Doktordisputas på Arkivet

Doktordisputas på Arkivet

Kjetil Grødum disputerte fredag 9. november på Arkivet. I doktorgradsavhandlingen lanserer Grødum begrepet "narrativ rettferdighet" som en ny teori innen feltet overgangsrettferdighet. Narrativ rettferdighet handler om å forklare hvordan det å ta et rettslig oppgjør med fortiden også handler om hvilke historier som etableres som del av kollektive minner og historiebevissthet. Avhandlingen baserer seg på feltstudier fra rettsoppgjøret som i dag finner sted i Kambodsja. Prosjektet er gjennomført ved UiA som del av doktorgradsprogrammet i religion, etikk og samfunn ved Fakultet for humaniora og pedagogikk.

Doktordisputas på Arkivet - UiA

“Narrativ rettferdighet”

Etter nasjonale og internasjonale kriser som folkemordet i Kambodsja på slutten av syttitallet og terroraksjonen i Norge 22. juli 2011 er det et stort kollektivt behov for rettferdighet og sannhet. For å sikre at en kan lære av fortiden og legge grunnlaget for en fredelig og demokratisk fremtid, er det helt avgjørende at disse behovene møtes på en riktig måte. Prosesser ment å ta et oppgjør med fortiden for å legge grunnlaget for en fredelig fremtid blir betegnet som overgangsrettferdighetsprosesser. Narrativ rettferdighet er en ny teori innen feltet overgangsrettferdighet. Til nå har dette feltet vært dominert av jussens begreper og modeller. Samtidig har praktiske metoder for å sikre overgangsrettferdighet blitt stadig mer utvidet, ut over rettsapparatets grenser, til å inkludere minnemarkeringer, undervisning, kunstprosjekt og så videre. Narrativ rettferdighet handler da om å forklare hvordan det å ta et rettslig oppgjør med fortiden også handler om hvilke historier som etableres som del av kollektive minner og historiebevissthet. Avhandlingen baserer seg på feltstudier fra rettsoppgjøret som i dag finner sted i Kambodsja. Et av de viktigste funnene er at flere av ofrene for folkemordet under Røde Khmer regimet er mer opptatt av at det skal bli etablert en felles sannhet om det som hendte, enn at overgriperne skal få strengest mulig straff. Vi trenger ikke gå så langt som til Kambodsja for å forstå hvordan teorien om narrativ rettferdighet kan komme til anvendelse. I Norge etter 22. juli har vi sett et liknende behov for å etablere felles sannheter og fortelleringer om det som hendte. Teorien om narrativ rettferdighet forsøker å forklare hva slike prosesser handler om.

Personalia

Kjetil Grødum (35) er født og oppvokst i Arendal. Grødum fikk høyskolekandidatgrad i økonomi og adm. fra HiA i 1999. I 2001 fikk han mellomfag i psykologi fra UiT og UiB og i 2003 fikk han mastergrad i offentlig adm. og ledelse fra UiA. Masteroppgaven hadde tittelen “Modellenes autoritet og fortellingenes krise”.   

Grødum er nå ansatt som assisterende direktør og forskningsleder ved fredssenteret Stiftelsen Arkivet.