Møt en mastergradsstipendiat: Annbjørg Sagmo Bjørnseth

portrett av annbjørg sagmo bjørnseth

Annbjørg Sagmo Bjørnseths masteroppgave har tittelen «Et lavmælt kapittel i krigsseilernes etterkrigshistorie: Nortraships Sjømannsfonds praksis og krigsseilernes langvarige kamp om oppgjør og anerkjennelse»

Hvorfor søkte du på stipendet?

Jeg søkte på Jon Michelets mastergradsstipend fordi jeg tenkte at dette var en verdifull og nyttig ressurs både faglig og finansielt i arbeidet med mitt masterprosjekt, samtidig som det ga meg mulighetene til å støtte meg på forskere og et miljø som har erfaring og kunnskap innenfor krigsseilernes historie. I tillegg ble jeg oppfordret til å søke på stipendet av min veileder.

Hvorfor valgte du å skrive en masteroppgave om krigsseilerne?

Det er flere grunner til hvorfor jeg valgte å skrive masteroppgave om krigsseilerne. Jeg var tidlig bestemt på at jeg ønsket å skrive om noe relatert til andre verdenskrig. Jeg har selv vokst opp i området til «skogsmatrosene» som Michelet selv skriver om i sin bokserie, og har hørt om krigsseilerne hjemmefra. Realiteten av hvilken rolle krigsseilerne egentlig hadde spilt for norsk og alliert side under andre verdenskrig og konsekvensene krigsseilasen fikk for mange i ettertid, traff meg i enda større grad da jeg så den norske spillefilmen «Krigsseileren» på kino. Jeg husker jeg tenkte at dette var et viktig og givende tema for meg å skrive om, og en del av historien som jeg ønsket å bidra med å fremme.

Hva handlet masteroppgaven din om?

Masteroppgaven min undersøker praksisen til Nortraships Sjømannsfond mellom 1949-1998, og denne praksisen som en del av norske krigsseileres kamp om oppgjør og anerkjennelse i tiårene etter andre verdenskrig. Nortraships Sjømannsfond ble opprettet som et resultat av den politiske beslutningen på Stortinget i 1948 for fondspengene som sto igjen etter andre verdenskrig, bedre kjent under navnet «Nortraships hemmelige fond».

Nortraships Sjømannsfond delte ut midler til sjøfolk, familier og etterlatte gjennom søknad mellom 1949-1997, før det ble avviklet i 1998. Jeg undersøker primært praksisen til Nortraships Sjømannsfond i lys av søknadsprosessen, helse og ettervirkninger, tilleggsloven om krigspensjonering av 1968 og krav om årsakssammenheng, og søkere bosatt i utlandet.

Hvilke kilder var dine viktigste og hvorfor?

Masteroppgaven min baserer seg på deler av arkivet som står igjen etter Nortraships Sjømannsfonds drift gjennom nærmere fem tiår. Søknadene som sjømenn, kvinner og familier har sendt inn gjennom årenes løp, tilhørende saksdokumenter og saksbehandlingen av disse er oppgavens viktigste kildegrunnlag og ble hovedgrunnlaget for oppgavens kvalitative analyse. Disse kildene var viktige for å gå i dybden på fondets praksis, historien til krigsseilerne og familiene som søkte, og for å forstå hvordan den den sosialhistoriske og politiske utviklingen knyttet til krigsseilernes situasjon påvirket Nortraships Sjømannsfonds praksis.

Årsrapportene for Nortraships Sjømannsfond mellom 1949-1997 var sentrale i den kvantitative analysen. Disse ga et relevant overblikk over fondets praksis i den nevnte perioden gjennom statistiske oversikter og fungerte samtidig som en supplerende støtte i hypoteser og diskusjon av funn fra den kvalitative analysen.

Møtte du på noen utfordringer når du skrev oppgaven?

Det å få benytte kildematerialet etter Nortraships Sjømannsfond i masteroppgaven min var først og fremst veldig interessant og viktig for oppgavens resultat, men det var også noen utfordringer knyttet til å jobbe med et så omfattende empirisk materiale og som inneholdt sensitiv informasjon.

Det var ingen som tidligere hadde benyttet kildematerialet etter Nortraships Sjømannsfond i forskning eller annen formidling og det er naturlig at omfanget av et sånt arkiv er nokså omfattende etter nesten fem tiår i drift. Det var derfor en utfordring å navigere materialet og gjøre et utvalg som kunne gi resultater av forskningsverdi og samtidig passe inn i et masterprosjekts rammer.

Deler av kildematerialet etter Nortraships Sjømannsfond inneholdt sensitive og taushetsbelagte opplysninger. Jeg måtte derfor søke forskerinnsyn for å kunne bruke det i min oppgave og var derfor også underlagt taushetserklæring. Dette var en helt ny erfaring for meg og jeg måtte sette meg inn i hva dette betydde for hvordan jeg skulle bearbeide og oppbevare materialet, formidlingen av det i oppgaven min og hvordan jeg skulle presentere noe av forskningsverdi samtidig som jeg ivaretok personvernet til menneskene i kildematerialet og taushetserklæringen jeg var underlagt. Heldigvis fikk jeg god hjelp og råd underveis fra min veileder og universitetet for å sikre at dette ble gjort riktig.

Hva er det viktigste resultatet av din forskning?

Det finnes mye forskning på fondets opprinnelse og krigsseilernes kamp om «Nortraships hemmelige fond» i etterkrigstiden.

Det var derimot ingen som tidligere hadde gått inn i kildematerialet etter den faktiske praksisen til Nortraships Sjømannsfond mellom 1949-1998. Min masteroppgave presenterer derfor forskning på et tema ved krigsseilernes oppgjør og historie som tidligere har vært så og si uutforsket. Oppgaven presenterer funn knyttet til aspekter ved søknadsprosessen, utbetalingen av fondspengene og hvordan Nortraships Sjømannsfond både var en del av og samtidig ble påvirket av den sosialhistoriske og politiske utviklingen knyttet til de norske krigsseilernes oppgjør og oppreisning i samfunnet. 

På hvilken måte har mastergradsstipendet hjulpet deg i arbeidet med masteroppgaven?

Forskningsmiljøet rundt krigsseilernes historie består av mange kunnskapsrike folk som virkelig har gjort en utrolig innsats i å styrke forskningen på- og løfte frem krigsseilernes historie i Norge. Du merker at det er mennesker som er kjempe engasjerte og som heier på alle som ønsker å forske på dette temaet.

Jon Michelets mastergradsstipend ga meg muligheten til å ta del i dette miljøet, hvor man får tilbud om hjelp, oppfølging og støtte underveis i prosjektet. Bjørn Tore Rosendahl, leder for Norsk senter for krigsseilerhistorie ga meg nyttige faglige innspill underveis i arbeidet og lånte meg en verdifull kilde til et av oppgavens temaer. I tillegg fikk jeg anledning til å delta på seminar sammen med de faglige ansatte ved NSK og de øvrige stipendmottakerne, for å diskutere oppgavene, faglige spørsmål og utfordringer.

Jeg fikk også benytte meg av arkivet og biblioteket etter Jon Michelets arbeid med «En sjøens helt». I tillegg gir selve pengestipendet deg mulighet til å gjøre en nødvendig arkivreise, eller i det hele tatt større frihet til å fokusere på og legge arbeid i masteroppgaven din.

Hvorfor bør masterstudenter som skal skrive oppgave om krigsseilerne søke på Jon Michelets mastergradsstipend?

Andre masterstudenter som skal skrive oppgave om krigsseilerne burde søke på Jon Michelets mastergradsstipend fordi det gir deg muligheten for god faglig hjelp og oppfølging fra hyggelige og engasjerte fagfolk ved Norsk senter for krigsseilerhistorie, tilgang på arkiv og bibliotek, og finansiell støtte til ditt forskningsprosjekt.

I tillegg til det viktigste – nemlig at du får bidra med å løfte frem ny og viktig forskning på krigsseilernes historie. Jeg håper virkelig at det er flere masterstudenter som velger å skrive masteroppgave om krigsseilerne, da dette er et spennende og viktig tema som har store muligheter for mer forskning.