Fra fallskjerm til brudekjole

Utstillingen «Fra fallskjerm til brudekjole» står i foajéen på ARKIVET f.o.m. juni 2026, og viser brudekjolen Olga Rødland brukte da hun giftet seg med Oddvar Verås 23. mars 1946.

Kjolen er lagd av fallskjermsilke, det vil si at dette en gang har vært en fallskjerm. Stoffet i denne kjolen har altså svevd høyt oppe i lufta, før det sørget for trygg landing for viktig utstyr til motstandskampen, en eller annen gang under andre verdenskrig. Kanskje bidro dermed kjolens symbolkraft til en trygg landing for Olga og Oddvars liv sammen?

Olga Rødland ble født 5. mai 1925 i Kvinesdal. Hun vokste opp først i Brooklyn (USA) og deretter i Kvinesdal, som eldst av fire søsken. Hun hadde en fin ungdomstid i Kvinesdal, med gode venner. Men det siste året av andre verdenskrig var for Olga også preget av bekymringen for kjæresten, Oddvar, som var på rømmen fra Gestapo.

Da Olga og Oddvar skulle gifte seg i mars 1946, var det Olga selv og hennes mor, Agnes Rødland, som på mesterlig vis sydde brudekjolen, av en fallskjerm Oddvar hadde hentet med seg fra Fyresdalsheiene.

Forlovere i vielsen var Øivind og Borghild Verås (brudgommens bror og svigerinne). Både kjolen, bryllupet og kjærligheten mellom Olga og Oddvar, huskes fortsatt som svært romantisk.

Blogginnlegg om fallskjerm, fisk og papir

Brudekjoler av fallskjermsilke var vanlig i tiden like før og etter andre verdenskrigs slutt. Grunnen til det var at krigen hadde ført til varemangel, og nye tekstiler var vanskelig å få tak i. Dermed ble det utbredt å bruke alternative materialer og råvarer for å lage det en trengte.

Om du vil lese mer om både denne kjolen og andre eksempler på kreativ gjenbruk under og etter andre verdenskrig, kan du følge denne lenken til samlingsbloggen Glimtvis.no.

Agnes Rødland: Håndverkeren bak kjolen

Brudens mor hadde fått opplæring i skreddersøm, i sine yngre dager. Agnes Rødland (f. Jakobsen) var født i 1901, og levde til 1989. I første halvdel av 1920-tallet, emigrerte hun til USA, for å finne arbeid der. Hun fikk jobb som hushjelp i Brooklyn, og der møtte hun Elias Rødland, som hun etter hvert giftet seg med. Paret reiste hjem til Kvinesdal, hvor de begge hadde sine røtter, for at det første barnet, altså Olga, skulle bli født der. Siden flyttet de tilbake til Brooklyn, og det kom etter hvert flere barn. I 1932 flyttet de tilbake til Norge for godt, og bosatte seg i Kvinesdal. Noen karriere innen skreddersøm ble det ikke på Agnes. Men kunnskapen kom likevel til syne i privat arbeid, slik som det vakre eksempelet på kreativ omsøm denne brudekjolen utgjør.

Olga arvet nok noen fingernemme egenskaper fra sin mor, og kanskje lærte hun søm av henne, for hun var i stor grad med på å sy sin egen brudekjole. Olga og Oddvars barn husker tilbake på en barndom med en mor som sydde mye, både til dem og for salg. 

Om kjolen

Kjolen er sydd av en hvit fallskjerm, i det stoffet som gjerne kalles fallskjermsilke. Dette er trolig en fallskjerm fra midt på 1940-tallet, og «silken» er trolig et nylonstoff. Det er glatt og tynt, med fin glans. Det er et nokså lett og gjennomsiktig stoff. Det er sydd en underkjole i samme stoff, som er sydd sammen med kjolen i skuldrene.

Kjolens belte er også laget av samme stoff, og festes med tre trykknapper i siden.

Stilen på kjolen er gjenkjennelig 1940-tallstil, med omslag, v-hals, og tydelig markert skulderparti. Applikasjonene, som er laget av fallskjermsnorer, markerer skuldre og midje. Skulderdekoren gir assosiasjoner til epåletter på uniformer. Brudgommen bar uniform (dog uten epåletter), og det kan tenkes at det har vært gjort noen mer eller mindre bevisste valg for å få paret til å utgjøre en sammenhengende enhet.