Nå trenger vi din støtte for at Norsk digitalt fangearkiv skal kunne skyte fart frem mot lansering på 75-årsdagen for frigjøringen av Norge i mai 2020.
44 000 nordmenn satt i fangenskap under andre verdenskrig. I den nye nettdatabasen Norsk digitalt fangearkiv, et samarbeid mellom ARKIVET og Falstadsenteret, skal hver og en av dem få et ansikt.
Søkbar database som minnesmerke
Norsk digitalt fangearkiv er et omfattende prosjekt; et som tar sikte på å registrere alle 44 000 nordmenn som ble tatt til fange under krigen – både i Norge og i utlandet. Med fangeprofilene som registreres i den nye søkbare databasen som er under utvikling, følger også kopier av dokumenter, kart, bilder og temaartikler. Vi ønsker med dette prosjektet å gi verdighet til de mange som ble ofre for et totalitært og undertrykkende okkupasjonsregime.
Gjennom databasen skal de som satt i fangenskap få sin anerkjennelse, og du skal kunne få svar.
Tilgjengeliggjøring av informasjon
Norsk digitalt fangearkiv skal være både en levende kunnskapsbase og et digitalt minnesmerke over de kvinner og menn som ble tatt til fange. Databasen skal samle og tilgjengeliggjøre spredt informasjon det i dag kan være krevende å få tak på, og fortsetter det omfattende arbeidet Kristian Ottosen gjorde med boka Nordmenn i fangenskap 1940-1945 (2004). Fangearkivet skal også danne et solid grunnlag for utvikling av ny kunnskap om den norske og transnasjonale fangehistorien.
Viktige personlige historier
44 000 er et stort tall som gir inntrykk av omfang. Det rommer 44 000 personlige historier om fangenskap. Det er historier om brutale hverdager, men også noen om håp og overlevelse. I møte med tidsvitner har prosjektkoordinator Kim Bredesen fått et innblikk i hva fangenskap innebar for noen av dem som overlevde. I ukene som kommer vil vi dele disse historiene.
Hver og en av disse personlige fortellingene gir en egen, viktig inngang til en større historie om fangenskap og krig. De skaper økt forståelse for en virkelighet som er fjern for de av oss som har vokst opp i fredstid. De er viktige for både vår kollektive hukommelse og vårt ansvar for å hindre at historien tar samme retning på nytt.
Foto: Elisabeth Meyer. Delt med tillatelse fra Preus Museum.
