Tirsdag 5. mai kl. 09.00 markerer vi Russerfangenes dag med et opptak av seremonien med Grønn slette i Jegersberg.

En viktig jubileumsmåned nærmer seg. I den anledning har vi satt sammen et digitalt program, slik at du kan følge markeringene og arrangementene hjemmefra.

Informasjon om digitalt program i mai

Vi ønsker å gjøre de viktige markeringene og hendelsene denne måneden trygt tilgjengelig i våre digitale kanaler. Programmet vil bli oppdatert med mer informasjon om innhold, og vil fortrinnsvis bli tilgjengelig via Facebook, YouTube og nettsiden.

Tirsdag 5. mai: Russerfangenes dag

Appeller og kransenedleggelse ved Grønn slette på Jegersberg.

Publiseres på Facebook, YouTube og nettside kl. 09.00.

Fredag 8. mai: Frigjøringsdagen

Appell ved direktør Audun Myhre og premiere på sangstafetten «Vi er våren». Lansering av fanger.no med appell ved historiker Thomas Hagen og hilsener fra støttespillere.

Sendes direkte på Facebook og nettside kl. 14.00.

Lørdag 9. mai: Motstandskampens dag

Åpning av nytt veggmaleri på ARKIVET av popkunstneren TheMoen. Veggmaleriet tar utgangspunkt i Aanund Tveits motto «Vi har ingen fiender». Foredrag om motstandsmennene som ble henrettet i Trandumskogen ved historiker Thomas Hagen.

Publiseres på Facebook, YouTube og nettside kl. 12.00.

Søndag 10. mai: Temavandring

«Fred! Og hva hendte så?» v/ historikere Thomas Hagen, Lena Sannæs og Bjørn Tore Rosendahl.

Publiseres på Facebook, YouTube og nettside kl. 13.00.

Torsdag 14. mai kl. 12.00: Krigsseilernes dag

Liveforestilling med lyd, musikk og bevegelse, om å leve med minnet fra en krigsseiler av og med multikunstner Fredrik Rysjedal. Appeller ved Bjørn Tore Rosendahl, Finn Thorsen og John Olsen.

Sendes direkte på Facebook og nettside kl. 12.00.

Med forbehold om endringer i oppdatert program.

Databasen Norsk digitalt fangearkiv nærmer seg lansering. Du kan bidra med å videreformidle dokumentasjon om nordmenn som ble tatt til fange.

I mai 2020 lanserer ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter og Falstadsenteret Norsk digitalt fangearkiv, en søkbar database som vil bli tilgjengelig på fanger.no. Fanger.no er et nettbasert fangearkiv som skal gi oversikt over de 44 000 nordmennene som var fanger under andre verdenskrig.

Fanger.no vil gi tilgang til opplysninger om fangenskapet til enkeltpersoner, supplert med kart, bilder, dokumenter og temaartikler, samt oversikt de mange fangestedene (fangeleirer, fengsler, tukthus, konsentrasjonsleirer og tilintetgjørelsesleirer) som eksisterte i Norge, det tysk-okkuperte Europa, samt Nord-Afrika og Asia.

I en slik sammenheng er det viktig å understreke at i vårt fangearkiv skal vi også registrere opplysninger og dokumentasjon om nordmenn som var krigsfanger. Dette kan være personer som havnet i tysk fangenskap i kjølvannet av kampene som oppstod etter 9. april.

Dette kan du bidra med

44 000 er et stort tall, som rommer like mange personlige historier om krig og fangenskap. Hver og en av dem gir en unik inngang til en større historie som utgjør en viktig del av vår felles historiske arv.

Har du noen i din slekt som var krigsfange eller politisk fange under andre verdenskrig? Da har du kanskje interessant materiale som f.eks bilder, dagbøker, brev eller annen dokumentasjon som kan være relevant for å belyse et fangenskap.

Har du dokumentasjonsmateriale som du tenker kan være interessant så kan du sende en e-post til prosjektkoordinator Kim Bredesen: post@fanger.no.

Prosjektet er takknemlige for hvert eneste bidrag til arbeidet med å bygge opp fanger.no. Merk at du ikke nødvendigvis trenger å gi fra deg originalen – en digital kopi kan være tilstrekkelig.

Foto: digitalarkivet.no/Anno Domkirkeodden

Dembra har fokus på forebygging av gruppefiendtlighet og udemokratiske holdninger. Nå søker ARKIVET nye Dembra-skoler som ønsker å bli veiledet fra høsten 2020.

Hva er Dembra?

Dembra er gratis veiledning, kurs og ressurser for forebygging av ulike former for gruppefiendtlighet i skolen. Skolen jobber sammen med en Dembra-veileder fra ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter med å styrke den enkelte skolens kjernevirksomhet. Målet er forebygging gjennom å bygge demokratisk kompetanse, med inkludering og deltakelse, kritisk tenkning og mangfoldskompetanse som sentrale prinsipper. Dembra er bestilt av Utdanningsdirektoratet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og passer svært godt sammen med nye læreplaner.

Mer informasjon finnes på www.dembra.no.

Nå søker vi nye Dembra-skoler

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter er ett av fem freds- og menneskerettighetssentere i Norge som tilbyr veiledning gjennom Dembra. På Arkivet har vi startet rekrutteringsprosessen for å finne tre nye ungdomsskoler eller videregående skoler som ønsker å bli Dembra-skoler fra høsten 2020. Alle skoler på Sørlandet inviteres til å ta kontakt hvis dette høres spennende ut. Dembra-veilederne våre kommer mer enn gjerne på besøk for å fortelle mer om hva det vil si å være en Dembra-skole!

Dembra i en spesiell tid

Grunnet koronaviruset har de siste ukene har vært spesielle for oss alle. Vi har fått en kriselov som har vært med på å gi demokratibegrepet økt fokus. Falske nyheter og konspirasjonsteorier omkring viruset gjør det desto viktigere å være kildekritiske til. Hva slags effekt har denne tilstanden på våre daglige liv og for samfunnet for øvrig? Hva gjør dagens tilstand med den offentlige samtalen? Dembra kan være med på å manøvrere i de vanskelige spørsmålene både lærere og elever står i akkurat nå – og i tiden fremover.

Mer om oppgaver som egner seg spesielt godt hjemme: Dembra-opplegg for hjemmearbeid (utgått link – oppdatert 23.05.25).

«Et år for årene som kommer»

Når en skole blir en Dembra-skole innebærer det ett år med tilgang på veileder. For oss er kanskje det aller viktigste at dette året ikke blir stående alene. Det vi ønsker er å bidra til en positiv kulturendring med grunnlag i kollegiets ønsker og behov – som varer i mange år fremover. Derfor liker vi godt å si at «et år med Dembra er et år for årene som kommer».

For mer informasjon, ta kontakt med fungerende prosjektansvarlig i region sør, Ingunn Tønnevold Hansen, på e-post: ith@arkivet.no.

ARKIVET holder dørene stengt for publikumsbesøk frem til sommeren, men vi er i gang med å planlegge digital tilstedeværelse og legge til rette for spennende og viktig formidling i nye kanaler.

Formidling i digitale kanaler frem til sommeren

Det er mye usikkerhet knyttet til hvor lenge dagens situasjon med koronaviruset og tiltak for å begrense smittespredning vil vare. Vi forholder oss til de restriksjoner og råd som til enhver tid er gjeldende. Derfor har vi tatt en beslutning om å flytte alle fysiske arrangementer frem til sommeren over til digitale kanaler.

Digitale arrangementer annonseres fortløpende

Vi arbeider med å få på plass de beste løsningene for å tilgjengeliggjøre arrangementene våre på nett. Etterhvert som arrangementene finner sin form, vil vi publisere informasjon her på nettsiden om hvor og hvordan du kan følge dem.

I tråd med offentlige anbefalinger har vi besluttet å stenge ARKIVET for publikum f.o.m. 12 mars. Vi vil holde stengt frem til påske.

Det innebærer at skolebesøk og arrangementer i denne perioden ikke vil bli gjennomført. Dette gjør vi for å hindre spredning av smitte og ivareta vår felles trygghet i den situasjonen vi nå står i.

En viktig felles innsats mot smittespredning

Kristiansand kommune har gått ut med en anbefaling om å gjøre en grundig vurdering av hvorvidt det er nødvendig å samles. For ARKIVET er det viktig å være tydelig på det ansvaret vi har for å bremse smitte i det mulighetsrommet som er her nå. Det er akkurat nå og i de dagene som ligger foran oss at denne felles innsatsen for å redusere smittefare er avgjørende. Det tar vi på alvor.

All publikumsaktivitet utsettes og avlyses

Alle skolebesøk og arrangementer i perioden 12. mars og frem til påske vil bli avlyst eller utsatt. Det betyr at det holdes stengt for alt publikumsbesøk inntil videre. Vi følger situasjonen nøye, og vil komme tilbake med mer informasjon når dette blir aktuelt. Vi oppfordrer til å følge med her på våre nettsider for oppdatert informasjon om vårt program.

Råd og informasjon om koronaviruset

Vi vil oppfordre til å følge Folkehelseinstituttets råd for å forebygge smitte. Råd og informasjon er tilgjengelig på FHI sin nettside.

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter søker engasjerte og serviceorienterte tilkallingsvakter til arbeid i resepsjon og kafe.

Søknadsfristen på denne utlysningen er utgått og stillingen er besatt.

ARKIVET er et mangfoldig senter hvor det på dagtid gjerne er skoleelever og turister, men også konferanser og seminar. Vi har et variert kulturprogram med ulike arrangementer på kveldstid. På søndager holder vi åpent for besøkende som ønsker guidet omvisning i vår faste utstilling.

Vi søker tilkallingsvakter som kan tre inn ved behov i resepsjon/kafé og som kan arbeide på dag- og kveldstid både på hverdager og i helger. Mulighet for sommerjobb.

Arbeidsoppgaver:

• Resepsjon
• Salg av billetter
• Hjelpe til ved utleie til konferanser/seminar
• Oppvask og renhold
• Jobbe under kveldsarrangement

Kvalifikasjoner:

• Serviceinnstilt
• Punktlig
• Fleksibel
• Interesse for historie og menneskerettigheter
• Snakke norsk
• Interesse for lyd/lys/teknikk
• Er over 18 år

Vi tilbyr:

• Et trivelig og engasjerende arbeidsmiljø
• Lønn etter tariff
• Kvelds- og helgetillegg

For spørsmål om stillingen, kontakt avdelingsleder Gro Kvanvig på gk@arkivet.no.

Send søknad med CV til: soknad@arkivet.no innen 25. mars.

En fullsatt storsal på Kristiansand kino fikk mandag 27. januar høre stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen fortelle om viktigheten av evnen til å skille sant fra usant.

Stortingspresident med klare tale til elevene

Mandag 27. januar var det 75 år siden konsentrasjons- og tilintetgjørelsesleiren Auschwitz-Birkenau ble befridd. Under åpningen av mandagens skolemarkering, fortalte stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen elevene om hvorfor det er viktig å huske og forstå. Vi må lære for å forhindre gjentakelse, og vi må klare å skille sant fra usant. Ord og ytringer kan være med på å bygge opp usanne og farlige forestillinger om andre mennesker. Derfor er bevissthet rundt ordbruk og dens konsekvenser avgjørende.

– Jødesvin vil aldri bli en vits for meg

Debattant, journalist og filmskaper Monica Csango har jødisk bakgrunn. Hun har også et brennende engasjement for å bekjempe antisemittisme. Under Holocaustdagen stod hun både på scenen underveis og snakket med ungdom om hatprat i åpningsfilmen om årets tema. Hun trakk frem bruken av «jødesvin» i NRK Satiriks. Hvilke ord vi bruker er ikke uten betydning. Ord er makt, og ord kan gjøre stor skade. Det er ikke alt vi kan, eller burde kunne, le av.

Fire stasjoner med dagsaktuelle temaer

I løpet av dagen fikk elevene besøke fire ulike stasjoner, som alle på sitt vis handlet om ordenes betydning og konsekvenser. En stasjon handlet om det historiske Holocaust, om jødene på Agder og linjene som kan trekkes mellom det som skjedde da og 22. juli. Elevene fikk møte Mohammed Saleh, som overlevde angrepet på Utøya.

FN-sambandet Sør bidro med viktig kunnskap om folkemord og Flyktninger forteller lot elevene lære om egen og andres identitet. Det europeiske Wergelandsenteret utfordret elevene ved å spørre hvordan de ville ha reagert på hatprat.

I møte med fangearkivet forteller gravejournalist Tarjei Leer-Salvesen om egne erfaringer og verdien av et oppdatert digitalt fangearkiv.

En viktig informasjonskilde

Et hovedmål for Norsk digitalt fangearkiv er å synliggjøre historiene til nordmenn som var i fangenskap under 2. verdenskrig. Den vil fungere som et digitalt minnesmerke som anerkjenner 44 000 menn og kvinner som ble tatt til fange, men også som en levende kunnskapsbase. Ønsket er å gjøre kunnskapen om norsk fangehistorie mer tilgjengelig. Med kontinuerlig oppdatering vil databasen bli en pålitelig og viktig informasjonskilde for alle som vil vite mer om fangehistorien.

Støtte fra journalist Leer-Salvesen

En som støtter opp under oppbyggingen av Norsk digitalt fangearkiv er journalist Tarjei Leer-Salvesen. Leer-Salvesen har arbeidet inngående med dokumentasjon om norsk fange- og krigshistorie. Bak seg har han mange års erfaring fra blant annet NRK, Fædrelandsvennen, Ny Tid og Klassekampen. I løpet av sin karriere har han stått bak opprettelsen av den søkbare databasen Innsyn.no som inneholder flere millioner dokumenter fra offentlige institusjoner over hele Norge. Han har også skrevet bok om Arkivsøk for journalister og holder foredrag for studenter om kildebruk. For tiden jobber han for regionavisen Fædrelandsvennen.

Dele erfaringer fra research-arbeid

I intervjuet forteller han om sitt arbeid med et dokumentarprosjekt han utførte for NRK Brennpunkt, som omhandlet bombingen av Victoria Terrasse nyttårsaften 1944. I tillegg deler han sine betraktninger om sitt arbeid med en dokumentarserie om den tidligere statsministeren Einar Gerhardsen.

Hvis du ønsker å gi et bidrag til utviklingen av fangearkivet: Innsamlingsaksjon på Spleis.

Fredag 10. januar inviterer ARKIVET til en spennende kveld med konserter, forfattermøte, debatt og teatersport. Dørene er åpne fra kl. 18.30.

Vi har et ønske om å starte det nye året med å vise hvilken levende møteplass ARKIVET har rom for å være. Kulturnatta er kjent for mange som en årlig begivenhet, hvor byen får vist frem kulturlivets mangfold. Førstkommende fredag inviterer vi til Kulturnatta.

Fredag 10. januar åpner vi dørene kl. 18.30 og holder oppe til 01.00. Inngang er gratis hele kvelden, og vi gleder oss til konserter med Hollywood, Lindsjørn og Jejune, forfattermøte med Gaute Heivoll, besøk av improgruppa Bare Flaks og speed-debatt. Baren er åpen, og det blir mulighet til å få kjøpt både mat og drikke.

Musikk, forfattermøte og teatersport

I 2018 slo trioen Jonas Alaska, Mikhael Paskalev og Billie Van seg sammen i gruppa Hollywood. Kulturredaktør i Dagsavisen har beskrevet samarbeidet som en naturlig forening av tre gode norske stemmer, og resultatet er fjorårets utgivelse av debutalbumet Close to You. Jejune er et spennende lokalt band som er kjent for sin energiske fremføring av selvskrevne pop-rocklåter, mens Lindsjørn leverer en fengende blanding av neo soul, r&b og gospel.

Gaute Heivoll debuterte som forfatter i 2002, og har siden gitt ut over tjue bøker. Hjembygda Finsland har spilt en viktig rolle i flere av dem. Blant utgivelsene er Sang for 68 forrædere, romanen fra 2018 hvor Heivoll forsøker å komme frem til hvorfor så mange fra Finsland ble medlem av NS under krigen. Han blir beskrevet som en svært produktiv forfatter med «lokalhistorie omgjort til universelle innsikter om mennesket» som metode.

Den erfarne teatersportgruppa Bare Flaks har spilt show siden 2013. I Kristiansand er det godt kjent for showene på Charlies Bar, og gruppa kan skilte med gullmedalje fra Norgesmesterskapet i Teatersport.

Sosial hygge og viktig engasjement

I vår visjon «større rom for menneskeverd» ligger et viktig budskap om mangfold, respekt og toleranse for forskjeller. Det er verdier som er viktige for oss og gjennomgående i alt som skjer her på ARKIVET. Når Kulturnatta går av stabelen, blir det også meningsytring i hyggelige rammer når vi arrangerer uformell speeddebatt.

Baren er åpen, det blir mat og drikke og inngang er gratis. Kulturnatta på ARKIVET er åpen for alle over 18 år.

Program for kvelden

Kl. 19.10: Konsert med Jejune
Kl. 20.00: Teatersport med Bare Flaks
Kl. 20.50: Speeddebatt om fred
Kl. 21.15: Konsert med Lindsjørn
Kl. 22.00: Bokbad med Gaute Heivoll
Kl. 22.40: Teatersport med Bare Flaks
Kl. 23.30: Speeddebatt om menneskerettigheter
Kl. 24.00: Konsert med Hollywood

Følg arrangementet på Facebook: Kulturnatta på ARKIVET.