I sommer ble samlingsbloggen Glimtvis.no lansert. Glimtvis er skrevet av samlingsforvalter Lena Sannæs og gir et spennende innblikk i historien sett gjennom noen av de tingene vi tar vare på i samlingene våre.

Gjenstands- og arkivsamlinger

Med åpning av nybygget 1. februar 2018, fikk ARKIVET et moderne arkiv- og gjenstandsmagasin. Samlingene som forvaltes består av både gjenstander og arkivmateriale, inkludert en rekke tidsvitneintervjuer på film.

Gjenstandssamlingen består av ulike gjenstander med en relasjon til hendelser og livet rundt og under andre verdenskrig på Agder. Arkivsamlingene består av mange små privatarkiver, en del aviser fra 1940-tallet, samt en stor samling med videoopptak av tidsvitneintervjuer.

Brev, minnebøker og kreative suvenirer

Gjennom Glimtvis.no kommer historien tett på gjennom møter med blant annet personlige brev og minnebøker skrevet i fangenskap og gjenstander de tyske soldatene etterlot seg i tiden etter krigen. Bloggen har allerede fem innlegg, og alt kan leses på Glimtvis.no.

Alle seks arrangementene 24.-28. august blir gjort tilgjengelig digitalt. Her kan du se hele programmet i opptak.

Fredag 28. august kl. 13.00: Krigsseilerhistorie i farger – filmpremiere og faglig samtale

Torsdag 27. august kl. 19.00: Ytringsdebatt: Mellom frihet og anstendighet – har vi lært noe i Kristiansand?

Torsdag 27. august kl. 13.00: PLATTFORM: Nazimarsj og koranbrenning – protest, provokasjon og/eller propaganda?

Onsdag 26. august kl. 13.00: Dembra – «Oss og dem» i skolen

Tirsdag 25. august kl. 13.00: Be Heard – Dialogmøte om fortellerkunst, ytringsfrihet og inkludering

Mandag 24. august kl. 13.00: Fanger.no som ressurs i undervisning og formidling

Vi søker etter ny medarbeider i 100% fast stilling. Som programansvarlig får du være med å videreutvikle og styrke vårt formidlingsarbeid.

Søknadsfristen på denne utlysningen er utgått og stillingen er besatt.

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter har som en av sine viktige oppgaver aktivt formidlingsarbeid for å bygge opp om et samfunn basert på åpenhet, demokrati, menneskeverd og mangfold. Dette gjør vi gjennom kunnskapsformidling og holdningsfremmende virksomhet basert på forskning og dokumentasjon. Vi søker nå en erfaren og engasjert medarbeider som kan bidra til at ARKIVETs posisjon som aktiv samfunnsaktør styrkes og utvikles overfor eksisterende og nye publikumsgrupper.

Ansvars- og arbeidsoppgaver:

• Planlegging og gjennomføring av ARKIVETs publikumsprogram og arrangementer.
• Utvikling av faste og temporære utstillinger.
• Utvikle ARKIVET som en arena for debatt og samfunnsengasjement overfor eksisterende og nye publikumsgrupper.

Programansvarlig vil samarbeide nært med ansvarlig for digital kommunikasjon med tanke på å styrke ARKIVETs synlighet i media og samfunnet generelt.

Kompetansekrav:

• Mastergrad eller tilsvarende. Søkere med realkompetanse som treffer stillingens ansvar og oppgaver, kan også bli vurdert.
• Det forutsettes erfaring fra arbeids- og ansvarsområdene.
• Beherske norsk meget godt både skriftlig og muntlig og beherske engelsk godt skriftlig og muntlig.
• Høy digital kompetanse.

Personlige egenskaper:

Vi søker en medarbeider som identifiserer seg med og blir inspirert av ARKIVETs historie, verdigrunnlag og samfunnsoppdrag. Initiativ, kreativitet, gjennomføringsevne og gode samarbeidsegenskaper vil bli vektlagt.

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen for øvrig og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke.

Lønn i henhold til ARKIVETS lønnspolitikk. Offentlig tjenestepensjon i KLP.

Henvendelser vedrørende stillingen kan rettes til direktør Audun Myhre: am@arkivet.no tlf 91 55 28 88.

Søknadsfrist: 7.september 2020. Oppstart etter nærmere avtale.

Hver dag fra 24.-28. august inviterer vi til åpent arrangement kl. 13.00 under ARKIVET-uka, samt et kveldsarrangement kl. 19.00 torsdag 27. august. Målet med uka er å vise frem bredden i arbeidet vi gjør og ta opp dagsaktuell tematikk. Arrangementene vil også bli streamet.

Mandag 24. august

Kl. 13.00: Fanger.no som ressurs i undervisning og formidling

Bli kjent med fanger.no, et viktig verktøy for å dokumentere og formidle enkeltmenneskers historier. Det blir samtaler med tidligere fange Knut J. Sandberg og med Tor Hultmann, sønn av Thoralf Hultmann som omkom under fangetransport i 1944.

Se opptak: Fanger.no som ressurs i undervisning og formidling.

Tirsdag 25. august

Kl. 13.00: BE HEARD! Dialogmøte om fortellerkunst, ytringsfrihet og inkludering

Introduksjon av BE HEARD, vårt nyeste fortellerkonsept, og samtale rundt fortellingen og fortellerkunstens samfunnsrolle. Hvordan kan fortellerkunsten skape mer ytringsfrihet og inkludering i samfunnet?

Se opptak: Be Heard! Dialogmøte om fortellerkunst, ytringsfrihet og inkludering.

Onsdag 26. august

Kl. 13.00: DEMBRA: «Oss og dem» i skolen

Dembra – demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme – er et tilbud til skoler og lærerutdanninger. Dembra arbeider mot hat og utenforskap i skolen.

Se opptak: Dembra – «Oss og dem» i skolen.

Torsdag 27. august

Kl. 13.00: PLATTFORM: Nazimarsj og koranbrenning – Protest, provokasjon og/eller propaganda?

PLATTFORM inviterer til panelsamtale. Hva har vi lært, og er vi bedre rustet til å håndtere hendelser som dette i fremtiden?

Se opptak: Nazimarsj og koranbrenning – Protest, provokasjon og/eller propaganda?

Kl. 19.00: Mellom frihet og anstendighet: Har vi lært noe i Kristiansand?

I kjølvannet av Sørlandsnyhetenes fremvekst og diskusjonene rundt Cornelius Jakhellns utstilling «Angel of Death», tar vi det offentlige ordskiftet i Kristiansand opp til debatt. I denne ytringsdebatten spør vi: Har vi lært noe? I forkant av debatten vil Stiftelsen Fædrelandsvennen dele ut sin ytringspris.

Se opptak: Ytringsdebatt: Mellom frihet og anstendighet.

Fredag 28. august

Kl. 13.00: Krigsseilerhistorie i farger: filmpremiere og samtale

Norsk senter for krigsseilerhistorie inviterer til filmpremiere. Det vil bli visning av fargefilm om en krigsseilers opplevelser under andre verdenskrig, og en påfølgende faglig samtale om filmen og dens innhold.

Se opptak: Krigsseilerhistorie i farger – filmpremiere og faglig samtale.

Alle arrangementene er gratis, men krever påmelding på grunn av begrenset antall plasser. Vi legger til rette for nødvendig smittevern, og oppfordrer alle som kommer til å ta hensyn. Arrangementene vil også bli streamet.

Tre menn ble dømt for å ha hengt opp bannere med hakekorssymbol med påskriften «Vi er tilbake!» natt til 9. april 2018. Nå er de frikjent. Dette er direktør Audun Myhres uttalelse i forbindelse med frikjennelsen.

Agder lagmannsrett har frifunnet de tre mennene som natt til 9. april 2018 heiste naziflagget ved Arkivet freds- og menneskerettighetssenter. Så langt jeg kjenner saken fra media, mener lagmannsretten at dette er en handling som ikke er straffbar i henhold til straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer. Åstedet for denne flaggheisingen var ikke tilfeldig. Arkivet var gestapohovedkvarter for Sørlandet under andre verdenskrig og således en del av Nazitysklands grufulle handlinger.

Uavhengig av om dommen blir stående, serverer Agder lagmannsrett ytringsfrihetskommisjonen en sak å drøfte i sitt nylig oppstartede arbeid. Og jeg håper påtalemyndigheten ser at denne saken trenger en endelig avklaring i Høyesterett.

Dersom denne dommen blir stående, må vår lovgivende forsamling drøfte hvordan vi som demokratisk rettsstat både kan ivareta ytringsfriheten og beskytte samfunnet mot denne type handlinger.

Ytringsfriheten er ikke absolutt. Den må ha sine rettslige rammer og begrensninger. For Arkivet freds- og menneskerettighetssenter er det ikke en primæroppgave å være en juridisk vakthund for ytringsfrihetens yttergrenser.

For oss er det viktig å formidle til den oppvoksende generasjon historien om hvordan samfunnet blir når ideologier og holdninger som nazismen representerte, får makt. Det gjennom å forstå og lære av historien, vi kan forhindre at den gjentar seg. Så de tre nå frikjente i denne saken får med dette en stående invitasjon til Arkivet for å lære om den historien som flagget 9. april 2018 var et symbol på.

På de nye nettsidene blir alle de 8 000 omkomne sjøfolkene løftet fram gjennom bilder og kvalitetssikrede historiske tekster. En av funksjonene på nettsiden er at slektninger kan laste ned etminnediplom for å hedre de enkelte sjøfolkene. Det pyramideformede minnesmerket i Stavern er verdt et besøk, men kan man ikke gjøre dette fysisk, så har den nye nettsiden en 360-bilder av minnesmerket innvendig. I tillegg kan man gjennomen egen zoom-funksjon i bildegalleriet som også er å finne på nettsiden, lete etter navn på minneplatene i krypten.

Besøk siden: Minnehallen.no.

Et treårig samarbeidsprosjekt

Det er Norsk senter for krigsseilerhistorie ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter som har stått for den historiefaglige utviklingen av nettsiden, med IT-selskapet Fjellvann som tekniskleverandør. Oppdragsgiveren er Sjømannshjemmet i Stavern som har tilsynsmyndigheten for det unike minnesmerket. Det treårige prosjektet fra 2020-2022 vil fortsette med å utvikle nettsidene til Minnehallen. Prosjektet har vært mulig takket være støtte fra Stiftelsen Sjømannshjelpen og tidligere Vestfold fylkeskommune.

Med nye midler fra Sparebankstiftelsen DNB og Gjensidigestiftelsen skyter arbeidet med Norsk digitalt fangearkiv fart. Fra høsten av skal to nye prosjekter bidra til å øke engasjementet rundt fangehistorie.

I juni fikk Norsk digitalt fangearkiv nyheten om at Sparebankstiftelsen DNB gir et tilskudd på 260 000 kr. Disse midlene skal fra høsten 2020 brukes til prosjektarbeid og undervisning om fangehistorie, rettet mot skoleungdom og studenter. Samarbeidspartnere er blant andre Slekt og Data og Aktive Fredsreiser

I tillegg vil det i løpet av høsten igangsettes et prosjekt som er rettet mot historielag og slektsgranskere. Da blir det tilbud om kursing og opplæring i hvordan man kan registrere opplysninger og dokumentasjon på fanger.no. I dette prosjektet er blant andre Slekt og Data og Agder Historielag samarbeidspartnere.

Prosjektet er muliggjort med et tilskudd på 200 000 kr. fra Gjensidigestiftelsen. De to nye prosjektene blir også finansiert med midler fra folkefinansieringskampanjen i 2019. Da ble det samlet inn 205 000 kr fra en rekke støttespillere.

Norsk digitalt fangearkiv ser frem til å skape nye arenaer for samarbeid og komme i dialog med historieinteresserte fra en rekke ulike miljøer.

Vår nye utendørsutstilling formidler en viktig del av historien. Med illustrasjoner av Rudolf Næss (1914-2003) forteller «Fanger i natt og tåke» om nordmenn i fangenskap under andre verdenskrig.

Illustrasjonene til Rudolf Næss (1914-2003) har blitt et symbol på nordmenn i fangenskap. Som visuelle vitnesbyrd gir de en stemme til mennesker som var tiltenkt å forsvinne ut i glemselen. Nær 44 000 nordmenn opplevde å sitte i fangenskap under krigen. I en tid hvor gjenlevende tidsvitner er få, utgjør denne utstillingen en viktig stemme i fortellingen ettertiden får høre om fangenskapets realiteter.

Nordmenn i fangenskap

Rudolf Næss satt selv i fangenskap fra 1943 frem til han ble reddet av de hvite bussene i 1945. Han var en av de rundt 9 000 nordmennene som ble sendt til fengsel, tukthus eller konsentrasjonsleirer i utlandet. Næss kom til konsentrasjonsleiren Natzweiler 6. oktober 1943 som Nacht und Nebel-fange.

Nacht und Nebel, eller Natt og tåke, var et dekret som gjaldt i flere land, deriblant Norge, fra desember 1941. Politiske motstandere av nazismen skulle overføres til Tyskland og forsvinne. Målet var å skremme motstandere av okkupasjonsmakten fra å engasjere seg.

En del av Norges dokumentarv

Etter krigen tegnet Rudolf Næss 39 bilder som illustrerer ulike aspekter ved livet som NN-fange. Disse bildene er samlet i et album med tittelen NN under SS. Albumet er en del av Norges dokumentarv, som er etablert for å ta vare på og synliggjøre unike og uerstattelige dokumenter. Registeret er en del av UNESCOs verdensarvliste. Albumet eies og oppbevares av Nasjonalbiblioteket, mens bruksretten tilhører Den norske Natzweiler- og Dachaukomité som har vært behjelpelige i arbeidet med utstillingen.

Hvert år markeres Krigsseilernes dag for å belyse krigsseilernes innsats under andre verdenskrig. En direktesendt markering er tilgjengelig på denne siden fra torsdag 14. mai kl. 12.00.

Søndag 10. mai kl. 13.00 tar historikere Bjørn Tore Rosendahl og Thomas Hagen publikum med på digital temavandring. Denne gangen skal det handle om fredsdagene i 1945.

Foto: Ukjent/ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter