I samarbeid med storfilmen Konvoi som kommer på kino til jul etterlyser ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter kilder og dokumentasjon til ukjent krigsseilerhistorie som befinner seg rundt i de tusen hjem.
Storfilmen Konvoi
Storfilmen Konvoi er inspirert av virkelige hendelser knyttet til Murmansk-konvoiene som gikk med krigsmateriell i Nordishavet under andre verdenskrig. Historiene fra Murmansk-konvoiene er blant de mest dramatiske som utspant seg på havet under krigen og er ikke er fortalt i norsk film tidligere.
Filmen produseres av Fantefilm, selskapet som har stått bak storfilmer som Den største forbrytelsen, Skjelvet og Bølgen. I de største rollene i Konvoi finner vi Tobias Santelmann, Anders Baasmo og Heidi Ruud Ellingsen.
– I arbeidet med Konvoi har vi blitt oppmerksomme på at det finnes krigsseilerhistorie vi fremdeles ikke kjenner til, sier produsent Catrin Gundersen. – I samarbeid med ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter ønsker vi å bidra til å sette søkelys på ukjente enkeltskjebner og samtidig etterlyse dokumentasjon om historier som ennå ikke er kjent. Denne delen av krigen ble jo ikke bare utkjempet av soldater. Det handler også om helt vanlige sjøfolk som ufrivillig ble en del av de mest dramatiske oppdragene under andre verdenskrig, sier Gundersen.
Jakter på ukjente kilder fra slekt og etterlatte
Siden 2016 har www.krigsseilerregisteret.no ved systematisk gjennomgang av arkivkilder registrert sjøfolk som seilte på norske skip under andre verdenskrig. Både registreringen og innsamling av krigsseilerdokumentasjon pågår fortsatt. Gjennom Norsk senter for krigsseilerhistorie er ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter eier og ansvarlig for Krigsseilerregisteret.
– Arkivkildene fra offentlige arkiver gir informasjon om mye, men vi vet at det eksisterer ukjente kilder der ute i de tusen hjem som kan bidra til å dokumentere og fylle ut krigsseilernes historie, sier historiker og leder av Norsk senter for krigsseilerhistorie ved ARKIVET, Bjørn Tore Rosendahl. Rosendahl oppfordrer de som sitter med slik dokumentasjon om å ta kontakt:
– Når de siste krigsseilerne nå dør fra oss, trenger vi å komme i kontakt med slektninger og etterlatte som sitter på kilder til krigsseilerhistorier vi må sikre for ettertiden. Det kan finnes historier i brev, dagbøker og fotografier av krigsseilere i kjellere og på loft, i gamle skuffer og i skap. Dette er verdifullt materiale som vi er svært interesserte i å få tilgang til, sier Rosendahl.
Har du eller noen du kjenner brev, dagbøker og fotografier av krigsseilere?
Ta kontakt på e-post: ksr@arkivet.no
