Nytt nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme

Det nasjonale senteret er et tiltak fra regjeringen for å styrke det forebyggende arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme i Norge.  

Senteret skal bidra til å samle kunnskap, styrke samhandling mellom aktører og støtte kommuner og førstelinjen i arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. 

Hvordan dette kommer til å se ut i praksis er noe av det vi jobber med nå i denne fasen.  

Behovet for et nasjonalt senter er løftet frem i Stortingsmelding 13, Forebygging av ekstremisme: Trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft (2024–2025). 

Mange aktører i kommuner, politi, forskning og sivilsamfunn gjør allerede et viktig forebyggende arbeid. Samtidig er kunnskapen og erfaringene ofte spredt. Ambisjonen med senteret er å samle og videreutvikle kunnskap, styrke samarbeid og bidra til at metoder som fungerer godt kan tas i bruk flere steder i landet.  

Senteret skal særlig støtte det tidlige og tverrsektorielle forebyggingsarbeidet, og koble erfaringer fra lokalt arbeid i kommuner og tjenester med nasjonale kunnskapsmiljøer og faglige nettverk. 

Senteret legges til ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand. 

ARKIVET er vertsorganisasjon og mottaker av tilskuddsmidlene, men senteret skal utvikles som en selvstendig faglig enhet med et nasjonalt mandat.  

Når det gjelder fysisk plassering, er det nye senteret tiltenkt plass i eget bygg ved ARKIVET.  

Senteret skal være en selvstendig faglig enhet med eget bygg, egen leder og tydelig profil. 

Samtidig er ARKIVET vertsorganisasjon og mottaker av tilskuddsmidlene, som forvaltes gjennom Sekretariatet for konfliktrådene. ARKIVET har dermed det formelle ansvaret for virksomheten og rapporteringen. 

ARKIVET er en stiftelse, og det er styret ved ARKIVET som er øverste myndighet. Direktøren ved ARKIVET har det overordnede ansvaret, og leder for senteret vil rapportere til direktøren. 

Kristin Stokke er ansatt som leder for senteret. 

Hun kommer fra stillingen som leder ved Stine Sofies Stiftelse og tiltrer 18. mai. Hun vil få en sentral rolle i å bygge opp senteret – både organisatorisk, faglig og strategisk. 

Det nye senteret skal blant annet samle, analysere og spre kunnskap om utviklingstrekk, forskning og beste praksis. Det skal bidra til kompetanseheving i kommuner og førstelinjen, støtte tverrsektorielle nettverk og bidra inn i politikkutvikling på feltet.  

En viktig oppgave blir også å etablere en nasjonal veiledningstjeneste. 

En nasjonal veiledningstjeneste skal gjøre det mulig for kommuner, tjenester i førstelinjen og relevante fagmiljøer å få råd og faglig veiledning i situasjoner hvor det oppstår bekymring for radikalisering eller voldelig ekstremisme. Veiledningen vil særlig rette seg mot hvordan slike situasjoner kan forstås og håndteres i samarbeid mellom aktører, herunder spørsmål om oppfølging, samarbeid, informasjonsdeling og videre oppfølging i eksisterende systemer. Senteret skal ikke overta ansvaret for oppfølging av enkeltsaker. 

Vi er nå i en fase hvor vi planlegger hvordan denne tjenesten best kan organiseres og hvilke behov den skal møte. Arbeidet vil utvikles i dialog med kommuner, politi og andre relevante aktører i det forebyggende arbeidet. 

Nei. Senteret skal ikke drive egen forskning. Å samarbeide med og dra nytte av kunnskap og innsikt fra de etablerte forskningsmiljøene på feltet vil dermed være en viktig forutsetning for senterets helhetlige arbeid. Oppgaven er å samle forskning fra relevante miljøer, analysere utviklingstrekk og gjøre kunnskap tilgjengelig og nyttig for praktikere i kommuner og førstelinjen.  

Det er også viktig med erfaringsbasert kunnskap. Det finnes allerede mye erfaring og gode metoder i kommuner, politi og andre fagmiljøer. En viktig oppgave for senteret blir derfor å identifisere hva som fungerer, lære av disse erfaringene og bidra til at gode metoder kan tas i bruk flere steder i landet. 

Senteret er nå i etableringsfasen. leder tiltrer i mai, og arbeidet med struktur, organisering og rammer pågår. Planen er å lyse ut fagstillinger etter sommeren. Senteret vil bygges opp trinnvis, og vil være fult operativt i løpet av 2027.  

Senteret skal ikke erstatte arbeidet som allerede gjøres. 

Ambisjonen er å støtte og styrke det arbeidet som skjer lokalt og bidra til bedre samhandling mellom aktører. Senteret skal ikke overta ansvaret for enkeltsaker.  

Utviklingen i Norge og internasjonalt viser at radikalisering og voldelig ekstremisme er en utfordring. Vi står i en tid preget av teknologisk utvikling, globale konflikter, økende polarisering og hardere press på demokratiske verdier Vi vet at forebygging virker når kunnskap deles og samarbeid fungerer godt. Det nye senteret skal bidra til å styrke dette arbeidet nasjonalt. 

Senteret finansieres gjennom statsbudsjettet. I etableringsfasen er det lagt opp til en ramme på rundt 29,5 millioner kroner, bevilget over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett (kapittel 433, post 70). 

Midlene skal brukes til å bygge opp et nasjonalt kompetansemiljø som kan samle kunnskap, styrke samhandling og støtte kommuner og andre aktører i arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. 

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter arbeider allerede med demokrati, menneskerettigheter og forebygging av ekstremisme. Siden 2016 har ARKIVET også huset Plattform – Norsk institutt for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme, i samarbeid med Agder politidistrikt og kommunene i Agder. 

Senteret har dessuten en sterk historisk forankring. ARKIVET ligger i det tidligere Gestapo-hovedkvarteret på Sørlandet, og arbeidet bygger på kunnskap om hvordan autoritære ideologier kan utvikle seg – og hvordan demokrati, rettsstat og menneskeverd kan beskyttes. Samtidig har ARKIVET lang erfaring med samarbeid mellom forskning, undervisning og praksisfeltet.