Den hellige ytringsfriheten

Den hellige ytringsfriheten

Audun Myhre: Satire fører ofte til at noen føler seg krenket. Humorens satiriske sprengkraft ligger i nettopp det at den treffer områder i livet hos enkeltpersoner eller grupper som disse opplever som ukrenkelig eller dyrebart. Satire som ikke berører slike elementer opphører å være satire og går over til bare å bli feel-good humor.

Alle, bortsett fra ekstreme, radikaliserte miljøer, tar avstand fra terroren i Paris. Til og med statsledere og nyhetsmedier i land som ellers ikke er kjent for å verne om ytringsfriheten slik vi forstår denne i Vesten, tar avstand fra de brutale drapene i Paris. Terrorangrepet på ytringsfriheten vil legge premisser for politikk og polemikk i Europa. På ett vis fanges det sekulære samfunn i en umulig situasjon når terrorister aksjoner. Når de drepes, blir de martyrer i de ekstremistiske jihadistmiljøer. Dersom vi lar oss sensurere og innskrenker ytringsfriheten, vinner ekstremistene. Når Vestens naturlige refleks blir mer av den samme satiren, risikerer man samtidig at marginaliserte og fremmedgjorte vestlige muslimer søker mot den blinde, mørke fundamentalisme.

Finnes det en farbar vei videre? De muslimske grupperingene i Europa er like sammensatt og forskjellig som andre tros- og livssynssamfunn. I Europa er det ca. 15 millioner muslimer og disse er kommet for å bli. Som samfunn med etnisk, religiøst og kulturelt mangfold utfordres vi igjen på inkludering og integrering som aksepterer ulikheter og forskjeller. Reaksjonene etter Paris-terroren bekreftet at ytringsfriheten er hellig. Hellig i betydningen at den er fundamental og prinsipielt ikke kan eller skal kompromisses med. Ytringsfrihetens skranker skal være få og tydelige. Men arbeidet i for eksempel Pressens faglige utvalg (PFU) viser at det stadig er ulike oppfatninger om hvor disse grenser går. Også i rettsapparatet har vi i Norge sett eksempler på at ytringer som opinionen har oppfattet som krenkende av våre fellesverdier, ikke er blitt vurdert som straffbare.  Hellig er i utgangspunktet et begrep hentet fra det religiøse språk. Hellig er motsetning til det profane eller sekulære. Utfordringen i det sekulære samfunn er at det samme samfunn også må forholde seg til at mange mennesker oppfatter begrepet «hellig» primært med en religiøs betydning. Og det hellige forholder man seg annerledes til enn alt som er profant nettopp fordi det er annerledes og forbundet med en makt, guddom eller noe annet dyrebart som man setter over alt det profane.

Byggingen av et samfunn med gjensidig respekt for ulike tros- og livssyn er ikke primært et juridisk spørsmål. Det er et spørsmål om klokskap og kommunikasjon. Den massive reaksjonen vi nå ser med trykking av ulike tegninger som støtte til Charlie Hebdo og ytringsfriheten er en naturlig demokratisk ryggmargsrefleks. Men samtidig er det viktig å være klar over at islamsatiren, som primært bør sparke oppover og mot de ekstreme grupperinger, også virker både sårende og krenkende på mange av Europas 15 millioner muslimer.

Den offentlige debatt og samtale trenger i fortsettelsen ikke bare stemmer som markerer ytringsfrihetens yttergrense, men like mye stemmer som anerkjenner at det finnes noe som er hellig i de aller fleste menneskers liv. Og dette hellige skal vi møte med respekt og forsøke å forstå, uten dermed å gi slipp på den prinsipielle retten til å kritisere og drive satire med det mest dyrebare i menneskers liv. Konfrontasjon og provokasjon kan være nødvendig for å vekke til debatt, men kommunikasjon som samtale mellom likeverdige parter bekrefter at hvert enkelt menneske har en grunnleggende verdi uavhengig av de merkelapper vi bærer på.

Satiren må også alltid legge til grunn enkeltmenneskets ukrenkelige verdi. Det kan være vanskelig i en del sammenhenger å se og forstå at satiren faktisk i sin markering av ytringsfrihetens yttergrenser også er en bekreftelse av enkeltmenneskets frihet og selvstendighet.

En muligens overforenklet konklusjon på denne refleksjonen blir da: Ingen reaksjon uten refleksjon, konfrontasjon skjerper fronter, kommunikasjon bygger broer. Hvis radikalisering og rekruttering av nye terrorister skal forebygges, må det skje gjennom en dialog med og blant Europas muslimer. Den dialogen er alle parter ansvarlig for å bidra til. 

Audun Myhre, direktør ved Stiftelsen Arkivet

Kronikken sto på trykk i Fædrelandsvennen 22.01.2015