Russerfangenes skjebne

På folkemunne ble de kalt for "russerfanger". I realiteten var de fra hele Sovjetunionen. Rundt 100 000 sovjetiske krigsfanger ble sendt til Norge under krigen.

HVEM VAR RUSSERFANGENE?

Russerfangene kom fra hele Sovjetunionen. 5,7 millioner sovjetiske soldater og mange sivile ble tatt til fange etter den tyske hærens angrep på Sovjetunionen 22. juni 1941. Rundt 100 000 ble sendt til Norge som slavearbeidskraft, de aller fleste av dem fra Den Røde Armé. Forholdene disse fangene arbeidet under var umenneskelige.

Det at 13% av fangene døde i Norge hadde en viktig årsak i nazismens menneskesyn; de østeuropeiske krigsfangene ble sett på som undermennesker.

Majoriteten av fangene var russere, men mange av dem kom også fra ukrainske, polske, litauiske og hviterussiske områder. Noen av dem hadde jødisk bakgrunn. Dette gjaldt også fangene som havnet på ARKIVET og som ble henrettet av personer fra det tyske sikkerhetspolitiet (Sipo) i Kristiansand.

Fra kjellerutstillingen: De sovjetiske krigsfangenes skjebne hører også hjemme i fortellingen om ARKIVETs historie.


SOVJETISKE KRIGSFANGER PÅ AGDER

Av de 100 000 sovjetiske krigsfanger ble sendt til Norge som slavearbeidskraft etter det tyske angrepet på Sovjetunionen sommeren 1941, kom rundt 3000 til Agder. Den største krigsfangeleiren på Sørlandet ble anlagt på Lista, med over 600 fanger.

RUSSERFANGENE PÅ ARKIVET

I alt ble 51 sovjetiske krigsfanger ført inn i fengselsprotokollen ved Kristiansand kretsfengsel. Minst 34 av disse ble brakt til ARKIVET, av ulike årsaker. Noen for å bli forhørt. Andre ble satt i arbeid. Men for de fleste sovjetiske krigsfangene som ble sendt til ARKIVET, ventet en dødsdom.

Da Kristiansand politikammer etter krigen etterforsket Sipos bruk av tortur, ble det laget lister over torturerte personer. Her finner vi også navn på seks navngitte sovjetiske fanger. Undersøkelser foretatt under oppgravingen av lik på de ulike gravstedene høsten 1945, samholdt med vitneforklaringer, beviser at flere sovjetiske krigsfanger ble torturert på det groveste på ARKIVET før de ble henrettet.


HENRETTELSE AV RUSSERFANGER I KRISTIANSAND

Over tjue gestapister medvirket til henrettelser av sovjetiske krigsfanger i Kristiansands-distriktet i perioden januar 1943 - mai 1945. Bare fem av de involverte ble stilt for retten i Norge etter krigen. Alle erkjente de faktiske forholdene, men nektet straffeskyld. De påsto at de hadde utført henrettelsene etter ordre fra Stavanger og Oslo, og på grunnlag av rettskraftig dom. Tiltalen i 1947 gjaldt 37 drap, men det er i dag kjent at det reelle antallet henrettelser er en del høyere, minst 46.

Ikke alle "russerfangene" som ble henrettet av Sipo i Kristiansand hadde vært på ARKIVET. For eksempel ble fire av de fem fangene som ble henrettet i Jegersberg helt på slutten av krigen, fraktet rett fra krigsfangeleiren på Oddernes til retterstedet. De siste henrettelsene her fant sted 5. mai 1945.

De fleste henrettelsene foregikk på Bragdøya, i alt minst 28. Tre ble skutt ved Vollevannet, to ved Gimlemoen og fem på Øvre Jegersberg. Normal henrettelsesmetode var nakkeskudd. I tillegg ble fire hengt ved Oksøy fyr og dumpet i sjøen. Minst fire fanger ble skutt og gravlagt på ukjent sted. Likene er ennå ikke funnet.