Jakten etter jødene på Agder
Praktisk informasjon
Undervisningsopplegget varer totalt 1 ½ time. Innholdsmessig strekker tematikken seg over fortid, nåtid og fremtid. En formidler har ansvar for all undervisningen. Vi har kapasitet til å møte 30 elever.
Om undervisningsopplegget
Del 1: Introduksjon
Undervisningsopplegget innledes med bakgrunnsinformasjon om andre verdenskrig, holocaust og antisemittisme. Deretter zoomer vi inn på Norge, og til slutt Agder. Historien til familien Hauke, som bodde i Kristiansand da krigen brøt ut, brukes som interessevekker og eksempel på arbeid med kilder.
Del 2: Kildearbeid
Elevene deles i grupper og får utdelt et variert utvalg av kildemateriale (primærkilder som brev, statistikk og bilder). Disse handler om enkeltpersoner med tilknytning til Agder på 1930-tallet og under andre verdenskrig. Ved hjelp av kildematerialet skal elevene finne ut hvem disse enkeltpersonene var, og som skjedde med dem under krigen. På denne måten «jakter» elevene på de ukjente historiene, slik historikerne gjør.
Del 3: Klassesamtale
I den påfølgende klassesamtalen vil to momenter stå sentralt:
- Kildebruk og kildekritikk: Hvordan brukte elevene kildene til å øke sin kunnskap om jødene på Agder under andre verdenskrig? Hvilke kildekritiske spørsmål må en stille til materialet? Hvordan arbeidet elevene med materialet de fikk, og hvilke utfordringer møtte de underveis?
- Realhistorisk kunnskap og refleksjon: Hvordan gikk det med de ulike enkeltmenneskene? Var holocaust noe som skjedde også på Agder? Hvordan kan vi hindre at enkeltmenneskers skjebner blir statistikk? Hvilken rolle spiller antisemittismen i dag?
«Jakten etter jødene på Agder» og Kunnskapsløftet 2020
Målet med opplegget er å utvikle kritisk tenkning ved å jobbe med historisk kildemateriale. Elevene er aktivt kunnskapssøkende og -skapende, og utfordres til å undersøke og forme fortellinger med grunnlag i historisk empati.
Opplegget er særlig tilpasset ivaretakelsen av de to tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring.
Læreplanforankring:
Særlig relevante kompetansemål etter vg3 i ny læreplan i historie:
- utforske fortiden ved å formulere problemstillinger, finne, vurdere og bruke ulikt materiale og presentere egne slutninger
- utforske en historisk person og diskutere hans eller hennes tenkning, handlingsrom og valg i lys av samtiden han eller hun levde i
- sammenligne ulike framstillinger av en hendelse og reflektere over at historiske framstillinger preges av opphavspersonens ståsted og kontekst
- gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for menneskers muligheter til demokratisk deltakelse
- drøfte bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter, og reflektere over om fredsslutninger har bidratt til å skape fred og forsoning
- reflektere over hvordan ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust