Del 2: Moduler
Her skal dere lære om nazismen som ideologi, om angrepet på Norge og Kristiansand, og om hva Arkivet var.
Det er viktig at dere gjør dette i riktig rekkefølge.
- Først er det en liten inspirasjonsfilm eller en trigger som vi kaller det.
- Så er det en tekst som dere kan lese og lytte til.
- Til slutt er det en quiz til hver av modulene. Den vil vi at dere skal gjøre.
Lykke til!
Tre moduler
Når dere har vært gjennom alle tre modulene, har dere fullført forberedelsesprogrammet.
Sentrale begreper
Nedenfor finner dere seks sentrale begreper nærmere forklart. Dette er begreper som er sentrale i forberedelsesprogrammet, og som dere vil møte igjen når dere besøker ARKIVET.
Arkivet
Arkivet er en bygning som ble brukt som statsarkiv i Kristiansand fra 1935. I perioden januar 1942–mai 1945 ble bygningen brukt som Gestapos hovedkvarter på Sørlandet. Over tre hundre fanger ble systematisk torturert. Dette utgjorde ca. ti prosent av fangene som passerte Arkivet under andre verdenskrig.
Etter krigen ble bygningen igjen brukt som statsarkiv, fram til 1990-årene. Siden 2001 har ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter holdt til her. Når vi snakker om senteret i dag, skriver vi navnet med store bokstaver.
Gestapo
Gestapo var forkortelsen på Nazi-Tysklands politiske politi, som på tysk het Geheime Staatspolizei. Gestapo sin viktigste oppgave var å knuse all motstand mot naziregimet, med alle midler.
I det okkuperte Norge hadde Gestapo avdelinger over hele landet. Arkivet i Kristiansand fungerte som politistasjon, forhørssenter og varetektsfengsel.
Valg
Da Norge ble okkupert, måtte hver enkelt ta stilling til den tyske okkupasjonsmakten. For enkelhets skyld kan vi si at det fantes tre hovedposisjoner:
Motstand: Befolkningen i Norge var preget av motstand mot den tyske okkupasjonsmakten. Se nærmere om ulike former for motstand nedenfor.
Samarbeid: Noen valgte å samarbeide med den tyske okkupasjonsmakten eller med det norske nazipartiet Nasjonal Samling (NS). Samarbeidet kunne være frivillig eller mer eller mindre tvungent. Samarbeid kunne være politisk, militært, økonomisk, kulturelt eller sosialt (vennskap og kjærlighet).
Tilpasning: Mange, kanskje de fleste, inntok ikke et tydelig og åpent standpunkt for eller imot, men tilpasset seg situasjonen og forsøkte å gjøre det beste ut av det for seg og sine nærmeste.
For noen var valget lett. Andre skiftet posisjoner i løpet av de fem årene.
Nazismen
Nazismen er en politisk ideologi som oppsto i Tyskland etter første verdenskrig. I 1933 kom nazistene til makten i Tyskland, under Adolf Hitlers ledelse.
Hovedtrekkene i nazismen var aggressiv nasjonalisme i kombinasjon med jødehat (antisemittisme). Nazismen var antidemokratisk og basert på prinsippet om at nasjonen skulle ledes av en fører.
Det norske nazipartiet Nasjonal Samling (NS) kom ikke til makten i Norge før krigen, men var et miniparti. Til gjengjeld fikk NS sjansen til å gjennomføre en nazistisk revolusjon i det okkuperte Norge, under oppsyn av de tyske nazistene.
Motstand
Motstand mot nazismen var utbredt i den norske befolkningen, og viste seg på flere måter:
Hverdagsmotstand: hverdagslige uttrykk for motstand som bruk av symboler (f.eks. nisselue), vrangvilje overfor påbud, stille protester og latterliggjøring av NS og nazister.
Sivil motstand: organisert yrkesmotstand (f.eks. blant lærere, prester og politifolk), hjelp til flyktninger og produksjon og distribusjon av illegale aviser.
Militær motstand: organisering av hemmelige militære motstandsgrupper, innsamling av våpen og ammunisjon, etterretningstjeneste, sabotasjeaksjoner, kontakt med militære avdelinger utenfor Norge.
Alliert motstand: nordmenn som deltok i motstand mot Nazi-Tyskland utenfor Norge, som krigsseilerne og norske spesialstyrker under britisk kommando.
Tortur
Tortur er fysisk og psykisk mishandling som brukes av politi eller andre myndigheter for å tvinge fram informasjon eller tilståelse.
Under andre verdenskrig ble tortur systematisk brukt for å knekke motstanden mot naziregimet, i Norge som andre steder. Gestapo kalte det «skjerpet forhør».
Tortur brukes ennå i dag i en rekke land i verden.