ARKIVET søker formidler og Dembra-veileder (100%) i engasjement med tiltredelse snarest mulig. Stillingen er underlagt avdeling for forskning, undervisning og dokumentasjon.

Søknadsfristen på denne utlysningen er utgått og stillingen er besatt.

ARKIVET søker en samfunnsengasjert, kreativ, initiativrik og selvstendig medarbeider med høy arbeidskapasitet og gode samarbeidsevner.

Type stilling: Ettårig engasjement med mulighet for forlengelse. Tiltredelse snarest mulig.

Stillingen, som er finansiert av prosjektmidler, består av en 40 prosent stilling som formidler og en 60 prosent stilling som Dembra-veileder. Det er mulig å søke bare på én del av stillingen.

ARKIVET tilbyr et helhetlig undervisningsopplegg om menneskerettigheter for skoleklasser i ungdomsskolen og videregående med utgangspunkt i den faste utstillingen «Brennpunkt Arkivet: Okkupasjon, motstand, fangenskap og samarbeid i Agder, 1940–1945». I 2018 besøkte 4400 skoleelever ARKIVET. Totalt nådde våre undervisningsaktiviteter 7700 skoleelever og studenter i høyere utdanning. Les mer på arkivet.no

Ansvars- og arbeidsoppgaver som formidler (40%):

• Være en del av formidlerteamet ved ARKIVET
• Planlegging, gjennomføring og evaluering av ordinære skolebesøk
• Kontakt med skoler
• Utvikling av nye undervisningsopplegg
• Planlegging, gjennomføring og evaluering av opplegg som tilbys gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS)
• Den som tilsettes er tiltenkt ansvar for bruk og utvikling av digitale verktøy og innovativ pedagogikk

Dembra tilbyr veiledning, kurs og nettbaserte ressurser for forebygging av ulike former for gruppefiendtlighet. Utgangspunktet er skolens egne utfordringer, om det handler om fordommer, språkbruk, fremmedfrykt, rasisme, antisemittisme, hatefulle ytringer, ekstremisme eller annet. Les mer på dembra.no.

ARKIVET koordinerer arbeidet med Dembra i Sør-Norge på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet ved Utdanningsdirektoratet.

Ansvars- og arbeidsoppgaver som Dembra-veileder (60%):

• Samarbeide tett med Dembra-koordinator i Sør-Norge (som også arbeider ved ARKIVET)
• Veilede to skoler i skoleåret 2019/20
• Delta i utvikling av Dembra-nettverket gjennom deltakelse på møter, konferanser m.v.
• Planlegge kompetansehevingsløp eksternt og internt

Kvalifikasjoner:

• Mastergrad i relevant fag
• PPU/LU
• Høy digital kompetanse
• Arbeidserfaring fra grunnskolen (1. – 10. trinn)
• Gode formidlingsevner skriftlig og muntlig

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter tilbyr:

• En meningsfull arbeidsplass med trivelige kollegaer
• Varierte arbeidsoppgaver med gode utviklingsmuligheter
• ARKIVET er en IA-bedrift og prioriterer bedriftsinternt attføringsarbeid
• Lønn som Høgskolelektor, stillingskode 1008, lønnsramme 25
• Pensjonsavtale gjennom KLP

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen for øvrig og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke.

Spørsmål vedrørerende stillingen kan rettes til: Avdelingsleder for forskning, undervisning og dokumentasjon: Thomas V.H. Hagen, epost th@arkivet.no

Søknad med CV sendes til soknader@arkivet.no innen 8. august 2019. Kun søknader sendt til denne adressen vil bli vurdert.

Vår faste kjellerutstilling formidler byggets mørke fortid som Gestapos hovedkvarter. I tillegg har vi tre andre utstillinger, som på ulikt vis representerer vårt arbeid. Et besøk på ARKIVET åpner for ettertanke og refleksjon rundt egne holdninger og handlingsvalg.

Brennpunkt Arkivet: Kjellerutstillingen om Arkivets fortid

Fra 1942 til 1945 fungerte ARKIVET som sørlandsk hovedkvarter for Gestapo, og en mørk og brutal del av landsdelens historie ble til i kjelleren. «Skjerpet forhør» kalte gestapistene avhørene hvor norske motstandsfolk ble pint, lemlestet og slått ihjel. Det er en sterk opplevelse å stå i den samme kjelleren, snart 75 år senere, og få høre om det som skjedde her.

Utstillingen som i dag står i gestapokjelleren, «Brennpunkt Arkivet: okkupasjon, motstand, fangenskap og samarbeid i Agder 1940-1945», skal øke forståelsen for betydningen våre handlingsvalg kan få for samfunnet som helhet. Den gir rom for viktig refleksjon, og den er med på å ansvarliggjøre oss: Valgene vi tar får konsekvenser for mer enn våre egne liv.

Kjellerutstillingen er en naturlig stor del av et besøk her på ARKIVET. Brennpunkt Arkivet er med på å skape økt bevissthet rundt holdninger vi har og beslutninger vi tar: det angår ikke bare oss selv.

Krigsseilere i en global krig: Om innsats, familie og fangenskap

Krigsseilernes innsats under krigen er i dag anerkjent, men slik har det ikke alltid vært. Krigsseilerutstillingen «En global krig» er med på å formidle den avgjørende betydningen sjøfolk hadde for de alliertes seier. Mindre kjente sider ved krigsseilerhistorien er blant annet tiden som ble tilbrakt i fangenskap. Rundt 2000 krigsseilere satt i fangenskap, og det er først og fremst i fangehistorien krigsseilernes og ARKIVETs historie møtes.

Et viktig fokus i En global krig er forsøkene på kontakt med familiene hjemme. Det kunne gå lang tid med uvisshet rundt hvordan det gikk med de alle nærmeste. I utstillingen står originale brev som ble sendt av krigsseilere under krigen. Disse brevene er hentet fra en brevsamling overlevert til ARKIVET av Jon Michelet.

Skin Remembers: Sommerutstilling om identitet

Skin Remembers: stories and identities of the few er utviklet av Flyktninger forteller, og vitner om spennvidden i det arbeidet som gjøres på ARKIVET i dag. Et mål med vår historieformidling er å trekke fortiden inn i nåtiden og fremtiden: Vi skal lære av det som har kommet før oss, og menneskeverd er et viktig stikkord.

Skin Remembers handler om identitet: et komplekst tema det kan være vanskelig å forholde seg til. For mange mennesker med minoritetsbakgrunn er undertrykkelse et altfor kjent fenomen, og det å få rom til å uttrykke egen identitet blir ekstra viktig. I denne utstillingen blir du kjent med mennesker med minoritetsbakgrunn fra Irak, Syria og Sapmi på en kunstnerisk og litt annerledes måte.

Som gjest blir du utfordret til å ta stilling til hva identitet betyr for deg: et krevende spørsmål som gir verdifull innsikt både i hvordan vi definerer oss selv og hvordan vi tenker om oss selv i forhold til andre.

Laudal/Kerner: Om to menn på hver sin side av samme krig

To menn med to helt ulike kamper å kjempe i en og samme krig. Begge ble dømt til døden; kun den ene ble henrettet. I utstillingen om Laudal og Kerner kan du følge livslinjene til motstandsmannen og Gestaposjefen, side om side, og få et innblikk i både hvem de var som mennesker og hvordan historiske hendelser påvirket livene deres.

Major Arne Laudal var mannen som stod i spissen for et sørlandsk Milorg, men han var også dikter. Gestaposjef Rudolf Kerner hadde som oppdrag å slå ned på all norsk motstand, og det var Kerner som tok avgjørelsene om hvem som skulle avhøres. Men han var også kunstmaler. Et mål med utstillingen om Laudal og Kerner er å åpne opp for nyansene og se på menneskene bak uniformen, og på den måten danne et grunnlag for å forstå hvorfor de to tok de valgene de gjorde.

9. april i fjor våknet Kristiansand opp til nazisymboler. Utenfor ARKIVET var det heist et flagg med hakekors. De tre som er tiltalt for hatefulle ytringer etter markeringen omtales som svært aktive i nazistorganisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen. Nå må de tre møte i retten, og ARKIVET har gitt en offentlig uttalelse.

Uttalelse fra Gro Kvanvig, avdelingsleder for publikum og formidling:

«I utgangspunktet ønsker vi ikke å gi oppmerksomhet til de som har hengt opp dette naziflagget. Fordi vi tenker at de da oppnår det som var intensjonen med denne handlingen.

Arkivet er et symbol og minnested over det som kan skje når slike krefter får overta i et samfunn. Det er derfor svært krenkende når slike symboler blir knyttet til Arkivet. Og det er derfor vi syns det er alvorlig.

Vi ønsker å fokusere på det positive som vi jobber med på Arkivet og som de 5000 elevene som årlig besøker Arkivet lærer, knyttet til verdier som demokrati, menneskerettigheter og fred.»

Saken er i dag omtalt i NRK: Filmet seg selv mens de hengte opp hakekors-flagg – må møte i retten.

Regjeringspartiene på Stortinget bevilger 1,7 mill kr i revidert nasjonalbudsjett til Falstadsenteret og ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter til samarbeidsprosjektet Norsk digitalt fangearkiv.

Om lag 44 000 nordmenn satt i fangenskap under andre verdenskrig. I anledning 75-årsmarkeringen for frigjøringen vil Falstadsenteret og ARKIVET, to av de nasjonale freds- og menneskerettighetssentrene, lansere Norsk digitalt fangearkiv, en digital database med oversikt over alle nordmenn i fangenskap under andre verdenskrig. På hjemmesiden til Norsk digitalt fangearkiv vil besøkende kunne søke på navn, stedsnavn og fangeleirer, og gi uvurderlig informasjon om alle norske menn og kvinner som satt i fangenskap under 2. verdenskrig.

«Jeg er veldig glad for at vi har fått den statlige finansieringen av dette viktige prosjektet på plass. Det vil bli et digitalt monument over alle nordmenn som satt i fangenskap under andre verdenskrig. Nå kan det digitale Fangearkivet være klart til 75-årsmarkeringen av frigjøringsjubileet i mai neste år», sier Elin Agdestein, stortingsrepresentant for Trøndelag og medlem i Finanskomiteen. «De nasjonale freds- og menneskerettighetssentrene Falstad og ARKIVET har en svært viktig rolle i å forvalte en sentral del av krigshistorien for ettertiden. Ikke minst gjør de et fantastisk arbeid med å formidle historien til nye generasjoner. Etterhvert som tidsvitnene forsvinner, er dette oppdraget viktigere enn noen gang», sier Agdestein

«Denne bevilgningen gjør at arbeidet med å gjøre historien til de nordmenn som satt i fangenskap under andre verdenskrig tilgjengelig på nettet, nå for alvor kan starte opp. På samme måte som Krigsseilerregisteret, vil dette digitale minnesmerket hedre deres liv som satt i fangenskap og skape en forståelse for hvordan fangenskapet påvirket deres liv og historie», sier Norunn Tveiten Benestad, stortingsrepresentant fra Høyre og styreleder for ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. «At ARKIVET og Falstadsenteret kan forene både kompetanse og kapasitet i dette prosjektet, vil føre til viktig kunnskapsutvikling i begge organisasjonene», sier Tveiten Benestad.

«Vi er stolte over at regjeringen gjennom sin bevilgning støtter arbeidet med å bevare og synliggjøre historien til alle norske menn og kvinner som satt i fangenskap under 2. verdenskrig», sier Christian Wee, direktør Falstadsenteret og Audun Myhre, direktør ARKIVET. «Etter hvert som tidsvitnene forsvinner blir det enda viktigere at deres historier blir tilgjengelige digitalt, slik at etterkommere og historieinteresserte enkelt kan finne informasjon om fangene. Prosjektet har blitt utviklet over tid, og vi har sammen hatt en ambisjon om å lansere Norsk digitalt fangearkiv til frigjøringsjubileet. Med regjeringspartienes bevilgning er dette nå mulig.»

I Norsk digitalt fangearkiv vil besøkende kunne søke på navn på fanger, få oversikt over hvilke fangeleirer de satt i og utfyllende informasjon som tidspunkt for arrestasjon og løslatelse, samt tilgang til primærkilder. I tillegg kan man ved søk på de ulike fangeleirene få oversikt over alle registrerte fanger i de enkelte leirene. For mange vil også muligheten til å søke på sin by/bygd være spennende, for å få oversikt over alle arresterte fra sitt hjemsted. Det blir også mulig å knytte kilder til personer og leirer, for eksempel fangekort, personlige dokument, minner og intervju om fangeoppholdene.

Om prosjektet

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter har siden 2015 utviklet og videreutviklet Krigsseilerregisteret. Stiftelsen Falstadsenteret har siden 2009 hatt ansvaret for et digitalt register over utenlandske krigsgraver i Norge. Gjennom arbeidet med disse prosjektene har de to institusjonene etablert kompetanse på personhistoriske databaser som nå skal gjenbrukes i oppbygging av en kunnskapsbase om menn og kvinner som satt i fangenskap under andre verdenskrig. «Norsk digitalt fangearkiv» er et samarbeidsprosjekt mellom ARKIVET og Falstadsenteret, og inngår i sentrenes forpliktelse til å forvalte og utvikle ny kunnskap om norsk og transnasjonal fangehistorie gjennom dokumentasjon, forskning og formidling. Arbeidet vil i første fase basere seg på boka Nordmenn i fangenskap 1940–1945 (red. Kristian Ottosen, 1995/2004).

Norsk digitalt fangearkiv skal:

• Være en online database over personer som ble holdt i fangenskap under andre verdenskrig. Denne vil i første fase omfatte nordmenn i fangenskap i Norge og utlandet, og i andre omgang også utenlandske borgere i fangenskap i Norge
• Gi opplysninger om personer som ble holdt i fangenskap under andre verdenskrig er tilgjengelige og oppdaterte, og på den måten gi hver og en av disse personene verdighet
• Tilgjengeliggjøre ytterligere dokumentasjon fra gjenlevende, etterkommere og andre som kan kvalitetssikre og komplettere opplysningene i registeret
• Utvikle og formidle ny kunnskap om norsk og transnasjonal fangehistorie

Kontaktinformasjon:

Elin Rodum Agdestein
Stortingsrepresentant Nord-Trøndelag Høyre, Finanskomiteen
Mobil: +47 97537599

Christian Wee
Direktør Falstadsenteret
Telefon: 40006042

Audun Myhre
Direktør ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter
Telefon: 91552888

Mastergradsstipendet på 20 000 kroner utlyses til studenter som skal skrive en masteroppgave som kan bidra til ny kunnskap om krigsseilernes historie. Den første tildelingen går til Erlend Lundvall, som skriver om bevæpningen av handelsflåten.

Bevæpningen av handelsflåten er beskrevet noe i faglitteraturen, men det er ikke forsket mye på hvordan bevæpningen skjedde, og enda mindre hva slags våpenkompetanse som ble formidlet til sjøfolkene. Videre er bevæpning av sivile skip og sjøfolk et tema som er relevant ut over perioden 1940-45. Lundvall er opptatt av å trekke inn internasjonal litteratur med ambisjoner om komparative blikk på andre nasjoners handelsflåter og deres bevæpning, noe som også vurderes som positivt.

For øvrig passer det ekstra godt at det første Jon Michelet-mastergradsstipendet går til en som studerer skytterne, siden Halvor, hovedpersonen i Jon Michelets krigsseilerepos, nettopp var skytter. Erlend Lundvall er mastergradsstudent i historie ved Universitetet i Oslo, med Guri Hjeltnes som veileder.

Lasse Laudal ble fredag 8. februar bisatt fra et fullsatt Oddernes kapell. Andre verdenskrig satte uutslettelige spor i hans liv. Henrettelsen av hans far, major Arne Laudal, på Trandum 9. mai 1944, fulgte Lasse som en skygge resten av livet. Men denne opplevelsen i ung alder motiverte også både til en usedvanlig militær karriere og livslangt engasjement for fredens og frihetens sak.

I 1940 bodde Lasse med familien i Oslo. Da det tyske angrepet på Norge kom, var ikke faren hjemme. Arne Laudal var stabssjef hos oberst Otto Ruge, som snart skulle bli forfremmet til kommanderende general. Arne Laudal og Ruge var sammen på Terningmoen. Allerede om ettermiddagen 9. april reiste Lasse, søsteren og moren etter til Elverum. Der hersket det kaos, og Lasse befant seg midt i bomberegnet da byen ble bombet 11. april. Etter at kampene i Norge ble innstilt i juni, møttes Arne Laudal og Ruge igjen i Indre Troms for å ta seg av demobiliseringen av de norske styrkene. Faren kom ikke hjem før i slutten av august.

En søndag ikke lenge etter gikk Lasse og faren en spasertur fra Røa til Grini og hilste på Ruge, som nå satt i husarrest. Under denne samtalen fikk Arne Laudal ordre om å bygge opp Milorg i Sør-Norge. Noen måneder senere sa faren opp alle stillinger i Oslo og fikk en dekkjobb ved Fiskå Verk. Direktøren der var en pioner i motstandsarbeidet på Sørlandet. Faren flyttet til Kristiansand i januar 1941, Lasse og resten av familien flyttet etter rundt sankthans, da skolen var ferdig. De landet på Strai, i mormorens hus.

I påsken 1942 fant det sted et møte i Kristiansand sentrum som fikk avgjørende betydning for oppbyggingen av Milorg på Sørlandet. Arne Laudal møtte blant andre Linge-agenten Odd K. Starheim, i Johannes Selands leilighet. Lasse, 15 år, sto utenfor og holdt vakt. Starheims budskap var at Laudal måtte forberede organisasjonen på en snarlig britisk invasjon i Norge. Lasse syklet mye rundt i distriktet med beskjeder. Ingenting måtte skrives ned, alt måtte pugges og huskes utenat.

Natt til 7. desember 1942 iverksatte det tyske sikkerhetspolitiet en storstilt aksjon mot den hemmelige undergrunnshæren som Arne Laudal hadde bygget opp. Han var selv blant de første som ble arrestert. Lasse ble også tatt. Faren ble senere overført til Grini. Der fikk Lasse lov til å besøke ham én gang, med eskorte. Besøket varte i 15 minutter. Dette var siste gang Lasse så sin far.

Etter frigjøringen tjenestegjorde Lasse i Hjemmestyrkene. Som del av «havnegjengen» i Kristiansand var han blant annet med på å overta Odderøya. Lasse gjorde også tjeneste på Arkivet i maidagene 1945. En gang tok han turen ned i kjelleren for å danne seg et inntrykk av hvordan det så ut og hva som hadde foregått der. Lasse tjenestegjorde også på «screeningstasjonen» i Mandal, der tyske soldater skulle klargjøres for hjemsendelse. Både i Mandal og på Evjemoen var Lasse med britiske avdelinger for å finne eventuelle tyske krigsforbrytere fra SS som hadde forsøkt å stikke seg bort blant menige soldater.

Lasse fulgte i sin fars fotspor og valgte en militær løpebane.

I 1978 flyttet Lasse og kona Aase til Kristiansand. Året etter feiret han for første gang 17. mai i Kristiansand. Under seremonien på Kristiansand kirkegård, der det ble holdt tale og lagt ned krans for krigens falne, la Lasse merke til at en gjeng krigsveteraner sto samlet under et stort eiketre. Hver 17. mai siden sto Lasse der under eika sammen med de andre krigsdeltakerne. De ble færre ettersom årene gikk, og i 2013 sto Lasse der, for første gang, helt alene.

Lasse har vært en uunnværlig ressurs for Stiftelsen Arkivet fra starten i 2001 og helt til det siste. De første årene som sentral i arbeidet med å få på plass den faste utstillingen i «Gestapokjelleren», som omviser og som leder av Venneforeningen. Lasse var en glitrende formidler: engasjert, kunnskapsrik og oppmerksom. I en alder av 85 år valgte han å tre tilbake som aktiv omviser. Men han forble et midtpunkt hvor han enn befant seg, og en som alle lyttet til, alltid.

Lasse var forbausende fri for forfengelighet, og sin egen rolle tonet han alltid ned. Dette var egenskaper som gjorde ham til en høyt verdsatt kollega og en skattet samtalepartner. Han var like raus mot sine meningsmotstandere som sine meningsfeller, åpen og fordomsfri i sine refleksjoner, presis og nøktern i sine ydmyke konklusjoner. Hans kunnskaper og suverene oversikt om andre verdenskrigs begivenheter, enten det var snakk om lokale forhold i Kristiansand og landet for øvrig eller andre steder på kloden, var ledsaget av en utrolig hukommelse og blikk for detaljer.

Lasse har hatt en unik posisjon i miljøet rundt ARKIVET. Dette skyldes dels den rollen hans far hadde i motstandskampen under andre verdenskrig og den skjebnen han møtte som dødsoffer. Men Lasse hadde også selv vært med. Han var delaktig i Milorg, og han ble selv arrestert to ganger. Den siste gangen tilbrakte Lasse dager og netter på Statsarkivet, som Gestapos fange, som sin far. Som «tidsvitne» hadde Lasse alt, og for etterkrigs-Norge har det hatt stor verdi at levende minner om okkupasjonsårene har vært en tilgjengelig samfunnsressurs helt fram til i dag.

De siste årene har det skjedd store forandringer ved ARKIVET. Lasse heiet på disse. Helt til det siste var han opptatt av at ARKIVET skulle være et sted hvor historien møter nåtiden på en slik måte at vi bygger et samfunn hvor de grunnleggende menneskerettigheter respekteres.

Lasse Laudal sovnet stille inn onsdag 23. januar. Han vil bli husket som krigsdeltaker og tidsvitne ved ARKIVET, men først og fremst som et medmenneske vi vil savne dypt og lenge.

– Kolleger og venner ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter og Venneforeningen

Fredag 1. februar, på årsdagen etter åpningen av nybygget til ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, inngikk ARKIVET en treårig avtale med ELKEM som hovedsamarbeidspartner. Avtalen ble signert av direktør Rolf Sørbø fra ELKEM og Audun Myhre ved ARKIVET.

Gjennom avtalen får de ansatte ved ELKEM en arena for utvikling av arbeidsmiljøet kombinert med kjennskap til den historiske tilknytning mellom ELKEM og ARKIVET.

For ARKIVET synliggjør samarbeidet relevansen ARKIVETs arbeid har for nærmiljøet samtidig som den økonomiske siden gjør det mulig å fortsette utviklingen arbeidet.

«Det er vi som må bryte ned antisemittismen. Vi må sammen stå opp mot fordommer og diskriminering.» Statsråd Jan Tore Sanner holdt en viktig appell til elever fra Kristiansandsskolene under åpningen av ARKIVETS markering av Holocaustdagen.

ARKIVET freds-og menneskerettighetssenter, oppvekstsektoren i Kristiansand kommune, Vest-Agder Røde Kors og FN-sambandet Sør inviterer samtlige 1100 niendeklassingene i Kristiansand kommune og alle 500 niendeklassingene i Arendal kommune til heldagsarrangement i anledning Den internasjonale holocaustdagen 27. januar. Markeringen går over tre dager med 500 elever hver dag fordelt på mandag 28.1, tirsdag 29.1 og onsdag 30.1 i Arendal.

Den internasjonale Holocaustdagen har sitt utspring fra den datoen i 1945 da sovjetiske styrker frigjorde utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau. Den norske regjeringen har bestemt at norske skoler skal markere denne dagen, og skolene i Kristiansand og Arendal får være med på den største i sitt slag i Norge og Norden.

Besøk av statsråd

I år vil kunnskapsminister Jan Tore Sanner være til stede på mandagen. Her vil han holde en appell i åpningssekvensen og møte elever og diskutere holocaustdagens plass i skolehverdagen. Statsråden vil etter dette besøke ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter og Karuss skole som ble tildelt Benjamin-prisen i 2010.

Bidrag fra Louise Kahn

Den jødiske kunstneren Louise Kahn med bakgrunn fra Nordstrand kommer til Holocaustdagen og forteller sin historie. Hun er en anerkjent musikalsk artist i Israel hvor hun holder til i dag.

Utendørsteater om Rabinowitz

I Rådhusgata 6 var det på 30-tallet en jødisk konfeksjonsbutikk med Moritz Rabinowitz som eier. Rabinowitz var en kjent skikkelse i både Haugesund som var hans hjemsted og I Kristiansand hvor han hadde filial i Bryggebakken. Rabinowitz ble arrestert og deportert sammen med resten av sin familie. I år presenterer vi på trappen til Rådhusgata 6 – med «autentisk» scenografi – en monolog av Rabinowitz i skikkelsen til skuespiller Jan Fjeldal Tekst av Kai Erland.

Program for dagen

Kl. 9.30 Åpning i Fønix 1

Minnemarkering
Louise Kahn
Kort dokumentarfilm om Auschwitz
Appell fra statsråd Jan Tore Sanner (mandag)

Kl. 10.30 Stasjoner

Røde Kors – Integrering og flyktningeproblematikk
FN-sambandet Sør – Folkemord
Arkivet – Jødene på Agder (Moritz Rabinowitz)

Kl. 12.00 Plenumstasjon

Louise Kahn
Pål Rake
Dokumentarfilm om Peter Prefke som var hitlerjugend i Tyskland og endte opp som vaktmester på Arkivet.

Arrangementet slutter 13.00.