Forarbeid
I og med at du leser dette er du antakelig på vår nyopprettede hjemmeside for Holocaustdagen, en slik har vi ikke hatt før. Her har vi muligheten til å tilgjengeliggjøre det vi mener trengs for å at selve dagen skal avvikles så bra som mulig i tillegg til at vi kan tilby dere gode forslag til forarbeid og etterarbeid.
Hvorfor forarbeid?
Holocaustdagen er en dag både for ettertanke og læring. For at innholdet gjennom markeringen 27. januar skal kunne bety mest mulig for elevene er det viktig at de er forberedt både faglig og mentalt. Potensialet for læring denne dagen er stort både for oss som personer – hvordan vi med denne læringen kan endre holdning til hverandre, og som generasjon – tusenvis av elever som besitter den samme kunnskapen om Holocaust og årsakene til dette.
Forarbeidet vil gjøre elevene forberedt på det som skal markeres. For like viktig som markeringen i seg selv er jo å vite hvorfor man avholder en markering. For elevenes del er det derfor svært viktig at de forstår bakgrunnen for hva det er vi markerer, hvordan Holocaust fungerte i Norge og noe så enkelt som hvorfor vi markerer på akkurat denne datoen.
Forarbeidet er estimert til å vare i cirka to skoletimer (2×45 minutter) med alle muligheter for lærere til å bruke ressursene til å lage oppgaver som går ut over dette. Det viktigste er at man får gjort forarbeidet med hele klassen slik at eventuelle spørsmål som elevene har kan besvares eller reflekteres over i god tid før selve dagen.
Oppgavene kan løses separat i de tilfellene der det ikke er mulig å samle klassen. Man mister da muligheten for diskusjon, men da gis elevene en ekstra oppgave når de leverer forarbeidet: «Har du spørsmål til temaet?»
Forarbeidet omhandler folkemord generelt og nazistenes massemord på jødene spesielt. Etter forarbeidet vil elevene ha kunnskap om Holocaust i tillegg til å kunne forstå hvorfor folkemord skjer og hva som muliggjør slike forbrytelser.