Norsk digitalt fangearkiv

Over 44 000 nordmenn satt i fangenskap under andre verdenskrig, i leirer og fengsler i Norge og i ulike typer leirer og fengsler spredt over store deler av verden. I samarbeid med Falstadsenteret har ARKIVET utviklet en database som skal gi oversikt over nordmenn i fangenskap i perioden 1940-1945

Besøk Norsk digitalt fangearkiv: fanger.no.

Fangeregister: Se oversikt over fanger fra Agder 1940-1945.

Norsk digitalt fangearkiv, fanger.no, er en levende kunnskapsbase og et digitalt minnesmerke over menn og kvinner som satt i fangenskap under andre verdenskrig. Å formidle kunnskap om norsk fangehistorie på nett er en viktig samfunnsoppgave, og gjør det enkelt for publikum å få tilgang til kvalitetssikret informasjon om en viktig del av norsk historie.

PROSJEKTET HAR FIRE DELMÅL:

Å opprette en online database over personer som ble holdt i fangenskap under andre verdenskrig
Å sørge for at navn på personer som ble holdt fanget er tilgjengelig og oppdatert, og på denne måten gi hver og en av disse personene verdighet
Å tilgjengeliggjøre ytterligere dokumentasjon fra gjenlevende, etterkommere og andre som kan kvalitetssikre og komplettere opplysningene i registeret
Å utvikle og formidle ny kunnskap om norsk og transnasjonal fangehistorie

SAMARBEID MED FALSTADSENTERET

Norsk digitalt fangearkiv er et samarbeidsprosjekt mellom Falstadsenteret i Ekne i Trøndelag og ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. Siden 2015 har ARKIVET utviklet og videreutviklet Krigsseilerregisteret. Falstadsenteret har siden 2009 hatt ansvaret for et digitalt register over utenlandske krigsgraver i Norge.

Gjennom disse prosjektene har begge institusjoner etablert kompetanse på personhistoriske databaser. Denne kompetansen har vært verdifull i oppbyggingen av Norsk digitalt fangearkiv.

Prosjektet inngår i freds- og menneskerettssentrenes langvarige forpliktelse til å forvalte og utvikle ny kunnskap om norsk og transnasjonal fangehistorie. Det gjøres gjennom dokumentasjon, forskning og formidling.

FREMGANGSMÅTE OG FREMDRIFT I PROSJEKTET

Metodikken er å tilgjengeliggjøre opplysninger basert på foreliggende oversiktsverk, gjennomgang av primærkilder i norske og utenlandske arkiver, supplering basert på kontakt med gjenlevende og etterkommere, og kontinuerlig kvalitetssikring.

Databasen ble lansert i tilknytning til 75-årsmarkeringen for frigjøringen av Norge etter tysk okkupasjon, 8. mai 2020.