Møt en mastergradsstipendiat: Georg Lund

Georg Lunds masteroppgave i kunstfag ved UiA har tittelen «Å sette spor: En kunstnerisk fordypning i krigsseilerhistorie» (2026).

Se masteroppgaven: Å sette spor (ekstern lenke)

Hvorfor valgte du å utarbeide et masterprosjekt om krigsseilerne?

Sommeren 2025 reiste jeg over til Halifax i Canada med Kongelig Norske Marines Musikkorps. De var på oppdrag for å delta på Royal Nova Scotia International Tattoo og samtidig gjøre heder på Sjøforsvarets og Handelsflåtens menn og kvinner som under slaget om Atlanterhavet i fem lange år, seilte i konvoier med forsyninger til Europa. Minnemarkeringene ble gjennomført både på offisielle minnebautaer og ved kransnedleggelse på de krigsseilergraver som finnes der borte. Med seg hadde Marinemusikken en honnørstyrke med vernepliktige marinegaster.

Synet av det møtet disse unge marinegastene hadde med krigsseilernes graver var veldig sterkt og utrolig inspirerende for meg som kunstner. Jeg begynte å arbeide med krigsseilermotiver videre den sommeren etter Canada turen. Samme sommer var jeg på kaffebesøk til datteren til Anders Aalborg, som er en av krigsseilerne jeg skriver om i prosjektet. Under dette besøket fikk hun endelig vite i store trekk hvor faren hennes hadde seilt under krigen. Historien hans har nemlig vært et mysterium i vår familie.

Hvorfor søkte du på stipendet?

Jeg ble ikke gjort oppmerksom på stipendet før etter at faren min hadde vært i kontakt med ARKIVET angående forskningsarbeidet han utførte på vår slektning, krigsseiler og kaptein Anders Aalborg. Jeg søkte derfor på stipendet for å få et innblikk inn i forskningsmiljøet rundt krigsseilerhistorie, men også for å få midler til egen skapende prosess med masteren på Universitet I Agder.

Hva handlet masterprosjektet ditt om?

Mitt masterprosjekt handlet hovedsakelig om krigsseileren kaptein Anders Aalborg og Sjøforsvarets Skytter i Handelsflåten Leif Heimstad og deres skjebner under og etter krigen. Forskjellen på deres fortelling er at Leif Heimstad fikk et veldig langt liv etter krigen og fikk muligheten til å få fortalt sin historie og sine opplevelser til Norge, samt gjennom over 50 år utføre et utrettelig arbeide for krigsseilernes rettigheter, velferd og status. Anders Aalborg fikk aldri den muligheten, han kom hjem fra krigen i 1947 og døde kort etter.

Hvilke kilder var dine viktigste og hvorfor?

De viktigste kildene jeg brukte i dette prosjektet var tidsvitnene Ole Furuholt og Grete Helene Aarseth, men også andre personer som til daglig jobber med krigsseilertematikken aktivt i ulike kulturelle sammenhenger: komponist av Krigsseiler Rekviem, Bjørn Morten Christophersen, forfatter Tania Michelet og sjef i Kgl. Norske Marines Musikkorps, orlogskaptein Sten Kristian Brath. Krigsseilerregisteret.no har også vært utrolig viktig i mitt arbeid i å få en oversikt over krigsseilerdata. Skjønnlitterære bøker som jeg også leste i denne perioden, var: «Hver tiende mann måtte dø» av Per Hansson og «En sjøens helt»-serien av Jon Michelet.

Hva er det viktigste resultatet fra prosjektet?

Det viktigste resultatet i prosjektet var kunstverkene som ble til i prosessen med de ni maleriene pluss installasjonen med 4134 papirbåter, der hver båt symboliserer en norsk sjømann/kvinne som døde til sjøs under andre verdenskrig. Et overraskelsesmoment var hvor viktig alle intervjuene som ble gjort i løpet av prosjektet hadde å si for resultatet. De var veldig viktige for å få i gang en skapende prosess.

På hvilken måte hjalp mastergradsstipendet deg i arbeidet?

Mastergradsstipendet gjorde det mulig for meg å reise rundt i Norge og gjennomføre intervjuene. Dessuten ble midlene brukt til utstyr og lignende for å få laget og montert en helhetlig utstilling på en verdig måte.

Hvorfor bør masterstudenter som skriver oppgave om krigsseilerne søke på Jon Michelets mastergradsstipend?

Masterstudenter som vurderer å arbeide med krigsseilerhistorie bør søke på Jon Michelets mastergradsstipend fordi det gir en mulighet til å få et innblikk i arbeidet og forskningen rundt krigsseilerne, men også midler til å utforske tematikken i sin egen retning. Masterstipendet var selvsagt en katalysator og en inspirasjon i forhold til utviklingen av mitt prosjekt. Jeg var i tillegg så heldig å få stilt ut prosjektet mitt på ARKIVET, og jeg ble kjent med et unikt fagmiljø og andre mennesker med samme historiske interesse.