Lørdag 1. juli utvider vi åpningstidene våre og tilbyr daglig guidet omvisning i den permanente utstillingen «Brennpunkt Arkivet».

Lørdag 1. juli starter sommersesongen på ARKIVET, og frem til søndag 20. august har vi ny åpningstid.

Åpningstider i sommer

Mandag: Stengt
Tirsdag-lørdag: 11.00-16.00
Søndag: 12.00-16.00

Alt du trenger å vite om et besøk på ARKIVET: Praktisk informasjon om ditt besøk.

Daglig guidet omvisning

Gjennom hele sommeren holder vi omvisninger i «Brennpunkt Arkivet: Okkupasjon, motstand, fangenskap og samarbeid i Agder 1940-1945». Utstillingen ligger i kjelleren hvor Gestapo hadde sitt hovedkvarter under andre verdenskrig. Erfarne omvisere tar deg med på guidet omvisning i utstillingen hver dag kl. 12.00. Omvisningen var i ca. 1 time og blir holdt på norsk. Vi har audioguide tilgjengelig for engelskspråklige besøkende.

Billetter til omvisning: Kjøp billett til guidet omvisning på nett.

Våre utstillinger

Den permanente utstillingen Brennpunkt Arkivet formidler hva som skjedde på ARKIVET og på Agder i krigsårene. I mai 2023 åpnet Minnekommisjonen. Minnekommisjonen er laget av Andreas Røst, og er en utstilling om den viktigste historien fra 2. verdenskrig i Norge.

Tre utstillinger formidler krigsseilernes historie. Krigsseilere i en global krig handler om krigsseilernes betydning i en verdensomspennende krig, deres forsøk på kontakt med familiene hjemme og tiden i fangenskap. Utendørsutstillingen om krigsseilerne formidler krigsseilernes historie, i lys av spillefilmen «Krigsseileren». Jon Michelets bibliotek formidler Michelets arbeid med krigsseilerhistorien. I utstillingen står over 600 bøker fra hans private samling.

Geen Doorgang! er en temporær utstilling som åpnet i september 2022. Utstillingen er laget av kunstner Elmedin Zunic og undersøker kunstens evne til å skildre et kollektivt traume, med krigen i det tidligere Jugoslavia som utgangspunkt. Du kan også se Nålens makt. Nålens makt er en samling broderier laget av kvinner som har deltatt på broderingsworkshop, med mål om å styrke kvinners egen bevissthet, gjeninnføre brodering som uttrykksform og vise betydningen det kan ha.

Vi skal tilsette en Dembraveileder og formidler ved ARKIVET i 100% fast stilling med snarlig ansettelse. Søknadsfrist er 20. juni.

Søknadsfristen på denne stillingen har gått ut.

Vi søker en samfunnsengasjert, kreativ, initiativrik og selvstendig medarbeider med høy arbeidskapasitet og gode samarbeidsevner.

ARKIVET tilbyr undervisning med utgangspunkt i andre verdenskrig på Sørlandet og om menneskerettigheter i verden i dag for skoleklasser fra barneskole, ungdomsskole, videregående skole og studenter. I 2022 nådde våre undervisningsaktiviteter 7300 skoleelever og studenter. Les mer på arkivet.no. Denne delen utgjør 40% av stillingen.

Dembra er et nasjonalt program som jobber mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger. ARKIVET koordinerer arbeidet med Dembra i Sør-Norge på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Dembra tilbyr veiledning, kurs og nettbaserte ressurser for forebygging av ulike former for gruppefiendtlighet. Utgangspunktet er skolens egne utfordringer, om det handler om fordommer, språkbruk, fremmedfrykt, rasisme, antisemittisme, hatefulle ytringer, ekstremisme eller annet. Les mer på dembra.no. Denne delen utgjør 60% av stillingen.

På ARKIVET blir man en del av et større fagmiljø ved en formidlings- og forskningsinstitusjon.

Oppgaver for stillingen:

• Være en del av Læringsarena-teamet ved ARKIVET
• Planlegging, utvikling, gjennomføring og evaluering av undervisning
• Veilede skoler gjennom Dembra
• Delta i utvikling av Dembra-nettverket gjennom deltakelse på møter, konferanser m.v.

Ønskede kvalifikasjoner:

• Arbeidserfaring fra grunnskolen eller videregående opplæring
• Høyere utdanning i relevant fag, mastergrad er en fordel
• PPU/LU
• God digital kompetanse
• Språkkunnskaper: Beherske norsk og engelsk skriftlig og muntlig

Ønskede personlige egenskaper:

• Gode formidlingsevner skriftlig og muntlig
• Gjennomføringsevne, initiativ og gode samarbeidsegenskaper
• Personlig egnethet vektlegges

Vi tilbyr:

• En meningsfull arbeidsplass med et viktig samfunnsoppdrag
• Spennende arbeidsoppgaver i et trivelig og dynamisk arbeidsmiljø
• ARKIVET er en IA-bedrift
• Lønn, stillingskode 1008
• Pensjonsavtale gjennom KLP

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen ellers og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke.

Søknad med CV sendes til soknader@arkivet.no innen 20. juni 2023.

Merk søknaden «Dembraveileder og formidler». Kun søknader sendt til denne adressen vil bli vurdert.

Spørsmål som gjelder stillingen, kan rettes til ARKIVETs direktør, Kristine Sødal (kss@arkivet.no) på e-post.

Søkerlisten offentliggjøres etter utløpt søknadsfrist. I henhold til offentlighetsloven § 25, 2.ledd kan søker be om ikke å bli oppført på den offentlige søkerlista.

I samarbeid med Universitetet i Agder har ARKIVET utviklet en interaktiv vandretur og et spill som lærer oss om andre verdenskrig. Torsdag 1. juni var det lansering.

For to år siden inngikk UiA og ARKIVET et samarbeid i forbindelse med prosjektet RePAST, om å utvikle nye og innovative pedagogiske verktøy som kan lære oss mer om andre verdenskrig. RePAST er et internasjonalt forskningsprosjekt som undersøker hvordan europeiske samfunn forholder seg til vanskelige deler av sin fortid. Forskningen viser at det er viktig å nå de yngre med kunnskap om historiske konflikter.

I går ble en interaktiv vandretur gjennom Kvadraturen og spillet «Historiejakten» som handler om kildekritikk lansert under et seminar på ARKIVET. Prosjektet er støttet av Forskingsrådet.

Vandretur i sporene etter andre verdenskrig

Den interaktive vandreturen har 10 innlagte stopp, hvor man gjennom lydspor kan lære om hva som hendte der under andre verdenskrig. Turen starter på Odderøya, hvor man får høre om invasjonen 9. april 1940, og ender på ARKIVET med et lydspor som formidler bygningens historie fra statsarkiv via hovedkvarter for Gestapo til dagens virksomhet.

– I møte med elever som besøker ARKIVET, så reflekterer vi ofte over hva det gjør med oss å være på steder som det «faktisk skjedde». At det setter seg i kroppen på en annen måte enn når man leser om det i en bok på skolen, sier Anna Aase Ugland, som har utviklet vandreturen sammen med universitetslektor på UiA, Abit Hoxha.

Mye av arbeidet med vandreturen har handlet om å ta valg om hvilke historier som skal formidles.

– Vi har vært nødt til å tenke på hvordan vi kan formidle når det ikke er mulighet for spørsmål underveis. Hvordan vi skal forenkle for å gjøre det forståelig, uten at det går på bekostning av kompleksiteten vi står ovenfor når vi formidler historie, forteller Anna om arbeidet bak.

Vandreturen er utviklet i samarbeid kulturteknologiselskapet ClioMuse i Hellas, og er ment både for elever på ungdomstrinnet, i videregående skole og studenter – og for turister. Turen vil bli tilgjengelig på nettsiden Clio Muse Tours.

Nytt spill gir kunnskap om kildekritikk

Spillet «Historiejakten» er utviklet i samarbeid med spillutviklingsselskapet Serious Games Interactive (SGI) i Danmark, og er laget primært for elever i videregående skole. Gjennom spillet kan elevene hvor de kan lære seg å vurdere kilder opp mot hverandre og avgjøre hva slags kilder som er relevante og troverdige.

Elevene skal vurdere ulike kilder som forteller om hva som skjedde i Kristiansand under andre verdenskrig. I spillet får de møte tidsvitner, og de får tilgang til historiebøker, aviser, nynazistiske nettsider og fysiske gjenstander.

Spillet er utviklet av leder for Læringsarena, Ingeborg Hauge, sammen med Kenneth Andresen fra UiA.

Økt interesse for mørk turisme

De siste årene har det vært økende interesse for å oppsøke steder som kan knyttes til pågående eller tidligere kriger og konflikter. Fenomenet kalles for «dark tourism», eller mørk turisme, og det kan dreie seg om blant annet åsteder for folkemord, minnesteder og museer og steder hvor det har blitt utkjempet slag.

Dr. Philip Stone fra Institute for Dark Tourism Research (iDTR) ved University of Central Lancashire (UK) er verdensledende på feltet. Han innledet med et foredrag om temaet.

Under gårsdagens seminar fikk deltakerne høre om fenomenet og om hvordan teknologi kan hjelpe oss med å nærme oss de vanskelige delene av vår fortid.

Kilder:
UiA.no: Andre verdskrig i Kristiansand blir digitalt formidla (utgått link – oppdatert 23.05.25).
FVN.no: Du kan få den versjonen av fortiden som passer for deg

15. og 16. november arrangerer Norsk senter for krigsseilerhistorie ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter historieseminar om hjemmeseilere, sjøfolk som seilte i tysk-kontrollerte farvann under andre verdenskrig.

Tema for seminaret

I de siste 10-15 årene har krigsseilerne fått økt oppmerksomhet i det norske samfunnet. Jon Michelets romanserie og spillefilmen «Krigsseileren» har begge bidratt sterkt til dette. Både i historieforskningen og i populærkulturen er det sjøfolkene som seilte for de allierte under Nortraship som hittil har fått mest omtale. Seminaret på ARKIVET i november vil imidlertid sette søkelyset på de norske sjøfolkene som seilte i tysk-kontrollerte farvann mellom 9. april 1940 og 8. mai 1945, de såkalte «hjemmeseilerne».

Disse sjøfolkene sørget for nødvendig transport av varer og mennesker for det norske sivilsamfunnet under den tyske okkupasjonen. Men de måtte også bidra i transporten av soldater, våpen, olje og andre varer for okkupasjonsmakten. Etter krigen ble hjemmeseilerne utsatt for både marginalisering og mistenkeliggjøring. De ble ikke omfattet av Tilleggsloven om krigspensjon i 1968 eller av Stortingets Ex gratia-ordning i 1972. De ble heller ikke nevnt i den offisielle unnskyldningen fra den norske regjeringen i 2013. Svært få hjemmeseilere har i offentligheten fortalt sin historie.

Uteseilerne (i Nortraship) aksepterte aldri hjemmeseilerne som fullverdige medlemmer i Krigsseilerforbundet. Det er først de senere årene at det er blitt vanlig å regne hjemmeseilerne med i betegnelsen «krigsseilere». I Krigsseilerregisteret er hjemmeseilerne inkludert blant de sjøfolkene som skal få sin krigshistorie dokumentert, og en systematisk registrering av denne gruppen vil starte i 2024. En av målsettingene for dette seminaret er å styrke det faglige grunnlaget for å kunne gjennomføre en slik registrering på en god og gjennomtenkt måte.

Mål om ny kunnskap

På denne bakgrunnen er målsettingen for dette seminaret å avdekke ny kunnskap om de norske sjøfolkene som seilte i tysk-kontrollerte farvann mellom 9. april 1940 og 8. mai 1945. Her er noen aktuelle spørsmål: Hvem var de og hvordan var deres dagligliv? Hvordan opplevdes det å seile under tysk kontroll og med fare for å bli angrepet av allierte styrker? Hvilken betydning hadde deres arbeid for det norske samfunnet og for den tyske okkupanten? I hvilken grad og i hvilket omfang seilte de under tvang? Var det noe skille mellom sjøfolk som seilte langs norskekysten og de som seilte til kontinentet eller Østersjøen? Hvilken betydning hadde det for sjøfolkene om hva skipene fraktet og om skipet var i norsk eller tysk tjeneste? I hvilken grad bidro sjøfolkene i motstanden mot Nazi-Tyskland, og hvordan ble de i så fall straffet? Hvordan opplevde disse sjøfolkene etterkrigstiden i forhold til andre krigsseilere? Og hvordan ble sjøfolkenes arbeid i tysk-kontrollert farvann vurdert i samtiden og i etterkrigstiden?

Norsk senter for krigsseilerhistorie har siden 2014 hatt som gjennomgående faglig ambisjon å studere sjøfolks historie ved hjelp av internasjonale perspektiver der det er mulig og relevant. Derfor vil også komparative perspektiver på historien om hjemmeseilerne være svært velkommen.

Foredragene skal vare i 25-30 minutter etterfulgt av 5-10 minutter med spørsmål og diskusjon. Aksepterte foredragsholdere vil motta et mindre honorar, i tillegg til å få dekket reise og opphold.

Frist: Et sammendrag på 250-400 ord sendes til btr@arkivet.no innen 10. juni 2023.

Kontaktperson: Bjørn Tore Rosendahl, historiker PhD og leder av Norsk senter for krigsseilerhistorie. Tlf.: 92 08 92 18. E-post: btr@arkivet.no.

For nedlastning:
Call for papers – Historieseminar om hjemmeseilere i andre verdenskrig 15.-16. november 2023

Er du en trygg og solid voksenperson, som har lyst til å være med og skape et godt fellesskap for ungdom på Fredag på ARKIVET?

Hva er Fredag på ARKIVET?

Fredag på ARKIVET er ungdomssatsingen til ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. Hver fredag er dørene åpne fra kl. 19.00- til 23.00, og ungdommer i alderen 13-18 år er velkomne. Vi spiller brettspill, kort og Fifa. Vi er kreative med tegnesaker, perler og symaskin.

I tillegg har vi et opplegg på 15-30 minutter vi kaller Demokratitime. Her får ungdommene innput som de kan bruke i livet, og en mulighet til å sette ord på hva de selv tenker og mener. Vi tror at demokratisk medvirkning er viktig, og da må vi skape arenaer hvor ungdommene kan snakke til lyttende ører.

Fredag på ARKIVET er en åpen og trygg møteplass for all ungdom, uavhengig av inntektsnivå, religion, kulturell bakgrunn og legning. Vi jobber for økt toleranse og glede for at vi er ulike.

Hva gjør du som frivillig?

Som frivillige på Fredag på ARKIVET vil du tilegne deg mange erfaringer som kan bli svært nyttige i videre arbeidskarriere. Her får du snakke med og være sammen med ungdom som er helt fantastiske. Du kommer til å treffe ungdom som rommer hele skalaen på mange områder. Du får være sammen med ungdom som trenger noen som lytter til det de har å si. Noen som liker å spille bordtennis og brettspill med dem. Noen som skaper trygge rammer for dem. I tillegg får du innblikk i ungdommenes kultur og levemåte på en helt spesiell måte.

Nå søker vi deg som:

• er trygg og solid voksenperson
• er helst over 20 år
• er glad i ungdommer og liker å være sammen med dem
• liker å se gode i andre mennesker

Det er også noen som har lønnet arbeid på Fredag på ARKIVET, og arbeidsoppgaver som tilfaller dem er ikke den frivilliges ansvar. Som frivillig har man fokus på å skape trivsel og på å være sammen med ungdommene.

Vi oppfordrer deg til å søke, uavhengig av kjønn, kultur og funksjonsvariasjon.

Har du spørsmål, eller ønsker å søke? Ta kontakt med ansvarlig for Fredag på ARKIVET, Elisabeth Gryting Saunes, på es@arkivet.no.

Sammen med en rekke lokale, regionale og internasjonale partnere, er ARKIVET med på Demokratiuka 2.–8. mai.

Demokratiuka oppstod i 2022 og er et årlig arrangement den første uka i mai. Det er Kristiansand kommune, i samarbeid med Europarådet, KS og et lokalt partnerskap som ARKIVET er en del av som står bak hovedprogrammet for Demokratiuka. Målet for uka er å legge til rette for møter og samtaler som bidrar til å styrke menneskerettigheter, ytringsfrihet og demokrati. Hovedprogrammet har et internasjonalt format.

Hva skjer under Demokratiuka?

– Fellesnevneren for alle arrangementene er at de støtter hovedformålet – altså å styrke demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet, sier prosjektleder fra Kristiansand kommune, Gro Kvanvig.

Her ser du alle arrangementene under Demokratiuka.

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter er vert for åpningsarrangementet tirsdag 2. mai kl. 15.00, som skal handle om de stadig strammere økonomiske rammene og globale utfordringene lokalpolitikerne må forholde seg til. Vi ser på lokale og globale sammenhenger, og på hvordan fattigdom kan true demokratiet. Til å åpne Demokratiuka har vi fått med oss utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

Fredag 5. mai kl. 20.00-21.30 arrangerer vi BE HEARD! Fortellerkveld UNG i samarbeid med Flexid. Mandag 8. mai inviterer vi til markering av frigjøringsdagen kl. 14.00-17.00, med åpning av utstillingen Minnekommisjonen, kransenedleggelse, tale, samtale og refleksjoner.

Her kan du se ARKIVETs arrangementer under Demokratiuka.

Europakonferansen

På Europadagen 5. mai arrangeres Europakonferansen om demokrati og menneskerettigheter i Europa for fjerde år på rad. Dette er det største arrangementet i Demokratiuka. Hovedtemaene i år er: Hva er status i europeisk samarbeid? Og hvor går veien videre?

Tidligere statsminister i Sverige Stefan Löfven skal holde innlegg, og Torbjørn Jagland sitter i ett av panelene. Vi får møte tidligere menneskerettighetsdommer Erik Møse som leder FNs Ukraina-granskning. Han skal legge frem sin rapport på konferansen. Islandske Bjarni Johnson fra Allthinget på Island står for den offisielle åpningen av konferansen og visegeneralsekretær fra Europarådet, Bjørn Berge, kommer med en uttalelse fra Europarådet.

Ytringsfrihet er et viktig tema under konferansen. Pussy Riot-artist og aktivist, Lusine Djayan, vil både opptre og delta i paneldebatt om kunstnerisk ytringsfrihet.

Representanter fra Reportere uten grenser og Pussy Riot deltar i paneldebatter.

Programmet i sin helhet finner du her.

Vi skal tilsette ny leder i PLATTFORM i 100% stilling fra 01.09.23. Vi søker en tydelig leder som er motivert for å jobbe tverrfaglig for å bekjempe ekstremisme og radikalisering.

Plattform er et tverrinstitusjonelt samarbeid mellom ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, politiet og KS Agder/ Agders kommuner. Plattforms leder skal arbeide målrettet for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme i samfunnet. Det står sentralt å øke kunnskap på fagfeltet til førstelinjetjenesten. Plattform består av leder, Agder politidistrikts radikaliseringskontakt og forsker/koordinator fra ARKIVET. På ARKIVET blir man en del av et større fagmiljø ved en formidlings- og forskningsinstitusjon. Stillingen vil sitte i ARKIVETs ledergruppe og rapportere til direktør.

Oppgaver for stillingen:

• Følge opp, lede og utvikle Plattform i henhold til strategi og handlingsplaner, herunder budsjettansvar og personalansvar.
• Være en tydelig faglig stemme på feltet internt og i offentligheten
• Søknadsskriving til offentlig og private sektor
• Være faglig og administrativt bindeledd til eksterne samarbeidspartnere
• Ansvar for gjennomføring av de oppgaver som ligger til grunn for offentlig tilskudd
• Gjennomføre forskningsprosjekt i samarbeid med andre fagmiljøer og forskningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt.

Ønskede kvalifikasjoner og personlige egenskaper:

• Gjennomføringsevne, initiativ og gode samarbeidsegenskaper vil bli vektlagt
• Relevant høyere utdanning. Forskningserfaring er en fordel.
• God digital kompetanse
• Personlig egnethet vektlegges
• Språkkunnskaper: Beherske norsk og engelsk skriftlig og muntlig

Vi tilbyr:

• En meningsfull arbeidsplass med et viktig samfunnsoppdrag
• Spennende arbeidsoppgaver i et trivelig og dynamisk arbeidsmiljø
• ARKIVET er en IA-bedrift
• Lønn, stillingskode 1008
• Pensjonsavtale gjennom KLP

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen ellers og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke.

Søknad med CV sendes til soknader@arkivet.no innen 15. mai 2023.

Merk søknaden «Leder, Plattform». Kun søknader sendt til denne adressen vil bli vurdert.

Spørsmål som gjelder stillingen, kan rettes på mail til ARKIVETs direktør, Kristine Sødal (kss@arkivet.no)

Søkerlisten offentliggjøres etter utløpt søknadsfrist. I henhold til offentlighetsloven § 25, 2.ledd kan søker be om ikke å bli oppført på den offentlige søkerlista.

Status på europeisk samarbeid uten Russland og veien videre er tema på årets Europakonferanse om demokrati og menneskerettigheter 5. mai.

Europakonferansen om demokrati og menneskerettigheter holdes for fjerde år på rad og er hovedarrangementet under Demokratiuka som pågår i Kristiansand 2.–8. mai. Årets konferanse tar blant annet for seg spørsmålene: Hva er status i Europa? Hvor står vi, og hvor går vi videre i det europeiske samarbeidet?

Høyt internasjonalt nivå

Det kommer foredragsholdere og paneldeltakere fra en rekke nordiske og europeiske land. I tillegg kommer representanter fra Europarådet og EU. Det blir deltakelse fra internasjonale organisasjoner som Reportere uten grenser, PEN, ICORN og Historians without borders. Mot slutten av dagen blir det et panel av aktivister, journalister og kunstnere som vil diskutere situasjonen for ytringsfrihet i Europa. Her vil den årlige rapporten om journalisters sikkerhet legges frem.

Menneskerettighetsbrudd i Ukraina

Situasjonen i Ukraina er ett av årets hovedtemaer.

– Krigen som fortsatt pågår i Ukraina er et angrep på den europeiske sikkerhetsorden, og viser at vi må stille opp i forsvar av verdier som demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter, sier ordfører i Kristiansand, Jan Oddvar Skisland.

Erik Møse leder FNs Ukraina-granskning og vil legge fram en rapport om krigsforbrytelser begått under krigen i Ukraina. Dette vil være en viktig del av grunnlaget for tiltalen mot Russlands president Vladimir Putin for Den internasjonale straffedomstolen.

Diplomati og bilaterale samtaler

– Det som gjør det ekstra spennende i år er at Europakonferansen arrangeres to uker før det fjerde europeiske toppmøtet for Europarådet som finner sted 16.–17. mai i Reykjavik.

Toppmøtet, som i år er lagt til Reykjavik, blir sett på som avgjørende for Europarådets framtidige rolle i Europa, og det er derfor knyttet store forventinger til møtet.

– Dermed blir Europakonferansen i Kristiansand også en arena for drøfting av forslag og innspill til dette møtet, i tillegg til at vi vil legge til rette for diverse bilaterale samtaler, sier Skisland. – Island har for tiden formannskapet i Europarådet. Vi har derfor invitert leder av utenrikskomiteen på Allthinget på Island, Bjarni Jonsson, til å stå for den offisielle åpningen av konferansen.

Vil styrke demokrati og menneskerettigheter

– Gjennom Europakonferansen og de andre arrangementene i Demokratiuka, håper vi å være med og sette demokrati og menneskerettigheter på dagsorden. I løpet av de siste årene har vi sett hvilken negativ effekt hatkriminalitet og økt polarisering kan få, og vi er opptatt av å bidra til å motvirke slike trender, understreker Skisland.

Nøkkelpersoner i årets program

• Visestatsminister i Ukraina Olga Stefanishyna
• Tidligere høyesterettsdommer, Norges dommer i Den europeiske Menneskerettsdomstolen og leder for FNs Ukraina-gransking Erik Møse
• Leder for Utenrikskomiteen i Allthinget, Bjarni Jónsson
• Stortingsrepresentant og leder for Utenriks- og forsvarskomitéen Ine Eriksen Søreide
• Visegeneralsekretær Bjørn Berge, Europarådet
• Tidligere utenriksminister i Finland, Erkki Tuomioja, Leder av Historikere uten grenser
• Tidligere president i Litauen og EU-kommissær, Dalia Grybauskaitė
• Sara Whyatt, forfatter og forsker på menneskerettigheter og kunstnerisk uttrykksfrihet

Utestående navn på deltakere vil bli opplyst så snart de er klare fram mot konferansen.

Også i år vil det bli mulig å følge konferansen digitalt. Mer informasjon og foreløpig program finner du her: Program for Europakonferansen 5. mai 2023.

Demokratiuka og Europakonferansen om demokrati og menneskerettigheter er et samarbeid mellom ni partnere.

Partnerskapet

• Europarådet
• Kristiansand kommune
• Universitetet i Agder
• Agder fylkeskommune
• ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter
• Kilden teater og konserthus
• Kunstsilo
• Cultiva
• Vest-Agder-muséet

Om Europakonferansen

Europakonferansen om demokrati og menneskerettigheter finner sted på Europadagen 5. mai og er hovedarrangementet i Demokratiuka. Konferansen er et samarbeid mellom Europarådet, Kristiansand kommune og sju andre partnere. Kristiansand har inngått en avtale med Europarådet om å arrangere en europeisk konferanse om demokrati og menneskerettigheter hvert år for å øke bevisstheten rundt disse temaene.

Om Demokratiuka

Demokratiuka arrangeres årlig den første uka i mai. Det er partnerskapet som står bak hovedprogrammet for Demokratiuka. Dette har et internasjonalt format og mål om å tilrettelegge for møter og samtaler for å styrke menneskerettigheter, ytringsfrihet og demokrati.

Vil du være med å støtte vårt arbeid med ungdom og bidra til inkludering, fellesskap og trygge rammer?

Utenforskap truer demokratiet. Innenforskap og fellesskap styrker det. For at et demokrati skal fungere, må det hvile på en grunnmur av sosial rettferdighet. I vår by vokser alt for mange barn og unge om i vedvarende fattigdom.

Fattigdom er utenforskap. Fattigdom er å ikke ha råd til å være med. Fattigdom er noe vi som samfunn ikke har råd til å la skje.

Derfor er det så viktig at alle arrangementene vi inviterer til ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter er gratis. Vi innførte gratisprinsippet i fjor, på arrangementer for både unge og voksne, og ser allerede resultater. Tilbud som er gratis for alle, når et bredt lag av befolkningen – uten å stigmatisere. Møteplasser der mennesker møtes på tvers av ulike ekkokamre, visker bort de konstruerte skillene mellom «oss» og «de andre». Bibliotekene har visst dette lenge. Vi andre må bare følge deres eksempel.

1. april 2001 innførte Storbritannia det visjonære gratisprinsippet for de over 50 nasjonale museene i landet. Det politiske vedtaket kom som en motreaksjon mot det økte kravet til egeninntjening som preget Storbritannias kulturpolitikk gjennom 80-årene. Prinsippet gjelder fremdeles.

Ti år etter at gratisprinsippet ble innført, kunne britiske museer som tidligere hadde tatt betalt, vise til en besøksøkning på 150 prosent. Besøk fra etniske minoriteter gikk opp med 177 prosent, og regionale museer i Liverpool og Leeds opplevde at opptil 25 prosent av deres besøkende kom fra lavinntektsfamilier. Hele 96 prosent av de besøkende ville anbefale museene videre. Tallene er hentet fra National Museum Directors’ Council.

Vi ser akkurat det samme på ARKIVET. På arrangementer for alle aldre når vi nå et bredere og mer sammensatt publikum. Men i dag er det ungdommene vi vil snakke om. For her er tilstrømmingen så stor at vi trenger vi hjelp.

Hver fredag åpner vi dørene for byens ungdom. Vi byr på varm mat, demokratiundervisning, kreative verksted, fellesskap og møter med trygge voksne. 70 til 100 ungdommer benytter seg i dag av tilbudet hver fredag. De har røtter fra 22 land. Russere møter ukrainere. Konservative muslimer møter åpne homofile og transpersoner. Melaninrike møter melaninfattige. Nevronorm møter nevromangfold. Folk som har bodd i Norge hele livet møter folk som nettopp er kommet hit. Med og uten BPA. «Vi» og «de andre» blir et stort oss. Et oss som passer på hverandre og hverandres rettigheter. For når vi møtes og blir kjent ser vi at det vi ønsker oss er det samme: Muligheten til å være oss selv. Og frihet til å leve i fred.

Les mer: Hver fredag kommer 100 ungdommer. Nå trenger arrangøren hjelp (FVN+).

Takket være et godt samarbeid med PLATTFORM og politiet i Agder, har vi mulighet til å slippe inn også de ungdommene som på grunn av en rekke vonde omstendigheter har begynt å ta litt dårlige valg. Kanskje er dette de ungdommene det er aller viktigst å møte med raushet, tillit og kjærlighet. Mer en tilsnakk, trenger de å bli lyttet til. Lytter vi lenge nok, kan vi sammen finne veien til de klokere valgene.

Dette nystartede ungdomstilbudet heter «Fredag på ARKIVET» og har en treårig grunnfinansiering fra BUFDIR som «Tiltak for inkludering av barn og unge». Gjennom erfaringene vi gjøre, håper vi å utvikle en metodikk for ungt medborgerskap som også kan taes i bruk i andre deler av landet. Nå lurer vi på om du vil være med på laget.

Helt konkret trenger vi:

• Avtaler om gratis mat/drikke eller rabattordninger for å kunne tilby varm, næringsrik mat og god drikke til 100 sultne og tørste ungdommer hver fredag.
• Pengestøtte for å kunne kjøpe inn mat og drikke og/eller spill, hobbyartikler og aktiviteter.
• Pengestøtte for å kunne lønne ungdom som får tilbud om arbeidstrening.
• Avtaler om gratisbilletter eller rabatterte priser for å ta ungdommene med på aktiviteter. Å se en 16-åring være på kino for første gang i sitt liv, er en stor opplevelse. Ved å invitere oss på besøk, gir dere ungdom viktige opplevelser av fellesskap.

Alle innsamlede midler, går direkte til ungdommene da grunnfinansieringen allerede er på plass. Støtten kan øremerkes til det giveren ønsker at den skal brukes til. Vi blir også superglade for å få komme på bedriftsbesøk – eller om du vil komme på besøk og prate med ungdommene våre. De er kunnskapsrike og smarte og ser ofte verden fra en annen vinkel enn vi er vant til.

Ta kontakt med Birgit Amalie Nilssen (ban@arkivet.no) eller Stein Christian Salvesen (scs@arkivet.no) om du vil være med å gjøre byen vår rausere, åpnere og klokere.

Vi søker pedagog/produsent (2-årig prosjektstilling) med et spesielt ansvar for ungdom og uenighetsfellesskap. Søknadsfrist er 17. oktober.

Søknadsfristen på denne stillingen har gått ut.

ARKIVET er et nasjonalt freds- og menneskerettighetssenter. Med utgangspunkt i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, bygger og formidler vi kunnskap som skaper større rom for menneskeverd. Dialog og samfunn har et spesielt ansvar for publikumsrettede aktiviteter. Vårt mål er å styrke menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap i regionen vår.

Nå ser vi etter deg som brenner for å omgjøre utenforskap til innenforskap. Du leter etter det beste i menneskene rundt deg, og du har kanskje en litt uvanlig sammensetning av fagkompetanse og erfaring. Du vil få et særlig ansvar for å følge opp vår prosjektfinansierte ungdomssatsing Fredag på ARKIVET som retter seg mot sårbar ungdom. Videre vil du også få ansvar for ungdom som har arbeidstrening hos oss. I tillegg vil du jobbe både organisatorisk og praktisk i forbindelse med vårt prøveprosjekt «Uenighetsfellesskapet». Arbeid på kveldstid og helger må påregnes.

Kvalifikasjoner og personlige egenskaper:

• Pedagogisk utdannelse på minimum bachelor-nivå og erfaring
• Du er en trygg voksen i møte med sårbare mennesker
• Du er opptatt av å forme samfunnet vi er en del av
• Du har gode formidlingsevner muntlig og skriftlig
• Du har overskudd, gjennomføringsevne og gode samarbeidsegenskaper
• Personlig egnethet vil bli vektlagt
• Teknisk kunnskap (lyd/lys) og/eller (scene)kunstfaglig bakgrunn er en fordel, men ikke et krav

Vi tilbyr:

• To års 100 % prosjektstilling
• En meningsfull arbeidsplass med trivelige kollegaer
• Lønn som Høgskolelærer/lektor stillingskode 1007/1008, lønnsramme 23/25
• Varierte arbeidsoppgaver med gode utviklingsmuligheter
• ARKIVET er en IA-bedrift
• Pensjonsavtale gjennom KLP

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen ellers og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke.

Spørsmål som gjelder stillingen, kan rettes til leder i Dialog og samfunn, Birgit Amalie Nilssen på e-post ban@arkivet.no.

Søknad med CV sendes til soknader@arkivet.no innen 17. oktober 2022.
Merk søknaden «Dialog og samfunn». Kun søknader sendt til denne adressen vil bli vurdert.

Søkerlisten offentliggjøres etter utløpt søknadsfrist.