Hvert år markeres Krigsseilernes dag for å belyse krigsseilernes innsats under andre verdenskrig. En direktesendt markering er tilgjengelig på denne siden fra torsdag 14. mai kl. 12.00.

Søndag 10. mai kl. 13.00 tar historikere Bjørn Tore Rosendahl og Thomas Hagen publikum med på digital temavandring. Denne gangen skal det handle om fredsdagene i 1945.

Foto: Ukjent/ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter

Lørdag 9. mai kl. 12.00 markerer vi Motstandskampens dag på Agder. Det blir foredrag ved historiker Thomas Hagen og samtale med TheMoen, kunstneren bak det nye veggmaleriet på ARKIVET som har fått navnet «Aanund Tveit».

I anledning markeringen av frigjøringsdagen holdt Audun Myhre, direktør ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, tale ved minnebautaen. Her kan den leses i sin helhet.

I dag feirer vi at det er 75 år siden 8. mai 1945. Dagen da den nye tiden begynte etter 5 år med okkupasjon. I dag venter vi på ett vis, uten enhver annen sammenligning, på en ny 8.mai – dagen da det vanlige hverdagslivet fullt ut kan gjenopptas etter korona.

Under de 5 krigsårene måtte landet vårt tilpasse seg at en fremmed makt hadde tatt over styringen. Samtidig var det 5 år med motstand, både militær og sivil motstand, organisert mostand og hverdagsmotstand på individnivå.

Det var motstand mot selve okkupasjonen. Men også og like viktig: Det var motstand mot de verdier og det menneskesyn som den nazistiske okkupasjonsmakten representerte.

Motstandskampen var derfor også en verdikamp. En verdikamp som kom til uttrykk på mange og ulike måter i hverdagen: på sosiale og kulturelle arenaer, på arbeidsplasser, skoler og universitet, i kirkeliv, idretten og organisasjonslivet forøvrig. Og selv om landet vårt ble militært okkupert, fant den nazistiske ideologi heldigvis ikke vesentlig fotfeste i vårt folk.

Det skyldes ikke minst at det var mange som aktiv deltok i motstandskampen, både den militære og den sivile. For noen av disse mennesker førte motstanden til det aller største offer. På denne minnebautaen her ved Arkivet freds- og menneskerettighetssenter står navnet på til sammen 162 mennesker fra Agder. Disse mistet livet i krigsfangenskap under andre verdenskrig. Disse 162 mennesker minnes vi i dag.

Samtidig vet vi at det var mange flere fra Agder som mistet livet som en følge av deltagelse i krigsoperasjoner og motstandskamp. I tillegg mistet også mer enn 600 krigsseilere fra Agder livet. Vi hedrer minnet til disse 162 mennesker og bærer med oss alle de andre som gav det samme offer. Symbolsk hedrer vi deres minne ved at det ganske snart legges ned blomster ved minnebautaen.

Rundt minnebautaen ligger det steiner som viser antall kvinner og menn fra Agder som ble arrestert og satt fengslet mer enn 3 døgn. For svært mange satte dette dype spor, både i deres egne liv og i livet til deres nærmeste. Mange av deres historier er lite kjent. Og på landsbasis vet vi at antall fanger er nærmere 45 000.

Vi her ved ARKIVET er derfor svært glade for at vi i dag, sammen med og i tett samarbeid med Falstadsenteret i Trøndelag, kan lansere et stort, nasjonalt prosjekt som vil hedre alle disse menneskene: Fanger.no. Dette er en database hvor alle disse menneskenes har sin egen profil.

Like viktig som den symbolske heder, er det at vi hedrer disse menneskenes minne ved å kjempe for de verdier som den gang, under krigen, både ble truet og satt ut av spill. Helt grunnleggende handlet det om samfunnssyn og menneskesyn.

Spørsmålet blir derfor, trues demokratiet i dag? Og er det krefter, dynamikker og tendenser i dagens samfunn som undergraver respekten for enkeltmennesket verdi? Uavhengig av alle de kategorier og karakteristikker vi bruker om hverandre i ulike sammenhenger, ser vi i den andre et bokstavelig talt et like-verdig menneske? Når vi i mange sammenhenger evaluerer hverandre, får og setter karakterer på hverandre, blir det gjort med utgangspunkt i en grunnleggende respekt for det enkelte menneskes ukrenkelige verdi?

Og blir det et for stort ord når vi står ved denne minnebautaen og bruker ordet kamp om dagens utfordringer? Blir det for svulstig når vi sier vi vil kjempe for verdiene som ble truet og satt til side under okkupasjonen?

Koronasituasjonen er en test på demokratiets evne til å møte ekstreme situasjoner. På samme måte som Stortinget etter okkupasjonen 9.april 1940 måtte innføre fullmaktslover, har noe av det samme vært nødvendig i disse tider både i Norge og mange andre demokratiske land rundt forbi i verden. Den demokratiske testen består ikke minst i at situasjonen ikke misbrukes til på sikt å undergrave de demokratiske institusjoner. Dessverre ser vi eksempler på at så skjer ute i verden, og til og med i europeiske demokratier.

Koronasituasjonen er også en test på hvilket menneskesyn samfunnet bygger på. Helsevesenet må daglig foreta vanskelige etiske beslutninger rundt liv og død. I dagens situasjon må politikerne våre ta politiske beslutninger som mer enn vanlig direkte berører samme tema.

Åpenheten for debatt, både i media og i det politiske miljøet, om virkemidler, ressursbruk og retningslinjer, bekrefter så langt at vi har et demokrati som fungerer. Også i denne situasjonen.

Blir det da for svulstig at vi tar ordet kamp i vår munn i møte med dagens utfordringer når vi hedrer de som ofret livet under krigen? Demokratiet står sterkt i Norge, men det er ingen selvfølge. Kampen i dag består nettopp i å bekjempe likegyldigheten og tanken at demokratiet er en selvfølge. Demokratiet er vårt nasjonale hjerte. Det må stadig trenes. Demokratiet må praktiseres og fremsnakkes, hvis ikke dør det ut. Det er det minste vi kan gjøre når vi hedrer de som faktisk ofret alt i kampen for fred og frihet!

Vi lyser fortsatt fred over minnet til de som gav sitt liv for vår fred og frihet.

I anledning frigjøringsjubileet, 8. mai 2020, lanserer ARKIVET og Falstadsenteret samarbeidsprosjektet fanger.no. Databasen skal gi oversikt over de 44 000 norske menn og kvinner som satt i fangenskap under andre verdenskrig.

Fanger.no inneholder opplysninger om 44 000 nordmenn som var i fangenskap under andre verdenskrig. Der er det registrert fangenskap i leirer og fengsler i Norge og store deler av verden, både i Europa, Nord-Afrika og Asia. Den nye databasen er et samarbeid mellom ARKIVET og Falstadsenteret. Den skal være en levende kunnskapsbase og et digitalt minnesmerke over norske menn og kvinner som satt i fangenskap under andre verdenskrig.

Bygger videre på Kristian Ottosens research

Fanger.no bygger i stor grad på omfattende research som har blitt gjennomført i en årrekke av Kristian Ottosen og publisert i boka Nordmenn i fangenskap 1940-1945 (2004). Norsk digitalt fangearkiv ønsker å føre Ottosens arbeid videre med kvalitetssikring av opplysninger. Arbeidet skal også videreføres med komplettering av fangeprofiler ved å tilføre et rikt omfang av detaljerte data og dokumentasjon om fanger.

Kvalitetssikret informasjon om norske fanger

Besøkende på siden vil kunne søke på navn på fanger, få oversikt over hvilke fangeleirer de satt i og få innsyn i utfyllende informasjon som tidspunkt for arrestasjon og løslatelse. Til fangeprofiler er det knyttet til kilder som fangekort, personlige dokumenter eller intervjuer om fangeoppholdene. Det blir i tillegg publisert temaartikler på fanger.no som gir dybdeinnsikt i historiske hendelser eller prosesser knyttet til fangenskap eller arrestasjoner samt unike fangehistorier. Informasjon om det enkelte fangenskap vil da være tilgjengelig og bli kontinuerlig oppdatert.

Mer informasjon om prosjektet: Norsk digitalt fangearkiv.

Et helt nytt verktøy utviklet i tett samarbeid

Med nettdatabasen får slektsgranskere, historieinteresserte og forskere et helt nytt og avansert verktøy for å søke svar på spørsmål knyttet til fangehistorie. Arbeidet med fanger.no involverer samarbeid med flere frivillige organisasjoner, foreninger, arkiver og forskningsinstitusjoner når det gjelder innhenting av dokumentasjon og formidling.

En oversikt: Norsk digitalt fangearkivs samarbeidspartnere og støttespillere.

Fanger.no i Aftenposten: De norske krigsfangene.

Fredag 8. mai kl. 14.00 markeres frigjøringsjubileet ved ARKIVET. Programmet blir sendt direkte og gjort tilgjengelig på denne siden.

Se hilsener til Fanger.no på YouTube: Hilsener fra IT-firmaet Bouvet, Aktive Fredsreiser og Den norske Natzweiler- og Dachaukomité.

Tirsdag 5. mai kl. 09.00 markerer vi Russerfangenes dag med et opptak av seremonien med Grønn slette i Jegersberg.

En viktig jubileumsmåned nærmer seg. I den anledning har vi satt sammen et digitalt program, slik at du kan følge markeringene og arrangementene hjemmefra.

Informasjon om digitalt program i mai

Vi ønsker å gjøre de viktige markeringene og hendelsene denne måneden trygt tilgjengelig i våre digitale kanaler. Programmet vil bli oppdatert med mer informasjon om innhold, og vil fortrinnsvis bli tilgjengelig via Facebook, YouTube og nettsiden.

Tirsdag 5. mai: Russerfangenes dag

Appeller og kransenedleggelse ved Grønn slette på Jegersberg.

Publiseres på Facebook, YouTube og nettside kl. 09.00.

Fredag 8. mai: Frigjøringsdagen

Appell ved direktør Audun Myhre og premiere på sangstafetten «Vi er våren». Lansering av fanger.no med appell ved historiker Thomas Hagen og hilsener fra støttespillere.

Sendes direkte på Facebook og nettside kl. 14.00.

Lørdag 9. mai: Motstandskampens dag

Åpning av nytt veggmaleri på ARKIVET av popkunstneren TheMoen. Veggmaleriet tar utgangspunkt i Aanund Tveits motto «Vi har ingen fiender». Foredrag om motstandsmennene som ble henrettet i Trandumskogen ved historiker Thomas Hagen.

Publiseres på Facebook, YouTube og nettside kl. 12.00.

Søndag 10. mai: Temavandring

«Fred! Og hva hendte så?» v/ historikere Thomas Hagen, Lena Sannæs og Bjørn Tore Rosendahl.

Publiseres på Facebook, YouTube og nettside kl. 13.00.

Torsdag 14. mai kl. 12.00: Krigsseilernes dag

Liveforestilling med lyd, musikk og bevegelse, om å leve med minnet fra en krigsseiler av og med multikunstner Fredrik Rysjedal. Appeller ved Bjørn Tore Rosendahl, Finn Thorsen og John Olsen.

Sendes direkte på Facebook og nettside kl. 12.00.

Med forbehold om endringer i oppdatert program.

Databasen Norsk digitalt fangearkiv nærmer seg lansering. Du kan bidra med å videreformidle dokumentasjon om nordmenn som ble tatt til fange.

I mai 2020 lanserer ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter og Falstadsenteret Norsk digitalt fangearkiv, en søkbar database som vil bli tilgjengelig på fanger.no. Fanger.no er et nettbasert fangearkiv som skal gi oversikt over de 44 000 nordmennene som var fanger under andre verdenskrig.

Fanger.no vil gi tilgang til opplysninger om fangenskapet til enkeltpersoner, supplert med kart, bilder, dokumenter og temaartikler, samt oversikt de mange fangestedene (fangeleirer, fengsler, tukthus, konsentrasjonsleirer og tilintetgjørelsesleirer) som eksisterte i Norge, det tysk-okkuperte Europa, samt Nord-Afrika og Asia.

I en slik sammenheng er det viktig å understreke at i vårt fangearkiv skal vi også registrere opplysninger og dokumentasjon om nordmenn som var krigsfanger. Dette kan være personer som havnet i tysk fangenskap i kjølvannet av kampene som oppstod etter 9. april.

Dette kan du bidra med

44 000 er et stort tall, som rommer like mange personlige historier om krig og fangenskap. Hver og en av dem gir en unik inngang til en større historie som utgjør en viktig del av vår felles historiske arv.

Har du noen i din slekt som var krigsfange eller politisk fange under andre verdenskrig? Da har du kanskje interessant materiale som f.eks bilder, dagbøker, brev eller annen dokumentasjon som kan være relevant for å belyse et fangenskap.

Har du dokumentasjonsmateriale som du tenker kan være interessant så kan du sende en e-post til prosjektkoordinator Kim Bredesen: post@fanger.no.

Prosjektet er takknemlige for hvert eneste bidrag til arbeidet med å bygge opp fanger.no. Merk at du ikke nødvendigvis trenger å gi fra deg originalen – en digital kopi kan være tilstrekkelig.

Foto: digitalarkivet.no/Anno Domkirkeodden

Dembra har fokus på forebygging av gruppefiendtlighet og udemokratiske holdninger. Nå søker ARKIVET nye Dembra-skoler som ønsker å bli veiledet fra høsten 2020.

Hva er Dembra?

Dembra er gratis veiledning, kurs og ressurser for forebygging av ulike former for gruppefiendtlighet i skolen. Skolen jobber sammen med en Dembra-veileder fra ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter med å styrke den enkelte skolens kjernevirksomhet. Målet er forebygging gjennom å bygge demokratisk kompetanse, med inkludering og deltakelse, kritisk tenkning og mangfoldskompetanse som sentrale prinsipper. Dembra er bestilt av Utdanningsdirektoratet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og passer svært godt sammen med nye læreplaner.

Mer informasjon finnes på www.dembra.no.

Nå søker vi nye Dembra-skoler

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter er ett av fem freds- og menneskerettighetssentere i Norge som tilbyr veiledning gjennom Dembra. På Arkivet har vi startet rekrutteringsprosessen for å finne tre nye ungdomsskoler eller videregående skoler som ønsker å bli Dembra-skoler fra høsten 2020. Alle skoler på Sørlandet inviteres til å ta kontakt hvis dette høres spennende ut. Dembra-veilederne våre kommer mer enn gjerne på besøk for å fortelle mer om hva det vil si å være en Dembra-skole!

Dembra i en spesiell tid

Grunnet koronaviruset har de siste ukene har vært spesielle for oss alle. Vi har fått en kriselov som har vært med på å gi demokratibegrepet økt fokus. Falske nyheter og konspirasjonsteorier omkring viruset gjør det desto viktigere å være kildekritiske til. Hva slags effekt har denne tilstanden på våre daglige liv og for samfunnet for øvrig? Hva gjør dagens tilstand med den offentlige samtalen? Dembra kan være med på å manøvrere i de vanskelige spørsmålene både lærere og elever står i akkurat nå – og i tiden fremover.

Mer om oppgaver som egner seg spesielt godt hjemme: Dembra-opplegg for hjemmearbeid.

«Et år for årene som kommer»

Når en skole blir en Dembra-skole innebærer det ett år med tilgang på veileder. For oss er kanskje det aller viktigste at dette året ikke blir stående alene. Det vi ønsker er å bidra til en positiv kulturendring med grunnlag i kollegiets ønsker og behov – som varer i mange år fremover. Derfor liker vi godt å si at «et år med Dembra er et år for årene som kommer».

For mer informasjon, ta kontakt med fungerende prosjektansvarlig i region sør, Ingunn Tønnevold Hansen, på e-post: ith@arkivet.no.