Vil du være med på å utvikle et av landets åtte freds- og menneskerettighetssentre i en tid der demokratiske verdier er under press? Vi søker nå kommunikasjonssjef. Søknadsfrist er 26. september.

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter holder til sentralt i Kristiansand. Vi er et dokumentasjons- og formidlingssenter med status som forskningsinstitusjon. Nylig er det også besluttet at det nasjonale senteret mot ekstremisme og radikalisering legges til ARKIVET. Hos oss arbeider forskere, pedagoger, formidlere og rådgivere tett sammen under visjonen om å skape større rom for menneskeverd. 

Din rolle

Som kommunikasjonssjef får du en sentral lederrolle i vårt arbeid. Du vil være en drivkraft i å utvikle og synliggjøre ARKIVETs samfunnsoppdrag, bidra til å sette dagsorden i offentligheten og styrke vår rolle som en relevant og tydelig aktør nasjonalt og lokalt. Du vil rapportere til direktør.

Ansvarsområder

• Lede og videreutvikle ARKIVETs kommunikasjonsarbeid, både strategisk og operativt 
• Gi strategisk kommunikativ støtte til direktør, ledelse og fagmiljøer 
• Sikre høy kvalitet og tydelig profil i våre kanaler 
• Bidra til synlighet i sosiale- og redaktørstyrte medier, og ansvar for mediehåndtering 
• Utvikle kommunikasjonsopplegg for prosjekter, forskning og arrangementer 
• Bidra til god intern kommunikasjon 
• Bidra til innhenting av eksterne midler gjennom formidling og søknadsarbeid 
• Lede arbeidet med omdømmebygging og krisekommunikasjon 
• Personal- og budsjettansvar for kommunikasjonsfunksjonen 

Ønsket kompetanse og kvalifikasjoner

• Høyere relevant utdanning, fortrinnsvis på masternivå 
• Dokumentert ledererfaring og gode samarbeidsevner 
• Erfaring med endringskommunikasjon 
• Bredt nettverk og evne til å bygge relasjoner 
• Erfaring med ekstern finansiering/søknadsskriving 
• Sterk formidlingsevne, både skriftlig og muntlig 
• Samfunnsengasjement og forståelse for ARKIVETs mandat 
• En nyansert og faglig fundert forståelse av den nasjonale og internasjonale konteksten som freds- og menneskerettighetssentrene opererer i 
• God rolleforståelse 

Vi tilbyr

• En meningsfull arbeidsplass med dedikerte og engasjerte kollegaer 
• Varierte oppgaver og gode muligheter til å påvirke utviklingen av senteret 
• Lønn kr. 760 000-800 000. Med særskilt kompetanse kan høyere lønn vurderes. Stillingskode 1057.
• Pensjonsavtale gjennom KLP 
• ARKIVET er IA-bedrift 
• Arbeidssted Kristiansand 

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke. 

Praktisk informasjon

• Søknadsfrist: 26. september 2025 
• Søknad med CV sendes til: soknader@arkivet.no 
• Merk søknaden: Kommunikasjonssjef 
• Spørsmål om stillingen kan rettes til direktør Kristine Sødal på e-post: kristine.sodal@arkivet.no 

Søkerlisten offentliggjøres etter søknadsfristens utløp. Dersom du ønsker unntak fra offentliggjøring, må dette begrunnes i søknaden. 

I slutten av august hadde ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter besøk av den anerkjente graffitikunstneren Shamsia Hassani. Kunstverket hun har laget, blir en del av ARKIVETs nyeste utstilling om barndom og krig som åpner 20. november.  

Les mer: Minnekammeret – Barn og krig

– Shamsia Hassani representerer en sterk kunstnerisk stemme i en urolig verden, sier Solveig Hessaa-Szwinto, fagkoordinator for medborgerskap og mangfoldskompetanse ved ARKIVET.   

– Kunstverket hennes vil en sentral del av den nye utstillingen, som formidler personlige historier om krig og hvordan erfaringer og minner om krig preger mennesker livet ut.  

Hassani lever selv i eksil i USA. I Kristiansand har hun laget sitt nyeste kunstverk, og møtt lokale barn med egne erfaringer med krig som hun har veiledet i deres egne arbeider med å uttrykke seg gjennom kunsten.

Å formidle krig til barn

– Å snakke med barn om krig er en balansekunst, sier Ingeborg Hauge, som er museumspedagog og har jobbet tett med målgruppen for utstillingen fra prosjektet startet opp.

Utstillingens hovedmålgruppe er barn i alderen 10-12 år.  

– Vi er opptatt av å være ærlige og ikke forskjønne, samtidig som det er viktig å unngå motløshet og retraumatisering av de som selv har vonde minner og erfaringer.  

ARKIVET har valgt å la personlige historier prege utstillingen. Målet er at barn kan identifisere seg med menneskene de møter og få en nærhet til dem som bærer minnene om krig med seg.   

– Med denne utstillingen vil vi gi barn både en dyptgripende opplevelse og et engasjement for fred, menneskerettigheter og demokrati.  

Nye perspektiver på krig

Krig tar ikke slutt når kamphandlingene er over. Den blir med menneskene som har opplevd den gjennom hele deres liv, og traumene kan også prege generasjonene etter.  

– Det at krig har ikke en endelig sluttdato har vært et viktig utgangspunkt for hvordan historien formidles i denne utstillingen, sier Ingeborg Hauge.  

– Barna vil møte mennesker fra Sørlandet med barndomsminner fra kriger i Afghanistan, Ukraina, Palestina, Sudan, Bosnia og andre land, i tillegg til andre verdenskrig her i Norge. Minnene de forteller om er vonde, men de deler også håp.  

– Det har vært viktig for oss at utstillingen også skal skape håp om at en fremtid uten krig er mulig.   

Grafittikunstner med engasjement

Shamsia Hassani nådde i mai 2025 et globalt publikum med soloutstillingen «The Dreamer» i London. De kraftfulle verkene hennes gir et unikt innblikk i egne erfaringer med å være kvinne i et patriarkalsk samfunn.  

–  Shamsia Hassani har gjennom sin kunst blitt en stemme for de marginaliserte, sier Solveig Hessaa-Szwinto.  

Hassani er kjent for kunstverk hvor hun formidler afghanske kvinners viljestyrke og handlekraft.    

–  Kunstverkene hennes formidler både styrke og håp, og det tror vi er viktig å ha med i en utstilling som skal formidle vonde og brutale minner om krig til et ungt publikum.   

Fredag ble det klart at et nytt nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme blir lagt til Kristiansand. Den gode nyheten om at ARKIVET skal være vertskap for senteret, som har planlagt oppstart i 2026, ble offentliggjort av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

Senter for nasjonal innsats

– Dessverre har vi erfart hvor farlig terrorisme og ekstremisme er. Her spiller det nye ekstremismesenteret en nøkkelrolle, sa justis- og beredskapsministeren.

I mars 2024 leverte Ekstremismekommisjonen sin NOU. Utredningen ble fulgt opp i en stortingsmelding i år, som fikk tittelen «Forebygging av ekstremisme – Trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft«.

Ett av tiltakene som ble foreslått, var opprettelsen av et nasjonalt senter. Formålet med senteret, var å skape et nasjonalt knutepunkt for informasjon, kunnskap og veiledning om forebygging på feltet.

Viktig erfaringsgrunnlag i Kristiansand

I snart 10 år har ARKIVET ledet PLATTFORM-samarbeidet med Agder politidistrikt, KS Agder og de 25 kommunene. Målet har vært å nå ut med kunnskap om radikalisering og ekstremisme til førstelinjetjenesten i Agders kommuner.

Historien som sitter i veggene i bygningen som under andre verdenskrig var hovedkvarter for Gestapo, og vissheten om hva som kan skje om ekstremismen får fotfeste, danner et alvorlig bakteppe for det som også er en viktig anerkjennelse.

– Når dette nye nasjonale senteret nå legges hit til ARKIVET, er det for oss en stor anerkjennelse av arbeidet som er gjort og kompetansen vi besitter, sier ARKIVETs direktør Tina Sødal.

– Vi har bidratt til å skape en plattform for erfaringsutveksling i et komplekst arbeid, og sett hva samarbeid på tvers kan føre til, forteller hun.

– Det skal vi nå bygge videre på, når kommuner over hele landet vil få dra nytte av denne kompetansen og erfaringen.

En samlende aktør

Ingunn Tønnevold leder i dag PLATTFORM, som er et tverrinstitusjonelt samarbeid mellom fagmiljø innen politi, kommuner og forskning.

Sammen med henne jobber også forsker Kjetil Homane Grødum, som har vært med fra oppstart, og radikaliseringskontakt i Agder Politidistrikt Sarah Kjernlie Johansen.

– Vi i Plattform er utrolig stolte og ydmyke over anerkjennelsen av arbeidet som er gjort over snart 10 år. Vi ser frem til å ta fatt på dette arbeidet, sier Ingunn.

Gjennom å legge til rette for tett samarbeid mellom aktører på feltet, kompetanseheving og erfaringsutveksling, har PLATTFORM det siste tiåret blitt en viktig samlende i forebyggingsarbeidet i regionen.

Det nye nasjonale senteret bygger videre på arbeidet som er gjort, og vil bidra til å øke nasjonal samordning og effektivitet i forebyggingsarbeidet, drive kompetanseheving og sikre en kunnskapsbasert utvikling av forebyggingsarbeidet, og etablere og ivareta en veiledningstjeneste for bekymring om radikalisering.

Les mer: Nytt ekstremismesenter legges til Kristiansand (regjeringen.no)

Norsk digitalt fangearkiv (Fanger.no) arrangerer historieseminar om transport av fanger under andre verdenskrig ved Arkivverket i Oslo 18. november 2025. Frem til 27. juni kan du levere paper.

Nordmenn i fangenskap

De siste årene har nordmenn i fangenskap fått økt oppmerksomhet i det norske samfunn. Filmer som Nr. 24 og Den største forbrytelsen har bidratt til dette, i tillegg til arbeidet med Norsk digitalt fangearkiv (Fanger.no).

Norske fagmiljøers fokus på deportasjonen av jødiske nordmenn har åpnet opp for nye perspektiver på fange- og deportasjonshistorie. Hva mer finnes, og finnes ikke, av kunnskap om forflyttingen av fanger? Dette seminaret skal sette søkelyset på alle fanger som ble forflyttet ut, inn eller innad i Norge mellom 9. april 1940 og 1945.

Tysklandsfangene

De såkalte tysklandsfangene, utgjorde ca. 9 000 fanger, og ble deportert enkeltvis, i puljer eller som hele grupper. De fleste hadde sin sluttdestinasjon i en av nazistenes konsentrasjonsleirer, mens rundt 2000 ble sendt til fengsel og tukthus. Tysklandsfangene ble deportert til forskjellige fangesteder av forskjellige årsaker, blant annet om man hørte til en gruppe som offiserene, studenter etc. Det finnes flere undergrupper som vi ikke kjenner noe særlig til, inkludert fanger kategorisert av regimet på tvers av sosialhygieniske årsaker», som tatere/romani, og såkalte «asosiale» og «kriminelle». De fleste tysklandsfangene er kjent ved navn, men utover Kristian Ottosens bokverk Nordmenn i fangenskap finnes lite dokumentasjon samlet sett etter at fangene forlater Norge.

Tysklandsfangene ble deportert til leirer og tukthus. De er blant dem vi søker mer forskning og dokumentasjon om, for å bedre forstå deportasjon; hvordan og hvorfor det skjedde, og hvilken påkjenning dette hadde på individ- og gruppenivå. Deres historie gir innsikt i følgene av at okkupasjonsmakten fjernet «uønskede elementer» fra landet.

Andre fangegrupper

Noen av de andre fangene som ble forflyttet var sjøfolkene i Nortraship som ble internert i franskkontrollert Vest-Afrika, havnet i japansk fangenskap eller i fangenskap i Europa. Den største enkeltforflyttingen av sjøfolk var de vel 800 som ble hjemsendt fra kontinentet til Norge i mai 1941.

I løpet av 2. verdenskrig sendte den tyske okkupasjonsmakten tusenvis av utenlandske borgere fra det tidligere Sovjetunionen, Jugoslavia, Polen og Tsjekkoslovakia til Norge. De om lag 100 000 fra Sovjetunionen besto i stor grad av krigsfanger fra østfronten, men det var også noen sivile blant dem. Okkupasjonsmakten brukte dem som tvangsarbeidere i byggevirksomhet i Norge for å styrke infrastrukturen og forberede seg på en mulig alliert invasjon.

Da andre verdenskrig gikk mot sin slutt ble det en kaotisk periode for de fleste fangene før de kunne begynne på hjemreisen til Norge. Det er lite kunnskap og forskning på de hjemreisende sine forflyttinger, samt på forflyttingen av fanger generelt innad i Norge.

På denne bakgrunnen er målsettingen for seminaret å avdekke ny kunnskap og få frem nye perspektiver om alle fangegruppene og deres forflyttinger 1940-1945.

Aktuelle spørsmål til bidrag

Aktuelle spørsmål kan være:

• Hvem var fangene som ble forflyttet?
• Hvordan, hvor og hvorfor ble fangene transportert?
• Hvordan opplevdes det å bli forflyttet og hvordan reagerte fangene på forflyttingen?
• I hvilken grad ble fangene forskjellsbehandlet, ut fra for eksempel arrestasjonsårsaken(e) eller hvor de ble sendt?
• I hvilken grad ble fangene straffet eller skadet underveis som følge av for eksempel motstand og/eller fluktforsøk?

Komparative perspektiver mellom fangegruppene er velkommen. Vi er også interessert i politikken og ideologiske kontekster rundt forflyttingen av fanger.

Om Norsk digitalt fangearkiv

Norsk digitalt fangearkiv og nettstedet Fanger.no er et samarbeid mellom ARKIVET og Falstadsenteret, og inngår i freds- og menneskerettssentrenes langvarige forpliktelse til å forvalte og utvikle ny kunnskap om norsk og transnasjonal fangehistorie gjennom dokumentasjon, forskning og formidling.

Norsk digitalt fangearkiv planlegger dokumentasjons- og forskningsprosjekt på deportasjonen av tysklandsfangene. En av målsettingene for dette seminaret er å utvikle et faglig nettverk rundt fangehistorien for å styrke grunnlaget for å gjennomføre de planlagte prosjektene og å forstå fenomenet deportasjon.

Seminaret kan forhåpentligvis også hjelpe Norsk digitalt fangearkiv med å gi publikum en bedre forståelse av hva det var fangene gikk gjennom da de ble forflyttet.

Praktisk informasjon

Seminaret vil foregå 18. november kl. 10.00-15.00. Foredragsholdere vil hver ha inntil 20 minutter på sitt innlegg, etterfulgt av 10 minutter med spørsmål og diskusjon. Det vil være en enkel lunsj under seminaret. Seminaret er åpent for publikum, men krever påmelding.

Aksepterte foredragsholdere vil, ved behov, få dekket reise og opphold inntil 4 000 kroner.

Frist og omfang: Et sammendrag på 250-400 ord sendes til sz@arkivet.no innen 27. juni 2025. Svar på om innlegget er akseptert, blir gitt 15. august.

Kontaktperson: Simen Zernichow, historiker og leder av Norsk digitalt fangearkiv – Fanger.no. Telefon: 415 64 249. E-post: sz@arkivet.no.

Tirsdag 1. juli utvider vi åpningstidene våre. I perioden frem til 17. august, holder vi åpent hver tirsdag-søndag og tilbyr daglig guidet omvisning i den permanente utstillingen «Brennpunkt Arkivet» om andre verdenskrig på Agder.

Utvidede åpningstider

I perioden tirsdag 1. juli t.o.m. søndag 17. august, har vi nye åpningstider for besøkende til våre utstillinger.

Mandag: Stengt
Tirsdag – lørdag: 11.00 – 16.00
Søndag: 12.00 – 16.00

Daglig omvisning i utstilling

Gjennom hele sommeren holder vi omvisninger på norsk i den faste utstillingen «Brennpunkt Arkivet: Okkupasjon, motstand, fangenskap og samarbeid i Agder 1940-1945». Utstillingen ligger i kjelleren hvor Gestapo hadde sitt hovedkvarter under andre verdenskrig og formidler lokal krigshistorie. Erfarne omvisere tar deg med på guidet omvisning i utstillingen hver dag kl. 12.00. Omvisningen var i ca. 1 time og blir holdt på norsk. Vi har audioguide tilgjengelig for engelskspråklige besøkende.

Billetter til omvisning: Kjøp billett til guidet omvisning sommeren 2025.

Utstillinger om krig og fred

I «Brennpunkt Arkivet» formidles historien om okkupasjon, motstand, samarbeid og fangenskap på Agder i perioden 1940- 45. Flere tusen nordmenn, rundt 730 fra Agder, ble sendt til tukthus, fengsler og konsentrasjonsleirer i utlandet. 8. mai 1945 var krigen over, etter fem år under okkupasjon, men krigen kom til å prege mange også i fredsdagene som fulgte.

8. mai 2025 åpnet utendørsutstillingen «Fredsvåren 1945» som kan besøkes når som helst og uten å løse billett. Den er satt opp i anledning 80-årsjubileet for frigjøringen og viser ulike sider ved fredsdagene. Her kan du se fotografier fra mai 1945, i samspill med utdrag fra kunstverket «Krig og fred» (2001) av tekstilkunstneren Else Marie Jakobsen.  

Krigsseilernes historie i tre utstillinger

«Krigsseilere i en global krig» handler om krigsseilernes betydning under andre verdenskrig, om forsøkene på kontakt med familiene hjemme – og om tiden i fangenskap.

«Jon Michelets bibliotek» er en utstilling som formidler hans arbeid med krigsseilerhistorien. Michelets bøker om krigsseilerne gjorde det mulig for etterkommere å forstå hva krigsseilerne hadde gjennomgått i krigsårene. I utstillingen står over 600 bøker fra forfatterens private samling.

I den nye kunstutstillingen «Krigsseilere i kunsten» som står på ARKIVET sommeren 2025, er syv malerier av Sigmund Solm (1926-1986) stilt ut. De utvalgte maleriene har motiver som kan knyttes til andre verdenskrig og krigsseilerne, og Solm hjelper oss med å forstå hvordan krigsseilerne opplevde krigens redsler og hvordan krig kan påvirke mennesker i dag. 

Minnestedet ARKIVET

Under krigen ble Arkivet, det gule bygget i Vesterveien 4, et symbol på menneskeforakt og tortur. I dag er det tidligere Gestapohovedkvarteret et sted hvor viktige deler av vår felles historie formidles og skaper rom for ettertanke og forståelse.  

Les mer: Minnestedet og ARKIVETs historie

En ny funksjon på Krigsseilerregisteret.no gjør det nå mulig å følge reisene til rundt 60 000 krigsseilere. Visualiseringen viser hvor Nortraship-skipene seilte under krigen, og er resultatet av et omfattende samarbeidsprosjekt mellom Norsk senter for krigsseilerhistorie ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter og NRK.

Den nye funksjonen gir brukere av Krigsseilerregisteret mulighet til å se både en oversikt og detaljerte kart over reisene de enkelte sjøfolkene foretok under andre verdenskrig. Informasjonen kobler sammen når sjøfolkene var om bord på skip med hvor skipene seilte. Den gir dermed et helt nytt og unikt innblikk i krigsseilernes liv og bevegelser over alle verdens hav.

Utforsk funksjonen: Profilen til krigsseiler Trygve Laheim (krigsseilerregisteret).

Et omfattende arbeid

Prosjektet har pågått over lang tid og bygger på et omfattende kildemateriale. Historiker Ole Jørgen S. Abrahamsen er redaktør for Krigsseilerregisteret og har ledet arbeidet som bygger på data fra blant annet Warsailors.com og convoyweb.org.uk.

– Prosjektet er bygget på skuldrene til arbeidet Siri Lawson har lagt ned med Warsailors.com. Her har hun lagt ut informasjon om Nortraship-skipene, hvorav reisene til rundt 600 av 1000 skip har blitt transkribert fra kilder på Riksarkivet i Oslo og publisert, forteller han.

– Vi har ved hjelp av nytt arbeidsverktøy kunnet automatisere noen prosesser slik at det viktige arbeidet som har vært lagt ned i Warsailors.com ikke vil gå tapt. Vi har også samarbeidet med Convoyweb.org.uk om å skaffe ferdig transkribert informasjon om reisene. Alt dette er nå samlet i Krigsseilerregisteret som strukturerte data og satt i sammenheng med sjøfolkenes historie. 

Store mengder primærkildemateriale har blitt transkribert ved hjelp av KI-verktøy, før informasjonen ble kvalitetssikret og systematisert med hjelp fra frivillige og ansatte ved ARKIVET.

– Prosjektet har vært et nybrottsarbeid for oss. Ved hjelp av dyktige IT-folk hos Oxidane og NRK har vi ikke bare klart å bevare arbeidet lagt ned i Warsailors.com, vi har også jobbet iherdig med å dekke inn de mangelen som eksisterte på denne nettsiden. Ved hjelp av KI har eldre fotografier av kilder ved Riksarkivet blitt transkribert og kvalitetssikret av frivillige. Dette har gjort at reisene til alle de tusen Nortraship-skipene nå er tilgjengeliggjort på Krigsseilerregisteret.

Parallelt har NRK jobbet med å sette sammen de samme dataene på et overordnet nivå, et samarbeid som har vært avgjørende for å gjennomføre prosjektet.

Les mer: Krigsseilernes farefulle reiser (NRK).

Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Arkivverket, og den tekniske løsningen på Krigsseilerregisteret er arbeidet av Oxidane. 

De farefulle reisene

Reisene norske sjøfolk foretok under krigen var mange og farefulle. Etter at Norge ble okkupert i april 1940, var det mange som ikke kunne vende hjem. I stedet bidro de i alliert tjeneste. Nortraships flåte, bestående av norske skip rekvirert av eksilregjeringen, var Norges viktigste bidrag til den allierte seieren.

Gjennom de fem krigsårene skulle norske handelsskip spille en avgjørende rolle i de alliertes forsyningslinjer. Skipene seilte over alle verdenshav – fra konvoiene i Nord-Atlanteren, som var truet av tyske ubåter, til tropiske farvann i Sør-Amerika, Afrika og Asia.

– Krigsseilerregisteret har fra før tilgjengeliggjort informasjon om når sjøfolkene var om bord de ulike skipene. Når vi nå også har lagt inn informasjon i databasen om hvor skipene seilte så har dette gjort det mulig å visualisere reisene til de rundt 60 000 sjøfolkene som seilte på norske skip for de allierte under andre verdenskrig, sier Ole Jørgen.

– Ved å gå inn på den enkelte krigsseilers profil vil enn nå få opp informasjon om hvor den personen seilte. Dette er historien fortalt og bevart nedenfra.  

Krigsseilerne var menn og kvinner i alle aldre. Noen var så unge som 14-15 år, andre godt voksne med lang fartstid bak seg. De norske sjøfolkene kom fra steder i hele landet og måtte etter april 1940 tilbringe krigsårene til sjøs uten mulighet til å reise hjem til det okkuperte Norge. De utenlandske kom fra land rundt om i hele verden. For mange var krigen en tilværelse preget av isolasjon, usikkerhet og store personlige tap. Det var krevende reiser de la ut på.  

Nå gir Krigsseilerregisterets nye funksjon en mulighet til å følge nettopp disse reisene, og få et konkret bilde av den enorme innsatsen tusenvis av sjøfolk la ned.

Vil du følge arbeidet med Krigsseilerregisteret, kan du også følge Krigsseilerbloggen som skrives av redaktør Ole Jørgen S. Abrahamsen.

Demokratiuka 2.-8. mai ble i går avsluttet med tradisjonell markering av frigjøringsdagen. ARKIVET har gjennom uka åpnet dørene til flere foredrag, samtaler, minnemarkeringer og filmvisninger, i tillegg til å være møtepunkt for dialog og samarbeid.

– For ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, er Demokratiuka og Europakonferansen viktige anledninger til å synliggjøre hvordan vi mobiliserer historien for å bygge demokratisk motstandskraft, løfte ulike stemmer og skape handling for menneskerettigheter og fred, sier direktør Tina Sødal om uka vi har lagt bak oss.

Historiens rolle i dagens samfunn

– Det er viktig å ha med det historiske perspektivet, sa Marte Gerhardsen, statssekretær i Forsvarsdepartementet, da hun deltok i panelsamtale sammen med brigader Eystein Kvarving, kommunikasjonssjef i Forsvaret, og direktør Tina Sødal under den offisielle åpningen av Demokratiuka fredag 2. mai.

– Vi har vært i en periode der vi har rustet ned. Nå er det behov for å tenke annerledes for å bevare frihet og fred.

Lytt til samtalen: Frigjøringen – Åtti år etter (NRK P2 Debatt).

Som tidligere Gestapo-hovedkvarter bærer ARKIVET en tung historisk arv som gir tyngde til vår rolle i demokratiets tjeneste. Når rettsstat og menneskerettigheter utfordres, bruker vi historien som utgangspunkt for å styrke motstandskraften i samfunnet – særlig blant unge.

Denne uka har vi blant annet invitert til visninger av spillefilmen «Flukten over grensen» for barn og unge i samarbeid med Barnefilmfestivalen. Filmen handler om fire barn som må flykte på egen hånd over grensen til Sverige under andre verdenskrig og er inspirert av virkelige hendelser.

Gjennom møter med tidsvitner og filmens regissør og produsent, fikk vårt unge publikum stilt sin nysgjerrighet og fått med seg et innblikk i hva krigen innebar.

Møteplass for dialog og engasjement

Europakonferansen for demokrati og menneskerettigheter 5. mai er det årlige høydepunktet i Demokratiuka i Kristiansand. Årets konferanse, som ble åpnet av H.K.H kronprinsesse Mette-Marit, satte fokus på dialog som nøkkelen til tillit og nødvendigheten av tiltak for å styrke demokratiske verdier.

Etter konferansen besøkte parlamentarikere fra Nordisk Råd og Europarådet (PACE) ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. Der fikk de omvisning i Brennpunkt Arkivet før de samlet seg for å diskutere mulighet for et formelt samarbeid de to parlamentarikerforsamlingene imellom. I etterkant av at Sverige og Finland har meldt seg inn i NATO, og den økende uro vi ser i verden, var møtet høyaktuelt og forhåpentligvis starten på et tettere samarbeid fremover.

– Europakonferansen gir ARKIVET en verdifull mulighet til å bygge relasjoner med andre aktører som deler vårt engasjement for demokrati og menneskerettigheter, sier direktør Tina Sødal om konferansen, som har blitt en verdifull møteplass for både å snakke om status og rette blikket fremover med felles løsninger.

Les mer: Kronprinsessen løftet ungdommenes stemme under Europakonferansen 2025 (Kristiansand kommune).

Feiring av 80 år med fred

ARKIVET avsluttet sitt bidrag til Demokratiuka med en stor markering av frigjøringen i 1945. 80 år har nå gått siden Norge ble et fritt land. Det var feiring og folkefest da freden var et faktum, 8. mai 1945, og i samarbeid med Kristiansand kommune inviterte vi til ny folkefest på Torvet i anledning årets jubileum.

1 200 syvendeklassinger var invitert til festen, som bød på musikk, dans og en litt annerledes historietime med tidsvitne Arne Eilertsen på scenen.

Krigen brakte med seg så mange ulike skjebner. Det samme gjorde fredsdagene. I en egen spesialepisode av podkasten «Fortid, nåtid, framtid» handler det om nettopp alle de ulike erfaringene som gjorde 8. mai til en dag med mange lag.

Lytt til episoden: Spesialepisode om 8. mai 1945

I anledning jubileet har det også blitt satt opp en ny utstilling om fredsvåren 1945 på ARKIVETs uteområde.

Forsidebildet er tatt av fotograf Kjell Inge Søreide for Kristiansand kommune.

Vil du være med på å utvikle et av landets åtte freds- og menneskerettighetssentre i en tid der demokratiske verdier er under press? Vi søker nå leder for teamet der undervisning, Dembra og Plattform inngår. Søknadsfrist er 22. desember 2024.

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter holder til sentralt i Kristiansand. Senteret er et dokumentasjons- og formidlingssenter, og har status som forskningsinstitusjon. Freds- og menneskerettighetssentrene har en sentral rolle i å møte samfunnsutfordringer. På statsbudsjettet har vi fått ytterligere midler til dette viktige arbeidet. Nå søker vi en dynamisk og samfunnsengasjert leder for vårt arbeid med undervisning, Dembra og arbeidet mot radikalisering, som vil ha en sentral lederrolle i vårt arbeid.

Arkivet tilbyr undervisning med utgangspunkt i andre verdenskrig på Sørlandet, og om menneskerettigheter i verden i dag for skoleklasser for barneskole, ungdomsskole, vgs og studenter. I 2023 nådde våre undervisningsaktiviteter 7800 skoleelever og studenter.
Arkivet koordinerer arbeidet med Dembra i Sør-Norge på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Dembra er et nasjonalt program som jobber mot rasisme, antisemittisme, muslimhets og udemokratiske holdninger. Les mer på Dembra.no

Plattform – Norsk institutt for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme er et unikt tverrinstitusjonelt samarbeid mellom ARKIVET, Agder politidistrikt og alle kommunene på Agder, og derfor organisert noe annerledes enn aktiviteten på ARKIVET for øvrig. Plattform har en egen leder, men inngår organisasjonsmessig i dette teamet.

Oppgaver og ansvarsområder

• Lede teamet som jobber med undervisning, Dembra og Plattform
• Undervisning og formidling i ulike fora knyttet til de aktuelle fagområdene
• Drivkraft for utviklingsarbeid innad i teamet, og i organisasjonen
• Utvikle kontakten og samarbeid med relevante fagmiljøer
• Rapportere til direktør og være en del av ARKIVETs ledergruppe

Ønsket kompetanse og kvalifikasjoner

• Høyere utdannelse, masternivå innen relevante fag
• Erfaring fra, og kunnskap om, utdanningsfeltet og ekstremismefeltet 
• Dokumentert ledererfaring
• Gode samarbeidsevner 
• Sterk evne og vilje til å formidle 
• Erfaring med å hente inn eksterne midler/ søknadsskriving

Vi tilbyr

• En meningsfull arbeidsplass med trivelige kollegaer
• Varierte arbeidsoppgaver med gode utviklingsmuligheter
• Stillingskode 1008, lønn 690 000-750 000, med særskilt kompetanse kan høyere lønn vurderes
• ARKIVET er IA-bedrift
• Pensjonsavtale gjennom KLP

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke.

Spørsmål om stillingen kan rettes til ARKIVETs direktør, Kristine Sødal på e-post: 

Søkerlisten offentliggjøres etter utløpt søknadsfrist. Dersom du ønsker unntak fra offentliggjøring, må det begrunnes.

Søknad med CV sendes til  innen 22.12.2024. 
Merk søknaden: Leder for teamet Læringsarena og Plattform

Vi skal tilsette en formidler ved ARKIVET i 100% fast stilling med snarlig ansettelse. Søknadsfrist er 1. november.

Søknadsfristen på denne stillingen har gått ut.

Vi søker en samfunnsengasjert, kreativ, initiativrik og selvstendig medarbeider med høy arbeidskapasitet og gode samarbeidsevner.

ARKIVET tilbyr undervisning med utgangspunkt i andre verdenskrig på Sørlandet og om menneskerettigheter i verden i dag for skoleklasser fra barneskole, ungdomsskole, videregående skole og studenter. ARKIVET koordinerer arbeidet med Dembra i Sør-Norge på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Dembra er et nasjonalt program som jobber mot rasisme, antisemittisme, muslimhets og udemokratiske holdninger. Les mer på dembra.no.

I 2023 nådde våre undervisningsaktiviteter 7800 skoleelever og studenter.

På ARKIVET blir man en del av et større fagmiljø ved en formidlings- og forskningsinstitusjon.

Oppgaver for stillingen:

• Være en del av Læringsarena-teamet ved ARKIVET
• Planlegging, utvikling, gjennomføring og evaluering av undervisning
• Ha et spesielt ansvar for formidling rettet mot grunnskolen
• Bistå arbeidet med å veilede skoler gjennom Dembra
• Delta i utvikling av Dembra-nettverket gjennom deltakelse på møter, konferanser m.m.

Ønskede kvalifikasjoner:

• Arbeidserfaring fra grunnskolen eller videregående opplæring
• Høyere utdanning i relevant fag, mastergrad er en fordel
• PPU/LU
• God digital kompetanse
• Språkkunnskaper: Beherske norsk og engelsk skriftlig og muntlig

Ønskede personlige egenskaper:

• Svært gode formidlingsevner
• Gjennomføringsevne, initiativ og gode samarbeidsegenskaper
• Personlig egnethet vektlegges

Vi tilbyr:

• En meningsfull arbeidsplass med et viktig samfunnsoppdrag
• Spennende arbeidsoppgaver i et trivelig og dynamisk arbeidsmiljø
• ARKIVET er en IA-bedrift
• Lønnes etter stillingskode 1008, fra kr 534 700- 644 040 avhengig av kvalifikasjoner og ansiennitet
• Pensjonsavtale gjennom KLP

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen ellers og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke.

Søknad med CV sendes til soknader@arkivet.no innen 1. november 2024

Merk søknaden «Formidler». Spørsmål som gjelder stillingen, kan rettes til fungerende leder for Læringsarena, Elisabeth Gryting Saunes (es@arkivet.no).

Søkerlisten offentliggjøres etter utløpt søknadsfrist. I henhold til offentlighetsloven § 25, 2.ledd kan søker be om ikke å bli oppført på den offentlige søkerlista.

Tekst og foto: Eivind Iveland

Torsdag kveld 26. september arrangerte vi i ARKIVET, i samarbeid med Røde Kors Agder og Redd Barna Ungdommens folkemøte om familiefattigdom. Folkemøtet gikk under navnet Alt Koster Penger! Barn og unge som vokser opp i familiefattigdom er stort problem i dag, selv om vi bor i et av de beste landene å vokse opp i. I Norge i dag er det 1 av 10 barn og unge som vokser opp i familiefattigdom.

Hva er familiefattigdom?

Så hva vil det si å vokse opp i familiefattigdom og hvordan oppleves det? Familiefattigdom gjør at mange barn og unge opplever utenforskap. Dette betyr at barn og unge vokser opp i familier som ikke har råd til å sende barna på fritidsaktivitetene, og at ungdommer må jobbe for å få familien til å gå rundt. I den anledning ble kortfilmen Fotballdrømmen fra Redd Barna ble vist. I filmen møtte vi hovedpersonen «Maja» som ikke har råd til å kunne følge drømmene sine om å bli proff fotballspiller. Tematiseringen gjorde sterke inntrykk, og filmen beskrev på mange måter hvordan familiefattigdom oppfattes fra barnas perspektiver.

Blanke Ark i fokus

Det må også sies at dette folkemøtet ikke hadde vært foruten Blanke Ark. Ungdommene fra Blanke Ark hadde en sentral rolle i å arrangere selve møtet. Isabelle innledet folkemøtet med et musikalsk innslag. Yasir startet like etter med å ønske alle velkomne. Det er viktig å huske på problemene må løses i samarbeid ungdommen, og da må deres stemmer bli hørt. Derfor var det også flere av ungdommene som fortalte om egne erfaringer rundt det å vokse opp i familiefattigdom. I tillegg var det også ungdommene som selv stod for å lede panelsamtalene, og ikke minst politikerdebatten.

Panelsamtale fra AKT, Våg IL og Karuss skole

Skolen, kollektivtilbudet og idrettslag har et ansvar, i og med at de jobber mye med barn og unge i lokalmiljøet. Derfor ble det også arrangert en panelsamtale med et panel bestående av Kjell Sverre Drange fra AKT, Kathrine Stava fra Våg fotballklubb og Hege Ose, rektor ved Karuss skole. I panelsamtalen kom det fram mange gode tiltak til hvordan kollektivtilbud, skolen, og idretten kan bety en forskjell for barn og unge. Rektor Hege Ose foreslo blant annet økt fritidstilbud, blant med blant annet en svømmehall i Vågsbygd. Samtidig ble det også understreket at det hadde blitt gjort mange tiltak tidligere. Kathrine Stava kunne med god grunn skryte av at redusert medlemskontingent til 50 kroner hadde ført til en økning i medlemskapet. Også Kjell Sverre Drange kunne slå et slag for AKTs nye tilbud, AKT svipp.

Handlingsplan mot familiefattigdom: Hva kan kommunen og lokalpolitikerne gjøre?

Det ble også diskutert ulike tiltak til hvordan bekjempe familiefattigdom i et lengre perspektiv. I den anledning ble det ført en panelsamtale med representanter fra kommuneadministrasjonen. Gjestene her var Ingvild Skår, leder av organisasjonen Nye Mønster, og assisterende oppvekstdirektør Svein Ove Ueland. Her ble det diskutert ulike langsiktige tiltak til den nye handlingsplanen mot familiefattigdom i Kristiansand. Blant annet ble det foreslått gratis kjernetid i barnehagen, redusert betaling med en rimeligere betalingstid. Politikerdebatten kom helt på slutten av folkemøtet og bestod av partiene Høyre, AP, Rødt, Partiet Sentrum, KRF, Venstre og MDG. Resultatet ble en god debatt med mange bra og ulike forslag. Samtidig kunne også lokalpolitikerne med god samvittighet si at de, etter en del om og men, hadde sagt et tverrpolitisk ja til den nye handlingsplanen mot familiefattigdom.