Den største forbrytelsen

filmplakat med par som kysser foran krigsscener i bakgrunnen

På denne siden finner du informasjon om spillefilmen «Den største forbrytelsen» og oppgaver knyttet til filmen.

Hva du skal gjøre

Se introduksjon til «Den største forbrytelsen» med historiker Thomas V.H. Hagen.

Se filmen «Den største forbrytelsen» på NRK her.

  1. I filmen har du blitt kjent med familien Braude (Sara, Benzel, Isak, Charles, Harry og Helene) som bodde på Grünerløkka i Oslo. På fanger.no, som er et register over alle norske kvinner og menn som satt i fangenskap under andre verdenskrig, finner du noen av dem.
  2. Hvem i familien Braude finner du her?
  3. Søk opp Benzel Braude på fanger.no. Under fanen «kilder», velger du «Berg interneringsleir». Her ser du listen over fangene som kom til leiren i oktober 1942.
    • Hvilken dato kom Benzel, Charles, Isak og Harry hit?
    • Hvilke yrker er de oppført med?
    • Om du vil, kan du også finne de de fire i listene fra Grini fangeleir og Bredtvedt fengsel.
  4. De originale listene over fanger er trygt bevart på Riksarkivet og Statsarkivet på Kongsberg. De er digitalisert sånn at de som vil, kan få se dem.
    • Er det viktig å ta vare på og gjøre sånne lister tilgjengelig for folk? Hvorfor? Hvorfor ikke?
  5. Det finnes enkeltmennesker som mener at holocaust (jødeutryddelsen) ikke skjedde.
    • Hva kan skolene gjøre for å motvirke dette? Nevn tre ting.
  6. Holocaust var nazistenes folkemord på jøder, rom (sigøynere), homofile, slavere (polakker, russere m. fl.), funksjonshemmede, psykisk syke og Jehovas Vitner. I filmen har du sett hvordan det stadig ble vanskeligere og farligere å være jødisk i Norge. Les om hvordan et folkemord utvikler seg gjennom ti steg under.
    • Velg ut ett av stegene og gi eksempler fra filmen.
    • Hva kunne en ha gjort for å stoppe folkemordet på dette steget?

Folkemordets ti steg

Folkemord er en prosess med ti steg. Disse stegene kommer ikke alltid i denne rekkefølgen, og alle stegene er mulig å stoppe gjennom å forebygge.

  1. Benektelse. De som har gjennomført folkemord benekter det nesten alltid i ettertid, selv når de stilles for retten og det bevises hva de har gjort. Forebygging: En motvekt mot løgn og benektelse er at alle fakta kommer fram offentlig, at overgriperne stilles for retten og at hendelsene blir undervist om i skoler og på universiteter
  2. Klassifisering. For å skape et «oss» og «dem» defineres grupper på bakgrunn av for eksempel hudfarge, religion eller etnisitet. Forebygging: Skape et «oss» som går på tvers av gruppene.
  3. Symboler. Disse underbygger klassifiseringen og skal gjerne bæres fysisk av ofrene. Forebygging: Slike symboler kan og bør forbys, men forbudet trenger støtte i samfunnet for å være effektivt.
  4. Diskriminering. Politikk og lovverk brukes for å frata grupper rettigheter. Ofrene fratas flere og flere rettigheter. De som diskriminerer, rettferdiggjør dette for eksempel ved å si at det gjør samfunnet tryggere. Forebygging: Ved å gi fulle politiske rettigheter til alle vil ikke dette være mulig.
  5. Dehumanisering. Grupper av mennesker blir omtalt som dyr, insekter og sykdommer. Gjennom hatefull propaganda blir majoriteten i samfunnet indoktrinert til å tro at det beste er å «bli kvitt» visse grupper. Fra dette stadiet er mennesker villige til å bruke vold og gjennomføre drap. Forebygging: Internasjonal protest mot makthaverne i land hvor dette foregår.
  6. Organisering. Folkemord er alltid organisert, ofte av staten. Men staten bruker grupper som gjør at det ikke ser sånn ut, for eksempel terrorgrupper. Forebygging: Våpenembargo og å nekte ledere innreise.
  7. Polarisering. Hat og propaganda spres gjennom massemedia. Det blir innført lover som separerer grupper, for eksempel ved at blir ulovlig å gifte seg på tvers av gruppene. Forebygging: Beskyttelse av menneskerettighetsgrupper og støtte til moderate politikere.
  8. Forberedelser. Det gjøres alltid gode forberedelser før et folkemord. Men selv om mange vet hva som skal skje, brukes aldri ordet «folkemord», men heller «rensing», «løsning» eller andre ord. I dette steget fortsettes det med å spre løgner og konspirasjonsteorier om ofrene for å skape frykt i majoritetsbefolkningen. Forebygging: Forbud mot å selge våpen til land og grupper som planlegger folkemord, og internasjonal straffeforfølging av oppildning til folkemord.
  9. Forfølgelse. Ofrene blir identifisert og separert fra resten av befolkningen. De arresteres og settes i fengsel, leire eller gettoer. De fratas sine eiendeler, pass og penger. På denne måten blir det nesten umulig å flykte. Massive overgrep begynner. Forebygging: FN må iverksette krisetiltak.
  10. Utryddelse. Massedrapene begynner – det er dette som er folkemord. De som gjennomfører drapene ser på handlingene som nødvendige og uunngåelige, og anser ikke ofrene for å være mennesker. Forebygging: For å stanse drepingen må man gå inn med militær styrker.