Norsk digitalt fangearkiv (Fanger.no) arrangerer historieseminar om transport av fanger under andre verdenskrig ved Arkivverket i Oslo 18. november 2025. Frem til 27. juni kan du levere paper.

Nordmenn i fangenskap

De siste årene har nordmenn i fangenskap fått økt oppmerksomhet i det norske samfunn. Filmer som Nr. 24 og Den største forbrytelsen har bidratt til dette, i tillegg til arbeidet med Norsk digitalt fangearkiv (Fanger.no).

Norske fagmiljøers fokus på deportasjonen av jødiske nordmenn har åpnet opp for nye perspektiver på fange- og deportasjonshistorie. Hva mer finnes, og finnes ikke, av kunnskap om forflyttingen av fanger? Dette seminaret skal sette søkelyset på alle fanger som ble forflyttet ut, inn eller innad i Norge mellom 9. april 1940 og 1945.

Tysklandsfangene

De såkalte tysklandsfangene, utgjorde ca. 9 000 fanger, og ble deportert enkeltvis, i puljer eller som hele grupper. De fleste hadde sin sluttdestinasjon i en av nazistenes konsentrasjonsleirer, mens rundt 2000 ble sendt til fengsel og tukthus. Tysklandsfangene ble deportert til forskjellige fangesteder av forskjellige årsaker, blant annet om man hørte til en gruppe som offiserene, studenter etc. Det finnes flere undergrupper som vi ikke kjenner noe særlig til, inkludert fanger kategorisert av regimet på tvers av sosialhygieniske årsaker», som tatere/romani, og såkalte «asosiale» og «kriminelle». De fleste tysklandsfangene er kjent ved navn, men utover Kristian Ottosens bokverk Nordmenn i fangenskap finnes lite dokumentasjon samlet sett etter at fangene forlater Norge.

Tysklandsfangene ble deportert til leirer og tukthus. De er blant dem vi søker mer forskning og dokumentasjon om, for å bedre forstå deportasjon; hvordan og hvorfor det skjedde, og hvilken påkjenning dette hadde på individ- og gruppenivå. Deres historie gir innsikt i følgene av at okkupasjonsmakten fjernet «uønskede elementer» fra landet.

Andre fangegrupper

Noen av de andre fangene som ble forflyttet var sjøfolkene i Nortraship som ble internert i franskkontrollert Vest-Afrika, havnet i japansk fangenskap eller i fangenskap i Europa. Den største enkeltforflyttingen av sjøfolk var de vel 800 som ble hjemsendt fra kontinentet til Norge i mai 1941.

I løpet av 2. verdenskrig sendte den tyske okkupasjonsmakten tusenvis av utenlandske borgere fra det tidligere Sovjetunionen, Jugoslavia, Polen og Tsjekkoslovakia til Norge. De om lag 100 000 fra Sovjetunionen besto i stor grad av krigsfanger fra østfronten, men det var også noen sivile blant dem. Okkupasjonsmakten brukte dem som tvangsarbeidere i byggevirksomhet i Norge for å styrke infrastrukturen og forberede seg på en mulig alliert invasjon.

Da andre verdenskrig gikk mot sin slutt ble det en kaotisk periode for de fleste fangene før de kunne begynne på hjemreisen til Norge. Det er lite kunnskap og forskning på de hjemreisende sine forflyttinger, samt på forflyttingen av fanger generelt innad i Norge.

På denne bakgrunnen er målsettingen for seminaret å avdekke ny kunnskap og få frem nye perspektiver om alle fangegruppene og deres forflyttinger 1940-1945.

Aktuelle spørsmål til bidrag

Aktuelle spørsmål kan være:

• Hvem var fangene som ble forflyttet?
• Hvordan, hvor og hvorfor ble fangene transportert?
• Hvordan opplevdes det å bli forflyttet og hvordan reagerte fangene på forflyttingen?
• I hvilken grad ble fangene forskjellsbehandlet, ut fra for eksempel arrestasjonsårsaken(e) eller hvor de ble sendt?
• I hvilken grad ble fangene straffet eller skadet underveis som følge av for eksempel motstand og/eller fluktforsøk?

Komparative perspektiver mellom fangegruppene er velkommen. Vi er også interessert i politikken og ideologiske kontekster rundt forflyttingen av fanger.

Om Norsk digitalt fangearkiv

Norsk digitalt fangearkiv og nettstedet Fanger.no er et samarbeid mellom ARKIVET og Falstadsenteret, og inngår i freds- og menneskerettssentrenes langvarige forpliktelse til å forvalte og utvikle ny kunnskap om norsk og transnasjonal fangehistorie gjennom dokumentasjon, forskning og formidling.

Norsk digitalt fangearkiv planlegger dokumentasjons- og forskningsprosjekt på deportasjonen av tysklandsfangene. En av målsettingene for dette seminaret er å utvikle et faglig nettverk rundt fangehistorien for å styrke grunnlaget for å gjennomføre de planlagte prosjektene og å forstå fenomenet deportasjon.

Seminaret kan forhåpentligvis også hjelpe Norsk digitalt fangearkiv med å gi publikum en bedre forståelse av hva det var fangene gikk gjennom da de ble forflyttet.

Praktisk informasjon

Seminaret vil foregå 18. november kl. 10.00-15.00. Foredragsholdere vil hver ha inntil 20 minutter på sitt innlegg, etterfulgt av 10 minutter med spørsmål og diskusjon. Det vil være en enkel lunsj under seminaret. Seminaret er åpent for publikum, men krever påmelding.

Aksepterte foredragsholdere vil, ved behov, få dekket reise og opphold inntil 4 000 kroner.

Frist og omfang: Et sammendrag på 250-400 ord sendes til sz@arkivet.no innen 27. juni 2025. Svar på om innlegget er akseptert, blir gitt 15. august.

Kontaktperson: Simen Zernichow, historiker og leder av Norsk digitalt fangearkiv – Fanger.no. Telefon: 415 64 249. E-post: sz@arkivet.no.

Tirsdag 1. juli utvider vi åpningstidene våre. I perioden frem til 17. august, holder vi åpent hver tirsdag-søndag og tilbyr daglig guidet omvisning i den permanente utstillingen «Brennpunkt Arkivet» om andre verdenskrig på Agder.

Utvidede åpningstider

I perioden tirsdag 1. juli t.o.m. søndag 17. august, har vi nye åpningstider for besøkende til våre utstillinger.

Mandag: Stengt
Tirsdag – lørdag: 11.00 – 16.00
Søndag: 12.00 – 16.00

Daglig omvisning i utstilling

Gjennom hele sommeren holder vi omvisninger på norsk i den faste utstillingen «Brennpunkt Arkivet: Okkupasjon, motstand, fangenskap og samarbeid i Agder 1940-1945». Utstillingen ligger i kjelleren hvor Gestapo hadde sitt hovedkvarter under andre verdenskrig og formidler lokal krigshistorie. Erfarne omvisere tar deg med på guidet omvisning i utstillingen hver dag kl. 12.00. Omvisningen var i ca. 1 time og blir holdt på norsk. Vi har audioguide tilgjengelig for engelskspråklige besøkende.

Billetter til omvisning: Kjøp billett til guidet omvisning sommeren 2025.

Utstillinger om krig og fred

I «Brennpunkt Arkivet» formidles historien om okkupasjon, motstand, samarbeid og fangenskap på Agder i perioden 1940- 45. Flere tusen nordmenn, rundt 730 fra Agder, ble sendt til tukthus, fengsler og konsentrasjonsleirer i utlandet. 8. mai 1945 var krigen over, etter fem år under okkupasjon, men krigen kom til å prege mange også i fredsdagene som fulgte.

8. mai 2025 åpnet utendørsutstillingen «Fredsvåren 1945» som kan besøkes når som helst og uten å løse billett. Den er satt opp i anledning 80-årsjubileet for frigjøringen og viser ulike sider ved fredsdagene. Her kan du se fotografier fra mai 1945, i samspill med utdrag fra kunstverket «Krig og fred» (2001) av tekstilkunstneren Else Marie Jakobsen.  

Krigsseilernes historie i tre utstillinger

«Krigsseilere i en global krig» handler om krigsseilernes betydning under andre verdenskrig, om forsøkene på kontakt med familiene hjemme – og om tiden i fangenskap.

«Jon Michelets bibliotek» er en utstilling som formidler hans arbeid med krigsseilerhistorien. Michelets bøker om krigsseilerne gjorde det mulig for etterkommere å forstå hva krigsseilerne hadde gjennomgått i krigsårene. I utstillingen står over 600 bøker fra forfatterens private samling.

I den nye kunstutstillingen «Krigsseilere i kunsten» som står på ARKIVET sommeren 2025, er syv malerier av Sigmund Solm (1926-1986) stilt ut. De utvalgte maleriene har motiver som kan knyttes til andre verdenskrig og krigsseilerne, og Solm hjelper oss med å forstå hvordan krigsseilerne opplevde krigens redsler og hvordan krig kan påvirke mennesker i dag. 

Minnestedet ARKIVET

Under krigen ble Arkivet, det gule bygget i Vesterveien 4, et symbol på menneskeforakt og tortur. I dag er det tidligere Gestapohovedkvarteret et sted hvor viktige deler av vår felles historie formidles og skaper rom for ettertanke og forståelse.  

Les mer: Minnestedet og ARKIVETs historie

En ny funksjon på Krigsseilerregisteret.no gjør det nå mulig å følge reisene til rundt 60 000 krigsseilere. Visualiseringen viser hvor Nortraship-skipene seilte under krigen, og er resultatet av et omfattende samarbeidsprosjekt mellom Norsk senter for krigsseilerhistorie ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter og NRK.

Den nye funksjonen gir brukere av Krigsseilerregisteret mulighet til å se både en oversikt og detaljerte kart over reisene de enkelte sjøfolkene foretok under andre verdenskrig. Informasjonen kobler sammen når sjøfolkene var om bord på skip med hvor skipene seilte. Den gir dermed et helt nytt og unikt innblikk i krigsseilernes liv og bevegelser over alle verdens hav.

Utforsk funksjonen: Profilen til krigsseiler Trygve Laheim (krigsseilerregisteret).

Et omfattende arbeid

Prosjektet har pågått over lang tid og bygger på et omfattende kildemateriale. Historiker Ole Jørgen S. Abrahamsen er redaktør for Krigsseilerregisteret og har ledet arbeidet som bygger på data fra blant annet Warsailors.com og convoyweb.org.uk.

– Prosjektet er bygget på skuldrene til arbeidet Siri Lawson har lagt ned med Warsailors.com. Her har hun lagt ut informasjon om Nortraship-skipene, hvorav reisene til rundt 600 av 1000 skip har blitt transkribert fra kilder på Riksarkivet i Oslo og publisert, forteller han.

– Vi har ved hjelp av nytt arbeidsverktøy kunnet automatisere noen prosesser slik at det viktige arbeidet som har vært lagt ned i Warsailors.com ikke vil gå tapt. Vi har også samarbeidet med Convoyweb.org.uk om å skaffe ferdig transkribert informasjon om reisene. Alt dette er nå samlet i Krigsseilerregisteret som strukturerte data og satt i sammenheng med sjøfolkenes historie. 

Store mengder primærkildemateriale har blitt transkribert ved hjelp av KI-verktøy, før informasjonen ble kvalitetssikret og systematisert med hjelp fra frivillige og ansatte ved ARKIVET.

– Prosjektet har vært et nybrottsarbeid for oss. Ved hjelp av dyktige IT-folk hos Oxidane og NRK har vi ikke bare klart å bevare arbeidet lagt ned i Warsailors.com, vi har også jobbet iherdig med å dekke inn de mangelen som eksisterte på denne nettsiden. Ved hjelp av KI har eldre fotografier av kilder ved Riksarkivet blitt transkribert og kvalitetssikret av frivillige. Dette har gjort at reisene til alle de tusen Nortraship-skipene nå er tilgjengeliggjort på Krigsseilerregisteret.

Parallelt har NRK jobbet med å sette sammen de samme dataene på et overordnet nivå, et samarbeid som har vært avgjørende for å gjennomføre prosjektet.

Les mer: Krigsseilernes farefulle reiser (NRK).

Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Arkivverket, og den tekniske løsningen på Krigsseilerregisteret er arbeidet av Oxidane. 

De farefulle reisene

Reisene norske sjøfolk foretok under krigen var mange og farefulle. Etter at Norge ble okkupert i april 1940, var det mange som ikke kunne vende hjem. I stedet bidro de i alliert tjeneste. Nortraships flåte, bestående av norske skip rekvirert av eksilregjeringen, var Norges viktigste bidrag til den allierte seieren.

Gjennom de fem krigsårene skulle norske handelsskip spille en avgjørende rolle i de alliertes forsyningslinjer. Skipene seilte over alle verdenshav – fra konvoiene i Nord-Atlanteren, som var truet av tyske ubåter, til tropiske farvann i Sør-Amerika, Afrika og Asia.

– Krigsseilerregisteret har fra før tilgjengeliggjort informasjon om når sjøfolkene var om bord de ulike skipene. Når vi nå også har lagt inn informasjon i databasen om hvor skipene seilte så har dette gjort det mulig å visualisere reisene til de rundt 60 000 sjøfolkene som seilte på norske skip for de allierte under andre verdenskrig, sier Ole Jørgen.

– Ved å gå inn på den enkelte krigsseilers profil vil enn nå få opp informasjon om hvor den personen seilte. Dette er historien fortalt og bevart nedenfra.  

Krigsseilerne var menn og kvinner i alle aldre. Noen var så unge som 14-15 år, andre godt voksne med lang fartstid bak seg. De norske sjøfolkene kom fra steder i hele landet og måtte etter april 1940 tilbringe krigsårene til sjøs uten mulighet til å reise hjem til det okkuperte Norge. De utenlandske kom fra land rundt om i hele verden. For mange var krigen en tilværelse preget av isolasjon, usikkerhet og store personlige tap. Det var krevende reiser de la ut på.  

Nå gir Krigsseilerregisterets nye funksjon en mulighet til å følge nettopp disse reisene, og få et konkret bilde av den enorme innsatsen tusenvis av sjøfolk la ned.

Vil du følge arbeidet med Krigsseilerregisteret, kan du også følge Krigsseilerbloggen som skrives av redaktør Ole Jørgen S. Abrahamsen.

Demokratiuka 2.-8. mai ble i går avsluttet med tradisjonell markering av frigjøringsdagen. ARKIVET har gjennom uka åpnet dørene til flere foredrag, samtaler, minnemarkeringer og filmvisninger, i tillegg til å være møtepunkt for dialog og samarbeid.

– For ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, er Demokratiuka og Europakonferansen viktige anledninger til å synliggjøre hvordan vi mobiliserer historien for å bygge demokratisk motstandskraft, løfte ulike stemmer og skape handling for menneskerettigheter og fred, sier direktør Tina Sødal om uka vi har lagt bak oss.

Historiens rolle i dagens samfunn

– Det er viktig å ha med det historiske perspektivet, sa Marte Gerhardsen, statssekretær i Forsvarsdepartementet, da hun deltok i panelsamtale sammen med brigader Eystein Kvarving, kommunikasjonssjef i Forsvaret, og direktør Tina Sødal under den offisielle åpningen av Demokratiuka fredag 2. mai.

– Vi har vært i en periode der vi har rustet ned. Nå er det behov for å tenke annerledes for å bevare frihet og fred.

Lytt til samtalen: Frigjøringen – Åtti år etter (NRK P2 Debatt).

Som tidligere Gestapo-hovedkvarter bærer ARKIVET en tung historisk arv som gir tyngde til vår rolle i demokratiets tjeneste. Når rettsstat og menneskerettigheter utfordres, bruker vi historien som utgangspunkt for å styrke motstandskraften i samfunnet – særlig blant unge.

Denne uka har vi blant annet invitert til visninger av spillefilmen «Flukten over grensen» for barn og unge i samarbeid med Barnefilmfestivalen. Filmen handler om fire barn som må flykte på egen hånd over grensen til Sverige under andre verdenskrig og er inspirert av virkelige hendelser.

Gjennom møter med tidsvitner og filmens regissør og produsent, fikk vårt unge publikum stilt sin nysgjerrighet og fått med seg et innblikk i hva krigen innebar.

Møteplass for dialog og engasjement

Europakonferansen for demokrati og menneskerettigheter 5. mai er det årlige høydepunktet i Demokratiuka i Kristiansand. Årets konferanse, som ble åpnet av H.K.H kronprinsesse Mette-Marit, satte fokus på dialog som nøkkelen til tillit og nødvendigheten av tiltak for å styrke demokratiske verdier.

Etter konferansen besøkte parlamentarikere fra Nordisk Råd og Europarådet (PACE) ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. Der fikk de omvisning i Brennpunkt Arkivet før de samlet seg for å diskutere mulighet for et formelt samarbeid de to parlamentarikerforsamlingene imellom. I etterkant av at Sverige og Finland har meldt seg inn i NATO, og den økende uro vi ser i verden, var møtet høyaktuelt og forhåpentligvis starten på et tettere samarbeid fremover.

– Europakonferansen gir ARKIVET en verdifull mulighet til å bygge relasjoner med andre aktører som deler vårt engasjement for demokrati og menneskerettigheter, sier direktør Tina Sødal om konferansen, som har blitt en verdifull møteplass for både å snakke om status og rette blikket fremover med felles løsninger.

Les mer: Kronprinsessen løftet ungdommenes stemme under Europakonferansen 2025 (Kristiansand kommune).

Feiring av 80 år med fred

ARKIVET avsluttet sitt bidrag til Demokratiuka med en stor markering av frigjøringen i 1945. 80 år har nå gått siden Norge ble et fritt land. Det var feiring og folkefest da freden var et faktum, 8. mai 1945, og i samarbeid med Kristiansand kommune inviterte vi til ny folkefest på Torvet i anledning årets jubileum.

1 200 syvendeklassinger var invitert til festen, som bød på musikk, dans og en litt annerledes historietime med tidsvitne Arne Eilertsen på scenen.

Krigen brakte med seg så mange ulike skjebner. Det samme gjorde fredsdagene. I en egen spesialepisode av podkasten «Fortid, nåtid, framtid» handler det om nettopp alle de ulike erfaringene som gjorde 8. mai til en dag med mange lag.

Lytt til episoden: Spesialepisode om 8. mai 1945

I anledning jubileet har det også blitt satt opp en ny utstilling om fredsvåren 1945 på ARKIVETs uteområde.

Forsidebildet er tatt av fotograf Kjell Inge Søreide for Kristiansand kommune.

Vil du være med på å utvikle et av landets åtte freds- og menneskerettighetssentre i en tid der demokratiske verdier er under press? Vi søker nå leder for teamet der undervisning, Dembra og Plattform inngår. Søknadsfrist er 22. desember 2024.

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter holder til sentralt i Kristiansand. Senteret er et dokumentasjons- og formidlingssenter, og har status som forskningsinstitusjon. Freds- og menneskerettighetssentrene har en sentral rolle i å møte samfunnsutfordringer. På statsbudsjettet har vi fått ytterligere midler til dette viktige arbeidet. Nå søker vi en dynamisk og samfunnsengasjert leder for vårt arbeid med undervisning, Dembra og arbeidet mot radikalisering, som vil ha en sentral lederrolle i vårt arbeid.

Arkivet tilbyr undervisning med utgangspunkt i andre verdenskrig på Sørlandet, og om menneskerettigheter i verden i dag for skoleklasser for barneskole, ungdomsskole, vgs og studenter. I 2023 nådde våre undervisningsaktiviteter 7800 skoleelever og studenter.
Arkivet koordinerer arbeidet med Dembra i Sør-Norge på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Dembra er et nasjonalt program som jobber mot rasisme, antisemittisme, muslimhets og udemokratiske holdninger. Les mer på Dembra.no

Plattform – Norsk institutt for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme er et unikt tverrinstitusjonelt samarbeid mellom ARKIVET, Agder politidistrikt og alle kommunene på Agder, og derfor organisert noe annerledes enn aktiviteten på ARKIVET for øvrig. Plattform har en egen leder, men inngår organisasjonsmessig i dette teamet.

Oppgaver og ansvarsområder

• Lede teamet som jobber med undervisning, Dembra og Plattform
• Undervisning og formidling i ulike fora knyttet til de aktuelle fagområdene
• Drivkraft for utviklingsarbeid innad i teamet, og i organisasjonen
• Utvikle kontakten og samarbeid med relevante fagmiljøer
• Rapportere til direktør og være en del av ARKIVETs ledergruppe

Ønsket kompetanse og kvalifikasjoner

• Høyere utdannelse, masternivå innen relevante fag
• Erfaring fra, og kunnskap om, utdanningsfeltet og ekstremismefeltet 
• Dokumentert ledererfaring
• Gode samarbeidsevner 
• Sterk evne og vilje til å formidle 
• Erfaring med å hente inn eksterne midler/ søknadsskriving

Vi tilbyr

• En meningsfull arbeidsplass med trivelige kollegaer
• Varierte arbeidsoppgaver med gode utviklingsmuligheter
• Stillingskode 1008, lønn 690 000-750 000, med særskilt kompetanse kan høyere lønn vurderes
• ARKIVET er IA-bedrift
• Pensjonsavtale gjennom KLP

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke.

Spørsmål om stillingen kan rettes til ARKIVETs direktør, Kristine Sødal på e-post: 

Søkerlisten offentliggjøres etter utløpt søknadsfrist. Dersom du ønsker unntak fra offentliggjøring, må det begrunnes.

Søknad med CV sendes til  innen 22.12.2024. 
Merk søknaden: Leder for teamet Læringsarena og Plattform

Vi skal tilsette en formidler ved ARKIVET i 100% fast stilling med snarlig ansettelse. Søknadsfrist er 1. november.

Søknadsfristen på denne stillingen har gått ut.

Vi søker en samfunnsengasjert, kreativ, initiativrik og selvstendig medarbeider med høy arbeidskapasitet og gode samarbeidsevner.

ARKIVET tilbyr undervisning med utgangspunkt i andre verdenskrig på Sørlandet og om menneskerettigheter i verden i dag for skoleklasser fra barneskole, ungdomsskole, videregående skole og studenter. ARKIVET koordinerer arbeidet med Dembra i Sør-Norge på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Dembra er et nasjonalt program som jobber mot rasisme, antisemittisme, muslimhets og udemokratiske holdninger. Les mer på dembra.no.

I 2023 nådde våre undervisningsaktiviteter 7800 skoleelever og studenter.

På ARKIVET blir man en del av et større fagmiljø ved en formidlings- og forskningsinstitusjon.

Oppgaver for stillingen:

• Være en del av Læringsarena-teamet ved ARKIVET
• Planlegging, utvikling, gjennomføring og evaluering av undervisning
• Ha et spesielt ansvar for formidling rettet mot grunnskolen
• Bistå arbeidet med å veilede skoler gjennom Dembra
• Delta i utvikling av Dembra-nettverket gjennom deltakelse på møter, konferanser m.m.

Ønskede kvalifikasjoner:

• Arbeidserfaring fra grunnskolen eller videregående opplæring
• Høyere utdanning i relevant fag, mastergrad er en fordel
• PPU/LU
• God digital kompetanse
• Språkkunnskaper: Beherske norsk og engelsk skriftlig og muntlig

Ønskede personlige egenskaper:

• Svært gode formidlingsevner
• Gjennomføringsevne, initiativ og gode samarbeidsegenskaper
• Personlig egnethet vektlegges

Vi tilbyr:

• En meningsfull arbeidsplass med et viktig samfunnsoppdrag
• Spennende arbeidsoppgaver i et trivelig og dynamisk arbeidsmiljø
• ARKIVET er en IA-bedrift
• Lønnes etter stillingskode 1008, fra kr 534 700- 644 040 avhengig av kvalifikasjoner og ansiennitet
• Pensjonsavtale gjennom KLP

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen ellers og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke.

Søknad med CV sendes til soknader@arkivet.no innen 1. november 2024

Merk søknaden «Formidler». Spørsmål som gjelder stillingen, kan rettes til fungerende leder for Læringsarena, Elisabeth Gryting Saunes (es@arkivet.no).

Søkerlisten offentliggjøres etter utløpt søknadsfrist. I henhold til offentlighetsloven § 25, 2.ledd kan søker be om ikke å bli oppført på den offentlige søkerlista.

Tekst og foto: Eivind Iveland

Torsdag kveld 26. september arrangerte vi i ARKIVET, i samarbeid med Røde Kors Agder og Redd Barna Ungdommens folkemøte om familiefattigdom. Folkemøtet gikk under navnet Alt Koster Penger! Barn og unge som vokser opp i familiefattigdom er stort problem i dag, selv om vi bor i et av de beste landene å vokse opp i. I Norge i dag er det 1 av 10 barn og unge som vokser opp i familiefattigdom.

Hva er familiefattigdom?

Så hva vil det si å vokse opp i familiefattigdom og hvordan oppleves det? Familiefattigdom gjør at mange barn og unge opplever utenforskap. Dette betyr at barn og unge vokser opp i familier som ikke har råd til å sende barna på fritidsaktivitetene, og at ungdommer må jobbe for å få familien til å gå rundt. I den anledning ble kortfilmen Fotballdrømmen fra Redd Barna ble vist. I filmen møtte vi hovedpersonen «Maja» som ikke har råd til å kunne følge drømmene sine om å bli proff fotballspiller. Tematiseringen gjorde sterke inntrykk, og filmen beskrev på mange måter hvordan familiefattigdom oppfattes fra barnas perspektiver.

Blanke Ark i fokus

Det må også sies at dette folkemøtet ikke hadde vært foruten Blanke Ark. Ungdommene fra Blanke Ark hadde en sentral rolle i å arrangere selve møtet. Isabelle innledet folkemøtet med et musikalsk innslag. Yasir startet like etter med å ønske alle velkomne. Det er viktig å huske på problemene må løses i samarbeid ungdommen, og da må deres stemmer bli hørt. Derfor var det også flere av ungdommene som fortalte om egne erfaringer rundt det å vokse opp i familiefattigdom. I tillegg var det også ungdommene som selv stod for å lede panelsamtalene, og ikke minst politikerdebatten.

Panelsamtale fra AKT, Våg IL og Karuss skole

Skolen, kollektivtilbudet og idrettslag har et ansvar, i og med at de jobber mye med barn og unge i lokalmiljøet. Derfor ble det også arrangert en panelsamtale med et panel bestående av Kjell Sverre Drange fra AKT, Kathrine Stava fra Våg fotballklubb og Hege Ose, rektor ved Karuss skole. I panelsamtalen kom det fram mange gode tiltak til hvordan kollektivtilbud, skolen, og idretten kan bety en forskjell for barn og unge. Rektor Hege Ose foreslo blant annet økt fritidstilbud, blant med blant annet en svømmehall i Vågsbygd. Samtidig ble det også understreket at det hadde blitt gjort mange tiltak tidligere. Kathrine Stava kunne med god grunn skryte av at redusert medlemskontingent til 50 kroner hadde ført til en økning i medlemskapet. Også Kjell Sverre Drange kunne slå et slag for AKTs nye tilbud, AKT svipp.

Handlingsplan mot familiefattigdom: Hva kan kommunen og lokalpolitikerne gjøre?

Det ble også diskutert ulike tiltak til hvordan bekjempe familiefattigdom i et lengre perspektiv. I den anledning ble det ført en panelsamtale med representanter fra kommuneadministrasjonen. Gjestene her var Ingvild Skår, leder av organisasjonen Nye Mønster, og assisterende oppvekstdirektør Svein Ove Ueland. Her ble det diskutert ulike langsiktige tiltak til den nye handlingsplanen mot familiefattigdom i Kristiansand. Blant annet ble det foreslått gratis kjernetid i barnehagen, redusert betaling med en rimeligere betalingstid. Politikerdebatten kom helt på slutten av folkemøtet og bestod av partiene Høyre, AP, Rødt, Partiet Sentrum, KRF, Venstre og MDG. Resultatet ble en god debatt med mange bra og ulike forslag. Samtidig kunne også lokalpolitikerne med god samvittighet si at de, etter en del om og men, hadde sagt et tverrpolitisk ja til den nye handlingsplanen mot familiefattigdom.

Tekst og foto: Eivind Iveland

Hvordan forholde seg til krigen i Gaza i klasserommet? Hvordan kan læreren bidra til at ulike perspektiver av konflikten blir belyst? Torsdag 12. september fikk vi besøk av Dembra som fikk holde et aktuelt lærerkurs om viktigheten av å undervise det som skjer i Israel og Palestina, selv om det kan være vanskelig å snakke om i klasserommet.

Viktigheten av demokratilæring og tvetydighetstoleranse

På lærerkurset ble det gått igjennom at det var viktig å være tolerant ovenfor usikkerhet knyttet til lærerens egen viten. Særlig innenfor et så kontroversielt tema, er det viktig at ulike stemmer og perspektiver blir hørt. Med tanke på kontroversielle temaer ble også lagt vekt på demokratilæring i undervisning, altså det å tolerere og akseptere uenighet uten å skape fiendebilder av hverandre. For å få en bred forståelse av krigen i Gaza, ble det derfor gitt en kort presentasjon av krigen etter 7. oktober, både fra et palestinsk og et jødisk-israelsk perspektiv. I tillegg ble også de lengre historiske linjene i konflikten presentert i lys av hvert perspektiv.

Hvordan undervise om fordommer?

Spesielt aktuelt var det at foredragsholderne underviste i hvordan forebygge fordommer knyttet til konflikten i Israel og Palestina. Det ble tatt opp problemer knyttet til økningen i antisemittisme og muslimfiendtlighet. Det kom også fram mange gode råd til hvordan lærerne selv kunne bidra til bekjempe dette på skolen når man underviser i denne konflikten.

Spennende gruppeoppgaver og caser

Lærerne fikk selv være med å diskutere ulike spørsmål i grupper. Disse spørsmålene gikk blant annet ut på hva det er som gjør akkurat denne tematikken så kontroversiell. Det ble også diskutert angående hvordan lærerne kan forholde seg til omstridte begreper som for eksempel «sionisme» og «settlerkolonialisme». Mot slutten av lærerkurset, var det også 5 ulike caser lærerne skulle skulle løse. Disse casene omhandlet selvfølgelig problemstillinger knyttet til elevenes forhold til konflikten, særlig etter 7. oktober.

Vi skal tilsette en Dembra-veileder og formidler for videregående skole ved ARKIVET i 100% vikariat ut 2025, da vår Dembra-veileder skal ha foreldrepermisjon. Ønske om snarlig tiltredelse. Søknadsfrist er 27. september 2024.

Søknadsfristen på denne stillingen har gått ut.

Vi søker en samfunnsengasjert, kreativ, initiativrik og selvstendig medarbeider med høy arbeidskapasitet og gode samarbeidsevner.

ARKIVET tilbyr undervisning med utgangspunkt i andre verdenskrig på Sørlandet, og om menneskerettigheter i verden i dag for skoleklasser. Vi møter elever fra barneskole, ungdomsskole, videregående skole og universitet. I 2023 nådde våre undervisningsaktiviteter 7300 skoleelever og studenter. Denne delen av stillingen utgjør 25%, rettet mot videregående opplæring.

Dembra er et nasjonalt program som jobber for å styrke demokratisk beredskap i skolen. ARKIVET koordinerer arbeidet med Dembra i Sør-Norge på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Dembra tilbyr veiledning, kurs og nettbaserte ressurser. Målet er å styrke skolens arbeid med demokratisk beredskap mot ulike former for gruppefiendtlighet som fordommer, fremmedfrykt, rasisme, antisemittisme, muslimfiendtlighet og ekstremisme. Denne delen utgjør 75 % av stillingen.

På ARKIVET blir man en del av et større fagmiljø ved en formidlings- og forskningsinstitusjon.

Oppgaver for stillingen:

• Være en del av Læringsarena-teamet ved ARKIVET
• Planlegging, utvikling, gjennomføring og evaluering av undervisning
• Veilede skoler gjennom Dembra
• Delta i utvikling av Dembra-nettverket gjennom deltakelse på møter, konferanser m.v.

Ønskede kvalifikasjoner:

• Arbeidserfaring fra grunnskolen eller videregående opplæring
• Høyere utdanning i relevant fag, mastergrad er en fordel
• PPU/LU
• Erfaring med Dembra-arbeid er en fordel
• God digital kompetanse
• Språkkunnskaper: Beherske norsk og engelsk skriftlig og muntlig

Ønskede personlige egenskaper:

• Gode formidlingsevner skriftlig og muntlig
• Gjennomføringsevne, initiativ og gode samarbeidsegenskaper
• Personlig egnethet vektlegges

Vi tilbyr:

• En meningsfull arbeidsplass med et viktig samfunnsoppdrag
• Spennende arbeidsoppgaver i et trivelig og dynamisk arbeidsmiljø
• ARKIVET er en IA-bedrift
• Lønnes etter stillingskode 1008, fra kr 534 700- 644 040 avhengig av kvalifikasjoner og ansiennitet
• Pensjonsavtale gjennom KLP

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen ellers og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke.

Søknad med CV sendes til soknader@arkivet.no innen 27.09.24.

Merk søknaden «Dembraveileder og formidler».

Spørsmål som gjelder stillingen, kan rettes til Leder for Læringsarena og Dembra-koordinator Elisabeth Gryting Saunes, på es@arkivet.no.

Søkerlisten offentliggjøres etter utløpt søknadsfrist. I henhold til offentlighetsloven § 25, 2.ledd kan søker be om ikke å bli oppført på den offentlige søkerlista.

Vil du være med på å utvikle et av landets syv freds- og menneskerettighetssentre i en tid der demokratiske verdier er under press? Vi søker nå FoU-leder/forsker. Søknadsfrist er 13. september 2024.

Søknadsfristen på denne stillingen har gått ut.

Vil du være med på å utvikle et av landets syv freds- og menneskerettighetssentre i en tid der demokratiske verdier er under press? ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter holder til sentralt i Kristiansand. Senteret er et dokumentasjons- og formidlingssenter, og har status som forskningsinstitusjon. Nå søker vi en dynamisk og samfunnsengasjert FoU-leder og aktiv forsker, som vil ha en sentral lederrolle i vårt arbeid.

Oppgaver og ansvarsområder

Utvikle ARKIVET som en forskningsinstitusjon: 

• Koordinere FoU-aktiviteter ved ARKIVET, og stimulere de øvrige ansattes egen forskning og øvrig FoU-arbeid
• Publisere egen forskning 
• Søke, iverksette og lede forskningsprosjekter 
• Utvikle kontakten og samarbeid med relevante fagmiljøer og forskningsinstitusjoner 
• Rapportere til direktør

Utvikle ny kunnskap og forståelse om Arkivets historie, og styrke vårt arbeid for fred og menneskerettigheter:

• Være en faglig ressurs for direktør, øvrige ansatte og frivillige
• Ansvar for å utvikle ny kunnskap om Arkivets historie
• Sørge for at vårt FoU-arbeid har relevans i vår tid
• Kvalitetssikre at formidling og utstillinger er forskningsbasert
• Søke ny kunnskap gjennom egen forskning og holde seg oppdatert på den faglige diskursen
• Sikre faglig håndtering av publikumshenvendelser om lokal okkupasjonshistorie 

Ønsket kompetanse og kvalifikasjoner

• Forskerkompetanse, dvs. doktorgrad innen relevante fag
• Dokumentert evne til å publisere vitenskapelig, siste fem år vektlegges 
• Erfaring med å hente inn eksterne midler/ søknadsskriving
• Dokumentert ledererfaring
• Gode samarbeidsevner 
• Sterk evne og vilje til å formidle 
• Stillingen krever at man behersker norsk flytende, skriftlig og muntlig

Vi tilbyr

• En meningsfull arbeidsplass med trivelige kollegaer
• Varierte arbeidsoppgaver med gode utviklingsmuligheter
• Lønn – 730 000-760 000, med særskilt kompetanse kan høyere lønn vurderes
• ARKIVET er IA-bedrift
• Pensjonsavtale gjennom KLP

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke.

Spørsmål om stillingen kan rettes til ARKIVETs direktør, Kristine Sødal på e-post: 

Søkerlisten offentliggjøres etter utløpt søknadsfrist. Dersom du ønsker unntak fra offentliggjøring, må det begrunnes.

Søknad med CV sendes til  innen 13.09.2024. Merk søknaden: «FoU-leder».