I det 2025 nærmer seg slutten, kan teamet i Læringsarena se tilbake på et innholdsrikt år med stor aktivitet både på og utenfor huset. Gjennom året har over 10 000 elever og studenter deltatt på undervisningsopplegg i regi av ARKIVET.

Et av ARKIVETs viktige oppdrag er opplæring av barn og unge. Det er et oppdrag som tar mange former og lar oss møte elevene på mange arenaer: Fra de store satsingene, som skolemarkering av holocaustdagen, frigjøringsfest på Torvet og samarbeid med Arendalsuka Ung, til de små treffene med få elever som kommer på besøk.

– Vi skal nå mange, men kvalitetsmøter med enkeltindivider og mindre grupper har også stor betydning for oss, sier Erik Fredheim, som er leder for Læringsarena.

Holocaustundervisning på agendaen

Siste uka i januar deltok samtlige niendeklassinger i Kristiansand på den årlige markeringen av holocaustdagen for skolene. I tillegg ble markeringen åpnet opp for skoler fra kommuner i hele Agder, et tilbud flere skoler raskt benyttet seg av.

I et to timer langt faglig forankret opplegg, fikk elevene lytte til forfatter Simon Stranger, delta på workshops og oppleve kunstneriske innslag. ARKIVETs egen workshop om Edith og Harry Reichwald som elevene fikk ta del i denne uka, har vært et viktig innslag også i annen undervisning og kompetanseheving for lærere gjennom året.

Høsten 2025 har lærere deltatt på kurs om holocaustundervisning både i Kristiansand og Arendal, hvor de fikk erfare undervisningsopplegget «Puslebrikker i Edith og Harrys liv» som handler om holocaust i Norge.

– Det å gå gjennom og drøfte et undervisningsopplegg i rammer som dette, med fagfolk og pedagoger som har ekspertise på feltet, opplever vi at bidrar til økt trygghet for lærere som skal sikre god holocaustundervisning i egne klasserom, sier Erik Fredheim.

Frigjøringsjubileum med tidsvitnemøte

I 2025 markerer vi 80 år siden krigen tok slutt i Norge, og jubileet har gått som en rød tråd gjennom mye av ARKIVETs aktiviteter, også for skoleelever.

På datoen for frigjøringsdagen, 8. mai, samlet ARKIVET alle 7. klassinger i kommunen til en frigjøringsfest på Torvet i Kristiansand. Festen samlet 1200 elever til et innholdsrikt program mange har bidratt inn i. En av de elevene fikk møte, var tidsvitnet Arne Eilertsen.

Arne Eilertsen satt selv som fange på Arkivet som 12-åring. Siden han selv begynte å fortelle om sine erfaringer, har tusenvis av elever fått høre om hvordan det var å oppleve krig som barn i et Norge som nå har vært fritt i 80 år.

– Arne har bidratt til å gi mange elever et viktig innblikk i krigens realiteter, forteller Fredheim.

I tillegg til å stå på scenen på frigjøringsfest, har Eilertsen fortalt om sine minner også ute på skolene, i den nyåpnede utstillingen Minnekammeret: Barn og krig – og på workshopen «Frihetens pris» i Menneskerettighetsteltet på Arendalsuka.

Et bredere nedslagsfelt

Hvert år kommer flere tusen elever til ARKIVET, og også i 2025 har elever og studenter med ulike bakgrunner og fra ulike trinn tatt del i både standardopplegg og tilpassede opplegg.

– Det er viktig for oss å nå bredt, sier Fredheim. – Det krever fleksibilitet, både i tilpasning av undervisningen vi tilbyr og i hvor vi møter elevene.

Høsten 2025 har formidlere blant annet reist til Arendal for å gi holocaustundervisning til samtlige tiendeklassinger i kommunen, og møtt ungdomsskoleelever i Lindesnes med Den kulturelle skolesekken-opplegget «Blomster og binders». DKS-opplegget fungerer som en øvelse i mot og ytringsfrihet gjennom kreative uttrykk.

Besøk av institusjoner som kommer med barn, ungdom og voksne som har falt utenfor, er også en viktig del av arbeidet som gjøres.

ARKIVET har gjennom året hatt besøk blant annet av voksenopplæring og integreringsmottak, skoleelever med hverdagslivstrening fra videregående skole, og mindre grupper fra SMI-skolen som er utenfor det tradisjonelle skoleløpet.

Veiledning gjennom Dembra

Hvert år veileder ARKIVET skoler i eget arbeid med forebygging av fordommer og rasisme gjennom Dembra. Songdalen ungdomsskole, Drottningborg vgs og TIF-avdelingen ved Sam Eyde har fullført sine løp. Høsten 2025 har tre skoler startet opp: Sunde skole i Flekkefjord, Mottaksskolen i Kristiansand og Sam Eyde videregående skole i Arendal.

Gjennom året har veilederne våre fulgt opp skolene med veiledningsmøter, samlinger ute på skolene og samlinger på ARKIVET.

Et innholdsrikt 2025

Over 10 000 elever med ulike bakgrunner og behov har fått et møte med våre formidlere og lært om ulike deler av historien, om menneskerettighetene og om betydningen av fred, frihet og demokrati.

Elevene som har kommet på besøk, har blant annet fått delta på oppleggene Valg og verdier for ungdomsskoletrinnet, «Minnested: Arkivet» for mellomtrinnet og fagdager for videregående skole, som består av ulike økter.

2025 har vært et innholdsrikt år preget av videreutvikling og nyskaping, og tilbakemeldinger fra lærere og besøkende vitner om at oppleggene treffer, gir innsikt og skaper nysgjerrighet og engasjement for tematikk som forblir aktuell.

2026 starter vi med å invitere til skolemarkering av holocaustdagen, og blant tilbudene vi jobber med for året som kommer, er blant annet undervisning knyttet til ny utstilling om barndomsminner – og til ARKIVET i Minecraft.

Meld deg gjerne på ARKIVETs nyhetsbrev lærerforum for siste nytt fra læringsarena.

Vil du være med på å forme Norges innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme? Nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme søker en visjonær, handlekraftig og erfaren leder til å lede etableringen og driften av dette viktige senteret.

Søknadsfrist er 15. desember. Klikk her for å komme til søknadsskjema.

Som leder for senteret vil du ha ansvar for strategisk utvikling, ledelse og koordinering av senterets arbeid. Du vil samarbeide tett med offentlige myndigheter, både stat og kommune, frivillige organisasjoner og internasjonale partnere for å utvikle effektive tiltak og forebyggingsstrategier.

Senteret skal legges til ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, og bli en del av ARKIVETs virksomhet. Medarbeiderne fra Plattform, dagens arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme, vil bli en del av det nye senteret. Øvrige ansatte skal rekrutteres av ny leder. Ny leder for senteret rapporterer til daglig leder for Arkivet, og sitter i hennes ledergruppe.

Arbeidsoppgaver

• Utvikle og implementere senterets strategiske planer
• Bidra til utstrakt nasjonalt samarbeid innen feltet
• Ledelse av dyktige og engasjerte medarbeidere
• Sikre faglig og metodisk kvalitet i senterets arbeid
• Rapportering til styringsorganer og myndigheter
• Bidra til kunnskap og kompetanseutvikling innenfor feltet

Ønskede kvalifikasjoner

• Relevant høyere utdanning på masternivå. Svært relevant arbeidserfaring kan kompensere for deler av utdanningskravet.
• Relevant lederfaring
• Erfaring med arbeid innenfor forebygging av radikalisering, ekstremisme, eller tilsvarende komplekse samfunnsutfordringer
• Innsikt i offentlig forvaltning og evne til å arbeide strategisk med relevante aktører
• Erfaring med nettverksbygging og utadrettet arbeid
• Gode samarbeidsevner og kommunikasjonsevner
• Meget god skriftlig og muntlig fremstillingsevne på norsk og engelsk

Vi ser etter deg som er en trygg og engasjert leder med evne til å motivere og inspirere dine medarbeidere. Du har god rolleforståelse, høy integritet og er strategisk tenkende med et helhetsperspektiv. Du har god gjennomføringsevne, og evner å navigere i komplekse problemstillinger med analytisk og strukturert tilnærming. Du har evnen til å se muligheter, bygge tillit og skape resultater gjennom samarbeid.

Vi tilbyr:

Som ny leder for senteret får du en spennende lederjobb i en virksomhet med et viktig samfunnsoppdrag og muligheten til å bidra på et ytterst aktuelt  område. Hos oss får du være en del av et godt arbeidsmiljø og lede medarbeidere med høy faglig kompetanse. Vi tilbyr lønn 950.000- 1.000.000, pensjonsavtale gjennom KLP. Arkivet er en IA-bedrift, og arbeidssted er Kristiansand.  

Dersom du ønsker å bli vurdert for stillingen ber vi om at du laster opp CV, søknad, vitnemål og andre relevante attester/dokumenter via søker portalen, innen søknadsfristens utløp.

For mer informasjon, ta gjerne konfidensiell og uforpliktende kontakt med våre rådgivere i Capus, Kristine Sandstå, telefon 977 29 641 eller Jan Pedersen, telefon 982 95 271.

Det vil bli utarbeidet offentlig søkerliste. Dersom du ønsker å reservere deg fra oppføring på offentlig søkerliste, må du opplyse om og begrunne hvorfor i søknaden. Opplysninger kan bli offentliggjort selv om du har bedt om ikke å bli oppført på søkerlisten. Vi vil varsle deg hvis reservasjonen ikke kan imøtekommes, jf. lov om rett til innsyn i dokumenter i offentleg verksemd, § 25.

Vi oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsvariasjon, nasjonalitet eller etnisk bakgrunn. For å bli vurdert som søker med rett til positiv særbehandling, må du oppfylle visse krav. Du kan lese mer om kravene her.

Torsdag 20. november, på Verdens barnedag, var det offisiell åpning av ARKIVETs nye utstilling om minner. Både skoleelever, samarbeidspartnere, støttespillere og barnefamilier fikk utforske «Minnekammeret: Barn og krig», som er laget både om og for barn.

– Minner er noe vi alle har, og som vi alle bærer med oss, sa museumspedagog Ingeborg Hauge til fullsatt sal under torsdagens åpningsarrangement.

Hun har ledet arbeidet med utstillingen, og har sammen med fagkoordinator Solveig Hessaa-Szwinto og historiker Thea S. Eriksen skapt en utstilling som tar publikum tett på vond tematikk; hvordan krig setter spor hos barn.

– Vi har prøvd å lage en utstilling som skal være et trygt sted der de som besøker utstillingen og de som har vært så modige og delt sine minner med oss, kan bli bedre kjent med hverandre.

15 menn og kvinner med ulike erfaringer med krig i barndommen, har delt sine minner i utstillingen. Gjennom lyd, bilde, gjenstander og stemmer får de besøkende møte mennesker som har levd med frykt og savn, men også håp og styrke. 

Krig fra et nytt perspektiv

Krig er mer enn en enkelthendelse, og den har ikke nødvendigvis en klar start- og sluttdato. I tillegg er alle menneskers erfaringer og minner personlige og unike.

Krig er fakta, men det er også følelser. Nettopp sanseopplevelser har fått stor plass i utstillingen, hvor barna kan både lytte, lese, lukte og utforske på sitt eget vis.

– Det er en annen måte å forstå krig på, når den tematiseres gjennom følelser og minner, sier Solveig Hessaa-Szwinto, som har jobbet tett med de 11 av deltakerne i utstillingen som har bidratt med sine barndomsminner på film.

Deltakerne har selv fått velge hva de vil dele, og hvordan de vil dele det. De personlige fortellingene som formidles av deltakerne selv, utgjør fundamentet utstillingen står på og viser verdien av selvrepresentasjon i møte med publikum.

Utstillingen løfter frem stemmer som ofte blir glemt når vi snakker om krig i Norge, blant annet barn og kvinner, og mennesker som har opplevd krig i andre land.

En ung målgruppe

Under åpningen beskrev Torgrim Nordeidet, som er daglig leder i Sixsides, arbeidet med utstillingen som meningsfylt. Utstillingen har blitt til i et tett samarbeid med byrået, som har over 30 års erfaring med å skape opplevelser.

Valg av barn i alderen 10-12 år som målgruppe, beskrives også som modig – fordi utstillinger i mange tilfeller lages for eldre barn eller voksne.

Å formidle vonde temaer til barn, hvor noen også har egne krigserfaringer, på en god måte, har vært en viktig rettesnor gjennom arbeidet.

– Vi ønsker å skape et trygt rom der barn kan utforske hva krig gjør med mennesker uten at det skaper frykt, sier Ingeborg Hauge.

Et brennaktuelt tema

En rapport presentert av Redd Barna, som ARKIVET samarbeidet med om torsdagens åpningsarrangement, viser at krig aldri har vært så farlig for barn som nå.

Utstillingsåpningen kommer i en tid hvor millioner av barn globalt lever i konfliktområder. Millioner av barn er direkte eller indirekte påvirket av krig i verden i dag. Erfaringer med vold, uro og utrygghet setter spor.

– Barn rammes hardt av krig, uansett hvor i verden det skjer, sier direktør ved ARKIVET, Tina Sødal. 

 – Med denne utstillingen ønsker vi å vise at barns erfaringer fra krig ikke bare hører historien til. De er en del av vår samtid, og derfor må vi løfte dem frem.

Les mer: Minnekammeret: Barn og krig.

Fredag 22. august ble det klart at et nytt nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme blir lagt til Kristiansand. Den gode nyheten om at ARKIVET skal være vertskap for senteret, som har planlagt oppstart i 2026, ble offentliggjort av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

Senter for nasjonal innsats

– Dessverre har vi erfart hvor farlig terrorisme og ekstremisme er. Her spiller det nye ekstremismesenteret en nøkkelrolle, sa justis- og beredskapsministeren.

I mars 2024 leverte Ekstremismekommisjonen sin NOU. Utredningen ble fulgt opp i en stortingsmelding i år, som fikk tittelen «Forebygging av ekstremisme – Trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft«.

Ett av tiltakene som ble foreslått, var opprettelsen av et nasjonalt senter. Formålet med senteret, var å skape et nasjonalt knutepunkt for informasjon, kunnskap og veiledning om forebygging på feltet.

Viktig erfaringsgrunnlag i Kristiansand

I snart 10 år har ARKIVET ledet PLATTFORM-samarbeidet med Agder politidistrikt, KS Agder og de 25 kommunene. Målet har vært å nå ut med kunnskap om radikalisering og ekstremisme til førstelinjetjenesten i Agders kommuner.

Historien som sitter i veggene i bygningen som under andre verdenskrig var hovedkvarter for Gestapo, og vissheten om hva som kan skje om ekstremismen får fotfeste, danner et alvorlig bakteppe for det som også er en viktig anerkjennelse.

– Når dette nye nasjonale senteret nå legges hit til ARKIVET, er det for oss en stor anerkjennelse av arbeidet som er gjort og kompetansen vi besitter, sier ARKIVETs direktør Tina Sødal.

– Vi har bidratt til å skape en plattform for erfaringsutveksling i et komplekst arbeid, og sett hva samarbeid på tvers kan føre til, forteller hun.

– Det skal vi nå bygge videre på, når kommuner over hele landet vil få dra nytte av denne kompetansen og erfaringen.

En samlende aktør

Ingunn Tønnevold leder i dag PLATTFORM, som er et tverrinstitusjonelt samarbeid mellom fagmiljø innen politi, kommuner og forskning.

Sammen med henne jobber også forsker Kjetil Homane Grødum, som har vært med fra oppstart, og radikaliseringskontakt i Agder Politidistrikt Sarah Kjernlie Johansen.

– Vi i Plattform er utrolig stolte og ydmyke over anerkjennelsen av arbeidet som er gjort over snart 10 år. Vi ser frem til å ta fatt på dette arbeidet, sier Ingunn.

Gjennom å legge til rette for tett samarbeid mellom aktører på feltet, kompetanseheving og erfaringsutveksling, har PLATTFORM det siste tiåret blitt en viktig samlende i forebyggingsarbeidet i regionen.

Det nye nasjonale senteret bygger videre på arbeidet som er gjort, og vil bidra til å øke nasjonal samordning og effektivitet i forebyggingsarbeidet, drive kompetanseheving og sikre en kunnskapsbasert utvikling av forebyggingsarbeidet, og etablere og ivareta en veiledningstjeneste for bekymring om radikalisering.

Les mer: Nytt ekstremismesenter legges til Kristiansand (regjeringen.no)

Norsk senter for krigsseilerhistorie (NSK) ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter søker etter en ny kollega til et vikariat i 100% stilling, fra 1. januar 2026. Vi leter etter en som brenner for å formidle krigsseilernes historie.

Søknadsfristen på denne stillingen har gått ut.

Stillingen innebærer å formidle krigsseilernes historie både fysisk og digitalt, ikke minst ut ifra Krigsseilerregisteret, vårt eget krigsseilerarkiv og forskning som vi publiserer. Utvikling av nettbaserte undervisningsopplegg vil være en sentral oppgave, i tillegg til formidling via sosiale medier og bidra i arrangementer som Krigsseilernes dag. Stillingen gir mulighet til faglig fordypning og stor frihet i forbindelse med formidling. Det vil også være viktig å bidra til at krigsseilerhistorien når nye målgrupper som ikke har kjennskap til denne historien fra før. Dette vil kreve at man kan arbeide selvstendig, er initiativrik og ser og skaper muligheter.

Formidleren vil samarbeide tett med kolleger i Norsk senter for krigsseilerhistorie og med den øvrige staben ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. Den som tilsettes vil også bli med i samarbeid med andre som arbeider med dokumentasjon og formidling av krigsseilerhistorie regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Vikariatets varighet er i utgangspunktet 10 måneder. Imidlertid kan ansettelsestiden om ønskelig utvides til 12 måneder, ved å inkludere oppgaver knyttet til et midlertidig prosjekt om å registrere krigsseilere i hjemmeflåten 1940-1945 og nøytral fart 1939-1940, i databasen til Krigsseilerregisteret. Oppgi gjerne eventuell interesse for dette i søknaden.

Ønskede kvalifikasjoner og personlige egenskaper

• Sterk interesse for krigsseilernes historie
• Utdanning fortrinnsvis på masternivå i relevante fag
• Nysgjerrig og åpen for ny kunnskap og nye metoder
• Fortrolig med ulike digitale verktøy og bruk av sosiale medier
• Initiativrik, strukturert og tar ansvar
• Gode samarbeidsevner
• God formidlingsevne skriftlig og muntlig på norsk

Om Norsk senter for krigsseilerhistorie (NSK)

NSK er en integrert del av ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter og har som oppgave å forske, formidle og dokumentere krigsseilernes historie, både nasjonalt og internasjonalt. NSK sitt krigsseilerarkiv består av privatarkiver etter krigsseilere, Jon Michelets arkiv og Guri Hjeltnes forfatterarkiv fra fembindsverket «Handelsflåten i krig 1939-1945». Krigsseilerregisteret er flaggskipet utad. NSK har dessuten ansvaret for Minnehallen.no og samarbeider med Norsk krigsseilermuseum på DS Hestmanden i tillegg til andre norske og internasjonale museer, arkiver og fagmiljøer.

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter tilbyr

• En meningsfull arbeidsplass med dedikerte og engasjerte kollegaer
• Varierte arbeidsoppgaver med gode utviklingsmuligheter
• Arbeid på en IA-arbeidsplass
• Lønn etter stillingskode 1008, 540 000– 640 000 kr., avhengig av kvalifikasjoner og ansiennitet
• Pensjonsavtale gjennom KLP
• Arbeidssted: Kristiansand 

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater, oppfordres til å søke, uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne. Også nyutdannede oppfordres til å søke.

Praktisk informasjon

• Søknadsfrist: 15. november 2025 
• Søknad med CV sendes til: soknader@arkivet.no 
• Merk e-posten: Formidler NSK
• Spørsmål om stillingen kan rettes til: Leder for Norsk senter for krigsseilerhistorie, Bjørn Tore Rosendahl, epost: btr@arkivet.no

Søkerlisten offentliggjøres etter søknadsfristens utløp. Dersom du ønsker unntak fra offentliggjøring, må dette begrunnes i søknaden. 

I slutten av august hadde ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter besøk av den anerkjente graffitikunstneren Shamsia Hassani. Kunstverket hun har laget, blir en del av ARKIVETs nyeste utstilling om barndom og krig som åpner 20. november.  

Les mer: Minnekammeret – Barn og krig

– Shamsia Hassani representerer en sterk kunstnerisk stemme i en urolig verden, sier Solveig Hessaa-Szwinto, fagkoordinator for medborgerskap og mangfoldskompetanse ved ARKIVET.   

– Kunstverket hennes vil en sentral del av den nye utstillingen, som formidler personlige historier om krig og hvordan erfaringer og minner om krig preger mennesker livet ut.  

Hassani lever selv i eksil i USA. I Kristiansand har hun laget sitt nyeste kunstverk, og møtt lokale barn med egne erfaringer med krig som hun har veiledet i deres egne arbeider med å uttrykke seg gjennom kunsten.

Å formidle krig til barn

– Å snakke med barn om krig er en balansekunst, sier Ingeborg Hauge, som er museumspedagog og har jobbet tett med målgruppen for utstillingen fra prosjektet startet opp.

Utstillingens hovedmålgruppe er barn i alderen 10-12 år.  

– Vi er opptatt av å være ærlige og ikke forskjønne, samtidig som det er viktig å unngå motløshet og retraumatisering av de som selv har vonde minner og erfaringer.  

ARKIVET har valgt å la personlige historier prege utstillingen. Målet er at barn kan identifisere seg med menneskene de møter og få en nærhet til dem som bærer minnene om krig med seg.   

– Med denne utstillingen vil vi gi barn både en dyptgripende opplevelse og et engasjement for fred, menneskerettigheter og demokrati.  

Nye perspektiver på krig

Krig tar ikke slutt når kamphandlingene er over. Den blir med menneskene som har opplevd den gjennom hele deres liv, og traumene kan også prege generasjonene etter.  

– Det at krig har ikke en endelig sluttdato har vært et viktig utgangspunkt for hvordan historien formidles i denne utstillingen, sier Ingeborg Hauge.  

– Barna vil møte mennesker fra Sørlandet med barndomsminner fra kriger i Afghanistan, Ukraina, Palestina, Sudan, Bosnia og andre land, i tillegg til andre verdenskrig her i Norge. Minnene de forteller om er vonde, men de deler også håp.  

– Det har vært viktig for oss at utstillingen også skal skape håp om at en fremtid uten krig er mulig.   

Grafittikunstner med engasjement

Shamsia Hassani nådde i mai 2025 et globalt publikum med soloutstillingen «The Dreamer» i London. De kraftfulle verkene hennes gir et unikt innblikk i egne erfaringer med å være kvinne i et patriarkalsk samfunn.  

–  Shamsia Hassani har gjennom sin kunst blitt en stemme for de marginaliserte, sier Solveig Hessaa-Szwinto.  

Hassani er kjent for kunstverk hvor hun formidler afghanske kvinners viljestyrke og handlekraft.    

–  Kunstverkene hennes formidler både styrke og håp, og det tror vi er viktig å ha med i en utstilling som skal formidle vonde og brutale minner om krig til et ungt publikum.   

En ny funksjon på Krigsseilerregisteret.no gjør det nå mulig å følge reisene til rundt 60 000 krigsseilere. Visualiseringen viser hvor Nortraship-skipene seilte under krigen, og er resultatet av et omfattende samarbeidsprosjekt mellom Norsk senter for krigsseilerhistorie ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter og NRK.

Den nye funksjonen gir brukere av Krigsseilerregisteret mulighet til å se både en oversikt og detaljerte kart over reisene de enkelte sjøfolkene foretok under andre verdenskrig. Informasjonen kobler sammen når sjøfolkene var om bord på skip med hvor skipene seilte. Den gir dermed et helt nytt og unikt innblikk i krigsseilernes liv og bevegelser over alle verdens hav.

Utforsk funksjonen: Profilen til krigsseiler Trygve Laheim (krigsseilerregisteret).

Et omfattende arbeid

Prosjektet har pågått over lang tid og bygger på et omfattende kildemateriale. Historiker Ole Jørgen S. Abrahamsen er redaktør for Krigsseilerregisteret og har ledet arbeidet som bygger på data fra blant annet Warsailors.com og convoyweb.org.uk.

– Prosjektet er bygget på skuldrene til arbeidet Siri Lawson har lagt ned med Warsailors.com. Her har hun lagt ut informasjon om Nortraship-skipene, hvorav reisene til rundt 600 av 1000 skip har blitt transkribert fra kilder på Riksarkivet i Oslo og publisert, forteller han.

– Vi har ved hjelp av nytt arbeidsverktøy kunnet automatisere noen prosesser slik at det viktige arbeidet som har vært lagt ned i Warsailors.com ikke vil gå tapt. Vi har også samarbeidet med Convoyweb.org.uk om å skaffe ferdig transkribert informasjon om reisene. Alt dette er nå samlet i Krigsseilerregisteret som strukturerte data og satt i sammenheng med sjøfolkenes historie. 

Store mengder primærkildemateriale har blitt transkribert ved hjelp av KI-verktøy, før informasjonen ble kvalitetssikret og systematisert med hjelp fra frivillige og ansatte ved ARKIVET.

– Prosjektet har vært et nybrottsarbeid for oss. Ved hjelp av dyktige IT-folk hos Oxidane og NRK har vi ikke bare klart å bevare arbeidet lagt ned i Warsailors.com, vi har også jobbet iherdig med å dekke inn de mangelen som eksisterte på denne nettsiden. Ved hjelp av KI har eldre fotografier av kilder ved Riksarkivet blitt transkribert og kvalitetssikret av frivillige. Dette har gjort at reisene til alle de tusen Nortraship-skipene nå er tilgjengeliggjort på Krigsseilerregisteret.

Parallelt har NRK jobbet med å sette sammen de samme dataene på et overordnet nivå, et samarbeid som har vært avgjørende for å gjennomføre prosjektet.

Les mer: Krigsseilernes farefulle reiser (NRK).

Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Arkivverket, og den tekniske løsningen på Krigsseilerregisteret er arbeidet av Oxidane. 

De farefulle reisene

Reisene norske sjøfolk foretok under krigen var mange og farefulle. Etter at Norge ble okkupert i april 1940, var det mange som ikke kunne vende hjem. I stedet bidro de i alliert tjeneste. Nortraships flåte, bestående av norske skip rekvirert av eksilregjeringen, var Norges viktigste bidrag til den allierte seieren.

Gjennom de fem krigsårene skulle norske handelsskip spille en avgjørende rolle i de alliertes forsyningslinjer. Skipene seilte over alle verdenshav – fra konvoiene i Nord-Atlanteren, som var truet av tyske ubåter, til tropiske farvann i Sør-Amerika, Afrika og Asia.

– Krigsseilerregisteret har fra før tilgjengeliggjort informasjon om når sjøfolkene var om bord de ulike skipene. Når vi nå også har lagt inn informasjon i databasen om hvor skipene seilte så har dette gjort det mulig å visualisere reisene til de rundt 60 000 sjøfolkene som seilte på norske skip for de allierte under andre verdenskrig, sier Ole Jørgen.

– Ved å gå inn på den enkelte krigsseilers profil vil enn nå få opp informasjon om hvor den personen seilte. Dette er historien fortalt og bevart nedenfra.  

Krigsseilerne var menn og kvinner i alle aldre. Noen var så unge som 14-15 år, andre godt voksne med lang fartstid bak seg. De norske sjøfolkene kom fra steder i hele landet og måtte etter april 1940 tilbringe krigsårene til sjøs uten mulighet til å reise hjem til det okkuperte Norge. De utenlandske kom fra land rundt om i hele verden. For mange var krigen en tilværelse preget av isolasjon, usikkerhet og store personlige tap. Det var krevende reiser de la ut på.  

Nå gir Krigsseilerregisterets nye funksjon en mulighet til å følge nettopp disse reisene, og få et konkret bilde av den enorme innsatsen tusenvis av sjøfolk la ned.

Vil du følge arbeidet med Krigsseilerregisteret, kan du også følge Krigsseilerbloggen som skrives av redaktør Ole Jørgen S. Abrahamsen.

Vil du være med på å utvikle et av landets åtte freds- og menneskerettighetssentre i en tid der demokratiske verdier er under press? Vi søker nå kommunikasjonssjef. Søknadsfrist er 26. september.

Søknadsfristen på denne stillingen har gått ut.

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter holder til sentralt i Kristiansand. Vi er et dokumentasjons- og formidlingssenter med status som forskningsinstitusjon. Nylig er det også besluttet at det nasjonale senteret mot ekstremisme og radikalisering legges til ARKIVET. Hos oss arbeider forskere, pedagoger, formidlere og rådgivere tett sammen under visjonen om å skape større rom for menneskeverd. 

Din rolle

Som kommunikasjonssjef får du en sentral lederrolle i vårt arbeid. Du vil være en drivkraft i å utvikle og synliggjøre ARKIVETs samfunnsoppdrag, bidra til å sette dagsorden i offentligheten og styrke vår rolle som en relevant og tydelig aktør nasjonalt og lokalt. Du vil rapportere til direktør.

Ansvarsområder

• Lede og videreutvikle ARKIVETs kommunikasjonsarbeid, både strategisk og operativt 
• Gi strategisk kommunikativ støtte til direktør, ledelse og fagmiljøer 
• Sikre høy kvalitet og tydelig profil i våre kanaler 
• Bidra til synlighet i sosiale- og redaktørstyrte medier, og ansvar for mediehåndtering 
• Utvikle kommunikasjonsopplegg for prosjekter, forskning og arrangementer 
• Bidra til god intern kommunikasjon 
• Bidra til innhenting av eksterne midler gjennom formidling og søknadsarbeid 
• Lede arbeidet med omdømmebygging og krisekommunikasjon 
• Personal- og budsjettansvar for kommunikasjonsfunksjonen 

Ønsket kompetanse og kvalifikasjoner

• Høyere relevant utdanning, fortrinnsvis på masternivå 
• Dokumentert ledererfaring og gode samarbeidsevner 
• Erfaring med endringskommunikasjon 
• Bredt nettverk og evne til å bygge relasjoner 
• Erfaring med ekstern finansiering/søknadsskriving 
• Sterk formidlingsevne, både skriftlig og muntlig 
• Samfunnsengasjement og forståelse for ARKIVETs mandat 
• En nyansert og faglig fundert forståelse av den nasjonale og internasjonale konteksten som freds- og menneskerettighetssentrene opererer i 
• God rolleforståelse 

Vi tilbyr

• En meningsfull arbeidsplass med dedikerte og engasjerte kollegaer 
• Varierte oppgaver og gode muligheter til å påvirke utviklingen av senteret 
• Lønn kr. 760 000-800 000. Med særskilt kompetanse kan høyere lønn vurderes. Stillingskode 1057.
• Pensjonsavtale gjennom KLP 
• ARKIVET er IA-bedrift 
• Arbeidssted Kristiansand 

ARKIVET ønsker å gjenspeile befolkningen og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne oppfordres til å søke. 

Praktisk informasjon

• Søknadsfrist: 26. september 2025 
• Søknad med CV sendes til: soknader@arkivet.no 
• Merk søknaden: Kommunikasjonssjef 
• Spørsmål om stillingen kan rettes til direktør Kristine Sødal på e-post: kristine.sodal@arkivet.no 

Søkerlisten offentliggjøres etter søknadsfristens utløp. Dersom du ønsker unntak fra offentliggjøring, må dette begrunnes i søknaden. 

Norsk digitalt fangearkiv (Fanger.no) arrangerer historieseminar om transport av fanger under andre verdenskrig ved Arkivverket i Oslo 18. november 2025. Frem til 27. juni kan du levere paper.

Nordmenn i fangenskap

De siste årene har nordmenn i fangenskap fått økt oppmerksomhet i det norske samfunn. Filmer som Nr. 24 og Den største forbrytelsen har bidratt til dette, i tillegg til arbeidet med Norsk digitalt fangearkiv (Fanger.no).

Norske fagmiljøers fokus på deportasjonen av jødiske nordmenn har åpnet opp for nye perspektiver på fange- og deportasjonshistorie. Hva mer finnes, og finnes ikke, av kunnskap om forflyttingen av fanger? Dette seminaret skal sette søkelyset på alle fanger som ble forflyttet ut, inn eller innad i Norge mellom 9. april 1940 og 1945.

Tysklandsfangene

De såkalte tysklandsfangene, utgjorde ca. 9 000 fanger, og ble deportert enkeltvis, i puljer eller som hele grupper. De fleste hadde sin sluttdestinasjon i en av nazistenes konsentrasjonsleirer, mens rundt 2000 ble sendt til fengsel og tukthus. Tysklandsfangene ble deportert til forskjellige fangesteder av forskjellige årsaker, blant annet om man hørte til en gruppe som offiserene, studenter etc. Det finnes flere undergrupper som vi ikke kjenner noe særlig til, inkludert fanger kategorisert av regimet på tvers av sosialhygieniske årsaker», som tatere/romani, og såkalte «asosiale» og «kriminelle». De fleste tysklandsfangene er kjent ved navn, men utover Kristian Ottosens bokverk Nordmenn i fangenskap finnes lite dokumentasjon samlet sett etter at fangene forlater Norge.

Tysklandsfangene ble deportert til leirer og tukthus. De er blant dem vi søker mer forskning og dokumentasjon om, for å bedre forstå deportasjon; hvordan og hvorfor det skjedde, og hvilken påkjenning dette hadde på individ- og gruppenivå. Deres historie gir innsikt i følgene av at okkupasjonsmakten fjernet «uønskede elementer» fra landet.

Andre fangegrupper

Noen av de andre fangene som ble forflyttet var sjøfolkene i Nortraship som ble internert i franskkontrollert Vest-Afrika, havnet i japansk fangenskap eller i fangenskap i Europa. Den største enkeltforflyttingen av sjøfolk var de vel 800 som ble hjemsendt fra kontinentet til Norge i mai 1941.

I løpet av 2. verdenskrig sendte den tyske okkupasjonsmakten tusenvis av utenlandske borgere fra det tidligere Sovjetunionen, Jugoslavia, Polen og Tsjekkoslovakia til Norge. De om lag 100 000 fra Sovjetunionen besto i stor grad av krigsfanger fra østfronten, men det var også noen sivile blant dem. Okkupasjonsmakten brukte dem som tvangsarbeidere i byggevirksomhet i Norge for å styrke infrastrukturen og forberede seg på en mulig alliert invasjon.

Da andre verdenskrig gikk mot sin slutt ble det en kaotisk periode for de fleste fangene før de kunne begynne på hjemreisen til Norge. Det er lite kunnskap og forskning på de hjemreisende sine forflyttinger, samt på forflyttingen av fanger generelt innad i Norge.

På denne bakgrunnen er målsettingen for seminaret å avdekke ny kunnskap og få frem nye perspektiver om alle fangegruppene og deres forflyttinger 1940-1945.

Aktuelle spørsmål til bidrag

Aktuelle spørsmål kan være:

• Hvem var fangene som ble forflyttet?
• Hvordan, hvor og hvorfor ble fangene transportert?
• Hvordan opplevdes det å bli forflyttet og hvordan reagerte fangene på forflyttingen?
• I hvilken grad ble fangene forskjellsbehandlet, ut fra for eksempel arrestasjonsårsaken(e) eller hvor de ble sendt?
• I hvilken grad ble fangene straffet eller skadet underveis som følge av for eksempel motstand og/eller fluktforsøk?

Komparative perspektiver mellom fangegruppene er velkommen. Vi er også interessert i politikken og ideologiske kontekster rundt forflyttingen av fanger.

Om Norsk digitalt fangearkiv

Norsk digitalt fangearkiv og nettstedet Fanger.no er et samarbeid mellom ARKIVET og Falstadsenteret, og inngår i freds- og menneskerettssentrenes langvarige forpliktelse til å forvalte og utvikle ny kunnskap om norsk og transnasjonal fangehistorie gjennom dokumentasjon, forskning og formidling.

Norsk digitalt fangearkiv planlegger dokumentasjons- og forskningsprosjekt på deportasjonen av tysklandsfangene. En av målsettingene for dette seminaret er å utvikle et faglig nettverk rundt fangehistorien for å styrke grunnlaget for å gjennomføre de planlagte prosjektene og å forstå fenomenet deportasjon.

Seminaret kan forhåpentligvis også hjelpe Norsk digitalt fangearkiv med å gi publikum en bedre forståelse av hva det var fangene gikk gjennom da de ble forflyttet.

Praktisk informasjon

Seminaret vil foregå 18. november kl. 10.00-15.00. Foredragsholdere vil hver ha inntil 20 minutter på sitt innlegg, etterfulgt av 10 minutter med spørsmål og diskusjon. Det vil være en enkel lunsj under seminaret. Seminaret er åpent for publikum, men krever påmelding.

Aksepterte foredragsholdere vil, ved behov, få dekket reise og opphold inntil 4 000 kroner.

Frist og omfang: Et sammendrag på 250-400 ord sendes til sz@arkivet.no innen 27. juni 2025. Svar på om innlegget er akseptert, blir gitt 15. august.

Kontaktperson: Simen Zernichow, historiker og leder av Norsk digitalt fangearkiv – Fanger.no. Telefon: 415 64 249. E-post: sz@arkivet.no.

Tirsdag 1. juli utvider vi åpningstidene våre. I perioden frem til 17. august, holder vi åpent hver tirsdag-søndag og tilbyr daglig guidet omvisning i den permanente utstillingen «Brennpunkt Arkivet» om andre verdenskrig på Agder.

Utvidede åpningstider

I perioden tirsdag 1. juli t.o.m. søndag 17. august, har vi nye åpningstider for besøkende til våre utstillinger.

Mandag: Stengt
Tirsdag – lørdag: 11.00 – 16.00
Søndag: 12.00 – 16.00

Daglig omvisning i utstilling

Gjennom hele sommeren holder vi omvisninger på norsk i den faste utstillingen «Brennpunkt Arkivet: Okkupasjon, motstand, fangenskap og samarbeid i Agder 1940-1945». Utstillingen ligger i kjelleren hvor Gestapo hadde sitt hovedkvarter under andre verdenskrig og formidler lokal krigshistorie. Erfarne omvisere tar deg med på guidet omvisning i utstillingen hver dag kl. 12.00. Omvisningen var i ca. 1 time og blir holdt på norsk. Vi har audioguide tilgjengelig for engelskspråklige besøkende.

Billetter til omvisning: Kjøp billett til guidet omvisning sommeren 2025.

Utstillinger om krig og fred

I «Brennpunkt Arkivet» formidles historien om okkupasjon, motstand, samarbeid og fangenskap på Agder i perioden 1940- 45. Flere tusen nordmenn, rundt 730 fra Agder, ble sendt til tukthus, fengsler og konsentrasjonsleirer i utlandet. 8. mai 1945 var krigen over, etter fem år under okkupasjon, men krigen kom til å prege mange også i fredsdagene som fulgte.

8. mai 2025 åpnet utendørsutstillingen «Fredsvåren 1945» som kan besøkes når som helst og uten å løse billett. Den er satt opp i anledning 80-årsjubileet for frigjøringen og viser ulike sider ved fredsdagene. Her kan du se fotografier fra mai 1945, i samspill med utdrag fra kunstverket «Krig og fred» (2001) av tekstilkunstneren Else Marie Jakobsen.  

Krigsseilernes historie i tre utstillinger

«Krigsseilere i en global krig» handler om krigsseilernes betydning under andre verdenskrig, om forsøkene på kontakt med familiene hjemme – og om tiden i fangenskap.

«Jon Michelets bibliotek» er en utstilling som formidler hans arbeid med krigsseilerhistorien. Michelets bøker om krigsseilerne gjorde det mulig for etterkommere å forstå hva krigsseilerne hadde gjennomgått i krigsårene. I utstillingen står over 600 bøker fra forfatterens private samling.

I den nye kunstutstillingen «Krigsseilere i kunsten» som står på ARKIVET sommeren 2025, er syv malerier av Sigmund Solm (1926-1986) stilt ut. De utvalgte maleriene har motiver som kan knyttes til andre verdenskrig og krigsseilerne, og Solm hjelper oss med å forstå hvordan krigsseilerne opplevde krigens redsler og hvordan krig kan påvirke mennesker i dag. 

Minnestedet ARKIVET

Under krigen ble Arkivet, det gule bygget i Vesterveien 4, et symbol på menneskeforakt og tortur. I dag er det tidligere Gestapohovedkvarteret et sted hvor viktige deler av vår felles historie formidles og skaper rom for ettertanke og forståelse.  

Les mer: Minnestedet og ARKIVETs historie