Den vanskelige historien

Den vanskelige historien er et av våre undervisningsopplegg tilpasset videregående skole.

PRAKTISK INFORMASJON

Undervisningsopplegget varer totalt 2 ½ time og tematikken strekker seg over fortid, nåtid og fremtid. Våre formidlere har ansvar for all undervisning og omvisning i vår permanente utstilling Brennpunkt Arkivet. Vi har kapasitet til å ta imot 30 elever.

INNHOLD I UNDERVISNINGSOPPLEGGET

TIME 1: HVA SKJEDDE PÅ ARKIVET OG HVILKE KONSEKVENSER FIKK DET AT NOEN VALGTE Å FRATERNISERE?

I denne økten på 45 minutter forberedes elevene på det de skal se og lære om i utstillingen Brennpunkt Arkivet. Vi tar utgangspunkt i hvilke valg folk hadde under andre verdenskrig. Gjennom valget samarbeid tar vi opp vanskelige spørsmål knyttet til for eksempel NS-medlemskap og «tyskerjentenes» skjebner.

Hvorfor har det norske landssvikoppgjøret vært omstridt? Hvilke mekanismer spiller inn for at noen opplever skam over det deres forfedre valgte?

TIME 2: OMVISNING I DEN PERMANENTE UTSTILLINGEN BRENNPUNKT ARKIVET

Etter den første undervisningsøkten tas elevene med på omvisning i kjelleren. Klassen deles i to grupper, og omvisningen varer i 45 minutter.

Denne bolken tar utgangspunkt i Arkivet som hovedkvarter for Gestapo, og valg er et gjennomgående tema. Elevene lærer blant annet om ansatte på Arkivet, om angiveri, om norske kvinner som hadde et forhold til tyske soldater og om økonomisk kollaborasjon.

Elevene utfordres også til å tenke kritisk og reflektere over hvordan utstillingen gjenspeiler de vanskelige spørsmålene og hvordan dette framstilles.

TIME 3: REFLEKSJON OG ET NÅTIDIG PERSPEKTIV

Den siste økten bruker vi på refleksjon sammen med elevene, og det er deres opplevelser og inntrykk fra dagen så langt som danner utgangspunktet. Vi jobber videre med tematikken, og trekker trådene fremover til de vanskelige spørsmålene i vår egen tid.

"DEN VANSKELIGE HISTORIEN" OG FAGFORNYELSEN

Målet med opplegget er å utvikle evnen til kritisk tenkning ved å løfte frem kontroversielle temaer fra krigs- og etterkrigstiden. Gjennom historiebevissthet utfordres elevene på hvordan fremstillinger av fortiden er med på å forme hvordan mennesker og samfunn oppfatter seg selv og andre. Opplegget vektlegger også perspektivtaking knyttet til menneskers handlingsrom og historisk empati.

Opplegget er særlig tilpasset ivaretakelsen av de to tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring.

Særlig relevante kompetansemål etter vg3 i ny læreplan i historie:
  • «reflektere over hvordan fortolkninger av fortiden er preget av nåtidsforståelse og forventninger til framtiden»
  • «sammenligne ulike framstillinger av en hendelse og reflektere over at historiske framstillinger preges av opphavspersonens ståsted og kontekst»
  • «drøfte bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter, og reflektere over om fredsslutninger har bidratt til å skape fred og forsoning»
  • «utforske menneskers handlingsrom og valgmuligheter i konfliktsituasjoner og vurdere konsekvenser av valgene de har tatt»
  • «reflektere over hvordan ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust»