En statue til besvær

«En statue til besvær» er et tilbud til elever i videregående skole. Elevene lærer om hvordan det er å være både historieskapet og historieskapende.

Praktisk informasjon

Undervisningsopplegget varer i totalt 90 minutter.

Booking skjer via Den kulturelle skolesekken.
NB: Opplegget er fullbooket høsten 2024 og våren 2025.

Om undervisningsopplegget

Hvorfor begynte man å rive ned statuer over hele verden sommeren 2020? Hvorfor satte det så mange følelser i sving? Er det historien som raseres eller er det historien som utspiller seg?

I dette undervisningsopplegget vil elevene lære mer om hva det vil si å være både historieskapte og historieskapende. Gjennom kunnskapsinnhenting, kildekritikk og selvrefleksjon skal elevene lære om hva historie og historiebevissthet er og at de selv spiller nøkkelrollen i historien om sitt eget liv.

Som et case for denne læringen vil elevene presenteres for den generelle debatten som oppsto etter drapet på George Floyd, den spesielle debatten rundt statuen av Edward Colston i Bristol, England, og til slutt den subjektive opplevelsen eleven har av sin egen verden.

Innhold i undervisningsopplegget

Del 1: Introduksjon

Formidler gir et oversiktsbilde over hva som skjedde i USA og deretter store deler av verden etter at George Floyd ble drept under arrestasjon i mai 2020. Statuer fremstår som symboler, men hva de symboliserer kan oppfattes svært forskjellige fra person til person. Da protestene spredte seg fra USA til England var det særlig én statue som fikk mye oppmerksomhet – statuen av Edward Colston i Bristol.

Del 2: Gruppearbeid

Elever arbeider med veiledning fra formidler. Klassen deles i grupper på 3-4 elever, hvor hver gruppe får en samling avisartikler om de aktuelle hendelsene. Alle gruppene får forskjellige sammensetninger av avisartikler, som sympatiserer med en spesiell oppfatning av de aktuelle hendelsene. Elevene blir så bedt om å svare på helt konkrete oppgaver basert på kildene og deres tolkning av dem.

Del 3: Diskusjon

Diskusjon og refleksjoner basert på kildekritikk og selvrefleksjon. På bakgrunn av de forskjellige sammensetningene av kilder i de forskjellige mappene vil gruppene komme fram til forskjellige årsaksforklaringer av om statuen av Edward Colston og andre relaterte temaer og hendelser. I tillegg har elevene selv en personlig, gjerne emosjonell, oppfatning av hendelsene som kan hende påvirkes av kildematerialet de er tildelt. Dette skaper diskusjon. Diskusjonen kan til slutt brukes til en metasamtale der elevene bevisstgjøres hvordan de setter sitt eget liv i konteksten av de store demonstrasjonene og debattene.

Del 4: Oppsummering

En oppsummering av dagen med vekt på hvordan elevene har vurdert kildene, hvordan de ble påvirket eller provosert av disse, og bevisstgjøring om deres egen mulighet til å skape historie. Ved å trekke linjene tilbake til utgangspunktet der elevene ser seg selv i lys av (nesten) samtidige hendelser vil de kunne se hvor viktig et offentlig ordskifte og en velfundert kildekritikk er for å forstå hva som skjer rundt dem, hvorfor det skjer, men ikke minst hvilken rolle de selv har, eller kan ta, i historien som utspiller seg foran øynene deres.