for å synliggjøre disse prinsippene i undervisningen vår. I tillegg til å møte konkrete kompetansemål, fokuserer vi på de tverrfaglige temaene «Demokrati og medborgerskap» og «Folkehelse og livsmestring», som inngår i alle fag i skolen, sier Elisabeth Gryting Saunes.

Mer informasjon og påmelding: Fagdager med Amnesty i desember.

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter har mottatt en generøs gave på over 2,7 millioner kroner fra Sparebanken Sør. Det kickstarter realiseringen «Minnested Arkivet», vår største investering på mange år.

– Helt siden åpningen av Arkivet i 2001 har vi ønsket å utvikle et større prosjekt vi har kalt «Minnested Arkivet», og nå blir det endelig realisert, sier Kristine Storesletten Sødal, direktør ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.

Prosjektet vil forsterke Arkivet som attraksjon og læringsarena.

– Med denne storslåtte gaven kan vi styrke arbeidet med historieformidling og fredsbygging, og fornye og forbedre Arkivet som holdningsskapende læringsarena for barn og unge på Sørlandet, sier Storesletten Sødal videre.

Prosjektet vil bli en av de største investeringene i ARKIVETs historie og er beregnet å koste mellom seks og syv millioner kroner. Det vil inkludere fire helhetlige delprosjekter:

• En ny, toppmoderne digital utstilling designet for å engasjere tusenvis av unge besøkende hvert år.
• «Fredsplassen,» et utendørsområde som inviterer til refleksjon og samtale.
• Restaurering av den originale utvendige trappen.
• Oppgradering av «Edit Reichwalds Plass.»

– «Minnested Arkivet» er ikke bare en milepæl for ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, men også et betydelig kulturelt løft for Kristiansand og hele Agder-regionen. Vi i banken er stolte over å bidra til dette, sier Nina Sørensen, regionbanksjef i Sparebanken Sør.

Vi søker etter en som brenner for å formidle krigsseilernes historie både digitalt og gjennom fysiske menneskemøter. Vi har ledig et 7 måneders vikariat i 100% stilling, for snarlig tiltredelse. Søknadsfrist er 27. august.

Søknadsfristen på denne stillingen har gått ut.

Krigsseilernes historie begynner endelig å få den plass den fortjener i det norske samfunnet. Interessen for denne viktige delen av vår historie har trolig aldri vært større. Spillefilmen og Netflix-serien «Krigsseileren» bidro sterkt til dette – og den kommende filmen «Konvoi» vil trolig gjøre det samme. I begge filmene har ansatte ved Norsk senter for krigsseilerhistorie (NSK) på ARKIVET bidratt som samarbeidspartnere.

Vi søker nå etter en som brenner for å formidle krigsseilernes historie både digitalt og gjennom fysiske menneskemøter. Siden vår faste formidler er ute i permisjon, har vi ledig et 7 måneders vikariat i 100% stilling, for snarlig tiltredelse. Stillingen er en del av Norsk senter for krigsseilerhistorie (NSK) ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.

Hovedoppgaven til den som tilsettes vil være å formidle krigsseilernes historie. Dette vil kunne innebære foredrag, utvikling av temporære utstillinger, podkaster, langlesingsartikler og undervisningsopplegg. Det vil også være viktig å synliggjøre krigsseilerhistorien og NSK i sosiale medier og gjennom arrangementer. Stillingen gir også mulighet til faglig fordypning.

NSK har et mål om at krigsseilerhistorien når nye målgrupper. Dette krever at den som tilsettes er samfunnsengasjert – og kan se og skape muligheter. Innovativ bruk av digitale formidlingskanaler er særlig viktig.

Den som tilsettes vil samarbeide tett med kolleger i NSK og med den øvrige staben ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. Det innebærer deltakelse i tverrfaglige undervisnings- og formidlingsprosjekter.

Ønskede kvalifikasjoner og personlige egenskaper

Den vi søker må:

• vise sterk interesse for krigsseilernes historie
• ha utdanning fortrinnsvis på masternivå i et relevant fag
• mestre bruk av ulike digitale verktøy
• være kreativ, initiativrik og engasjert
• kunne arbeide selvstendig, nøyaktig og systematisk
• ha meget gode samarbeidsevner
• god formidlingsevne skriftlig og muntlig, både på norsk og engelsk

Om Norsk senter for krigsseilerhistorie

NSK er en integrert del av ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter og har som oppgave å forske på, formidle og dokumentere krigsseilernes historie, både nasjonalt og internasjonalt. Samlingen vår består av privatarkiver etter krigsseilere, Jon Michelets arkiv og Guri Hjeltnes’ forfatterarkiv fra Handelsflåten i krig 1939-1945.

Krigsseilerregisteret.no er flaggskipet utad og utvikles i samarbeid med Lillesand sjømannsforening og et nettverk av frivillige. NSK har ansvaret for Minnehallen.no og samarbeider med Norsk krigsseilermuseum på DS Hestmanden (Vest-Agder-museet) i tillegg til andre norske og internasjonale museer, arkiver, institusjoner, fagmiljøer og fagpersoner.

Nærmere om stillingen og søknadsfrist

Vi tilbyr:

• en meningsfull arbeidsplass med trivelige kollegaer
• varierte arbeidsoppgaver med gode utviklingsmuligheter
• ARKIVET er IA-bedrift
• lønn som høgskolelektor, stillingskode 1008
• pensjonsavtale gjennom KLP

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen forøvrig og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke.

Spørsmål om stillingen kan rettes til leder for Norsk senter for krigsseilerhistorie, Bjørn Tore Rosendahl, epost:  og tlf: 92 08 92 18.

Søknad med CV sendes til  innen 27. august 2023.

Søkerlisten offentliggjøres etter utløpt søknadsfrist. I henhold til offentlighetsloven § 25, 2.ledd kan søker be om ikke å bli oppført på den offentlige søkerlista.

Lørdag 1. juli utvider vi åpningstidene våre og tilbyr daglig guidet omvisning i den permanente utstillingen «Brennpunkt Arkivet».

Lørdag 1. juli starter sommersesongen på ARKIVET, og frem til søndag 20. august har vi ny åpningstid.

Åpningstider i sommer

Mandag: Stengt
Tirsdag-lørdag: 11.00-16.00
Søndag: 12.00-16.00

Alt du trenger å vite om et besøk på ARKIVET: Praktisk informasjon om ditt besøk.

Daglig guidet omvisning

Gjennom hele sommeren holder vi omvisninger i «Brennpunkt Arkivet: Okkupasjon, motstand, fangenskap og samarbeid i Agder 1940-1945». Utstillingen ligger i kjelleren hvor Gestapo hadde sitt hovedkvarter under andre verdenskrig. Erfarne omvisere tar deg med på guidet omvisning i utstillingen hver dag kl. 12.00. Omvisningen var i ca. 1 time og blir holdt på norsk. Vi har audioguide tilgjengelig for engelskspråklige besøkende.

Billetter til omvisning: Kjøp billett til guidet omvisning på nett.

Våre utstillinger

Den permanente utstillingen Brennpunkt Arkivet formidler hva som skjedde på ARKIVET og på Agder i krigsårene. I mai 2023 åpnet Minnekommisjonen. Minnekommisjonen er laget av Andreas Røst, og er en utstilling om den viktigste historien fra 2. verdenskrig i Norge.

Tre utstillinger formidler krigsseilernes historie. Krigsseilere i en global krig handler om krigsseilernes betydning i en verdensomspennende krig, deres forsøk på kontakt med familiene hjemme og tiden i fangenskap. Utendørsutstillingen om krigsseilerne formidler krigsseilernes historie, i lys av spillefilmen «Krigsseileren». Jon Michelets bibliotek formidler Michelets arbeid med krigsseilerhistorien. I utstillingen står over 600 bøker fra hans private samling.

Geen Doorgang! er en temporær utstilling som åpnet i september 2022. Utstillingen er laget av kunstner Elmedin Žunić og undersøker kunstens evne til å skildre et kollektivt traume, med krigen i det tidligere Jugoslavia som utgangspunkt. Du kan også se Nålens makt. Nålens makt er en samling broderier laget av kvinner som har deltatt på broderingsworkshop, med mål om å styrke kvinners egen bevissthet, gjeninnføre brodering som uttrykksform og vise betydningen det kan ha.

Vi skal tilsette en Dembraveileder og formidler ved ARKIVET i 100% fast stilling med snarlig ansettelse. Søknadsfrist er 20. juni.

Søknadsfristen på denne stillingen har gått ut.

Vi søker en samfunnsengasjert, kreativ, initiativrik og selvstendig medarbeider med høy arbeidskapasitet og gode samarbeidsevner.

ARKIVET tilbyr undervisning med utgangspunkt i andre verdenskrig på Sørlandet og om menneskerettigheter i verden i dag for skoleklasser fra barneskole, ungdomsskole, videregående skole og studenter. I 2022 nådde våre undervisningsaktiviteter 7300 skoleelever og studenter. Les mer på arkivet.no. Denne delen utgjør 40% av stillingen.

Dembra er et nasjonalt program som jobber mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger. ARKIVET koordinerer arbeidet med Dembra i Sør-Norge på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Dembra tilbyr veiledning, kurs og nettbaserte ressurser for forebygging av ulike former for gruppefiendtlighet. Utgangspunktet er skolens egne utfordringer, om det handler om fordommer, språkbruk, fremmedfrykt, rasisme, antisemittisme, hatefulle ytringer, ekstremisme eller annet. Les mer på dembra.no. Denne delen utgjør 60% av stillingen.

På ARKIVET blir man en del av et større fagmiljø ved en formidlings- og forskningsinstitusjon.

Oppgaver for stillingen:

• Være en del av Læringsarena-teamet ved ARKIVET
• Planlegging, utvikling, gjennomføring og evaluering av undervisning
• Veilede skoler gjennom Dembra
• Delta i utvikling av Dembra-nettverket gjennom deltakelse på møter, konferanser m.v.

Ønskede kvalifikasjoner:

• Arbeidserfaring fra grunnskolen eller videregående opplæring
• Høyere utdanning i relevant fag, mastergrad er en fordel
• PPU/LU
• God digital kompetanse
• Språkkunnskaper: Beherske norsk og engelsk skriftlig og muntlig

Ønskede personlige egenskaper:

• Gode formidlingsevner skriftlig og muntlig
• Gjennomføringsevne, initiativ og gode samarbeidsegenskaper
• Personlig egnethet vektlegges

Vi tilbyr:

• En meningsfull arbeidsplass med et viktig samfunnsoppdrag
• Spennende arbeidsoppgaver i et trivelig og dynamisk arbeidsmiljø
• ARKIVET er en IA-bedrift
• Lønn, stillingskode 1008
• Pensjonsavtale gjennom KLP

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen ellers og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke.

Søknad med CV sendes til soknader@arkivet.no innen 20. juni 2023.

Merk søknaden «Dembraveileder og formidler». Kun søknader sendt til denne adressen vil bli vurdert.

Spørsmål som gjelder stillingen, kan rettes til ARKIVETs direktør, Kristine Sødal (kss@arkivet.no) på e-post.

Søkerlisten offentliggjøres etter utløpt søknadsfrist. I henhold til offentlighetsloven § 25, 2.ledd kan søker be om ikke å bli oppført på den offentlige søkerlista.

I samarbeid med Universitetet i Agder har ARKIVET utviklet en interaktiv vandretur og et spill som lærer oss om andre verdenskrig. Torsdag 1. juni var det lansering.

For to år siden inngikk UiA og ARKIVET et samarbeid i forbindelse med prosjektet RePAST, om å utvikle nye og innovative pedagogiske verktøy som kan lære oss mer om andre verdenskrig. RePAST er et internasjonalt forskningsprosjekt som undersøker hvordan europeiske samfunn forholder seg til vanskelige deler av sin fortid. Forskningen viser at det er viktig å nå de yngre med kunnskap om historiske konflikter.

I går ble en interaktiv vandretur gjennom Kvadraturen og spillet «Historiejakten» som handler om kildekritikk lansert under et seminar på ARKIVET. Prosjektet er støttet av Forskingsrådet.

Vandretur i sporene etter andre verdenskrig

Den interaktive vandreturen har 10 innlagte stopp, hvor man gjennom lydspor kan lære om hva som hendte der under andre verdenskrig. Turen starter på Odderøya, hvor man får høre om invasjonen 9. april 1940, og ender på ARKIVET med et lydspor som formidler bygningens historie fra statsarkiv via hovedkvarter for Gestapo til dagens virksomhet.

– I møte med elever som besøker ARKIVET, så reflekterer vi ofte over hva det gjør med oss å være på steder som det «faktisk skjedde». At det setter seg i kroppen på en annen måte enn når man leser om det i en bok på skolen, sier Anna Aase Ugland, som har utviklet vandreturen sammen med universitetslektor på UiA, Abit Hoxha.

Mye av arbeidet med vandreturen har handlet om å ta valg om hvilke historier som skal formidles.

– Vi har vært nødt til å tenke på hvordan vi kan formidle når det ikke er mulighet for spørsmål underveis. Hvordan vi skal forenkle for å gjøre det forståelig, uten at det går på bekostning av kompleksiteten vi står ovenfor når vi formidler historie, forteller Anna om arbeidet bak.

Vandreturen er utviklet i samarbeid kulturteknologiselskapet ClioMuse i Hellas, og er ment både for elever på ungdomstrinnet, i videregående skole og studenter – og for turister. Turen vil bli tilgjengelig på nettsiden Clio Muse Tours.

Nytt spill gir kunnskap om kildekritikk

Spillet «Historiejakten» er utviklet i samarbeid med spillutviklingsselskapet Serious Games Interactive (SGI) i Danmark, og er laget primært for elever i videregående skole. Gjennom spillet kan elevene hvor de kan lære seg å vurdere kilder opp mot hverandre og avgjøre hva slags kilder som er relevante og troverdige.

Elevene skal vurdere ulike kilder som forteller om hva som skjedde i Kristiansand under andre verdenskrig. I spillet får de møte tidsvitner, og de får tilgang til historiebøker, aviser, nynazistiske nettsider og fysiske gjenstander.

Spillet er utviklet av leder for Læringsarena, Ingeborg Hauge, sammen med Kenneth Andresen fra UiA.

Økt interesse for mørk turisme

De siste årene har det vært økende interesse for å oppsøke steder som kan knyttes til pågående eller tidligere kriger og konflikter. Fenomenet kalles for «dark tourism», eller mørk turisme, og det kan dreie seg om blant annet åsteder for folkemord, minnesteder og museer og steder hvor det har blitt utkjempet slag.

Dr. Philip Stone fra Institute for Dark Tourism Research (iDTR) ved University of Central Lancashire (UK) er verdensledende på feltet. Han innledet med et foredrag om temaet.

Under gårsdagens seminar fikk deltakerne høre om fenomenet og om hvordan teknologi kan hjelpe oss med å nærme oss de vanskelige delene av vår fortid.

Kilder:
UiA.no: Andre verdskrig i Kristiansand blir digitalt formidla
FVN.no: Du kan få den versjonen av fortiden som passer for deg

15. og 16. november arrangerer Norsk senter for krigsseilerhistorie ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter historieseminar om hjemmeseilere, sjøfolk som seilte i tysk-kontrollerte farvann under andre verdenskrig.

Tema for seminaret

I de siste 10-15 årene har krigsseilerne fått økt oppmerksomhet i det norske samfunnet. Jon Michelets romanserie og spillefilmen «Krigsseileren» har begge bidratt sterkt til dette. Både i historieforskningen og i populærkulturen er det sjøfolkene som seilte for de allierte under Nortraship som hittil har fått mest omtale. Seminaret på ARKIVET i november vil imidlertid sette søkelyset på de norske sjøfolkene som seilte i tysk-kontrollerte farvann mellom 9. april 1940 og 8. mai 1945, de såkalte «hjemmeseilerne».

Disse sjøfolkene sørget for nødvendig transport av varer og mennesker for det norske sivilsamfunnet under den tyske okkupasjonen. Men de måtte også bidra i transporten av soldater, våpen, olje og andre varer for okkupasjonsmakten. Etter krigen ble hjemmeseilerne utsatt for både marginalisering og mistenkeliggjøring. De ble ikke omfattet av Tilleggsloven om krigspensjon i 1968 eller av Stortingets Ex gratia-ordning i 1972. De ble heller ikke nevnt i den offisielle unnskyldningen fra den norske regjeringen i 2013. Svært få hjemmeseilere har i offentligheten fortalt sin historie.

Uteseilerne (i Nortraship) aksepterte aldri hjemmeseilerne som fullverdige medlemmer i Krigsseilerforbundet. Det er først de senere årene at det er blitt vanlig å regne hjemmeseilerne med i betegnelsen «krigsseilere». I Krigsseilerregisteret er hjemmeseilerne inkludert blant de sjøfolkene som skal få sin krigshistorie dokumentert, og en systematisk registrering av denne gruppen vil starte i 2024. En av målsettingene for dette seminaret er å styrke det faglige grunnlaget for å kunne gjennomføre en slik registrering på en god og gjennomtenkt måte.

Mål om ny kunnskap

På denne bakgrunnen er målsettingen for dette seminaret å avdekke ny kunnskap om de norske sjøfolkene som seilte i tysk-kontrollerte farvann mellom 9. april 1940 og 8. mai 1945. Her er noen aktuelle spørsmål: Hvem var de og hvordan var deres dagligliv? Hvordan opplevdes det å seile under tysk kontroll og med fare for å bli angrepet av allierte styrker? Hvilken betydning hadde deres arbeid for det norske samfunnet og for den tyske okkupanten? I hvilken grad og i hvilket omfang seilte de under tvang? Var det noe skille mellom sjøfolk som seilte langs norskekysten og de som seilte til kontinentet eller Østersjøen? Hvilken betydning hadde det for sjøfolkene om hva skipene fraktet og om skipet var i norsk eller tysk tjeneste? I hvilken grad bidro sjøfolkene i motstanden mot Nazi-Tyskland, og hvordan ble de i så fall straffet? Hvordan opplevde disse sjøfolkene etterkrigstiden i forhold til andre krigsseilere? Og hvordan ble sjøfolkenes arbeid i tysk-kontrollert farvann vurdert i samtiden og i etterkrigstiden?

Norsk senter for krigsseilerhistorie har siden 2014 hatt som gjennomgående faglig ambisjon å studere sjøfolks historie ved hjelp av internasjonale perspektiver der det er mulig og relevant. Derfor vil også komparative perspektiver på historien om hjemmeseilerne være svært velkommen.

Foredragene skal vare i 25-30 minutter etterfulgt av 5-10 minutter med spørsmål og diskusjon. Aksepterte foredragsholdere vil motta et mindre honorar, i tillegg til å få dekket reise og opphold.

Frist: Et sammendrag på 250-400 ord sendes til btr@arkivet.no innen 10. juni 2023.

Kontaktperson: Bjørn Tore Rosendahl, historiker PhD og leder av Norsk senter for krigsseilerhistorie. Tlf.: 92 08 92 18. E-post: btr@arkivet.no.

For nedlastning:
Call for papers – Historieseminar om hjemmeseilere i andre verdenskrig 15.-16. november 2023