15. og 16. november arrangerer Norsk senter for krigsseilerhistorie ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter historieseminar om hjemmeseilere, sjøfolk som seilte i tysk-kontrollerte farvann under andre verdenskrig.

Tema for seminaret

I de siste 10-15 årene har krigsseilerne fått økt oppmerksomhet i det norske samfunnet. Jon Michelets romanserie og spillefilmen «Krigsseileren» har begge bidratt sterkt til dette. Både i historieforskningen og i populærkulturen er det sjøfolkene som seilte for de allierte under Nortraship som hittil har fått mest omtale. Seminaret på ARKIVET i november vil imidlertid sette søkelyset på de norske sjøfolkene som seilte i tysk-kontrollerte farvann mellom 9. april 1940 og 8. mai 1945, de såkalte «hjemmeseilerne».

Disse sjøfolkene sørget for nødvendig transport av varer og mennesker for det norske sivilsamfunnet under den tyske okkupasjonen. Men de måtte også bidra i transporten av soldater, våpen, olje og andre varer for okkupasjonsmakten. Etter krigen ble hjemmeseilerne utsatt for både marginalisering og mistenkeliggjøring. De ble ikke omfattet av Tilleggsloven om krigspensjon i 1968 eller av Stortingets Ex gratia-ordning i 1972. De ble heller ikke nevnt i den offisielle unnskyldningen fra den norske regjeringen i 2013. Svært få hjemmeseilere har i offentligheten fortalt sin historie.

Uteseilerne (i Nortraship) aksepterte aldri hjemmeseilerne som fullverdige medlemmer i Krigsseilerforbundet. Det er først de senere årene at det er blitt vanlig å regne hjemmeseilerne med i betegnelsen «krigsseilere». I Krigsseilerregisteret er hjemmeseilerne inkludert blant de sjøfolkene som skal få sin krigshistorie dokumentert, og en systematisk registrering av denne gruppen vil starte i 2024. En av målsettingene for dette seminaret er å styrke det faglige grunnlaget for å kunne gjennomføre en slik registrering på en god og gjennomtenkt måte.

Mål om ny kunnskap

På denne bakgrunnen er målsettingen for dette seminaret å avdekke ny kunnskap om de norske sjøfolkene som seilte i tysk-kontrollerte farvann mellom 9. april 1940 og 8. mai 1945. Her er noen aktuelle spørsmål: Hvem var de og hvordan var deres dagligliv? Hvordan opplevdes det å seile under tysk kontroll og med fare for å bli angrepet av allierte styrker? Hvilken betydning hadde deres arbeid for det norske samfunnet og for den tyske okkupanten? I hvilken grad og i hvilket omfang seilte de under tvang? Var det noe skille mellom sjøfolk som seilte langs norskekysten og de som seilte til kontinentet eller Østersjøen? Hvilken betydning hadde det for sjøfolkene om hva skipene fraktet og om skipet var i norsk eller tysk tjeneste? I hvilken grad bidro sjøfolkene i motstanden mot Nazi-Tyskland, og hvordan ble de i så fall straffet? Hvordan opplevde disse sjøfolkene etterkrigstiden i forhold til andre krigsseilere? Og hvordan ble sjøfolkenes arbeid i tysk-kontrollert farvann vurdert i samtiden og i etterkrigstiden?

Norsk senter for krigsseilerhistorie har siden 2014 hatt som gjennomgående faglig ambisjon å studere sjøfolks historie ved hjelp av internasjonale perspektiver der det er mulig og relevant. Derfor vil også komparative perspektiver på historien om hjemmeseilerne være svært velkommen.

Foredragene skal vare i 25-30 minutter etterfulgt av 5-10 minutter med spørsmål og diskusjon. Aksepterte foredragsholdere vil motta et mindre honorar, i tillegg til å få dekket reise og opphold.

Frist: Et sammendrag på 250-400 ord sendes til btr@arkivet.no innen 10. juni 2023.

Kontaktperson: Bjørn Tore Rosendahl, historiker PhD og leder av Norsk senter for krigsseilerhistorie. Tlf.: 92 08 92 18. E-post: btr@arkivet.no.

For nedlastning:
Call for papers – Historieseminar om hjemmeseilere i andre verdenskrig 15.-16. november 2023

Er du en trygg og solid voksenperson, som har lyst til å være med og skape et godt fellesskap for ungdom på Fredag på ARKIVET?

Hva er Fredag på ARKIVET?

Fredag på ARKIVET er ungdomssatsingen til ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. Hver fredag er dørene åpne fra kl. 19.00- til 23.00, og ungdommer i alderen 13-18 år er velkomne. Vi spiller brettspill, kort og Fifa. Vi er kreative med tegnesaker, perler og symaskin.

I tillegg har vi et opplegg på 15-30 minutter vi kaller Demokratitime. Her får ungdommene innput som de kan bruke i livet, og en mulighet til å sette ord på hva de selv tenker og mener. Vi tror at demokratisk medvirkning er viktig, og da må vi skape arenaer hvor ungdommene kan snakke til lyttende ører.

Fredag på ARKIVET er en åpen og trygg møteplass for all ungdom, uavhengig av inntektsnivå, religion, kulturell bakgrunn og legning. Vi jobber for økt toleranse og glede for at vi er ulike.

Hva gjør du som frivillig?

Som frivillige på Fredag på ARKIVET vil du tilegne deg mange erfaringer som kan bli svært nyttige i videre arbeidskarriere. Her får du snakke med og være sammen med ungdom som er helt fantastiske. Du kommer til å treffe ungdom som rommer hele skalaen på mange områder. Du får være sammen med ungdom som trenger noen som lytter til det de har å si. Noen som liker å spille bordtennis og brettspill med dem. Noen som skaper trygge rammer for dem. I tillegg får du innblikk i ungdommenes kultur og levemåte på en helt spesiell måte.

Nå søker vi deg som:

• er trygg og solid voksenperson
• er helst over 20 år
• er glad i ungdommer og liker å være sammen med dem
• liker å se gode i andre mennesker

Det er også noen som har lønnet arbeid på Fredag på ARKIVET, og arbeidsoppgaver som tilfaller dem er ikke den frivilliges ansvar. Som frivillig har man fokus på å skape trivsel og på å være sammen med ungdommene.

Vi oppfordrer deg til å søke, uavhengig av kjønn, kultur og funksjonsvariasjon.

Har du spørsmål, eller ønsker å søke? Ta kontakt med ansvarlig for Fredag på ARKIVET, Elisabeth Gryting Saunes, på es@arkivet.no.

Sammen med en rekke lokale, regionale og internasjonale partnere, er ARKIVET med på Demokratiuka 2.–8. mai.

Demokratiuka oppstod i 2022 og er et årlig arrangement den første uka i mai. Det er Kristiansand kommune, i samarbeid med Europarådet, KS og et lokalt partnerskap som ARKIVET er en del av som står bak hovedprogrammet for Demokratiuka. Målet for uka er å legge til rette for møter og samtaler som bidrar til å styrke menneskerettigheter, ytringsfrihet og demokrati. Hovedprogrammet har et internasjonalt format.

Hva skjer under Demokratiuka?

– Fellesnevneren for alle arrangementene er at de støtter hovedformålet – altså å styrke demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet, sier prosjektleder fra Kristiansand kommune, Gro Kvanvig.

Her ser du alle arrangementene under Demokratiuka.

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter er vert for åpningsarrangementet tirsdag 2. mai kl. 15.00, som skal handle om de stadig strammere økonomiske rammene og globale utfordringene lokalpolitikerne må forholde seg til. Vi ser på lokale og globale sammenhenger, og på hvordan fattigdom kan true demokratiet. Til å åpne Demokratiuka har vi fått med oss utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

Fredag 5. mai kl. 20.00-21.30 arrangerer vi BE HEARD! Fortellerkveld UNG i samarbeid med Flexid. Mandag 8. mai inviterer vi til markering av frigjøringsdagen kl. 14.00-17.00, med åpning av utstillingen Minnekommisjonen, kransenedleggelse, tale, samtale og refleksjoner.

Her kan du se ARKIVETs arrangementer under Demokratiuka.

Europakonferansen

På Europadagen 5. mai arrangeres Europakonferansen om demokrati og menneskerettigheter i Europa for fjerde år på rad. Dette er det største arrangementet i Demokratiuka. Hovedtemaene i år er: Hva er status i europeisk samarbeid? Og hvor går veien videre?

Tidligere statsminister i Sverige Stefan Löfven skal holde innlegg, og Torbjørn Jagland sitter i ett av panelene. Vi får møte tidligere menneskerettighetsdommer Erik Møse som leder FNs Ukraina-granskning. Han skal legge frem sin rapport på konferansen. Islandske Bjarni Johnson fra Allthinget på Island står for den offisielle åpningen av konferansen og visegeneralsekretær fra Europarådet, Bjørn Berge, kommer med en uttalelse fra Europarådet.

Ytringsfrihet er et viktig tema under konferansen. Pussy Riot-artist og aktivist, Lusine Djayan, vil både opptre og delta i paneldebatt om kunstnerisk ytringsfrihet.

Representanter fra Reportere uten grenser og Pussy Riot deltar i paneldebatter.

Programmet i sin helhet finner du her.

Vi skal tilsette ny leder i PLATTFORM i 100% stilling fra 01.09.23. Vi søker en tydelig leder som er motivert for å jobbe tverrfaglig for å bekjempe ekstremisme og radikalisering.

Plattform er et tverrinstitusjonelt samarbeid mellom ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, politiet og KS Agder/ Agders kommuner. Plattforms leder skal arbeide målrettet for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme i samfunnet. Det står sentralt å øke kunnskap på fagfeltet til førstelinjetjenesten. Plattform består av leder, Agder politidistrikts radikaliseringskontakt og forsker/koordinator fra ARKIVET. På ARKIVET blir man en del av et større fagmiljø ved en formidlings- og forskningsinstitusjon. Stillingen vil sitte i ARKIVETs ledergruppe og rapportere til direktør.

Oppgaver for stillingen:

• Følge opp, lede og utvikle Plattform i henhold til strategi og handlingsplaner, herunder budsjettansvar og personalansvar.
• Være en tydelig faglig stemme på feltet internt og i offentligheten
• Søknadsskriving til offentlig og private sektor
• Være faglig og administrativt bindeledd til eksterne samarbeidspartnere
• Ansvar for gjennomføring av de oppgaver som ligger til grunn for offentlig tilskudd
• Gjennomføre forskningsprosjekt i samarbeid med andre fagmiljøer og forskningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt.

Ønskede kvalifikasjoner og personlige egenskaper:

• Gjennomføringsevne, initiativ og gode samarbeidsegenskaper vil bli vektlagt
• Relevant høyere utdanning. Forskningserfaring er en fordel.
• God digital kompetanse
• Personlig egnethet vektlegges
• Språkkunnskaper: Beherske norsk og engelsk skriftlig og muntlig

Vi tilbyr:

• En meningsfull arbeidsplass med et viktig samfunnsoppdrag
• Spennende arbeidsoppgaver i et trivelig og dynamisk arbeidsmiljø
• ARKIVET er en IA-bedrift
• Lønn, stillingskode 1008
• Pensjonsavtale gjennom KLP

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen ellers og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke.

Søknad med CV sendes til soknader@arkivet.no innen 15. mai 2023.

Merk søknaden «Leder, Plattform». Kun søknader sendt til denne adressen vil bli vurdert.

Spørsmål som gjelder stillingen, kan rettes på mail til ARKIVETs direktør, Kristine Sødal (kss@arkivet.no)

Søkerlisten offentliggjøres etter utløpt søknadsfrist. I henhold til offentlighetsloven § 25, 2.ledd kan søker be om ikke å bli oppført på den offentlige søkerlista.

Status på europeisk samarbeid uten Russland og veien videre er tema på årets Europakonferanse om demokrati og menneskerettigheter 5. mai.

Europakonferansen om demokrati og menneskerettigheter holdes for fjerde år på rad og er hovedarrangementet under Demokratiuka som pågår i Kristiansand 2.–8. mai. Årets konferanse tar blant annet for seg spørsmålene: Hva er status i Europa? Hvor står vi, og hvor går vi videre i det europeiske samarbeidet?

Høyt internasjonalt nivå

Det kommer foredragsholdere og paneldeltakere fra en rekke nordiske og europeiske land. I tillegg kommer representanter fra Europarådet og EU. Det blir deltakelse fra internasjonale organisasjoner som Reportere uten grenser, PEN, ICORN og Historians without borders. Mot slutten av dagen blir det et panel av aktivister, journalister og kunstnere som vil diskutere situasjonen for ytringsfrihet i Europa. Her vil den årlige rapporten om journalisters sikkerhet legges frem.

Menneskerettighetsbrudd i Ukraina

Situasjonen i Ukraina er ett av årets hovedtemaer.

– Krigen som fortsatt pågår i Ukraina er et angrep på den europeiske sikkerhetsorden, og viser at vi må stille opp i forsvar av verdier som demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter, sier ordfører i Kristiansand, Jan Oddvar Skisland.

Erik Møse leder FNs Ukraina-granskning og vil legge fram en rapport om krigsforbrytelser begått under krigen i Ukraina. Dette vil være en viktig del av grunnlaget for tiltalen mot Russlands president Vladimir Putin for Den internasjonale straffedomstolen.

Diplomati og bilaterale samtaler

– Det som gjør det ekstra spennende i år er at Europakonferansen arrangeres to uker før det fjerde europeiske toppmøtet for Europarådet som finner sted 16.–17. mai i Reykjavik.

Toppmøtet, som i år er lagt til Reykjavik, blir sett på som avgjørende for Europarådets framtidige rolle i Europa, og det er derfor knyttet store forventinger til møtet.

– Dermed blir Europakonferansen i Kristiansand også en arena for drøfting av forslag og innspill til dette møtet, i tillegg til at vi vil legge til rette for diverse bilaterale samtaler, sier Skisland. – Island har for tiden formannskapet i Europarådet. Vi har derfor invitert leder av utenrikskomiteen på Allthinget på Island, Bjarni Jonsson, til å stå for den offisielle åpningen av konferansen.

Vil styrke demokrati og menneskerettigheter

– Gjennom Europakonferansen og de andre arrangementene i Demokratiuka, håper vi å være med og sette demokrati og menneskerettigheter på dagsorden. I løpet av de siste årene har vi sett hvilken negativ effekt hatkriminalitet og økt polarisering kan få, og vi er opptatt av å bidra til å motvirke slike trender, understreker Skisland.

Nøkkelpersoner i årets program

• Visestatsminister i Ukraina Olga Stefanishyna
• Tidligere høyesterettsdommer, Norges dommer i Den europeiske Menneskerettsdomstolen og leder for FNs Ukraina-gransking Erik Møse
• Leder for Utenrikskomiteen i Allthinget, Bjarni Jónsson
• Stortingsrepresentant og leder for Utenriks- og forsvarskomitéen Ine Eriksen Søreide
• Visegeneralsekretær Bjørn Berge, Europarådet
• Tidligere utenriksminister i Finland, Erkki Tuomioja, Leder av Historikere uten grenser
• Tidligere president i Litauen og EU-kommissær, Dalia Grybauskaitė
• Sara Whyatt, forfatter og forsker på menneskerettigheter og kunstnerisk uttrykksfrihet

Utestående navn på deltakere vil bli opplyst så snart de er klare fram mot konferansen.

Også i år vil det bli mulig å følge konferansen digitalt. Mer informasjon og foreløpig program finner du her: Program for Europakonferansen 5. mai 2023.

Demokratiuka og Europakonferansen om demokrati og menneskerettigheter er et samarbeid mellom ni partnere.

Partnerskapet

• Europarådet
• Kristiansand kommune
• Universitetet i Agder
• Agder fylkeskommune
• ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter
• Kilden teater og konserthus
• Kunstsilo
• Cultiva
• Vest-Agder-muséet

Om Europakonferansen

Europakonferansen om demokrati og menneskerettigheter finner sted på Europadagen 5. mai og er hovedarrangementet i Demokratiuka. Konferansen er et samarbeid mellom Europarådet, Kristiansand kommune og sju andre partnere. Kristiansand har inngått en avtale med Europarådet om å arrangere en europeisk konferanse om demokrati og menneskerettigheter hvert år for å øke bevisstheten rundt disse temaene.

Om Demokratiuka

Demokratiuka arrangeres årlig den første uka i mai. Det er partnerskapet som står bak hovedprogrammet for Demokratiuka. Dette har et internasjonalt format og mål om å tilrettelegge for møter og samtaler for å styrke menneskerettigheter, ytringsfrihet og demokrati.

Vil du være med å støtte vårt arbeid med ungdom og bidra til inkludering, fellesskap og trygge rammer?

Utenforskap truer demokratiet. Innenforskap og fellesskap styrker det. For at et demokrati skal fungere, må det hvile på en grunnmur av sosial rettferdighet. I vår by vokser alt for mange barn og unge om i vedvarende fattigdom.

Fattigdom er utenforskap. Fattigdom er å ikke ha råd til å være med. Fattigdom er noe vi som samfunn ikke har råd til å la skje.

Derfor er det så viktig at alle arrangementene vi inviterer til ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter er gratis. Vi innførte gratisprinsippet i fjor, på arrangementer for både unge og voksne, og ser allerede resultater. Tilbud som er gratis for alle, når et bredt lag av befolkningen – uten å stigmatisere. Møteplasser der mennesker møtes på tvers av ulike ekkokamre, visker bort de konstruerte skillene mellom «oss» og «de andre». Bibliotekene har visst dette lenge. Vi andre må bare følge deres eksempel.

1. april 2001 innførte Storbritannia det visjonære gratisprinsippet for de over 50 nasjonale museene i landet. Det politiske vedtaket kom som en motreaksjon mot det økte kravet til egeninntjening som preget Storbritannias kulturpolitikk gjennom 80-årene. Prinsippet gjelder fremdeles.

Ti år etter at gratisprinsippet ble innført, kunne britiske museer som tidligere hadde tatt betalt, vise til en besøksøkning på 150 prosent. Besøk fra etniske minoriteter gikk opp med 177 prosent, og regionale museer i Liverpool og Leeds opplevde at opptil 25 prosent av deres besøkende kom fra lavinntektsfamilier. Hele 96 prosent av de besøkende ville anbefale museene videre. Tallene er hentet fra National Museum Directors’ Council.

Vi ser akkurat det samme på ARKIVET. På arrangementer for alle aldre når vi nå et bredere og mer sammensatt publikum. Men i dag er det ungdommene vi vil snakke om. For her er tilstrømmingen så stor at vi trenger vi hjelp.

Hver fredag åpner vi dørene for byens ungdom. Vi byr på varm mat, demokratiundervisning, kreative verksted, fellesskap og møter med trygge voksne. 70 til 100 ungdommer benytter seg i dag av tilbudet hver fredag. De har røtter fra 22 land. Russere møter ukrainere. Konservative muslimer møter åpne homofile og transpersoner. Melaninrike møter melaninfattige. Nevronorm møter nevromangfold. Folk som har bodd i Norge hele livet møter folk som nettopp er kommet hit. Med og uten BPA. «Vi» og «de andre» blir et stort oss. Et oss som passer på hverandre og hverandres rettigheter. For når vi møtes og blir kjent ser vi at det vi ønsker oss er det samme: Muligheten til å være oss selv. Og frihet til å leve i fred.

Les mer: Hver fredag kommer 100 ungdommer. Nå trenger arrangøren hjelp (FVN+).

Takket være et godt samarbeid med PLATTFORM og politiet i Agder, har vi mulighet til å slippe inn også de ungdommene som på grunn av en rekke vonde omstendigheter har begynt å ta litt dårlige valg. Kanskje er dette de ungdommene det er aller viktigst å møte med raushet, tillit og kjærlighet. Mer en tilsnakk, trenger de å bli lyttet til. Lytter vi lenge nok, kan vi sammen finne veien til de klokere valgene.

Dette nystartede ungdomstilbudet heter «Fredag på ARKIVET» og har en treårig grunnfinansiering fra BUFDIR som «Tiltak for inkludering av barn og unge». Gjennom erfaringene vi gjøre, håper vi å utvikle en metodikk for ungt medborgerskap som også kan taes i bruk i andre deler av landet. Nå lurer vi på om du vil være med på laget.

Helt konkret trenger vi:

• Avtaler om gratis mat/drikke eller rabattordninger for å kunne tilby varm, næringsrik mat og god drikke til 100 sultne og tørste ungdommer hver fredag.
• Pengestøtte for å kunne kjøpe inn mat og drikke og/eller spill, hobbyartikler og aktiviteter.
• Pengestøtte for å kunne lønne ungdom som får tilbud om arbeidstrening.
• Avtaler om gratisbilletter eller rabatterte priser for å ta ungdommene med på aktiviteter. Å se en 16-åring være på kino for første gang i sitt liv, er en stor opplevelse. Ved å invitere oss på besøk, gir dere ungdom viktige opplevelser av fellesskap.

Alle innsamlede midler, går direkte til ungdommene da grunnfinansieringen allerede er på plass. Støtten kan øremerkes til det giveren ønsker at den skal brukes til. Vi blir også superglade for å få komme på bedriftsbesøk – eller om du vil komme på besøk og prate med ungdommene våre. De er kunnskapsrike og smarte og ser ofte verden fra en annen vinkel enn vi er vant til.

Ta kontakt med Birgit Amalie Nilssen (ban@arkivet.no) eller Stein Christian Salvesen (scs@arkivet.no) om du vil være med å gjøre byen vår rausere, åpnere og klokere.

Vi søker pedagog/produsent (2-årig prosjektstilling) med et spesielt ansvar for ungdom og uenighetsfellesskap. Søknadsfrist er 17. oktober.

Søknadsfristen på denne stillingen har gått ut.

ARKIVET er et nasjonalt freds- og menneskerettighetssenter. Med utgangspunkt i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, bygger og formidler vi kunnskap som skaper større rom for menneskeverd. Dialog og samfunn har et spesielt ansvar for publikumsrettede aktiviteter. Vårt mål er å styrke menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap i regionen vår.

Nå ser vi etter deg som brenner for å omgjøre utenforskap til innenforskap. Du leter etter det beste i menneskene rundt deg, og du har kanskje en litt uvanlig sammensetning av fagkompetanse og erfaring. Du vil få et særlig ansvar for å følge opp vår prosjektfinansierte ungdomssatsing Fredag på ARKIVET som retter seg mot sårbar ungdom. Videre vil du også få ansvar for ungdom som har arbeidstrening hos oss. I tillegg vil du jobbe både organisatorisk og praktisk i forbindelse med vårt prøveprosjekt «Uenighetsfellesskapet». Arbeid på kveldstid og helger må påregnes.

Kvalifikasjoner og personlige egenskaper:

• Pedagogisk utdannelse på minimum bachelor-nivå og erfaring
• Du er en trygg voksen i møte med sårbare mennesker
• Du er opptatt av å forme samfunnet vi er en del av
• Du har gode formidlingsevner muntlig og skriftlig
• Du har overskudd, gjennomføringsevne og gode samarbeidsegenskaper
• Personlig egnethet vil bli vektlagt
• Teknisk kunnskap (lyd/lys) og/eller (scene)kunstfaglig bakgrunn er en fordel, men ikke et krav

Vi tilbyr:

• To års 100 % prosjektstilling
• En meningsfull arbeidsplass med trivelige kollegaer
• Lønn som Høgskolelærer/lektor stillingskode 1007/1008, lønnsramme 23/25
• Varierte arbeidsoppgaver med gode utviklingsmuligheter
• ARKIVET er en IA-bedrift
• Pensjonsavtale gjennom KLP

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen ellers og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke.

Spørsmål som gjelder stillingen, kan rettes til leder i Dialog og samfunn, Birgit Amalie Nilssen på e-post ban@arkivet.no.

Søknad med CV sendes til soknader@arkivet.no innen 17. oktober 2022.
Merk søknaden «Dialog og samfunn». Kun søknader sendt til denne adressen vil bli vurdert.

Søkerlisten offentliggjøres etter utløpt søknadsfrist.

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter er stolt over å kunne vise til inngått samarbeidsavtale med Hennig Olsen Is AS, uttaler direktør Tina Sødal.

– Vi fant fort ut at vi har mange felles verdier for vårt arbeid. Arbeid med barn og unge, inkludering og mangfold og hjelp til vanskeligstilte grupper i samfunnet. Større rom for menneskeverd er ARKIVETs visjon, og der fant vi sammen med Hennig Olsen Is AS, uttaler direktør Tina Sødal.

– Under årets Arendalsuke presenterte ARKIVET et spennende og innholdsrikt program, som Hennig Olsen Is støttet med å sponse oss med Norges beste iskrem gjennom hele uken. Publikum satte stor pris på dette.

– Vi håper samarbeidet kan videreutvikles over tid, etter hvert som vi blir bedre kjent med hverandre, og ser frem til å gjøre hverandre gode, avslutter Sødal.

I januar startet Georg Kristoffer Fjalsett i stillingen som doktorgradsstipendiat. Han skal forske på historiebevissthet hos lærere og betydningen det har for demokratisk tenkning.

Høsten 2020 inngikk ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter en samarbeidsavtale med Fakultet for Humaniora og pedagogikk ved Universitetet i Agder. Avtalens formål var å legge til rette for et målbevisst og langvarig faglig samarbeid. Den nyopprettede doktorgradsstillingen, som er finansiert 50/50 av partene, er et uttrykk for tett samarbeid med et felles mål om å utvikle ny kunnskap på et viktig felt.

Historiebevissthet hos lærere

– Historiebevissthet er noe alle har kapasitet til å ha, forteller Georg Kristoffer Fjalsett, som kommer fra stillingen som historiedidaktiker ved ARKIVET. Bak seg har han mange års erfaring med undervisning, og har blant annet jobbet tett med både lærere og elever gjennom den nasjonale Dembra-satsingen som ARKIVET koordinerer på Sørlandet.

I sitt doktorgradsprosjekt ønsker han å undersøke lærernes rolle i demokratiet ved å avdekke graden av historiebevissthet.

– Et sentralt tema for denne forskningen er hvordan mennesker ser på sin egen rolle i historien. Er vi klar over at det bare er vi mennesker som skaper det som skal bli historie eller tenker vi helst at historien skapes av noen andre eller noe annet og at vi bare er tilskuere? Og hvordan påvirker dette hvordan vi ser på vår egen rolle som demokratiske borgere? Koblingen mellom historie og demokrati er noe flere har interessert seg for de siste årene og jeg vil gjerne bidra til å skape mer kunnskap om dette.

Samarbeid med UiA

Å drive vitenskapelig arbeid på aktuelle fagområder har vært et tydelig formål med ARKIVETs virksomhet fra starten av. Tidligere har det blitt skrevet tre doktorgradsavhandlinger. Det nye doktorgradsprosjektet om historiebevissthet og demokrati som utføres av Georg Kristoffer Fjalsett, er resultat av et fruktbart samarbeid med UiA.

– Det er ikke alle forunt å ha to arbeidsplasser og å føle seg hjemme begge steder, men slik er det for meg. Jeg er både stolt og glad over å kunne legemliggjøre samarbeidet mellom ARKIVET og UiA på denne måten. Og så er det fint å høre at det snakkes varmt om den ene institusjonen hos den andre.

Vil du lære mer om hvordan du kan formidle en historie til et publikum? I august starter årets BE HEARD!-fortellerkurs, den gangen med særlig fokus på skeives historie, liv og rettigheter.

Fortellerkurset gir deg muligheten til å utvikle deg som forteller. Du får være med på å bygge ned fordommer og skape et mer inkluderende samfunn gjennom både å dele din egen historie og lytte til andres. Gjennom kurset jobber du med å forme en utvalgt fortelling hentet fra ditt eget liv, slik at den blir klar for et bredere publikum.

Høsten 2022 arrangeres kurset i samarbeid med FRI Agder i anledning Skeivt kulturår. Vi arrangerer åpen fortellerworkshop torsdag 25. august under Skeive Sørlandsdager. Kurset sponses av Kristiansand kommune.

Hvem er fortellerkurset for?

Kurset er åpent for alle.

Hva skal historien handle om?

Historien du forteller kan handle om nesten hva som helst. Det kan være en morsom, spennende, tankevekkende, trist, skummel eller sår historie. Det eneste kriteriet er at historien er sann, hentet fra ditt eget liv og dreier seg om noe du har opplevd.

I år er det 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge, og fortellerkurset vil denne gangen ha et særlig fokus på å løfte historier knyttet til identitet, anerkjennelse og aksept.

Lytt til tidligere historier på beheard.no.

Når og hvor holdes kurset?

Tidspunkt: Kurset starter med en uforpliktende workshop under Skeive Sørlandsdager, torsdag 25. august kl. 17.00-20.00. Her kan du møte opp for å høre mer om hva kurset dreier seg om og få et innblikk i fortellerkunsten.

Opp til 10 deltakere får muligheten til å gå videre fra åpen workshop til resten av fortellerkurset, som består av fem workshoper. Er det flere enn 10 interessert, vil det bli utvelgelse.

Workshoper er satt opp følgende datoer:

• Mandag 5. og tirsdag 6. september kl. 18.00-20.00
• Mandag 12. og tirsdag 13. september kl. 18.00-20.00
• Onsdag 21. september kl. 18.00-20.00 (generalprøve)

Kurset avsluttes med en live fortellerkveld for publikum torsdag 22. september kl. 19.00.

Sted: Hele kurset, inkludert fortellerkvelden, foregår på ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.

Hva lærer du på kurset?

Kurset holdes av en profesjonell fortellerinstruktør fra StorySLAM Oslo, Synne Imeland. Gjennom øvelser og veiledning lærer du å bygge opp og forme din egen fortelling, slik at den får en dramaturgi og en form som gjør den tilgjengelig for publikum.

Hvorfor fortellerkurs?

Har du noe på hjertet som du synes det er viktig at andre får høre? Kanskje synes du fortellerkunsten er spennende, og vil lære mer om hva det er som gjør en fortelling interessant for et publikum?

Grunntanken er at alle har en viktig stemme, og at vi ved både å bruke vår egen stemme og lytte til andre kan være med på å skape toleranse og forståelse for hverandre.